Luc 16 – BDS & LB

La Bible du Semeur

Luc 16:1-31

Dieu et l’argent

1Jésus dit encore à ses disciples : Un grand propriétaire avait un gérant. On vint lui dénoncer sa conduite car il gaspillait ses biens. 2Le maître le fit appeler et lui dit : « Qu’est-ce que j’apprends à ton sujet ? Remets-moi les comptes de ta gestion, car tu ne continueras pas à gérer mes affaires. »

3Le gérant se dit : « Que vais-je faire, puisque mon maître m’enlève la gestion de ses biens ? Travailler comme ouvrier agricole ? Je n’en ai pas la force. Me mettre à mendier ? J’en aurais honte. 4Ah ! je sais ce que je vais faire pour que des gens me reçoivent chez eux lorsque j’aurai perdu ma place. »

5Là-dessus, il fait venir un à un tous les débiteurs de son maître. Il dit au premier : « Combien dois-tu à mon maître ?

6– Quarante hectolitres d’huile d’olive, lui répond celui-ci.

– Voici ta reconnaissance de dette, lui dit le gérant, assieds-toi là, dépêche-toi et inscris vingt hectolitres. »

7Ensuite il dit à un autre : « Et toi, combien dois-tu ?

– Cinq cents sacs de blé.

– Prends ta reconnaissance de dette, reprend le gérant, et inscris-en quatre cents. »

8Le maître admira l’habileté avec laquelle ce gérant malhonnête s’y était pris16.8 Autre traduction : donna son « vu et approuvé » au filou d’intendant car le malin s’y était bien pris.. En effet, ceux qui vivent pour ce monde sont plus avisés dans leurs affaires avec leurs semblables que les enfants de la lumière.

9Et moi je vous déclare : Si vous avez de ces richesses entachées d’injustice, utilisez-les pour vous faire des amis. Ainsi, le jour où elles vous échapperont, ils vous accueilleront dans les demeures éternelles. 10Si quelqu’un est fidèle dans les petites choses, on peut aussi lui faire confiance pour ce qui est important. Mais celui qui n’est pas fidèle dans les petites choses ne l’est pas non plus pour ce qui est important. 11Si donc vous n’avez pas été fidèles dans la gestion des richesses injustes, qui vous confiera les véritables ? 12Si vous n’avez pas été fidèles dans la gestion du bien d’autrui, qui vous donnera celui qui vous est personnellement destiné ?

(Mt 6.24)

13Aucun serviteur ne peut être en même temps au service de deux maîtres. En effet, ou bien il détestera l’un et aimera l’autre ; ou bien il sera dévoué au premier et méprisera le second. Vous ne pouvez pas servir en même temps Dieu et l’Argent.

14En entendant toutes ces recommandations, les pharisiens, qui étaient très attachés à l’argent, se moquaient de Jésus.

15Mais il leur dit : Vous, vous vous faites passer vous-mêmes pour justes aux yeux de tout le monde, mais Dieu connaît le fond de votre cœur. Ce qui est en haute estime parmi les hommes, Dieu l’a en horreur.

La Loi et le royaume

(Mt 11.12-13)

16L’époque de la Loi et des prophètes va jusqu’à Jean-Baptiste ; depuis qu’il est venu, le royaume de Dieu est annoncé, et chacun use de violence pour y entrer.

(Mt 5.18)

17Il serait plus facile au ciel et à la terre de disparaître qu’à un trait de lettre de la Loi.

(Mt 5.32)

18Celui qui divorce d’avec sa femme et se remarie commet un adultère, et celui qui épouse une femme divorcée d’avec son mari commet un adultère.

L’homme riche et le pauvre Lazare

19Il y avait un homme riche, toujours vêtu d’habits coûteux et raffinés16.19 Littéralement : vêtu de pourpre et de fin lin.. Sa vie n’était chaque jour que festins et plaisirs. 20Un pauvre, nommé Lazare, se tenait couché devant le portail de sa villa, le corps couvert de plaies purulentes. 21Il aurait bien voulu calmer sa faim avec les miettes qui tombaient de la table du riche. Les chiens mêmes venaient lécher ses plaies.

