Ang Pulong Sa Dios

Santiago 2:1-26

Pahimangno ngadto sa mga May Pinalabi

1Mga kaigsoonan ko, ingon nga mga tumutuo sa atong makagagahom nga Ginoong Jesu-Cristo, kinahanglan wala kitay pinalabi sa atong isigka-tawo. 2Pananglit may duha ka tawo nga motambong sa inyong panagtigom: ang usa adunahan nga may singsing nga bulawan ug may bisti nga mahalon, ug ang usa kabos nga may bisti nga gision. 3Kon palabihon ninyo ang tawo nga nagsul-ob sa mahalon nga bisti ug hatagan ninyo siya sa maayong lingkoranan, apan ang kabos patindogon lang ninyo, o kaha palingkoron lamang sa salog, 4nan may pinalabi kamo ug gihukman ninyo ang mga kabos tungod sa daotan ninyong hunahuna.

5Paminaw kamong mga hinigugma ko nga mga kaigsoonan! Gipili sa Dios ang mga kabos dinhi sa kalibotan aron maadunahan sila sa pagtuo ug mahimong manununod sa gingharian nga iyang gisaad sa mga nahigugma kaniya. 6Apan sa inyong gihimo, gipakaubos ninyo ang mga kabos. Dili ba nga ang mga adunahan man maoy nanglupig ug nagsumbong kaninyo? 7Dili ba nga sila mao man usab ang nagpasipala sa talahuron nga ngalan ni Jesu-Cristo diin niana nga ngalan kamo naila?

8Apan kon gisunod ninyo ang Kasugoan sa Hari, nga nahisulat sa Kasulatan nga nagaingon, “Higugmaa ang imong isigka-tawo sama sa imong paghigugma sa imong kaugalingon,”2:8 Tan-awa usab ang Lev. 19:18. maayo ang inyong gihimo. 9Apan kon may pinalabi kamo, nakasala kamo ug sumala sa Kasugoan kinahanglan kamong silotan, kay gilapas ninyo kadto nga sugo. 10Si bisan kinsa nga nagtuman sa tibuok nga Kasugoan apan nakasupak bisan sa usa lang ka bahin niini, nakalapas na sa tibuok nga Kasugoan. 11Kay ang Kasugoan nga nagaingon, “Ayaw panapaw,” mao usab ang nagaingon, “Ayaw pagpatay.”2:11 Tan-awa usab ang Exo. 20:13-14; Deu. 5:17-18. Bisan tuod wala ka manapaw, apan kon nakapatay ka, gilapas mo ang Kasugoan. 12Busa pagbantay kamo sa inyong pagsulti ug pagkinabuhi, tungod kay ang kasugoan nga nagahatag kaninyo ug kagawasan mao usab ang maghukom kaninyo. 13Kay sa paghukom sa Dios, dili gayod siya malooy sa tawo nga walay kalooy. Apan ang maluloy-on walay angay kahadlokan sa adlaw sa paghukom.

Ang Pagtuo ug mga Binuhatan

14Mga kaigsoonan ko, unsa may kapuslanan kon moingon ang usa ka tawo “May pagtuo ako,” apan ang iyang mga binuhatan wala magpamatuod nga siya may pagtuo? Makaluwas ba kaniya ang mao nga pagtuo? 15Pananglit may igsoon kita nga nagkinahanglan ug bisti ug pagkaon, 16ug ang usa kaninyo moingon kaniya, “Hinaut nga panalanginan ka sa Dios, ayaw pagpatugnaw ug ayaw pagpagutom,” apan wala man lang gani niya kini hatagi sa iyang mga gikinahanglan, nan, unsa may maayo nga nahimo niana? 17Mao usab ang pagtuo; kon dili inubanan sa maayong binuhatan, kana nga pagtuo walay kapuslanan.2:17 walay kapuslanan: sa literal, patay.

18Apan basin aduna kaninyoy moingon, “May pagtuo ako ug ikaw may maayong binuhatan.” Ang tubag ko mao kini, sa unsang pamaagi ko makita ang imong pagtuo sa Dios kon wala kay maayong binuhatan? Apan ipakita ko kanimo nga may pagtuo ako pinaagi sa akong maayong binuhatan. 19Nagatuo ka nga usa lang ang Dios. Maayo! Apan ang mga demonyo nagatuo usab ug nagakurog pa gani sa kahadlok sa Dios. 20Buang-buang ka! Gusto mo ba nga pamatud-an ko kanimo nga ang pagtuo nga walay maayong binuhatan walay kapuslanan? 21Sa unsang pamaagi gipakamatarong sa Dios ang atong amahan nga si Abraham? Dili ba pinaagi sa iyang mga binuhatan? Sa iyang pagtuman sa Dios, gihalad niya ang iyang anak nga si Isaac sa halaran. 22Busa klaro kaayo nga ang iyang pagtuo inubanan sa buhat. Nahingpit ang iyang pagtuo pinaagi sa iyang mga binuhatan. 23Napamatud-an ang gi-ingon sa Kasulatan, “Mituo si Abraham sa Dios, ug tungod sa iyang pagtuo, giisip siya sa Dios nga matarong.”2:23 Tan-awa usab ang Gen. 15:6. Gitawag pa gani siya nga higala sa Dios. 24Busa nakita nato nga ang tawo gipakamatarong sa Dios tungod sa iyang mga binuhatan ug dili lang tungod sa iyang pagtuo. 25Mao usab kini ang nahitabo kang Rahab nga nagbaligya sa iyang dungog. Gidawat niya ang mga espiya nga Israelinhon ug gitagoan sa iyang balay. Gitudloan pa niya sila sa laing agianan aron makaikyas sila. Busa tungod sa iyang gihimo gipakamatarong siya sa Dios.

