Lucas 18 – APSD-CEB & LB

Ang Pulong Sa Dios

Lucas 18:1-43

Ang Biyuda ug ang Huwes

1Unya gisuginlan ni Jesus ang iyang mga tinun-an sa usa ka sambingay aron tudloan sila sa pag-ampo kanunay ug dili mawad-an sa paglaom. 2Miingon siya, “Sa usa ka siyudad may usa ka huwes nga walay kahadlok sa Dios ug walay pagpakabana sa iyang isigka-tawo. 3Ug sa maong siyudad may usa ka biyuda nga nagbalik-balik sa huwes aron tabangan siya sa iyang kaso. 4-5Sa sinugdan dili molaban ang huwes. Apan sa kaulahian, tungod kay nagbalik-balik ang balo, nakahuna-huna siya nga bisan tuod ug wala siyay kahadlok sa Dios ug walay pagpakabana sa iyang isigka-tawo, molaban na lang siya kay gipul-an na siya sa pagbalik-balik sa balo.” 6Unya miingon si Ginoong Jesus kanila, “Nan, nakita ninyo ang gihimo sa huwes bisan dili siya matarong? 7Ang Dios pa kaha! Dili mahimo nga dili siya molaban sa iyang mga pinili nga nagtawag kaniya adlaw ug gabii aron molutaw ang kaangayan. Sigurado gayod nga dili niya sila pasagdan. 8Ang tinuod, diha-diha tabangan niya sila. Apan kon mobalik na ako nga Anak sa Tawo dinhi sa kalibotan, may makita pa kaha ako nga mga tawo nga may pagtuo?”

Ang Sambingay bahin sa Pariseo ug sa Maniningil ug Buhis

9May mga tawo didto nga nagtuo nga sila lang gayod ang matarong ug gitamay nila ang uban. Busa gisultihan sila ni Jesus niining sambingay. 10“May duha ka tawo nga miadto sa templo aron sa pag-ampo. Ang usa Pariseo ug ang usa maniningil ug buhis. 11Mitindog ang Pariseo ug nagaampo mahitungod sa iyang kaugalingon ug sama niini, ‘Dios ko, mapasalamaton ako kanimo nga dili ako sama sa uban nga mga tawo—mga mangingilad, limbongan, babaero, ug dili usab ako sama nianang maniningil ug buhis. 12Kaduha ako magpuasa kada semana, ug gihatag ko ang ikanapulo nga bahin sa tanan kong kinitaan.’ 13Ang maniningil ug buhis nagtindog sa layo ug dili gani siya mohangad sa langit, hinuon gipukpok niya ang iyang dughan sa paghinulsol ug miingon, ‘Dios ko, kaloy-i ako nga usa ka makasasala!’ 14Sa pagkatinuod, kining tawhana, ug dili ang Pariseo, ang mipauli nga gipakamatarong sa Dios. Kay si bisan kinsa nga magpataas sa iyang kaugalingon ipaubos sa Dios, apan ang magpaubos sa iyang kaugalingon ipataas.”

Gipanalanginan ni Jesus ang Gagmay nga mga Bata

(Mat. 19:13-15; Mar. 10:13-16)

15Usa ka adlaw niana gidala sa mga tawo ngadto kang Jesus ang ilang gagmay nga mga bata aron pandongan niya sa iyang kamot sa pagpanalangin kanila. Sa dihang nakita sa iyang mga tinun-an nga gidala sa mga tawo ang ilang kabataan ngadto kang Jesus gibadlong nila sila. 16Apan gitawag ni Jesus ang mga bata nga moduol kaniya, ug miingon siya sa iyang mga tinun-an, “Pasagdi lang ninyo ang mga bata nga moduol kanako. Ayaw ninyo sila pugngi, kay ang mga sama kanila nasakop sa paghari sa Dios. 17Sa pagkatinuod, si bisan kinsa nga dili magpasakop sa paghari sa Dios nga sama sa pagpasakop niining mga bata dili gayod mahiapil sa paghari sa Dios.”

