Ang Pulong Sang Dios

Galacia 3

Ang Pagtuman sa Kasuguan ukon ang Pagtuo kay Cristo

1Kamo nga mga taga-Galacia, kulang ang inyo pag-intiendi! Ngaa nagapati kamo sa mga tawo nga nagadaya sa inyo nga sundon gid ninyo ang Kasuguan ni Moises? Maathag ang akon ginsiling sa inyo kon ano ang kahulugan sang kamatayon ni Cristo sa krus. Indi bala nga nabaton na ninyo ang Espiritu Santo paagi sa inyo pagtuo sa Maayong Balita nga inyo nabatian, kag indi tungod sa inyo pagtuman sa Kasuguan? Matuod gid nga kulang ang inyo pag-intiendi. Kay sang pagsugod ninyo sang inyo pagtuo kay Cristo nagsalig kamo sa bulig sang Espiritu Santo, pero subong nagahunahuna kamo nga malambot ninyo ang inyo lalambuton bilang Kristohanon paagi sa inyo kaugalingon nga pagpaninguha. Ano, wala bala sing pulos ang inyo naeksperiensyahan? Indi mahimo nga wala lang ato sing pulos. Indi bala nga ginhatagan kamo sang Dios sang Espiritu Santo kag paagi sa iya nagahimo kamo sang mga milagro? Kag indi bala nga nabaton ninyo ini paagi sa inyo pagtuo sa Maayong Balita nga inyo nabatian, kag indi tungod sa inyo pagtuman sa Kasuguan?

Pareho bala sang natabo kay Abraham. Suno sa Kasulatan, “Nagtuo siya sa Dios, kag tungod sang iya pagtuo ginpakamatarong siya sang Dios.”[a] Gani maathag nga ang mga tawo nga nagatuo sa Dios amo ang matuod nga mga kaliwat ni Abraham. Sang una pa gid nagsiling ang Kasulatan nga pakamatarungon sang Dios ang mga indi Judio tungod sang ila pagtuo sa iya. Suno sa Kasulatan, ining Maayong Balita ginpahayag sang Dios kay Abraham. Nagsiling siya, “Pakamaayuhon ko ang tanan nga nasyon paagi sa imo.”[b] Nagtuo si Abraham sa promisa sang Dios kag ginpakamaayo siya. Gani ang tanan nga nagatuo sa Dios ginapakamaayo man pareho kay Abraham.

10 Pero ang mga tawo nga nagasalig sa ila pagtuman sa Kasuguan ginpakamalaot na sang Dios. Kay suno sa Kasulatan, “ginapakamalaot ang wala nagatuman sang tanan nga ginapatuman sang Kasuguan.”[c] 11 Maathag nga wala gid sing tawo nga pakamatarungon sang Dios tungod sang iya pagtuman sa Kasuguan. Kay nagasiling ang Kasulatan, “Ang tawo nga ginpakamatarong sang Dios tungod sa iya pagtuo magakabuhi.”[d] [e] 12 Ang Kasuguan wala sing labot sa pagtuo, kay nagasiling ang Kasulatan, “Ang tawo nga nagatuman sang tanan nga ginasiling sang Kasuguan makaangkon sang kabuhi.”[f] 13 Ginpakamalaot na kita sang Dios tungod nga indi ta matuman ang tanan nga ginasiling sang Kasuguan. Pero gintubos kita ni Cristo sa sini nga pagpakamalaot. Siya amo ang ginpakamalaot sang Dios para sa aton. Kay nagasiling ang Kasulatan, “Ang bisan sin-o nga ginbitay sa kahoy ginpakamalaot sang Dios.”[g] 14 Amo ini ang ginhimo sang Dios agod paagi kay Cristo Jesus ang pagpakamaayo nga iya ginhatag kay Abraham mahatag man niya sa mga indi Judio, agod nga paagi sa aton pagtuo mabaton ta ang Espiritu Santo nga iya ginpromisa.

Ang Kasuguan kag ang Promisa sang Dios

15 Mga utod, hatagan ko kamo sang halimbawa. Wala sing may makapanginwala ukon makadugang sa kasugtanan nga ginpirmahan na. 16 Karon, nagpromisa ang Dios kay Abraham kag sa iya kaliwat. Wala siya nagsiling kay Abraham, “sa imo mga kaliwat” nga ang buot silingon madamo nga mga tawo, kundi ang siling niya, “sa imo kaliwat”[h] nga ang buot silingon isa lang ka tawo; kag ini wala sing iban kundi si Cristo. 17 Ang buot ko silingon amo ini: may ginpromisa ang Dios kay Abraham. Kag ato nga promisa nahimo sa wala pa ang Kasuguan, tungod nga mga 430 pa ka tuig ang nakaligad antes ginhatag sang Dios ang Kasuguan. Gani atong ginpromisa sang Dios indi mahimo nga gub-on ukon dulaon sang Kasuguan. 18 Kay kon mabaton naton ang pagpakamaayo paagi sa pagtuman sa Kasuguan, ti wala na sing pulos ang iya promisa kay Abraham. Pero ang matuod, ginhatag sang Dios ang pagpakamaayo bilang pagtuman sa iya promisa.

