Ang Pulong Sa Dios

1 Timoteo 2:1-15

Bahin sa Pagsimba

1Una sa tanan, nanghangyo ako kaninyo nga iampo ninyo ang tanang mga tawo. Dad-a ninyo sa Dios ang inyong mga hangyo alang kanila uban ang pagpasalamat. 2Iampo ninyo ang mga hari ug ang tanan nga may taas nga katungdanan sa gobyerno aron nga mahimong hapsay ang atong pagpuyo ug gawasnon kita sa pagsunod sa Dios subay sa husto nga pamatasan. 3Maayo kini nga buhaton ug malipay ang Dios nga atong Manluluwas. 4Kay buot niya nga ang tanang mga tawo maluwas ug masayod sa kamatuoran. 5Kay may usa lang ka Dios ug may usa lang ka tigpataliwala tali sa Dios ug sa mga tawo. Kini walay lain kondili ang tawo nga si Cristo Jesus, 6nga mitugyan sa iyang kaugalingon aron sa pagtubos sa tanang mga tawo. Mao kini ang nagapamatuod nga buot luwason sa Dios ang tanan, ug kini gipadayag niya sa panahon nga iyang gitakda. 7Busa gipadala niya ako isip apostol ug magtutudlo sa mga dili Judio aron iwali ang mahitungod sa pagtuo ug kamatuoran. Nagasulti ako kaninyo sa tinuod ug wala ako mamakak.

8Buot ko nga ang mga lalaki mag-ampo nga may hinlo nga hunahuna sa ilang pagbayaw sa ilang mga kamot, nga wala gayoy kasuko o panaglalis.

9Bahin sa mga babaye, buot ko nga magmaligdong sila. Magsul-ob sila ug bisti nga dili law-ay tan-awon, dili sobra sa ilang pagpangarte sa ilang buhok, o sa paggamit sa mga alahas nga bulawan o perlas, o sa pagsul-ob sa mahalon nga mga bisti, 10hinunoa magbuhat sila ug maayo nga maoy angay sa mga babaye nga nagpaila nga sila nagatuo sa Dios. 11Ug kon may magtudlo, kinahanglan ang mga babaye maminaw lang nga may pagpaubos. 12Dili ako motugot nga ang mga babaye motudlo o modumala sa mga lalaki. Kinahanglan maghilom lang sila. 13Kay una nga gibuhat sa Dios si Adan ug sunod lang si Eva. 14Ug dili si Adan ang nalimbongan ni Satanas, kondili ang babaye maoy nalimbongan ug nakalapas sa sugo sa Dios. 15Apan ang mga babaye maluwas pinaagi sa pagpanganak, kon sila magpadayon sa pagtuo, sa paghigugma, sa pagkadiosnon, ug sa ilang maayo nga pamatasan.

En Levende Bok

1. Timoteus 2:1-15

Råd om livet i menigheten

1Framfor alt oppfordrer jeg deg og de andre troende til å be. Be om Guds hjelp og takk ham for alt han har gjort. 2Be for alle mennesker, og spesielt for dem med makt og myndighet, slik at vi får fred og stabilitet og kan leve for Gud på en verdig måte. 3Dette er rett og gjør Gud glad, han som har frelst oss. 4Han vil at alle skal bli frelst og ta imot det sanne budskapet om Jesus. 5For det finnes bare en Gud, og det finnes bare en som er mellommann mellom Gud og mennesker, og det er mennesket Jesus Kristus. 6Han tok straffen for hvert enkelt menneske ved å gi livet sitt og kjøpe oss fri fra slaveriet under synden. Dette er budskapet som Gud ga til verden da den tiden var kommet som han hadde bestemt for det. 7Jeg har blitt valgt ut, det er sant, jeg lyver ikke, valgt ut til å være utsending og spre dette sanne budskapet til folk som ikke er jøder og til å undervise alle, slik at de også kan begynne å tro på Jesus.

8Jeg vil altså at mennene over alt skal be. I det de løfter hendene sine for å be, skal de av hele hjertet være opptatt av Gud. Ikke noe sinne og ikke strid skal fylle tankene deres. 9Jeg vil også at kvinnene skal opptre på en måte som ikke trekker oppmerksomheten mot det ytre, og at de skal kle seg verdig, slik som det passer seg i en menighet. Det skal ikke være kunstferdig frisyrer, smykker eller kostbare klær folk først og fremst legger merke til. 10Nei, de kvinnene som vil leve for Gud, skal gjøre seg vakre gjennom det å være god mot andre.

11Kvinnene skal høre etter på undervisningen uten å bryte inn med spørsmål og overlate til mennene å lede møtet. 12Jeg tillater ikke at en kvinne skal undervise menn, eller bestemme over dem. Derfor skal kvinnene høre etter uten å stille spørsmål.2:12 Kvinnene hadde rett til å be høyt i møtene og å bruke de åndelige evner Gud hadde gitt dem, men samfunnet aksepterte ikke at en kvinne underviste mennene. 13Gud skapte jo Adam først og så Eva. 14Det var kvinnen, ikke Adam, som ble fristet av Satan, slik at mennesket gjorde opprør mot Gud. 15Gud skal frelse kvinnen gjennom at hun føder barna sine,2:15 Kvinnen hadde fått som straff å føde barn under smerte, men en troende kvinne beskyttes av Gud. Alternativ tolkning: om hun aksepterer sin morsrolle. Eller: ved Barnets fødsel, det vil si Jesus fødsel. dersom hun ydmykt holder fast ved troen, elsker sine medmennesker og lever fullt og helt for Gud.