Ang Pulong Sa Dios

Roma 3:1-31

1Kon mao kana, tingali mangutana kamo kon aduna bay pagkabintaha ang atong pagka-Judio o aduna bay pulos ang atong pagkatinuli. 2Sa pagkatinuod, daghan ang bintaha kanato. Una sa tanan, gitugyan kanato ang pulong sa Dios. 3Bisan tinuod nga adunay mga Judio nga wala magtuman niini, dili gayod mahimo nga dili tumanon sa Dios ang gisaad niya kaniadto. 4Bisan kon ang tanang mga tawo bakakon, ang Dios kasaligan gihapon sa iyang mga pulong. Sama sa gi-ingon sa Kasulatan:

“Mapamatud-an nga matarong ang imong gipanulti,

Ug kanunayng mogawas nga husto ang imong paghukom.”3:4 Tan-awa usab ang Salmo 51:4.

5Unya, tingali adunay moingon, “Kon pinaagi sa among gibuhat nga daotan makita ang kaayo sa Dios, dili matarong ang Dios kon silotan niya kami.” Kana nga mga pulong binuang. 6Dili kana mahimo! Tungod kay kon dili matarong ang Dios, unsaon man niya paghukom sa mga tawo dinhi sa kalibotan?

7Tingalig may moingon pa gayod, “Kon pinaagi sa among pagpamakak mogawas nga dili bakakon ang Dios ug pinaagi niini madayeg siya, nganong silotan pa man kami ingon nga makasasala?” 8Kana nga pagpangatarungan nagapasabot nga maayo ang paghimo ug daotan aron madayag ang maayo. Sumala sa mga tawo nga gustong modaot kanamo, mao kini ang among gitudlo. Kining mga tawhana angayan gayod nga silotan sa Dios.

Ang Tanang mga Tawo Makasasala

9Tingali naghuna-huna kamo nga mas maayo kita kaysa mga dili Judio. Dili kana tinuod! Gipadayag ko na nga ang tanan, Judio man o dili, makasasala. 10Kay mao gayod kini ang gi-ingon sa Kasulatan:

“Wala gayoy bisan usa nga matarong;

11Wala gayoy bisan usa nga nakasabot mahitungod sa Dios, ug wala gayoy nagatinguha sa pag-ila kaniya.

12Ang tanan misimang sa tinuod nga dalan ug nahimong walay kapuslanan sa Dios.

Wala gayoy bisan usa nga nagabuhat ug maayo.3:12 Tan-awa usab ang Salmo 14:1-3; 53:1-3.

13Ang ilang tutunlan sama sa abli nga lubnganan nga baho, kay pulos pagpanglimbong ang nagagawas sa ilang mga baba.3:13 Tan-awa usab ang Salmo 5:9.

Kon mosulti sila, ang ilang dila sama kalala sa bitin.3:13 Tan-awa usab ang Salmo 140:3.

14Ang nagagawas sa ilang mga baba pulos masakit nga mga pagtunglo.3:14 Tan-awa usab ang Salmo 10:7.

15Sa gamay lang nga hinungdan mopatay dayon sila.

16Bisan asa sila moadto nagabilin silag kadaot ug kalisod.

17Wala silay nasayran mahitungod sa maayo nga panag-uban.3:17 Tan-awa usab ang Isa. 59:7-8.

18Ug wala gayod silay kahadlok sa Dios.”3:18 Tan-awa usab ang Salmo 36:1.

19Karon, nasayran nato nga ang tanang gi-ingon sa Kasugoan alang kanato nga mga Judio nga nagakinabuhi ilalom sa Kasugoan. Busa dili kita makaingon nga dili kita silotan. Ang tanan manubag sa Dios tungod sa ilang mga sala. 20Kay wala gayoy tawo nga mahimong matarong atubangan sa Dios pinaagi sa pagtuman sa Kasugoan. Ang Kasugoan gihatag sa tawo aron ipakita nga siya makasasala.

