Yesu Ma Nsuo Dane Nsa
1Ne nnansa so, nnipa bi hyiaa ayeforɔ wɔ Kana a ɛwɔ Galilea asase so. Yesu maame kɔɔ saa ayeforɔhyia no bi. 2Wɔtoo nsa frɛɛ Yesu ne nʼasuafoɔ no nso kɔɔ hɔ bi. 3Wɔgu so regye wɔn ani no, ayeforɔ no ase nsã saeɛ maa Yesu maame kɔɔ Yesu nkyɛn kɔka kyerɛɛ no sɛ, “Wɔn nsã a wɔrenom no asa.”
4Yesu ka kyerɛɛ ne maame sɛ, “Ɛdeɛn na wopɛsɛ me yɛ, me berɛ nnya nnuruiɛ.”
5Ne maame ka kyerɛɛ asomfoɔ no sɛ, “Biribiara a ɔbɛka sɛ monyɛ no, monyɛ.”
6Na aboɔ nsuhina nsia sisi hɔ; yeinom mu na na Yudafoɔ de nsuo gu de hohoro wɔn ho amanneɛ kwan so. Na suhina biara tumi fa nsuo galɔn aduasa.
7Yesu ka kyerɛɛ asomfoɔ no sɛ, “Momfa nsuo nhyehyɛ nhina no ma ma.” Wɔde nsuo hyɛɛ no ma ma.
8Yesu ka kyerɛɛ wɔn sɛ, “Monsa bi nkɔma onipa a ayeforɔ no ho ntotoeɛ hyɛ ne nsa no.”
9Deɛ ayeforɔ no ho ntotoeɛ hyɛ ne nsa no kaa nsuo no a adane nsã no hwɛeɛ. Na ɔnnim baabi a na nsã no firi, nanso na asomfoɔ no deɛ, wɔnim. Ɔfrɛɛ ayeforɔkunu no 10ka kyerɛɛ no sɛ, “Saa nsã yi yɛ nsã pa. Wonte sɛ afoforɔ a wɔaka no. Obiara a ɔto ɛpono de nsã pa di ɛkan ba wɔ nʼapontoɔ ase, na akyire yi, ɔde nsã a ɛnni mu aba. Nanso, wo deɛ, wode nsã pa no atwa toɔ!”
11Saa nsɛnkyerɛnneɛ a Yesu yɛɛ wɔ Kana a ɛwɔ Galilea asase so no ne nsɛnkyerɛnneɛ a ɛdi ɛkan a ɔyɛɛ wɔ badwam de kyerɛɛ sɛ ne tumi firi ɔsoro. Ɛmaa nʼasuafoɔ no nso gyee no dii sɛ, ampa ara, ɔno ne Agyenkwa no.
12Ayeforɔhyia no akyi, ɔne ne maame ne ne nuanom ne nʼasuafoɔ no dii nna kakra wɔ Kapernaum.
Yesu Kɔ Asɔredan Mu
13Esiane sɛ na Yudafoɔ Twam Afahyɛ no rebɛduru no enti, Yesu kɔɔ Yerusalem. 14Ɔduruu asɔredan no mu hɔ no, ɔhunuu sɛ adwadifoɔ bi nso tete wɔn apono akyi resesa sika. 15Yesu faa ntampehoma, yɛɛ no mpire, de pamoo sikasesafoɔ no ne wɔn nnwan ne wɔn anantwie no firii asɔredan mu hɔ, kaa wɔn apono guiɛ maa wɔn sika a wɔresesa no nyinaa bɔ pansamee. 16Afei, ɔkɔɔ wɔn a wɔtɔn mmorɔnoma no so ka kyerɛɛ wɔn sɛ, “Monsesa wɔn mfiri ha nkɔ ntɛm! Mommfa mʼAgya fie nyɛ adwadibea!” 17Asuafoɔ no kaa sɛ, wɔatwerɛ wɔ Atwerɛsɛm no mu sɛ, “Wo fie yiedie ho dadwene ahyɛ me so.”
18Afei, Yudafoɔ mpanin no bisaa Yesu sɛ, “Tumi bɛn na wowɔ a enti wopamoo nnipa no? Yɛ nsɛnkyerɛnneɛ bi fa di adanseɛ sɛ Onyankopɔn na ɔmaa wo saa tumi no.”
19Yesu buaa wɔn sɛ, “Mate deɛ moaka no. Nsɛnkyerɛnneɛ a mede bɛdi adanseɛ ara ne sɛ, mommubu asɔredan yi ngu na mede nnansa bɛsi bio.”