22Le pauvre mourut, et les anges l’emportèrent auprès d’Abraham. Le riche mourut à son tour, et on l’enterra. 23Du séjour des morts, où il souffrait cruellement, il leva les yeux et aperçut, très loin, Abraham, et Lazare à côté de lui.

24Alors il s’écria : « Abraham, mon père, aie pitié de moi ! Envoie donc Lazare, qu’il trempe le bout de son doigt dans l’eau et me rafraîchisse la langue, car je souffre horriblement dans ces flammes. »

25Mais Abraham lui répondit : « Mon fils, souviens-toi de combien de bonnes choses tu as joui pendant ta vie, tandis que Lazare n’a connu que des malheurs. A présent, ici, c’est lui qui est consolé, tandis que toi, tu es dans les tourments. 26De plus, il y a maintenant un immense abîme entre nous et vous et, même si on le voulait, on ne pourrait ni le franchir pour aller d’ici vers vous, ni le traverser pour venir de chez vous ici.

27– Dans ce cas, dit alors le riche, je t’en conjure, père, envoie au moins Lazare dans la maison de mon père, 28car j’ai cinq frères ; qu’il les avertisse pour qu’ils n’aboutissent pas, eux aussi, dans ce lieu de tourments.

29– Tes frères ont les écrits de Moïse et des prophètes, lui répondit Abraham ; qu’ils les écoutent !

30– Non, père Abraham, reprit l’autre. Mais si quelqu’un revient du séjour des morts et va les trouver, ils changeront. »

31Mais Abraham répliqua : « S’ils n’écoutent ni Moïse ni les prophètes, ils ne se laisseront pas davantage convaincre par un mort revenant à la vie ! »

En Levende Bok

Lukas 16:1-31

Fortellingen om den uærlige forvalteren

1Jesus fortalte også et annet bilde, men denne gangen bare for disiplene. Han sa: ”En rik mann hadde en forvalter som drev forretningene hans, men ryktet begynte å gå om at mannen satte pengene hans over styr.

2Arbeidsgiveren kalte derfor mannen til seg og sa: ’Hva er det jeg hører om deg! Legg fram regnskapet, for jeg tenker å gi deg oppsigelse i jobben.’

3Forvalteren tenkte da med seg selv: ’Hva skal jeg nå gjøre dersom jeg må slutte som forvalter? Grave grøfter orker jeg ikke og å tigge skammer jeg meg over. 4Men jeg har en idé som kan gi meg mange venner den dagen jeg må forlate jobben min.’

5-6Som tenkt som gjort! Han ba om et møte med dem som skyldte arbeidsgiveren penger, og begynte å forhandle med en etter en. Den første spurte han: ’Hvor mye er du skyldig?’

’100 fat olivenolje’, svarte mannen.

Da sa forvalteren: ’Her er gjeldsbrevet du har skrev under på. Riv det i biter og skriv ut et nytt på 50 fat i stedet.’

7Så spurte han neste mann: ’Og hvor mye skylder du?’

’100 tønner hvete’, svarte han.

’Her’, sa forvalteren, ’ta gjeldsbrevet ditt og skriv 80 tønner i stedet!’

8Den rike mannen var nødt til å innrømme at den uærlige forvalteren hans hadde vært smart.16:8 Den rike mannen hadde sannsynligvis bakt inn rente i gjelden, og dette var ulovlig. Derfor kunne han ikke foreta seg noe da forvalteren tok bort rentebeløpet. Og det er faktisk slik at denne verdens mennesker er mer smarte mot hverandre, enn de som tilhører Gud. 9Ja, det rådet skal jeg gi dere, at det å bruke pengene sine til å hjelpe andre kan føre til at dere blir hilst velkommen til Guds evighet den dagen pengene her har mistet sin verdi.

10Bare den som er ærlig i de daglige forhold, vil være ærlige når det gjelder større bestemmelser. Fusker noen i det lille, vil de også fuske i stort.