Unsaon sa Dios Pagmatarong ang mga Tawo

21Apan karon gipadayag na kon unsaon sa Dios pagmatarong ang tawo. Kini dili pinaagi sa pagtuman sa Kasugoan. Ang Kasugoan gayod ug ang sinulat sa mga propeta nagapamatuod niini. 22Gipakamatarong sa Dios ang tawo pinaagi sa pagtuo kang Jesu-Cristo, kay ang Dios walay pinalabi. Busa si bisan kinsa nga motuo kang Jesu-Cristo pakamatarungon niya. 23Kay ang tanang mga tawo nagpakasala ug dili takos atubangan sa Dios. 24Apan tungod sa grasya sa Dios gipakamatarong kita pinaagi kang Cristo Jesus nga nagtubos kanato, ug kini gasa sa Dios kanato. 25Gipadala siya sa Dios dinhi sa kalibotan aron ihalad ang iyang kinabuhi aron mawala ang kasuko sa Dios kanato, ug pinaagi sa iyang dugo mapasaylo kita sa atong mga sala kon motuo kita kaniya. Gibuhat kini sa Dios sa pagpakita nga siya matarong. Kay kaniadto gipalabay lang niya ang atong mga sala tungod kay mainantuson siya. Angay na unta kita nga silotan. 26Apan karon gihalad na niya ang kinabuhi ni Cristo aron ipakita nga siya matarong. Tungod niining gibuhat sa Dios madayag nga matarong siya bisan sa pagpakamatarong niya kang bisan kinsa nga nagatuo kang Jesus.

27Busa wala gayoy bisan kinsa nga makapasigarbo. Kon gipakamatarong kita sa Dios tungod sa atong pagtuman sa Kasugoan, makapasigarbo kita. Apan ang tinuod, dili kita makapasigarbo tungod kay gipakamatarong kita sa Dios pinaagi sa atong pagtuo. 28Kay nagtuo kita nga gipakamatarong sa Dios ang tawo pinaagi sa pagtuo ug dili pinaagi sa iyang pagtuman sa Kasugoan. 29Kon dili kini tinuod, Dios lang siya sa mga Judio ug dili Dios sa mga dili Judio. Apan Dios usab siya sa mga dili Judio, 30kay adunay usa lamang ka Dios. Ug pakamatarungon niya ang mga Judio kon sila motuo kang Jesus, ug ingon man ang mga dili Judio kon motuo usab sila kang Jesus. 31Kini wala nagakahulogan nga gisalikway nato ang Kasugoan, gituman hinuon nato ang iyang katuyoan.

Bibelen på hverdagsdansk

Romerbrevet 3:1-31

Gud er retfærdig og vil dømme al ondskab

1„Jamen, er omskærelsen da til ingen nytte? Har vi jøder da slet ingen fortrin?” er der måske nogle af jer, der vil spørge. 2Jo, vi har mange fortrin. Først og fremmest var det os, der fik Guds ord betroet. 3Ganske vist var mange jøder ikke lydige mod det, Gud sagde til dem, men deres manglende trofasthed betyder ikke, at Gud holder op med at være trofast. 4Gud står ved sit ord, om så alle andre svigter. Som David sagde til Gud: „Du anklager mig med rette, din dom er retfærdig.”3,4 Sl. 51,6 LXX.

5„Jamen, hvis nu vores synder får folk til at kunne se Guds godhed, er det så ikke uretfærdigt af ham at straffe os?” Sikke noget sludder! 6Selvfølgelig ikke! Hvordan skulle Gud kunne være en retfærdig dommer, hvis han ikke straffer alt det onde? 7„Jamen, hvis nu mine små løgne sætter Guds sandhed i relief og dermed ophøjer ham, så burde han vel ikke se på mig som en synder?” 8Hvis det var rigtigt, kunne man lige så godt sige: „Lad os gøre det onde, for så kan folk lettere se det gode.” Der er ligefrem nogle, der ondskabsfuldt påstår, at vi siger sådan. De vil få deres velfortjente straf.

Også jøderne er under Guds dom

9„Hvad så?” spørger du måske. „Er vi jøder da ikke bedre end andre mennesker?” Nej, for jeg har jo allerede gjort rede for, at alle mennesker, både jøder og ikke-jøder, er under syndens magt. 10Det fremgår også af følgende citater fra Skrifterne:3,10 Henviser til Sl. 14,1-3 (= 53,2-4); Sl. 5,10b; Sl. 140,4b; Sl. 10,7a; Es. 59,7-8 og Sl. 36,2.

