Johannes 11:1-44

Lasarus blir vekket opp fra de døde

En mann som het Lasarus, lå syk. Han bodde i Betania sammen med sine søstrer Maria og Marta Det var søsteren hans Maria, som hadde salvet Herren Jesus med aromatisk olje og tørket føttene hans med håret sitt. De to søstrene sendte nå et nødrop til Jesus og sa: ”Herre, vennen din Lasarus er syk.”

Da Jesus hørte dette, sa han: ”Sykdommen hans vil ikke lede til døden, men den skal tvert om vise Guds herlighet, slik at jeg, Guds sønn, blir opphøyd og æret gjennom dette.” Til tross for at Jesus var glad i Marta, Maria og Lasarus, drøyde han ytterligere to dager der han var. Først da sa han til disiplene: ”La oss gå tilbake til Judea.”

Disiplene protesterte: ”Mester, for bare noen dager siden forsøkte de religiøse lederne i Judea å steine deg. Vil du virkelig gå dit igjen?”

Jesus svarte: ”Det er dagslys tolv timer om dagen. De som nytter dagen til reisene sine, snubler ikke, for lyset skinner for alle. De derimot som gjør reisene sine i mørke, de snubler etter som ikke lyset får slippe til.” Han sa: ”Vår venn Lasarus sover, men nå vil jeg gå og vekke ham.”

Disiplene trodde at Jesus snakket om naturlig søvn og sa: ”Så bra! Dersom han sover, blir han snart frisk.” Men Jesus mente at Lasarus var død. Derfor sa Jesus rett ut: ”Lasarus er død. Og for deres skyld er jeg glad at jeg ikke var der, for døden hans vil hjelpe dere å tro på meg. Nå må vi gå til ham.” Tomas, som ble kalt Tvillingen, sa da til de andre disiplene: ”Kom, la oss følge med, så kan vi dø sammen med ham.”

Da Jesus kom fram til Betania, fortalte de til ham at Lasarus allerede hadde ligget fire dager i graven. Betania lå bare noen kilometer fra Jerusalem. Mange menneskene hadde kommet fra hovedstaden for å trøste Marta og Maria i sorgen deres. Da Marta nå hørte at Jesus var på vei, gikk hun ut for å møte ham, mens Maria stanset hjemme.

Marta sa til Jesus: ”Herre, dersom du hadde vært her, da hadde ikke broren min behøvd å dø. Likevel vet jeg at Gud vil gi deg hva du enn ber ham om.”

Jesus svarte: ”Din bror skal bli levende igjen.”

Marta sa: ”Ja, jeg vet at han skal bli levende igjen den dagen alle døde blir vekket opp til et nytt liv og Gud skal dømme menneskene.”

Jesus sa til henne: ”Jeg er den som vekker opp de døde og som gir dem livet på nytt. Den som tror på meg, skal leve, selv om han dør. Han får evig liv fordi han tror på meg, og han skal aldri noen sinne dø. Tror du dette, Marta?”

”Ja, Herre”, svarte hun. ”Jeg tror at du er Messias, den lovede kongen og Guds sønn, som skulle komme til verden.”

Hun gikk fra Jesus og dro hjem igjen. Der tok hun Maria til siden og hvisket til henne: ”Jesus er her og vil treffe deg.” Da Maria hørte det, reiste hun seg straks opp og gikk ut for å møte ham.

Jesus hadde stanset utenfor byen på den plassen der Marta hadde møtt ham. Da alle som var i huset for å trøste Maria, så at hun skyndte seg ut, trodde de at hun ville gå til graven for å gråte der Lasarus lå. De fulgte etter henne. Da Maria kom fram til Jesus, falt hun ned ved føttene hans og sa: ”Herre, dersom du hadde vært her, da hadde ikke broren min behøvd å dø.” Da Jesus så hvordan hun gråt og sørget og hvordan de andre som fulgte med henne, også sørget og gråt, ble han heftig opprørt og skalv mens han spurte: ”Hvor har dere begravd ham?”

De sa: ”Kom og se.” Jesus begynte å gråte.

De som sto rundt, sa da: ”Se så høyt han elsket ham.”

Men noen sa: ”Han kunne helbrede en blind, hvorfor kunne han ikke også ha passet på at ikke Lasarus måtte å dø?” Enda en gang ble Jesus opprørt. Han gikk til graven, som var en grotte med en stein foran åpningen.

Jesus sa: ”Rull bort steinen.” Men Marta, søsteren til den døde, protesterte: ”Lukten kommer til å være fryktelig, for han har vært død i fire dager.”

Jesus sa til henne: ”Sa jeg ikke til deg at dersom du tror på meg, skal du få se Guds herlighet?” De rullet da steinen bort. Jesus så opp mot himmelen og sa: ”Far i himmelen, takk for at du har hørt meg. Selv vet jeg at du alltid hører meg, men av hensyn til alle som står her, sier jeg det likevel, slik at de kan tro at du har sendt meg.” Han ropte med kraftig stemme: ”Lasarus, kom ut!” Lasarus kom ut inntullet i liksvøpet og med ansiktet dekket av et tørkle. Jesus sa: ”Ta av ham svøpet og la ham gå.”

Read More of Johannes 11