Chi è Gesù
1Dopo queste cose, Gesù andò in Galilea. Voleva tenersi lontano dalla Giudea, dove i capi giudei stavano complottando per ucciderlo. 2Era vicina la festa ebraica dei tabernacoli. 3I fratelli di Gesù insistevano che andasse in Giudea in occasione della festa.
«Così i tuoi discepoli vedranno i tuoi miracoli!» gli dicevano, scherzando. 4«Non puoi diventare famoso, se continui a nasconderti così! Se sei davvero tanto grande, dimostralo al mondo!» 5Evidentemente nemmeno i suoi fratelli credevano in lui.
6Gesù allora rispose: «Per me non è ancora il momento giusto. Ma voi potete andare quando volete. 7Infatti il mondo non può odiarvi; odia me, invece, perché lo accuso di peccato e di malvagità. 8Andate pure alla festa, io verrò più tardi, quando sarà il momento». 9Così Gesù rimase in Galilea.
10Ma, partiti i fratelli, anche Gesù si recò alla festa, discretamente però, quasi di nascosto. 11Intanto, i capi giudei lo cercavano e chiedevano in giro se qualcuno lo avesse visto. 12Fra la folla, poi, era nata unʼaccesa discussione sul conto di Gesù. Alcuni dicevano: «È un uomo sincero». Altri invece: «Macché sincero! Non vedete che prende in giro la gente?» 13Nessuno però aveva il coraggio di parlar bene di lui apertamente, per paura di rappresaglia da parte dei capi giudei.
14A metà festa, Gesù salì al tempio e cominciò ad insegnare. 15Nel sentirlo, i capi giudei restarono sorpresi. «Come fa a conoscere così bene le Scritture, senza avere mai frequentato le nostre scuole?» si chiedevano.
16Allora Gesù disse loro: «Io non insegno basandomi sui miei pensieri, ma la mia sapienza viene da Dio, che mi ha mandato. 17Se qualcuno di voi è pronto a fare la volontà di Dio, sʼaccorgerà senza dubbio se ciò che vʼinsegno viene da Dio o semplicemente da un mio punto di vista. 18Chi espone le proprie idee, cerca la stima degli altri, ma chi cerca di onorare colui che lo ha mandato dice la verità. 19Non è stato forse Mosè a darvi le leggi? Eppure nessuno di voi le mette in pratica! Perché cercate di uccidermi?»
20La folla replicò: «Sei fuori di te! Chi è che cerca di ucciderti?»
21-23Gesù rispose: «Ho fatto un solo miracolo, ho guarito un uomo di sabato, e per questo avete gridato allo scandalo! Anche voi, però, violate il riposo del sabato, quando rispettate la legge di Mosè sulla circoncisione. (Per la verità, questa tradizione della circoncisione è più antica della stessa legge di Mosè). Se il momento giusto per circoncidere i vostri bambini cade di sabato, voi non esitate a farlo; allora perché ce lʼavete con me per aver guarito completamente un uomo di sabato? 24Non giudicate secondo le apparenze, ma giudicate con giusto giudizio!»
25Alcuni abitanti di Gerusalemme osservarono: «Non è questo lʼuomo che cercano di uccidere? 26Eppure qui predica in pubblico e nessuno gli dice niente! Che i nostri capi abbiano capito, dopo tutto, che è davvero lui il Cristo? 27Ma come può essere? Sappiamo da dove viene questʼuomo. Invece, quando il Cristo verrà, nessuno saprà da dove».
28Allora Gesù, mentre insegnava nel tempio, disse ad alta voce: «Dunque voi mi conoscete e sapete bene dove sono nato e cresciuto. In realtà non sono stato io a decidere di venire, ma sono stato mandato da Dio, che è pura verità, ma voi non lo conoscete. 29Io, invece lo conosco, perché ero con lui, ed è stato lui a mandarmi da voi».
