En Levende Bok

Apostlenes-gjerninge 1

Jesus vender tilbake til himmelen

1Kjære Teofilus!

I min første bok[a] fortalte jeg for deg om alt som Jesus gjorde og lærte 2-3 helt fram til den dagen da han ble tatt opp til himmelen. Etter at han hadde lidd, var død og stått opp fra de døde, viste han seg for de mennene han hadde valgt ut som sine spesielle utsendinger[b]. Han beviste på mange måter for dem at han levde. I 40 dager viste han seg for dem og fortalte om Guds plan for å frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk. Gjennom Guds Hellige Ånd ga han en rekke råd og befalinger.

Ved en anledning, da han spiste sammen med sine utsendinger, sa han: ”Ikke reis fra Jerusalem før min Far i himmelen har sendt det han har lovet, det som jeg allerede har snakket med dere om. Døperen Johannes døpte med vann, men om noen få dager skal dere bli døpt med Guds Hellige Ånd.”

En annen gang da de var samlet, spurte utsendingene Jesus: ”Herre, er det nå du vil sette fri Israel og la oss bli et mektig land igjen?” Han svarte: ”Det tidspunktet bestemmer min Far i himmelen, det er ikke noe som dere får vite. Men når Guds Hellige Ånd kommer over dere, skal dere få kraft, og dere skal fortelle for alle om meg, både i Jerusalem, i Judea, i Samaria og over hele jorden.”

Straks etter ble han løftet opp mot himmelen. Mens de sto og stirret etter ham forsvant han i en sky. 10 De forsøkte å få et siste glimt av ham, men plutselig sto to hvitkledde menn blant dem. 11 De sa: ”Dere menn fra Galilea, hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Jesus har blitt tatt opp fra dere og har vendt tilbake til himmelen, men en dag vil han komme tilbake på samme måten som han for opp!”

Mattias blir valgt for å erstatte Judas

12 Da alt dette skjedde, oppholdt Jesu utsendinger seg på Oljeberget, som ligger en snau kilometer fra Jerusalem. Nå vendte de tilbake dem til byen. 13 De gikk opp på det rommet i andre etasjen der de brukte å treffe hverandre. Det var Peter, Johannes, Jakob, Andreas, Filip, Tomas, Bartolomeus, Matteus, Jakob, som var sønn til Alfeus, Simon, som også ble kalt seloten[c], og Judas, som var sønn til Jakob. 14 Alle disse ba titt og ofte sammen. Flere kvinner, blant andre Maria, moren til Jesus, brukte også å komme dit, det samme gjorde brødrene til Jesus.

15 Noen dager seinere var omkring 120 troende samlet. Peter reiste seg opp og sa: 16 ”Kjære søsken, for lenge siden forutsa Guds Hellige Ånd ved kong David det som skulle skje med Judas, han som viste veien for dem som arresterte Jesus. Nå har det som var forutsagt i Skriften[d], blitt virkelighet.[e] 17 Som dere vet var Judas en av oss. Han var valgt ut til å være en av de nære utsendingene for Jesus akkurat som oss. 18 Men han ble en forræder. For de pengene han fikk for sviket, kjøpte han en åker. Det endte med at han falt hodestups, slik at kroppen sprakk og innvollene hans veltet ut. 19 Nyheten om måten han døde på spredde seg raskt blant alle i Jerusalem. De kalte stedet for Hakeldama på arameisk[f], noe som betyr ’Blodåkeren’. 20 David skriver i Salmenes bok:

’La hjemmet hans bli øde,
    ingen skal bo der mer’,

og:

’La hans oppgave bli overtatt av en annen.’[g]

21-22 Derfor må vi nå velge en annen som kan ta plassen i stedet for Judas. En som sammen med oss kan fortelle at Herren Jesus har stått opp fra de døde. La oss velge en person som har vært med oss hele den tiden mens vi var sammen med Herren. En som har vært med helt fra den dagen da Jesus ble døpt av døperen Johannes og fram til dagen da han ble tatt opp til himmelen.”

23 De foreslo da to menn: Josef Barsabbas, som også ble kalt Justus, og Mattias. 24 Hele gruppen samlet seg i bønn, og sa: ”Herre, du kjenner hjertene hos hvert menneske. Vis oss hvem av disse to du har valgt ut. 25 La ham bli din utsending i stedet for Judas som svek oppdraget sitt, og nå har gått til stedet der han hører hjemme.”