„Ingen gør Guds vilje,

ikke en eneste.

11Ingen er forstandig,

ingen søger Gud.

12Alle er kommet på afveje,

fordærvede af synd.

Ingen gør det gode,

ikke én eneste.”

13„Deres strube stinker som en åben grav,

deres tunge er belagt med smiger.”

„Deres ord dræber som slangegift.”

14„De har munden fuld af forbandelser og trusler.”

15„De kommer hurtigt ind i slagsmål og vold.

16Der er ødelæggelse og elendighed i deres kølvand.

17De kender ikke fredens vej.”

18„De har ingen respekt for Gud.”

19Vi ved, at Skriften3,19 Ordret: „Loven”. Det græske ord svarer til det hebraiske Torah, som nogle gange henviser til de fem første bøger i Bibelen, kaldet Mosebøgerne, nogle gange som her til hele den jødiske Skrift, vores Gamle Testamente. henvender sig til dem, der tror på den. Når Skriften på den måde udtaler dom over jøderne, forstår vi, at hele verden er under Guds dom, også jøderne. Ingen kan undskylde sig. 20Der er nemlig ingen mennesker, der kan blive accepteret af Gud ved at prøve at overholde Guds lov. Den afslører kun, at vi ikke kan overholde den.

Hvordan bliver man accepteret af Gud?

21-22Gud har nu åbenbaret en ny måde, hvorpå vi kan blive accepteret af ham, og den er allerede omtalt i Toraen3,21-22 På græsk „loven”, som er den almindelige oversættelse af det hebraiske Torah. Det henviser her til de fem Mosebøger. og de Profetiske Bøger. Det sker ikke ved at overholde den jødiske lov, men ved at tro på Jesus Kristus, og det gælder alle mennesker, uanset deres baggrund. 23Alle har jo svigtet og lever ikke op til Guds ideal.3,23 Eller: Guds herlighed. 24Men vi bliver erklæret skyldfri på grund af Guds nåde. Det er en gave til os. Gaven består i, at Jesus Kristus påtog sig den straf, vi skulle have haft. 25-26Gud sendte Kristus, for at han ved sin død skulle tage straffen for alle menneskers synder. Før Kristus døde, var Gud på grund af sin barmhjertighed villig til at udskyde straffen for de synder, som blev begået i fortiden. Nu, da Kristus er kommet, bliver alle, som tror på ham, erklæret skyldfri på trods af deres synd.3,25-26 „Synd” betyder manglende tillid til Guds godhed og kærlighed med deraf følgende oprør imod ham. Det er ikke i strid med Guds retfærdighed at gøre sådan, for Kristus har taget straffen for alle menneskers oprør og synd.

27Hvad har vi så at rose os af? Ingenting, for Gud accepterer os ikke på grund af vores gode gerninger, men på grund af vores tro. 28Et menneske bliver accepteret af Gud ved at tro på Kristus og ikke ved at skulle leve op til det, som den jødiske lov forlanger.

29Eller er Gud måske kun Gud for os jøder? Er han ikke også Gud for alle de andre folkeslag? Jo, det er han. 30For der er kun én Gud, og han accepterer alle mennesker som skyldfri, hvis de tror på Jesus, hvad enten de er jøder eller ej.

31Betyder vores tro så, at vi bare skal smide Guds lov væk? Nej, bestemt ikke, vi skal opfylde3,31 Eller: „give den sin rette plads”. Det græske ords betydning er omstridt. Oversættelsen her bygger på, at det samme ord bruges i Es. 44,26 (LXX), og det ser ud til at være den samme tanke, som findes i Matt. 5,17. Desuden må teksten sammenlignes med, hvad Paulus skriver i Rom. 8,4; 13,8-10 og Ef. 2,15. Det er også muligt at oversætte: „Men den skal bestå” eller „Men den skal fortsat eksistere.” Derimod er det næppe korrekt at oversætte med „vi hævder loven” (1907), „vi stadfæster loven” (1948) eller „vi gør loven gældende” (1992). den.