30A queste parole i capi giudei cercarono di arrestarlo, ma nessuno gli mise le mani addosso, perché non era ancora venuto il suo momento. 31Nel tempio, però, molte persone credettero in lui. «Dopo tutto», dicevano, «pensate, forse, che il Messia possa fare più miracoli di quanti ne abbia fatti lui?»
32Quando i Farisei seppero quello che la gente diceva di Gesù, dʼaccordo con i capi sacerdoti, mandarono delle guardie ad arrestarlo. 33Ma Gesù disse loro: «Devo restare qui ancora un poʼ. Poi tornerò da Dio che mi ha mandato. 34Mi cercherete, ma non mi troverete, né potrete venire dove io sarò!»
35I capi giudei rimasero sconcertati. «Dove vorrà mai andare?» si chiedevano. «Forse pensa di lasciare Israele e di andare a predicare ai Giudei dispersi in altri paesi, oppure agli stranieri? 36Che cosa mai avrà voluto intendere, dicendo: “Mi cercherete e non mi troverete e non potrete venire dove sono io?”»
37Lʼultimo giorno, al culmine della festa, Gesù gridò alle folle: «Chi ha sete, venga da me e beva. 38Da chi crede in me, come dice la Scrittura, sgorgheranno fiumi dʼacqua viva». 39Gesù si riferiva allo Spirito Santo, tutti quelli che avrebbero creduto in lui lo avrebbero ricevuto. Ma a quel tempo lo Spirito non era stato ancora dato, perché Gesù non era ancora ritornato nella sua gloria in cielo.
40A queste parole alcune persone fra la folla dissero: «Questʼuomo è sicuramente il Profeta!» 41-42Altri dicevano: «È lui il Messia!» Altri ancora: «Ma non può essere! Il Messia non può venire dalla Galilea, perché le Scritture dicono chiaramente che nascerà dalla stirpe reale di Davide, a Betlemme, il villaggio dove Davide stesso nacque». 43Le opinioni della folla erano dunque contrastanti. 44Anzi, alcuni volevano addirittura arrestarlo, ma nessuno lo toccò.
45Le guardie del tempio, che erano state mandate per arrestarlo, ritornarono dai capi sacerdoti e dai Farisei. «Perché non lo avete portato qui?» chiesero quelli.
46Le guardie si strinsero nelle spalle: «Dice cose talmente straordinarie! Non avevamo mai sentito nessuno parlare come lui…»
47«Così, anche voi vi siete lasciati abbindolare eh?!» commentarono i Farisei con ironia. 48«Ce nʼè, forse, soltanto uno, fra noi Giudei o Farisei, che abbia creduto che quello sia il Messia? 49Lo crede questa stupida gente, che non conosce le Scritture. Sia maledetta!»
50Allora Nicodemo si fece avanti. Ve lo ricordate? Era uno dei capi giudei, quello che si era recato segretamente di notte a parlare con Gesù. 51«Ma… è legale condannare un uomo, prima ancora che sia stato processato?» chiese.
52Gli altri risposero: «Sei forse anche tu un miserabile Galileo? Controlla nelle Scritture e vedrai per conto tuo: non può venire nessun profeta dalla Galilea!» 53Poi ciascuno se ne tornò a casa propria.
Jesus blir hånet av brødrene sine
1Etter dette gikk Jesus fra by til by i Galilea. Han ville holde seg borte fra Judea, etter som de religiøse lederne der var ute etter å drepe ham. 2Snart var det tid for løvhyttefesten7:2 Løvhyttefesten var en åtte dager lang fest som ble feiret på høsten. Det var dels en takkefest knyttet avlingene, dels en minnefest om at Gud hadde bevart Israels folk under vandringen fra Egypt. Se Tredje Mosebok 23:34-43.. 3Brødrene til Jesus oppfordret ham til å gå til Judea og delta i høytiden.
De sa: ”Du burde forlate Galilea og gå til Judea, slik at tilhengerne dine får se alle miraklene du gjør. 4Du kommer aldri til å bli berømt dersom du gjemmer deg i en avkrok på denne måten. Dersom du kan gjøre disse merkelige miraklene, da bør du vise det fram for all verden.”