Ang Tawo nga Adunahan

(Mat. 19:16-30; Mar. 10:17-31)

18May usa ka tigdumala sa mga Judio nga nangutana kang Jesus, “Maayong Magtutudlo, unsa man ang akong himuon aron makaangkon ako sa kinabuhi nga walay kataposan?” 19Mitubag si Jesus kaniya, “Nganong miingon ka man nga maayo ako? Walay bisan kinsa nga maayo gawas sa Dios. 20Bahin sa imong pangutana, nahibalo ka na sa giingon sa Kasugoan: ‘Ayaw pagpanapaw, ayaw pagpatay, ayaw pagpangawat, ayaw pagsaksi ug bakak, tahora ang imong amahan ug inahan.’ ”18:20 Tan-awa usab ang Exo. 20:12-16; Deu. 5:16-20. 21Mitubag ang tawo, “Kanang tanan gituman ko sukad pa sa akong pagkabata.” 22Sa pagkadungog ni Jesus sa iyang tubag, miingon siya, “Usa pa gayod ka butang ang angay mong himuon. Ibaligya ang tanan mong kabtangan, ug ang halin ipanghatag sa mga kabos. Ug mahimo kang adunahan didto sa langit. Pagkahuman, balik ug sunod kanako.” 23Apan sa pagkadungog niya niini, nasubo siya tungod kay adunahan man siya kaayo.

24Sa dihang nakita ni Jesus nga nasubo siya, miingon si Jesus, “Lisod gayod alang sa mga adunahan nga magpasakop sa paghari sa Dios. 25Sayon pa ang paglusot sa mananap nga kamelyo sa bangag sa dagom kaysa pagpasakop sa adunahan sa paghari sa Dios.” 26Unya nangutana ang mga nakadungog sa gisulti ni Jesus, “Kon mao kana, kinsa na man lang ang maluwas?” 27Gitubag sila ni Jesus, “Ang dili mahimo sa tawo mahimo sa Dios.”

28Unya miingon si Pedro, “Amo bayang gibiyaan ang among mga kabtangan ug misunod kami kanimo.” 29Miingon si Jesus kanila, “Sa pagkatinuod, sultihan ko kamo, walay bisan kinsa nga mibiya sa iyang balay, asawa, mga igsoon, ginikanan, o mga anak tungod ug alang sa iyang pagpasakop sa paghari sa Dios, 30nga dili makadawat niining panahona sa mas labaw pa kaysa iyang gibiyaan, ug sa umaabot may kinabuhi pa siya nga walay kataposan.”

Ang Ikatulo nga Paghisgot ni Jesus bahin sa Iyang Kamatayon

(Mat. 20:17-19; Mar. 10:32-34)

31Gilain ni Jesus ang iyang 12 ka apostoles ug giingnan, “Paminaw kamo! Nagapadulong kita sa Jerusalem, ug didto matuman ang mga sinulat sa mga propeta mahitungod kanako nga Anak sa Tawo. 32Kay itugyan ako ngadto sa mga tawo nga dili Judio. Bugalbugalan nila ako, pakaulawan ug luwaan. 33Latigohon usab nila ako ug patyon, apan sa ikatulo ka adlaw mabanhaw ako.” 34Apan wala gayod makasabot ang mga apostoles kon unsa ang buot ipasabot ni Jesus, tungod kay gililong kanila ang kahulogan sa iyang gisulti.

Giayo ni Jesus ang Buta nga Makililimos

(Mat. 20:29-34; Mar. 10:46-52)