26 Så trakk de lodd. Loddet falt på Mattias, som ble valgt til Jesu utsending sammen med de andre elleve.

Footnotes

  1. 1:1 Lukas sin fortelling om Jesus.
  2. 1:2-3 Blir også kalt apostler.
  3. 1:13 Selot betyr ”ivreren”. Enten var Simon ivrig i sin personlighet, eller så tilhørte han ”selotene”, et politisk parti som ville gjøre opprør mot romerne.
  4. 1:16 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  5. 1:16 Forutsigelsen er sitert i v.20.
  6. 1:19 Arameisk var hverdagens språk for Israels folk på denne tiden.
  7. 1:20 Se Salmenes bok 69:26 og 109:8.

Nova Versão Internacional

Atos 1

A Ascensão de Jesus

1Em meu livro anterior, Teófilo, escrevi a respeito de tudo o que Jesus começou a fazer e a ensinar, até o dia em que foi elevado aos céus, depois de ter dado instruções por meio do Espírito Santo aos apóstolos que havia escolhido. Depois do seu sofrimento, Jesus apresentou-se a eles e deu-lhes muitas provas indiscutíveis de que estava vivo. Apareceu-lhes por um período de quarenta dias falando-lhes acerca do Reino de Deus. Certa ocasião, enquanto comia com eles, deu-lhes esta ordem: “Não saiam de Jerusalém, mas esperem pela promessa de meu Pai, da qual lhes falei. Pois João batizou com[a] água, mas dentro de poucos dias vocês serão batizados com o Espírito Santo”.

Então os que estavam reunidos lhe perguntaram: “Senhor, é neste tempo que vais restaurar o reino a Israel?”

Ele lhes respondeu: “Não lhes compete saber os tempos ou as datas que o Pai estabeleceu pela sua própria autoridade. Mas receberão poder quando o Espírito Santo descer sobre vocês, e serão minhas testemunhas em Jerusalém, em toda a Judéia e Samaria, e até os confins da terra”.

Tendo dito isso, foi elevado às alturas enquanto eles olhavam, e uma nuvem o encobriu da vista deles. 10 E eles ficaram com os olhos fixos no céu enquanto ele subia. De repente surgiram diante deles dois homens vestidos de branco, 11 que lhes disseram: “Galileus, por que vocês estão olhando para o céu? Este mesmo Jesus, que dentre vocês foi elevado aos céus, voltará da mesma forma como o viram subir”.

A Escolha de Matias

12 Então eles voltaram para Jerusalém, vindo do monte chamado das Oliveiras, que fica perto da cidade, cerca de um quilômetro[b]. 13 Quando chegaram, subiram ao aposento onde estavam hospedados. Achavam-se presentes Pedro, João, Tiago e André; Filipe, Tomé, Bartolomeu e Mateus; Tiago, filho de Alfeu, Simão, o zelote, e Judas, filho de Tiago. 14 Todos eles se reuniam sempre em oração, com as mulheres, inclusive Maria, a mãe de Jesus, e com os irmãos dele.

15 Naqueles dias Pedro levantou-se entre os irmãos, um grupo de cerca de cento e vinte pessoas, 16 e disse: “Irmãos, era necessário que se cumprisse a Escritura que o Espírito Santo predisse por boca de Davi, a respeito de Judas, que serviu de guia aos que prenderam Jesus. 17 Ele foi contado como um dos nossos e teve participação neste ministério”.

18 (Com a recompensa que recebeu pelo seu pecado, Judas comprou um campo. Ali caiu de cabeça, seu corpo partiu-se ao meio, e as suas vísceras se derramaram. 19 Todos em Jerusalém ficaram sabendo disso, de modo que, na língua deles, esse campo passou a chamar-se Aceldama, isto é, campo de Sangue.)

20 “Porque”, prosseguiu Pedro, “está escrito no Livro de Salmos:

“‘Fique deserto o seu lugar,
e não haja ninguém
    que nele habite’[c];

e ainda:

“‘Que outro ocupe o seu lugar[d][e].

21 Portanto, é necessário que escolhamos um dos homens que estiveram conosco durante todo o tempo em que o Senhor Jesus viveu entre nós, 22 desde o batismo de João até o dia em que Jesus foi elevado dentre nós às alturas. É preciso que um deles seja conosco testemunha de sua ressurreição.”

23 Então indicaram dois nomes: José, chamado Barsabás, também conhecido como Justo, e Matias. 24 Depois oraram: “Senhor, tu conheces o coração de todos. Mostra-nos qual destes dois tens escolhido 25 para assumir este ministério apostólico que Judas abandonou, indo para o lugar que lhe era devido”. 26 Então tiraram sortes, e a sorte caiu sobre Matias; assim, ele foi acrescentado aos onze apóstolos.

Footnotes

  1. 1.5 Ou em
  2. 1.12 Grego: à distância da caminhada de um sábado.
  3. 1.20 Sl 69.25
  4. 1.20 Grego: episcopado. Palavra que descreve a função pastoral.
  5. 1.20 Sl 109.8