20Yudafoɔ mpanin no tee asɛm a Yesu kaeɛ no, wɔbisaa no sɛ, “Asɔredan a wɔde mfeɛ aduanan nsia siiɛ no, na wode nnansa bɛtumi asi?” 21Nanso, Yesu deɛ, na ɔde ɔno ankasa ne onipadua na ɛreyɛ asɔredan no mfatoho, 22Yesu wusɔreɛ no akyi ansa na asuafoɔ no kaee asɛm a ɔkaeɛ no. Yei ma wɔgyee Atwerɛsɛm ne nsɛm a Yesu kaeɛ no diiɛ.
23Ɛberɛ a Twam Afahyɛ no duruiɛ a na Yesu wɔ Yerusalem no, nsɛnkyerɛnneɛ ahodoɔ bebree maa nnipa gyee no diiɛ. 24Nanso, Yesu amfa ne ho anto wɔn so, ɛfiri sɛ, na ɔnim sɛdeɛ nnipa suban te. 25Na ɔnhia onipa adanseɛ a ɔbɛdi afa onipa ho, ɛfiri sɛ, na ɔnim deɛ ɛwɔ onipa mu.
Jesus forvandler vann til vin
1To dager seinere ble det holdt et bryllup i byen Kana i Galilea. Maria, mor til Jesus, var der. 2Jesus og disiplene var også innbudt. 3Midt under bryllupsfesten tok vinen slutt. Maria gikk da til Jesus og fortalte ham dette.
4”La meg være i fred, mor”, svarte han. ”Den tiden som Gud har bestemt til å gjøre kjent hvorfor jeg er kommet, er ennå ikke inne.”
5Mor hans sa til tjenerne: ”Gjør nøyaktig det han sier til dere.”
6I huset var det seks store krukker hogget i stein. De ble brukt ved de jødiske seremoniene for renselse og rommet omkring 100 liter hver. 7-8Jesus sa nå til tjenerne: ”Fyll krukkene med vann”, og da alle seks var helt fulle, sa han: ”Slå opp litt og gi det til verten for bryllupet.” Tjenerne gjorde som han sa.
9Verten smakte på vannet, som nå hadde blitt forandret til vin. Etter som han ikke visste hvor det kom fra, bare tjenerne kjente til det, kalte han på brudgommen og sa: 10”Dette er en utsøkt vin. Du gjør virkelig ikke som alle andre og venter med den dårlige vinen til gjestene begynner bli påvirket. Du har spart den beste vinen til slutt.”
11Gjennom dette miraklet i Kana i Galilea viste Jesus for første gang offentlig sin guddommelige makt, og disiplene ble overbevist om at han var sendt av Gud.
12Etter bryllupet gikk Jesus til Kapernaum sammen med sin mor, sine brødre og disiplene. De stanset der noen dager.
Jesus renser templet
13Da den jødiske påskehøytiden2:13 ”Påske” kommer fra hebraisk ”pésach” eller ”pasách” som betyr ”gå forbi” eller ”skåne”. Jødene sin påske feires til minne om hvordan Gud reddet dem ut av slaveriet i Egypt. Se Andre Mosebok 12:1-27. nærmet seg, gikk Jesus til Jerusalem. 14På tempelplassen fikk han se kjøpmennene som solgte okser, sauer og duer, og de som satt og vekslet penger.2:14 Dyrene skulle bli brukt som offer i templet. 15Jesus surret seg en pisk av tau og drev alle selgerne ut fra tempelplassen sammen med sauene og oksene. Han raste pengestablene til vekslerne og veltet bordene deres, 16Så gikk han bort til mennene som solgte duer og sa: ”Ta med alt dere har dratt inn og forsvinn herfra! Gjør ikke huset til min Far i himmelen om til en markedsplass!”
17Da kom disiplene til å huske at det står i Skriften2:17 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.: ”Omsorgen for ditt hus skal brenne som en ild i meg.”2:17 Se Salmenes bok 69:10.
18De religiøse lederne sa til Jesus: ”Om Gud virkelig har gitt deg i oppdrag å gjøre dette, da må du bevise det ved å gjøre et mirakel.”
19”Det skal jeg gjøre”, svarte Jesus. ”Riv ned dette templet, og jeg skal bygg det opp igjen på tre dager.”
20”Hva!” ropte de. ”Det tok 46 år å bygge dette templet, og du påstår at du kan gjenreise det på tre dager.” 21Men det templet som Jesus snakket om, var hans egen kropp. 22Da han seinere sto opp fra de døde, kom disiplene til å huske på at han hadde sagt dette, og de trodde på det som Gud hadde forutsagt i Skriften og på det budskapet de hadde hørt fra Jesus selv.
23Takket være de miraklene han gjorde i Jerusalem i påskehøytiden, begynte mange å tro at han virkelig var sendt av Gud. 24-25Jesus stolte ikke på noen, for han kjente så altfor godt til deres innerste tanker. Ingen behøvde å fortelle ham om hvor upålitelige menneskene kan være.
