1Ti scongiuro davanti a Dio e a Gesù Cristo, che giudicherà i vivi e i morti, quando tornerà per costituire il suo regno: 2predica la Parola di Dio, insisti in ogni occasione opportuna e inopportuna. Correggi e sgrida, quando ce nʼè bisogno, e incoraggia tutti con grande pazienza a fare il bene, senza smettere mai dʼinsegnare la parola di Dio.
3Perché verrà il tempo in cui le persone non vorranno più ascoltare la verità, ma sʼaffideranno a unʼinfinità di «maestri» su misura. 4Proprio così, non vorranno più saperne di ciò che dice la Bibbia per dare ascolto alle favole.
Un buon consiglio
5Tu, però, sii prudente in tutto e non aver paura di soffrire per il Signore. Per mezzo del Vangelo, porta la gente a Cristo e completa il tuo servizio per il Signore.
6Ti parlo così, perché non resterò ad aiutarti ancora per molto. Il mio sangue sta per essere versato come un sacrificio a Dio, e sʼavvicina sempre più il momento di partire per il mio ultimo viaggio.
7Ho combattuto la buona battaglia per il mio Signore, sono giunto al termine della mia corsa e mi sono mantenuto fedele. Ora per me è giunto il momento di non combattere più e riposare. 8Non mi resta altro che ricevere la corona della giustizia che il Signore, giudice giusto, mi darà il giorno del suo ritorno. E non soltanto a me, ma anche a tutti quelli che aspettano con desiderio il suo ritorno.
Ultime raccomandazioni
9Cerca di venire il più presto possibile. 10Dema mi ha abbandonato ha preferito le cose di questo mondo ed è partito per Tessalonica. Anche Crescente e Tito sono partiti: Crescente è andato in Galazia, Tito in Dalmazia. 11Soltanto Luca è rimasto con me. Quando vieni, porta con te Marco, perché ho bisogno di lui.
12Ho mandato Tìchico ad Efeso. 13Quando verrai, portami il mantello che ho lasciato a Troade da Carpo, ed anche i libri, soprattutto le pergamene. 14Alessandro, il ramaio, mi ha fatto tanto male. Il Signore lo punirà per ciò che ha fatto, 15ma anche tu guardati da lui, perché si è messo contro ciò che abbiamo predicato con tutte le sue forze.
16La prima volta che sono stato portato davanti al giudice non cʼera nessuno ad aiutarmi. Mi hanno abbandonato tutti. Spero che Dio non ne tenga conto! 17Ma il Signore mʼha assistito e, anche in quella occasione, mi ha dato la forza di predicare, affinché potessi annunciare senza compromessi il suo Vangelo a tutti quelli che non conoscono Dio, e così non sono finito sbranato dai leoni. 18Il Signore mi libererà sempre da ogni male e mi porterà nel suo regno in cielo. A Dio sia la gloria per sempre. Amen.
19Salutami Priscilla ed Aquila e quelli che vivono a casa di Onesìforo. 20Eràsto è rimasto a Corinto e ho lasciato Tròfimo malato a Mileto.
21Cerca di venire prima dellʼinverno! Eubùlo ti saluta e ti salutano Pudente, Lino, Claudia e tutti i fratelli nella fede. 22Il Signore Gesù sia con il tuo spirito. La grazia sia con voi. Paolo.
1Innfor Gud og Jesus Kristi ansikt, han som skal dømme levende og døde og komme igjen for å regjere på jorden, pålegger jeg deg: 2Spre budskapet om Jesus. Vær beredt til å uttale deg når som helst, både når det passer mennesker og når det ikke passer. Undervis alle med stor tålmodighet, overbevis, advar og oppmuntre dem som hører deg.
3Det kommer en tid folk ikke lenger vil akseptere den sunne læren. I stedet vil de samle tilhengere rundt seg som bare underviser i det de vil høre. 4De vil nekte å høre på det sanne budskapet om Jesus og vende seg til myter uten historisk bakgrunn.
5Vær rolig og nøktern i alle situasjoner, var beredt til å lide og spre det glade budskapet om Jesus. Gjør alt det du har fått i oppdrag å gjøre!
6Selv kommer jeg nok ikke til å være så lenge til her på jorden. Livet mitt blir allerede ofret for Gud. 7Jeg har kjempet godt, jeg har løpt til veis ende, og jeg har bevart troen på Jesus. 8Nå venter prisutdelingen. Herren Jesus, den rettferdige dommeren, skal på dommens dag gi meg seierskransen som et bevis på at jeg har fulgt hans vilje. Den samme seierskransen venter alle som lengter etter at Jesus skal komme igjen.
Personlig råd
9Førsøk å komme hit så fort du kan. 10Demas har begynt å elske denne verden og har forlatt meg og reist til Tessaloniki. Kreskens har reist til Galatia og Titus til Dalmatia. 11Det er bare Lukas som alene er hos meg. Ta med deg Markus, for han er til stor hjelp i arbeidet mitt. 12Tykikus har jeg sendt til Efesos. 13Pass på at du tar med deg kappen som jeg dro fra hos Karpus i Troas. Ta også med deg bøkene, først og fremst skriftrullene av pergament.
14Smeden Aleksander har vært årsak til mye ondt, men Herren Jesus vil straffe ham for det han har gjort. 15Pass deg for ham, for han har gått til hardt angrep mot budskapet. 16Da jeg sto for domstolen første gangen, var det ingen som våget å vitne til min fordel, men alle forlot meg. Jeg håper at de ikke vil bli straffet for det. 17Men Herren Jesus var med meg og ga meg kraft, for at det glade budskapet gjennom meg skulle nå ut til alle folk. Og han reddet meg fra en sikker død.4:17 På gresk: Og jeg ble reddet av løvens gap. 18Ja, Herren skal redde meg fra alt ondt og føre meg inn i himmelen, der han regjerer. Hans er æren i all evighet. Ja, det er sant!4:18 I grunnteksten: Amen!
Hilsen til slutt
19Hils Priska og Akvilas og alle som tilhører Onesiforos sitt hjem. 20Erastus stanset i Korint, og Trofimus reiste jeg fra i Milet, etter som han var syk.
21Forsøk å komme hit før vinteren. Eubulus, Pudens, Linus, Klaudia og alle de troende hilser til deg.
22Jeg ber at Herren Jesus vil beskytte deg.
Med ønske om at Guds godhet og kjærlighet må være med dere alle.