5For heller ikke brødrene hans trodde på ham. 6Jesus svarte: ”Det rette tidspunktet for å reise er ikke ennå kommet for meg, men dere kan dra når som helst. 7Ingen har grunn til å hate dere, men meg hater de på grunn av at jeg stadig minner lederne om deres synd og ondskap. 8Gå dere av sted til Jerusalem. Det er ikke rette tiden for meg ennå å gå til denne høytiden, gjentok han.” 9Så ble han alene tilbake i Galilea.
Jesus underviser i templet
10Da brødrene hadde gitt seg av sted til høytiden i Jerusalem, gikk Jesus etter i hemmelighet. Han unngikk å bli gjenkjent av folk. 11De religiøse lederne forsøkte å få tak i ham under høytiden og spurte om noen hadde sett han. 12Derfor snakket folket i smug om ham. Noen sa: ”Han er et godt menneske”, mens andre sa: ”Nei, han bedrar folket.” 13Ingen hadde mot nok til å snakke åpent om ham. Alle var redde for de religiøse lederne.
14Da halve høytiden allerede var over, gikk Jesus opp til templet og begynte å undervise. 15De religiøse lederne ble forskrekket da de hørte visdommen hans. De sa: ”Hvordan kan han vite så mye til tross for at han aldri har vært elev hos noen av våre religiøse lærere?”
16Da svarte Jesus: ”Det jeg lærer bort, er ikke mine egne tanker, men Guds, etter som det er han som har sendt meg. 17Dersom noen virkelig vil gjøre Guds vilje, vil han forstå om læren min er fra Gud eller om det bare er mine egne tanker. 18Den som framfører sine egne tanker, vil ha æren selv, men den som gir æren til den som har sendt ham, er en troverdig person som taler sannhet. 19Dere har fått Moseloven7:19 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.. Hvorfor følger dere ikke da loven? Dere vil jo drepe meg!”
20Folket svarte: ”Du er besatt av en ond Ånd! Det er vel ingen som vil drepe deg.”
21-23Jesus svarte: ”Jeg gjorde noe som virkelig forskrekket dere, da jeg helbredet en mann på hviledagen7:21-23 I grunnteksten: Sabbaten. Jødene sin hviledag er den sjuende dagen i deres uke, altså lørdagen. Den dagen utfører ikke jødene noe unødvendig arbeid. Hviledagen ble innstiftet av Gud allerede i Første Mosebok 2:3.. Arbeider dere ikke selv hver gang dere lyder Moseloven i punktet om omskjærelsen? Ut fra det avsnittet omskjærer dere guttene på hviledagen. Moses, eller rettere sagt forfedrene deres, bestemte at omskjærelsen skal bli gjort på den åttende dagen etter fødselen. Dette gjelder også om den åttende dagen faller på en hviledag. Dersom det nå er tillatt å omskjære noen på hviledagen, hvorfor skal da jeg bli dømt for at jeg helbredet noen på hviledagen? 24Dere skal ikke dømme etter hvordan saker og ting ser ut på overflaten, men fell en rettferdig dom ut fra en dypere innsikt i saken.”
Ulike meninger om hvem Jesus er
25Noen blant dem som bodde i Jerusalem, sa til hverandre: ”Er det ikke denne mannen som våre ledere vil drepe? 26Her står han helt åpent fram og underviser, og ingen sier noe til ham. Har kanskje medlemmene i Det jødiske rådet7:26 Det jødiske rådet hadde omkring 70 medlemmer, og besto av alle de religiøse og politiske lederne i Israel. Rådet fungerte under den romerske okkupasjonen som domstol, men hadde også rett til å bestemme i enkelte politiske spørsmål. blitt overbevist om at han virkelig er Messias, den lovede kongen? 27Men hvordan skulle han kunne være det? Vi vet jo hvor denne mannen ble født. Når Messias kommer, da skal ingen vite hvor han kommer fra.”
