En Levende Bok

1. Korinter 13:1-13

Størst av alt er kjærligheten

1Dersom jeg har fått evner til å snakke fremmede språk, både jordiske og himmelske, men ikke viser kjærlighet, da ligner jeg en gongong eller cymbal som bare lager støyende, tom lyd. 2Dersom jeg har fått evner til å bringe fram budskap fra Gud, kjenner til alle Guds hemmeligheter og har kunnskap fra Gud, om jeg har tro som er så sterk at jeg kan flytte fjell, men ikke viser kjærlighet, da er mine evner verdiløse. 3Dersom jeg gir alt jeg eier, til de fattige, til og med er villig til å dø for troen, men ikke viser kjærlighet, da har jeg likevel ikke gjort noe av verdi.

4Den som elsker andre, viser tålmodighet og omsorg. Han er ikke misunnelig eller skrytende eller hovmodig. 5Han er ikke støtende eller egoistisk. Han blir ikke ergerlig for bagateller, og er ikke langsint. 6Den som elsker andre, blir ikke glad når de gjør noe dumt, men blir glad når de holder seg til det sanne budskapet. 7Den som elsker, gir ikke opp. Han tror på andre, håper i det lengste og er tålmodig til å holde ut gjennom alt.

8Kjærliheten vil alltid eksistere. Det å holde fram budskap fra Gud, snakke i fremmede språk eller fortelle kunnskap fra Gud, er derimot evner som det ikke alltid vil være bruk for. 9Den kunnskapen vi får fra Gud, og de budskapene han gir oss å bringe fram, gir oss bare et glimt av Gud. 10Når Jesus kommer igjen, da trenger vi ikke lenger disse evnene som er begrenset til vår verden.

11La meg forklare dette med et bilde: Da jeg var barn, snakket, tenkte og resonnerte jeg som et barn. Etter at jeg ble voksen, tenker jeg ikke lenger som et barn. 12På samme måten er det med vår kunnskap om Gud. Vi er fortsatt som barn, vi ser bare i et uklart speilbilde. Når Jesus kommer igjen, skal vi møte Gud ansikt til ansikt. Da skal vi lære Gud å kjenne like pressist som han kjenner oss.

13Tre ting kommer alltid til å være viktige: Å tro på Jesus, å holde fast ved håpet om vår endelige frelse og å vise kjærlighet til våre medmennesker. Det aller viktigste er at vi viser kjærlighet.

New International Reader’s Version

1 Corinthians 13:1-13

1Suppose I speak in the languages of human beings or of angels. If I don’t have love, I am only a loud gong or a noisy cymbal. 2Suppose I have the gift of prophecy. Suppose I can understand all the secret things of God and know everything about him. And suppose I have enough faith to move mountains. If I don’t have love, I am nothing at all. 3Suppose I give everything I have to poor people. And suppose I give myself over to a difficult life so I can brag. If I don’t have love, I get nothing at all.

4Love is patient. Love is kind. It does not want what belongs to others. It does not brag. It is not proud. 5It does not dishonor other people. It does not look out for its own interests. It does not easily become angry. It does not keep track of other people’s wrongs. 6Love is not happy with evil. But it is full of joy when the truth is spoken. 7It always protects. It always trusts. It always hopes. It never gives up.

8Love never fails. But prophecy will pass away. Speaking in languages that had not been known before will end. And knowledge will pass away. 9What we know now is not complete. What we prophesy now is not perfect. 10But when what is complete comes, the things that are not complete will pass away. 11When I was a child, I talked like a child. I thought like a child. I had the understanding of a child. When I became a man, I put the ways of childhood behind me. 12Now we see only a dim likeness of things. It is as if we were seeing them in a foggy mirror. But someday we will see clearly. We will see face to face. What I know now is not complete. But someday I will know completely, just as God knows me completely.

13The three most important things to have are faith, hope and love. But the greatest of them is love.