11Dersom dere er upålitelige i spørsmål om penger, hvem vil da la dere ta hånd om de virkelige verdiene? 12Dersom dere ikke er til å stole på når det gjelder pengene til andre, hvem vil da betro dere sine egne penger å forvalte?

13Ingen kan tjene to herrer samtidig. Enten vil han hate den første og elske den andre, eller elske den første og hate den andre. Dere må altså velge. Dere kan ikke tjene Gud samtidig som dere elsker pengene.16:13 I den greske grunnteksten blir det ”å elske pengene” kalt for ”å tjene Mammon”, som er en avgud.

14Da fariseerne16:14 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. De var svært nøye med å følge hele Moseloven og hadde for øvrig lagt til egne regler og forskrifter. hørte dette, kritiserte de Jesus, for de var svært glade i penger. 15Jesus sa: ”Dere gjør alt for at folket skal tro at dere følger Guds vilje, men Gud vet hvor onde dere er. Og det som gjør inntrykk på folket, er gjerne slikt som Gud hater.”

En ny tid, men Moseloven gjelder fortsatt

16Jesus sa også: ”Fram til den dagen da døperen Johannes begynte å tale til folket, var det ordene som er skrevet ned i Moseloven og profetene16:16 Moseloven og profetenes bok er to av delene i den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. Den tredje delen er salmene. som var folkets veivisere. Etter denne tiden blir nå det glade budskapet spredd om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.16:16 På gresk: forkynnes evangeliet om Guds rike. Alle presser på for å få være med. 17Men det betyr ikke at loven har sluttet å gjelde. Nei, så lenge himmelen og jorden består, vil hvert ord i loven være gyldig. 18Fortsatt gjelder det at den mannen som skiller seg fra kona si og gifter seg på nytt med en annen, han er utro.16:18 Etter som mannen ikke hadde rett til å skille seg fra konen sin, var de i Guds øyne fortsatt gifte med hverandre. Og den som gifter seg med en kvinne som er skilt, gjør at hun er utro.”

Den rike mannen og Lasarus

19Jesus fortalte: ”Det var en gang en rik mann som var flott kledd og hver dag levde i luksus og overflod. 20På samme tiden lå en tigger som het Lasarus, ved porten hans full av sår. 21Lasarus håpet å få noen matrester fra bordet til den rike mannen, og hundene kom og slikket sårene hans. 22Til slutt døde tiggeren og ble ført av englene til Abraham, til det stedet der ingen lidelse finnes. Den rike mannen døde også og ble begravd. 23Da han slo opp øynene sine, var han i helvete, der han ble uhyggelig plaget.

Langt borte fikk han se Abraham, og Lasarus som satt ved siden av ham. 24’Far Abraham’, ropte han. ’Ha medfølelse med meg! Send Lasarus hit for å dyppe fingeren i vann for å leske tungen min. Jeg blir så fryktelig plaget i disse flammene.’

25Men Abraham sa til ham: ’Min sønn, husk på at du i din tid på jorden hadde alt du ønsket deg, mens Lasarus ikke hadde noe. Nå er han her for å bli trøstet, mens du blir plaget. 26Dessuten finnes det en stor avgrunn som skiller mellom oss. Ingen kan komme herfra og ta seg over til dere. Heller ikke kan noen komme over fra dere til oss.’

27Da sa den rike mannen: ’Far Abraham, send ham i det minste 28til mine fem brødre for å advare dem mot dette stedet med så mye pine, slik at de slipper å komme hit når de dør.’

29Abraham sa: ’De kan høre på det Gud har sagt i Moseloven og ved profetene.’16:29 Moseloven og profetenes bok er to av delene i den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. Den tredje delen er salmene.

30Den rike mannen svarte: ’Nei, far Abraham, det bryr de seg ikke om. Men om noen kommer til dem fra de døde, da vender de om til Gud!’

31Men Abraham sa: ’Dersom de ikke vil høre på det som Gud har sagt i Moseloven og profetene, vil de heller ikke bli overbevist selv om noen står opp fra de døde.’ ”