2. Korinter 7 – LB & NUB

En Levende Bok

2. Korinter 7:1-16

1Kjære venner, Gud har lovet at vi skal få være hans eget folk. La oss derfor holde oss borte fra all synd, det være seg slikt som gjelder handlinger eller tanker. La oss vise respekt for det Gud har sagt og leve fullt og helt for ham.

Paulus gleder seg over at menigheten angrer

2Jeg ber enda en gang om at dere gir meg plass i hjertene. Jeg har ikke handlet urett, lurt eller utnyttet noen. 3Dette sier jeg ikke for at dere skal føle dere skyldige. Nei, jeg har allerede sagt at jeg elsker dere uansett hva som skjer. 4Jeg stoler fullt og helt på dere og er svært stolt over dere. Nå har dere virkelig oppmuntret meg og gjort meg jublende glad midt i alle vanskelighetene mine.

5Da jeg kom fram til Makedonia, fikk jeg ikke ro over meg. Rundt meg var det stridigheter, og innvendig var jeg fylt av frykt og uro. 6Men Gud, som oppmuntrer den som er nedtrykt, han møtte meg gjennom det at Titus kom. 7Det var ikke bare det at han kom som gjorde meg glad. Nei, det som virkelig gledet meg, var at han selv hadde blitt oppmuntret hos dere. Nå kunne han fortelle at dere lengtet etter besøket mitt, at dere var lei dere over det som hadde skjedd og at dere fortsatt ville meg alt godt.

8Jeg angrer ikke lenger på at jeg sendte mitt første brev til dere, selv om jeg en tid var bekymret for hvordan dere ville reagere på det jeg skrev. Jeg innså at deres fortvilelse snart ville gå over. 9Nå er jeg i stedet glad, ikke for at dere ble lei dere, men fordi deres fortvilelse fikk dere til å vende om til Gud. Deres fortvilelse kom jo av at dere innså at dere hadde handlet galt mot Gud, og derfor skadet jeg ingen ved brevet mitt. 10Den fortvilelsen Gud lar oss kjenne, virker slik at vi vender om til ham og får evig liv. Denne type fortvilelse vil ingen behøve å angre på. Vanlig menneskelig fortvilelse derimot, den driver oss mot døden. 11Husk på så mye godt det har kommet ut av den fortvilelsen Gud lot dere føle. Dere stilte dere straks på min side. Dere ble opprørt over den synden som mannen i menigheten hadde begått. Dere ble urolige for konsekvensene det kunne få. Dere har lengtet etter meg og ville følge rådene mine og straffe den skyldige. Ja, dere gjorde alt for å handle rett. 12Jeg skrev ikke brevet bare med tanke på den mannen som hadde syndet, eller på dere som måtte lide for det han gjorde. Jeg ville også at dere med Guds hjelp skulle innse hvor helhjertet dere egentlig støtter meg.

13Den iveren dere nå viser, har virkelig oppmuntret meg. Dessuten ble jeg veldig glad for Titus sin skyld. Han var så lykkelig og lettet etter å ha truffet dere. 14Jeg hadde allerede før snakket med Titus hvor stolt jeg er over dere, og jeg trengte virkelig ikke å skjemmes over dere. Alt jeg hadde sagt til Titus om dere, viste seg å være sant, akkurat som alt det andre er sant som jeg har sagt. 15Han elsker dere nå mer enn noen gang, etter som han husker med hvilken respekt dere lyttet til ham og var villige til å følge rådene hans. 16Ja, jeg er virkelig glad for at jeg så fullt og helt kan stole på dere.

Swedish Contemporary Bible

2 Korintierbrevet 7:1-16

1Kära vänner, det är dessa löften vi har. Låt oss därför rena oss från allt som förorenar kropp eller ande och i gudsfruktan fullfölja vår helgelse.

Paulus gläder sig över församlingens ånger

2Ge oss plats i era hjärtan. Vi har inte handlat orätt mot någon. Vi har inte lurat någon eller utnyttjat någon. 3Men detta säger jag inte för att döma er. Nej, jag har ju redan sagt att ni är i våra hjärtan, för att vi ska både dö och leva tillsammans. 4Jag har stort förtroende för er och är mycket stolt över er. Jag har fått mycket uppmuntran och överflödande glädje mitt i alla våra svårigheter.

5När vi kom fram till Makedonien, fick vi ingen som helst ro. Runt omkring oss var det stridigheter; konflikter utanför och fruktan innanför. 6Men Gud, som tröstar de nedtryckta, tröstade oss genom att Titus kom, 7och inte bara genom att han kom, utan också genom den tröst han själv hade fått hos er, och att han kunde berätta om er längtan, er förtvivlan och er omsorg om mig. Det gladde mig ännu mer.

8Nu ångrar jag inte längre mitt förra brev till er som gjorde er bedrövade. Först ångrade jag det ett tag, eftersom jag inser att jag gjorde er bedrövade, även om det var övergående. 9Nu är jag i stället glad, inte för att ni blev bedrövade, utan därför att det fick er att vända om. Er bedrövelse var ju vad Gud önskade, och därför skadade vi ingen. 10Den bedrövelse Gud låter någon känna leder till omvändelse, och den behöver ingen ångra. Men världslig bedrövelse driver mot döden. 11Tänk på allt vad denna bedrövelse som Gud lät er känna, ledde till bland er: innerlig hängivenhet, ursäkter, upprördhet, oro, längtan, iver, bestraffning! Ni gjorde allt för att visa att ni är oskyldiga i det här fallet. 12Men jag skrev inte brevet bara med tanke på den som hade felat, eller på den som fick lida för det, utan också för att ni själva med Guds hjälp skulle inse hur helhjärtat ni egentligen stöder oss. 13Detta har verkligen tröstat oss.

Förutom denna tröst blev vi väldigt glada för Titus skull. Han var så lycklig och lättad efter att ha träffat er. 14Jag hade redan innan talat om för Titus hur stolt jag är över er, och jag behövde verkligen inte skämmas över er. Allt jag hade sagt till Titus om er visade sig vara sant, precis som allt annat är sant som jag har sagt till er. 15Han gillar er nu mer än någonsin, eftersom han minns med vilken respekt och vördnad ni alla lyssnade till honom och var villiga att följa alla hans råd. 16Ja, jag är verkligen glad att jag så fullständigt kan lita på er.