19 Kon amo sina, ngaa ginhatag pa gid ang Kasuguan? Ang Kasuguan gindugang sang Dios agod mahibaluan sang mga tawo nga nagapakasala sila. Kag ini hasta lang sa pag-abot sang kaliwat ni Abraham nga gintumod sang Dios sa iya promisa. Ginhatag sang Dios ina nga Kasuguan paagi sa iya mga anghel, kag sila ang naghatag sini sa mga tawo paagi sa manugpatunga. 20 Pero ang promisa indi pareho sini. Wala ginhatag ini sang Dios kay Abraham paagi sa manugpatunga ukon kaupod ang mga anghel, kundi siya lang mismo.

21 Karon, basi maghunahuna kamo nga ang Kasuguan nagakontra sa mga promisa sang Dios. Wala! Kay kon ginhatag ang Kasuguan agod makahatag sang kabuhi nga wala sing katapusan, ina na lang kuntani ang paagi sang Dios agod pakamatarungon niya kita. 22 Sa baylo, nagasiling ang Kasuguan nga ang tanan nga tawo gin-ulipon sang sala. Gani ang mga nagatuo kay Jesu-Cristo amo lang ang makaangkon sang ginpromisa sang Dios.

23 Sang wala pa ang ginatawag nga pagtuo kay Cristo, daw pareho kita sa mga priso. Ang Kasuguan amo ang nagpriso sa aton hasta sa adlaw nga nag-abot si Cristo kag nagtuo na kita sa iya. 24 Ang halimbawa sang Kasuguan pareho sang isa ka yaya nga nag-atipan sa aton hasta sa pag-abot ni Cristo, agod paagi sa aton pagtuo sa iya pakamatarungon niya kita. 25 Kag tungod nga subong ara na ang ginatawag nga pagtuo, wala na kita sa idalom sang pag-atipan sang sina nga yaya.

26 Kamo tanan mga anak na sang Dios tungod sang inyo pagtuo kay Cristo Jesus. 27 Kay ginbautisohan kamo sa inyo paghiusa kay Cristo.[i] Kon sa mga bayo, ginsuksok na ninyo si Cristo. 28 Karon palareho na lang ang mga Judio kag ang mga indi Judio, ang mga ulipon kag ang mga indi ulipon, ang mga lalaki kag ang mga babayi. Kita tanan palareho na lang tungod nga kita ara na kay Cristo Jesus. 29 Kag tungod nga kamo iya na ni Cristo, mga kaliwat kamo ni Abraham, kag kon ano ang ginpromisa sang Dios kay Abraham mabaton man ninyo.

Footnotes

  1. 3:6 Gen. 15:6.
  2. 3:8 Gen. 12:3; 18:18; 22:18.
  3. 3:10 Deu. 27:26.
  4. 3:11 magakabuhi: buot silingon, magakabuhi sa wala sing katapusan kag ara sa Dios.
  5. 3:11 Hab. 2:4.
  6. 3:12 Lev. 18:5.
  7. 3:13 Deu. 21:23.
  8. 3:16 Tan-awa ang Gen. 12:7 kag ang footnote.
  9. 3:27 sa inyo paghiusa kay Cristo: ukon, bilang tanda sang inyo paghiusa kay Cristo; ukon, agod mahiusa kamo kay Cristo.

En Levende Bok

Galaterne 3

Skyldfri gjennom troen

1Hvor dumme går det an å bli, dere galatere! Hvem er det som har forhekset dere på denne måten? Jeg har nøye undervist dere om hvorfor Jesus Kristus måtte dø på korset. La meg stille et enkelt spørsmål til dere: Var det fordi dere hadde lykkes med å holde hele Moseloven[a] at dere fikk ta imot Guds Ånd, eller var det fordi dere trodde på budskapet dere hørte? Har dere helt mistet forstanden? Guds Ånd ga dere det nye livet som en gave, hvorfor vil dere da forsøke å vinne det gjennom menneskelige anstrengelser? Dere som har måtte lide så mye for troen. Det har vel ikke vært til ingen nytte? Vil dere virkelig kaste vrak på alt sammen? Jeg spør igjen: Når Gud gir dere sin Ånd og utfører mirakler hos dere, er det på grunn av at dere har lykkes med å holde hele Moseloven eller er det fordi dere tror budskapet dere har fått høre?

Tenk på hvordan det var med Abraham: ”Han trodde på Gud, og derfor ble han regnet som skyldfri innfor ham.”[b] Dere må forstå, at det er de som tror som er ekte barn av Abraham. Gud har hele tiden forutsagt i Skriften[c] at han en dag ville gjøre alle folk skyldfri innfor ham gjennom troen. Han lot Abraham få innsikt i disse glade nyhetene allerede i forveien. Han sa: ”Gjennom deg skal alle verdens folk få del i mine goder.”[d] Derfor får alle som tror på Kristus, del i Guds godhet, akkurat som Abraham fikk del i hans godhet da han trodde.