26Ang lawas nga walay espiritu patay; mao usab ang pagtuo nga walay binuhatan, walay kapuslanan.2:26 walay kapuslanan: sa literal, patay.

En Levende Bok

Jakob 2:1-26

Alle skal bli behandlet likt

1Kjære søsken, dere tror på Herren Jesus Kristus, han som har del i Guds makt og herlighet. Bli derfor ikke imponert av den status enkelte mennesker har, men gjør likt mot alle.

2La meg bruke et eksempel: Tenk dere at dere er samlet til gudstjeneste. Plutselig kommer det inn to personer. Den ene har vakre, kostbare klær og en ring av gull på fingeren. Den andre er en fattig person i skitne klær. 3Straks tar dere hånd om den rike mannen og fører ham til den beste plassen i rommet. Til den fattige sier dere: ”Du kan stå der borte”, eller ”Sett deg her på gulvet ved siden av stolen min.” 4Har dere ikke da en feil innstilling når dere på denne måten vurderer personer etter ytre status?

5Lytt til det jeg sier, mine kjære søsken! Har ikke Gud innbudt dem som er fattige i verdens øyne til å være hans og få del i et rikt liv når de tror på Herren Jesus? De skal være Guds eget folk, på samme måte som Gud har lovet alle som elsker ham. 6Hvorfor behandler dere da de fattige så dårlig? Er det ikke de rike som undertrykker dere og trekker dere for domstolene? 7Er det ikke de som håner Jesus, ham som dere tilhører?

8Gud vil at dere skal følge det viktigste budet i hele Moseloven,2:8 På gresk: kongebudet. I Matteus sin fortelling om Jesus 7:12 og 22:39-40 kaller Jesus dette bud for det viktigste av alle. Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok. det som i Skriften2:8 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. sier: ”Du skal elske dine medmennesker som deg selv.”2:8 Se Tredje Mosebok 19:18. 9Dersom dere behandler menneskene forskjellig, da synder dere mot Gud. Dere er skyldige i å ha brutt loven. 10I følge loven er de enten skyldige eller skyldfrie. Den som har forbrutt seg mot et eneste bud, er like skyldig som den som har forbrutt seg mot alle. 11Den Gud som sa: ”Du skal ikke være utro i ekteskapet” har også sagt: ”Du skal ikke drepe.”2:11 Se Andre Mosebok 20:13-14 og Femte Mosebok 5:17-18. Dersom du dreper noen, er du skyldig ut fra lovens definisjon. Det gjelder like fullt om du ikke har vært utro i ekteskapet.

12Hver gang dere sier eller gjør noe, skal dere handle som dem som en dag skal få evig liv på grunn av frihetens lov, det budskapet som gjør oss fri fra synden. 13Den som ikke viser medfølelse med andre, vil på dommens dag heller ikke få noe medfølelse av Gud. Den som derimot viser medfølelse, vil selv få medfølelse.

Tro uten handlinger er bare tomme ord

14Kjære søsken, hva nytte er det i å si at vi tror på Gud, dersom vi ikke omsetter troen til praktisk handling? Kan en slik tro frelse noen? 15La meg bruke et eksempel: Dersom dere har noen fattige medlemmer i menigheten som verken har mat eller klær. 16Rekker det da med å si til dem: ”Gud vil ta hånd om dere. Kle dere varmt og spis skikkelig mat?” Vil ordene fra dere hjelpe disse som er i nød? Må dere ikke også gi dem det de trenger?

17Slik er det altså med troen. Dersom den ikke er blitt omsatt til praktisk handling, er den død, bare en masse tomme ord.

18Nå vil kanskje noen protestere og si: ”Tro er en ting, og gode gjerninger noe helt annet. Disse to forhold har ikke noe med hverandre å gjøre.” Da svarer jeg: ”Hvordan kan du bevise at du tror, dersom du ikke omsetter troen til praktisk handling? Det er handlingene som viser hvilken substans troen har.” 19Innbiller du deg at det rekker med å tro at det bare finnes den ene Gud? Dette vet til og med de onde åndene og skjelver av skrekk for ham. 20Nei, vær ikke så dum. Du må innse at troen er uten mening i tilfelle du ikke omsetter den til praktisk handling.

21Tenk på vår stamfar Abraham, som var villig til å ofre sønnen sin Isak på alteret.2:21 Se Første Mosebok 22:1-19. Abraham var lydig mot Gud, og det var denne handlingen som gjorde at han ble akseptert av Gud. 22Troen fikk Abraham til å handle i tråd med Guds vilje. Han beviste troen ved å omsette den til praktisk handling. 23Gjennom dette ble det som står i Skriften2:23 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den vi kaller Det gamle testamente. oppfylt: ”Abraham trodde på Gud. Derfor ble han regnet som skyldfri innfor ham.”2:23 Se Første Mosebok 15:6. Ja, Abraham ble til og med kalt Guds venn2:23 Se Jesaja 41:8.. 24Dere ser altså at menneskene blir skyldfri innfor Gud på grunn av handlingene sine. Det rekker ikke bare med å tro.

25Rahab, den prostituerte kvinnen i Jeriko, er et annet eksempel på dette. Hun tok imot de israelske utsendingene i huset sitt og slapp dem ut en annen vei. På grunn av denne handlingen ble hun akseptert av Gud. 26En tro som ikke blitt omsatt til praktisk handling, er altså død og tom, akkurat som en kropp er død dersom det ikke finnes noen pust i den.