35Sa nagkaduol na sila si Jesus sa Jerico, may usa ka buta nga naglingkod sa daplin sa dalan ug nagpakilimos. 36Pagkadungog niya nga daghan ang nangagi, nangutana siya kon unsa kadto. 37Gisultihan nila kini nga miagi si Jesus nga taga-Nazaret. 38Pagkahibalo niya niini misinggit siya, “Jesus, kaliwat ni David, kaloy-i intawon ako!” 39Gibadlong siya sa mga tawo aron mohilom. Apan gipakusgan pa gayod hinuon niya ang pagsinggit, “Kaliwat ni David, kaloy-i intawon ako!” 40Unya mihunong si Jesus ug misugo nga dad-on ang buta ngadto kaniya. Pag-abot sa buta gipangutana kini ni Jesus, 41“Unsay imong gusto nga buhaton ko kanimo?” Mitubag ang buta, “Ginoo, gusto ko nga makakita pag-usab.” 42Miingon si Jesus kaniya, “Makakita ka na. Ang imong pagtuo nagaayo18:42 nagaayo: o, nagluwas. kanimo.” 43Ug diha-diha nakakita siya. Misunod dayon siya kang Jesus ug nagdayeg sa Dios. Pagkakita sa mga tawo niini, midayeg usab sila sa Dios.

En Levende Bok

Lukas 18:1-43

Bildet om enken og dommeren

1En gang, da Jesus ville vise disiplene hvor viktig det alltid er å be og ikke gi opp, fortalte han dette bildet for dem:

2”I en by var det en dommer, en ond mann som ikke viste respekt verken for Gud eller mennesker. 3I samme byen var det også en enke som titt og ofte kom til ham og sa: ’Hjelp meg til å få det jeg skal ha av min motpart.’ 4-5I lang tid brydde ikke dommeren seg om henne, men til slutt begynte hun å gå ham på nervene. Da sa han til seg selv: ’Visst nok bruker jeg ikke å vise respekt verken for Gud eller mennesker, men denne kvinnen gjør meg helt forstyrret. Det er best jeg ser til at hun får det hun har rett på. Jeg er trøtt på stadige maset hennes!’ ”

6Så sa Herren Jesus: ”Når til og med en så ond og urettferdig mann som denne dommerne kan gi seg, 7tror dere ikke da at Gud mye mer vil gi retten til dem som tilhører ham, når de ber dag og natt? 8Jo, jeg forsikrer dere at han ikke vil la dem vente. Men spørsmålet er: Kommer jeg, Menneskesønnen18:8 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., til å finne noen som tror, den dagen jeg kommer igjen?”

Bildet om fariseeren og tolleren

9En annen gang vendte Jesus seg til noen som skrøt av at de alltid fulgte Guds vilje og som så ned på andre folk. Jesus fortalte et bilde for dem, og sa:

10”To menn gikk til templet for å be. En av dem var fariseer18:10 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. De var svært nøye med å følge hele Moseloven og hadde for øvrig lagt til egne regler og forskrifter., den andre var toller18:10 Tollerne var jøder som arbeide med å kreve inn skatt til romerne, og de var foraktet av alle.. 11Fariseeren sto for seg selv og ba: ’Takk Gud for at jeg ikke er en synder som alle andre, og spesielt ikke som tolleren der borte! Jeg bedrar ikke noen, jeg stjeler ikke fra andre, jeg er ikke utro i ekteskapet mitt, 12jeg faster to ganger i uken, og jeg gir en tiendedel18:12 I følge Moseloven skulle de gi en tiendedel av sin avling og sin buskap til templet. Se Tredje Mosebok 27:30-32 og Femte Mosebok 14:22. til Gud av alt jeg tjener.’

13Men tolleren sto på lang avstand og våget ikke en gang å løfte blikket mot himmelen, men slo hendene for brystet i fortvilelse og ropte: ’Gud, tilgi meg, jeg er en synder!’ 14Jeg sier dere,” fortsatte Jesus, ”at det var han, og ikke fariseeren, som gikk hjem skyldfri innfor Gud! For den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, men den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyet.”

Jesus ber for barna

15Noen foreldre kom bort til Jesus med sine små barn for at han skulle røre ved dem og be for dem. Men disiplene fikk se det og jaget dem bort.

16Da kalte Jesus til seg barna og sa til disiplene: ”Ikke jag dem bort. La barna komme til meg, for alle som vil tilhøre Guds eget folk, må bli som dem.18:16 På gresk: Guds rike tilhører slike som dem. 17Ja, jeg forsikrer dere at den som ikke blir som et lite barn, kommer slett ikke til å få tilhøre Guds eget folk.”