28Jesus ropte med høy røst der han sto og underviste i templet: ”Ja, dere kjenner meg og vet hvor jeg kommer fra. Likevel var det ikke mitt eget påfunn å komme, men jeg kommer på oppdrag av en som er troverdig, en som dere ikke kjenner. 29Men jeg kjenner ham, for jeg kommer fra han, og han har sendt meg.”
30De religiøse lederne var klare til straks å fange Jesus, men ingen rørte ham. Tidspunktet var ennå ikke kommet som Gud hadde bestemt at han skulle bli tatt til fange. 31Mange blant folket begynte å tro på ham og sa: ”Han må være Messias, den lovede kongen! Hvem ellers kan gjøre slike mirakler som han gjør!”
32Da fariseerne7:32 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. fikk vite at folket snakket om Jesus i smug, sendte de øversteprestene og noen menn av tempelvakten ut for å fange ham. 33Jesus talte til folket og sa: ”Jeg kommer bare til å bli hos dere en kort tid. Snart vil jeg vende tilbake til ham som har sendt meg. 34Dere skal lete etter meg, men ikke finne meg. Der jeg er, dit kan dere ikke komme.”
35De religiøse lederne ble forskrekket over denne påstanden og sa til hverandre: ”Hvor tenker han å ta veien, etter som vi ikke kan finne han? Vil han rømme landet og begynne å undervise blant jødene som bor i andre land, eller vil han undervise andre folk? 36Hva mener han når han sier: ’Dere skal lete etter meg, men ikke finne meg, for der jeg er, dit kan dere ikke komme’?”
37På den siste dagen, som var høydepunktet under løvhyttefesten, ropte Jesus til folket: ”Dersom noen er tørst, kom da til meg og drikk! 38Gud har lovet i Skriften7:38 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. I dette tilfellet sammenfatter Jesus en rekke bibelsteder med tilsvarende innhold., at strømmer av levende vann skal flyte fram fra det innerste hos dem som tror på meg.” 39Med levende vann mente han Guds Ånd, som alle de som trodde på ham, skulle få. Ånden hadde ikke kommet ennå, etter som Jesus ikke hadde vendt tilbake til sin herlighet i himmelen.
40Da folket hørte ham si dette, sa noen: ”Han må være profeten som skal holde fram Guds budskap.7:40 Se Femte Mosebok 18:15,18, der Moses sier at en profet lik ham skal komme.” 41Andra sa: ”Han er Messias, den lovede kongen.” En tredje gruppe sa: ”Nei, det kan ikke være ham. Messias skal vel ikke komme fra Galilea! 42Har ikke Gud sagt i Skriften at Messias skal tilhøre kong Davids slekt og komme fra Betlehem, byen der David bodde?”7:42 Se Mika 5:2. 43Folket hadde altså delte meninger om ham. 44Noen ville også arrestere ham, men ingen rørte ham.
45Tempelvaktene, som hadde blitt sendt ut for å fange han, vendte nå tilbake til øversteprestene og fariseerne som spurte: ”Hvorfor tok dere ham ikke med hit?”
46Vaktene svarte: ”Vi har aldri hørt noe menneske tale som ham!”
47”Har dere også blitt villedet?” hånte fariseerne. 48”Finnes det noen i Det jødiske rådet eller noen av fariseerne som tror at Gud har sendt ham? 49At folkemassen gjør det, det er så sin sak, for de kjenner ikke loven7:49 Med loven menes her hele den jødiske Skriften, det vil si. Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente., og er en forbannet hop.”
50Da protesterte Nikodemus, det medlemmet i Det jødiske rådet som tidligere om natten hadde oppsøkt Jesus. Han sa: 51”Er det lovlig å dømme et menneske skyldig før det er blitt holdt rettssak?”
52De svarte: ”Er du også fra Galilea, etter som du forsvarer ham? Les i Skriften så får du se at ingen profet kommer fra Galilea.”
Kvinnen som hadde vært utro
[53Senere gikk alle hjem, hver og en til sitt.