10 De som stoler på at de blir skyldfri innfor Gud gjennom å forsøke å holde hele Moseloven, de vil bli rammet av Guds dom. Det står i Skriften: ”Den som ikke holder alle budene som er skrevet i Guds lov, vil bli rammet av Guds dom.”[e] 11 At ingen mennesker kan bli skyldfri innfor Gud gjennom å holde loven er helt innlysende etter som det står i Skriften: ”Den som tror, han blir skyldfri for Gud og får leve.”[f] 12 Loven bygger ikke på tro, men på at alle budene blir holdt. Det står i Skriften: ”Hver den som holder alle budene, skal få liv gjennom loven.”[g] 13 Kristus har kjøpt oss fri fra den dommen som rammer alle som ikke holder hele loven. Det gjorde han ved selv å ta straffen vår på seg. Da han døde på korset, ble han rammet av Guds dom. Det står i Skriften: ”Den som er hengt opp på et kors, er rammet av Guds dom.”[h] 14 Gjennom det som Jesus Kristus gjorde for oss, vil alle folk få del i det gode som Gud har lovet Abraham. Når vi derfor tror på Kristus, får vi del i Guds Ånd, akkurat som Gud lovet for lenge siden.

Guds løfte er viktigere enn Moseloven

15 Kjære søsken, la meg forsøke å forklare med et bilde fra dagliglivet: Dersom et menneske skriver sitt testamente, da kan ingen etterpå endre det eller legge noe til etter at testamentet er gyldig.

16 På samme måten er det med det løfte Gud ga Abraham og hans avkom.[i] Legg merke til at det ikke står flertall, ”hans etterkommere”, som det ville ha gjort dersom det gjaldt mange. Nei, det står entall, ”hans avkom”, som siktet til en enkelt[j] person, og det var Kristus. 17 Det jeg vil si, er dette: Guds testamente, det løfte han ga Abraham, kan ikke bli endret eller erklært ugyldig av Moseloven[k] som han ga til Israels folk 430 år seinere. 18 Dersom de kunne få del i den arven Gud lovet Abraham gjennom å være lydig mot hele Moseloven, da ville det jo ikke lenger være på grunn av det løftet de fikk i arven. Men nå har Gud bestemt at arven fra Abraham skulle være en fri gave, som de får på grunn av Guds løfte.

19-20 Hvilken nytte har vi av Moseloven? Jo, den var et tillegg som skulle vise menneskene at de ikke følger Guds vilje. Loven skulle gjelde til Kristus kom, han som var ”avkom” og hadde fått Guds løfte. Det var også en annen forskjell mellom loven og løftet. Moseloven var en pakt som ble inngått mellom Gud og hele Israels folk. Derfor trengtes det en mellommann. Moses fikk ta imot loven fra engler og ga den videre til folket. Da Gud ga løftet sitt til Abraham, gjorde han det direkte.

21-22 Finnes det da en konflikt mellom Guds lov og Guds løfter? Nei, naturligvis ikke! Dersom vi kunne ha fått evig liv gjennom det å følge Moseloven, da hadde den virkelig vært veien til å bli skyldfri innfor Gud. Men Gud har erklært i Skriften at vi mennesker er fanger under synden. Derfor finnes det bare en måte å få del i den arven som Gud har lovet oss, og det er ved å tro på Jesus Kristus.

23 Inntil vi fikk muligheten til å tro, disiplinerte Moseloven oss og holdt oss i et autoritært grep. Ja, den styrte oss helt til den dagen vi begynte å tro på Kristus. 24 Eller for å si det på en annen måte: Moseloven tok hånd om oss og veiledet oss inntil Kristus kom, og vi da kunne bli skyldfri innfor Gud ved troen på ham. 25 Da vi nå har fått muligheten til å tro på Kristus, behøver vi ikke lenger loven som holder sitt grep om oss.

26 Alle dere som tror på Jesus Kristus og lever i fellesskap med ham, er Guds barn. 27 Dersom dere er døpt til fellesskap med Kristus, har dere blitt lik Kristus. 28 Derfor spiller det ikke lenger noen rolle om dere er jøder eller ikke er jøder, om dere er slaver eller frie, om dere er menn eller kvinner. Alle som lever i fellesskap med Jesus Kristus, er likeverdige for ham. 29 Dersom dere tilhører Kristus, er dere også etterkommere av Abraham og får arve alt det gode som Gud lovet ham.

Footnotes

  1. 3:2 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.
  2. 3:6 Se Første Mosebok 15:6.
  3. 3:8 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  4. 3:8 Se Første Mosebok 12:3.
  5. 3:10 Se Femte Mosebok 27:26.
  6. 3:11 Se Habakkuk 2:4.
  7. 3:12 Se Tredje Mosebok 18:5.
  8. 3:13 Se Femte Mosebok 21:23
  9. 3:16 Se Første Mosebok 12:7.
  10. 3:16 På hebraisk dere ordet ”avkom” singularis, akkurat som på norsk. Paulus utnyttet ordets grammatiske form for å bevise at Guds løfte gjaldt Kristus.
  11. 3:17 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.