Jesus snakker med en rik mann

18En betydningsfull mann, medlem i jødenes råd, spurte Jesus: ”Gode mester, hva skal jeg gjøre for å få evig liv?”

19”Hvorfor kaller du meg god?” spurte Jesus. ”Det finnes bare en som er god, og det er Gud. 20Og budene hans kan du allerede: ’Du skal ikke være utro i ekteskapet. Du skal ikke drepe. Du skal ikke stjele. Du skal ikke lyve eller vitne falskt. Vis respekt for foreldrene dine.18:20 Se Andre Mosebok 20:12-16 og Femte Mosebok 5:16-20.’ ”

21Mannen svarte: ”Alle disse budene har jeg holdt helt siden jeg var ung.”

22Da sa Jesus til ham: ”Det er bare en ting til du må gjøre: Selge alt du eier og gi pengene til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom etterpå og følg meg.”

23Da mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han var svært rik.

24Jesus fulgte ham med øynene da han gikk og sa til disiplene: ”Hvor vanskelig er det ikke for den som har mye penger, å få tilhøre Guds eget folk!18:24 På gresk: komme inn i Guds rike. Selv i v.25. 25Det er lettere for en kamel å komme seg gjennom et nåløye enn for en som er rik, til å underordne seg Gud, slik at han får tilhøre Guds eget folk.”

26De som hørte dette, utbrøt: ”Hvem i all verden kan da bli frelst?”

27Jesus svarte: ”Ingen, menneskelig sett. Men for Gud er alle ting mulig!”

28Da sa Peter: ”Vi har forlatt alt det vi eide, for å følge deg.”

29”Ja”, svarte Jesus, ”og jeg forsikrer dere at hver og en som forlater hus, kone eller mann, søsken, foreldre og barn for å få tilhøre Guds eget folk,18:29 På gresk: for Guds rikes skyld. 30han skal få mangedobbelt igjen allerede her i tiden, og evig liv i den kommende verden.”

Jesus forutsier for tredje gangen at han skal dø

31Jesus samlet sine disipler omkring seg og sa: ”Vi er nå på vei til Jerusalem, og der skal alt det som Gud har latt profetene18:31 Profetenes budskap finnes skrevet ned i Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. skrive om meg, Menneskesønnen18:31 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., bli til virkelighet. 32Jeg vil bli forrådt og utlevert til de romerske myndighetene18:32 På gresk: hedningene. Det var jødenes måter å beskrive fremmed folk på. og kommer til å bli hånet og mishandlet. De vil spytte på meg, 33piske meg og til slutt drepe meg. På den tredje18:33 I det greske språket, og på mange andre språk, regner de den dagen noe skjer, som dag nummer en. Jesus døde på en fredag og sto opp på søndagen. dagen skal jeg igjen stå opp fra de døde.”

34Men disiplene fattet ingenting. Den reelle betydningen i det Jesus forutsa, var skjult for dem. Derfor skjønte de ingenting.

Jesus helbreder en blind tigger ved Jeriko

35-36På veien mot Jerusalem nærmet Jesus seg byen Jeriko sammen med mye folk. Det satt en blind mann ved veien og tigget. Mannen hørte folket komme forbi og spurte nysgjerrig om hva som sto på. 37Da han fikk høre at det var Jesus fra Nasaret som kom, 38begynte han å rope: ”Jesus, du som skal arve kong Davids trone,18:38 På gresk: Davids sønn. Dette var en tittel som jødene ga Messias, den lovede kongen. ha medfølelse med meg!”

39Folket som gikk foran Jesus, forsøkte å få ham til tie stille, men han ropte bare enda høyere: ”Du som skal arve kong Davids trone, ha medfølelse med meg!”

40Jesus hørte dette og stanset. Han sa til folket at de skulle lede mannen fram til ham. Og han spurte ham: 41”Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?”

”Herre”, ba mannen, ”jeg vil så gjerne se igjen!”

42Da sa Jesus til ham: ”Du skal se igjen! Din tro har helbredet deg.” 43Og straks kunne mannen se! Så fulgte han etter Jesus og hyllet Gud, og alle som så det, æret Gud.