A queda da Babilónia
1Depois de tudo isto vi um outro anjo descer do céu. E tinha uma grande autoridade, de tal maneira que toda a Terra ficou iluminada com o seu esplendor. 2E gritou com uma voz muito forte: “Caiu, caiu a grande Babilónia! Ela tornou-se num refúgio de demónios e espíritos impuros, um ninho de toda a ave imunda e repugnante. 3Porque todas as nações beberam o vinho mortal do frenesi da sua imoralidade sexual. Os governantes da Terra tiveram com ela relações ilícitas; o comércio de todo o mundo tornou-se florescente só à custa do luxo faustoso que nela havia.”
4Então ouvi outra voz do céu que dizia: “Sai dela, meu povo, para não tomares parte nos seus pecados e para não vires a ser castigado juntamente com ela com as mesmas pragas. 5Porque os seus pecados se têm acumulado até ao céu. Deus está pronto a julgá-la pelos seus crimes. 6Tratem-na como ela vos tratou, e que o seu castigo seja duplicado em relação àquilo que merecem os seus pecados. Na taça em que vos fez beber maldade e desgraça, que ela seja obrigada agora a beber do mesmo duas vezes mais. 7Viveu na glória e no soberba; que agora saiba, na mesma medida, o que é o sofrimento e a tristeza. Gaba-se dizendo: ‘Sou rainha no meu trono! Não sou como qualquer viúva desamparada e nem sequer saberei o que é o luto!’ 8Pois por isso mesmo é que num só dia tudo lhe cairá em cima: a tristeza da morte, o choro, a fome; será destruída pelo fogo e reduzida a cinzas. Porque é poderoso o Senhor Deus que a julga.”
9E os governantes deste mundo que se juntaram a ela nas suas imoralidades sexuais hão de lamentá-la, quando virem que dela só fica o fumo que sobe das suas cinzas. 10Hão de colocar-se de longe, com medo daquele grande tormento, e lamentar: “Ai da Babilónia, aquela poderosa cidade! Um momento só bastou para que fosse executada a sua condenação!”
11Os comerciantes da Terra choram e lamentam-se por causa dela, pois desapareceu aquele grande mercado. 12Ela lhes comprava grandes quantidades de ouro, prata, joias com pedras preciosas e pérolas, rico vestuário de linho fino e sedas de púrpura e escarlate; belas peças de imensas variedades de madeira perfumada e de marfim; e tudo o que poderia fabricar-se, como utensílios ou objetos de ornamentação, nas madeiras mais preciosas e em bronze, ferro e mármore; 13e ainda requintadas especiarias e temperos, produtos de beleza, perfumes, óleos e cremes; assim como vinhos, azeite, finas farinhas e também gado variado, ovelhas e cavalos em abundância; carruagens e corpos e almas de homens!
14“Todas as coisas finas e extravagantes de que tanto gostavas desapareceram!”, choravam eles. “O luxo e a vida faustosa nunca mais serão teus. Foram-se para sempre!”
15Os comerciantes que tinham enriquecido com a venda de tudo aquilo ficarão à distância com medo daquele grande tormento, e chorando lamentarão: 16“Que desgraça! Aquela grande cidade, tão bela como uma mulher vestida da púrpura mais fina e de fino linho escarlate, e com belas joias de ouro, pedras preciosas e pérolas! 17Num momento, todas essas riquezas se foram!”
E todos os que navegam e trabalham no mar, comandantes e tripulações, hão de colocar-se de longe, 18chorando enquanto contemplam o fumo a subir do incêndio, dizendo: “Que cidade haveria, no mundo inteiro, semelhante a esta?” 19E na sua tristeza e desespero lançarão pó sobre as suas cabeças e lamentarão: “Ai daquela enorme cidade! A sua prosperidade tinha-nos enriquecido a todos nós que dependíamos do comércio dos mares e agora, num só momento, desapareceu!”
20Mas tu, ó céu, e vocês, todos os santos, seus apóstolos e profetas, alegrem-se porque, ao condená-la, Deus fez-nos justiça e vingou-vos.
21E um anjo, de aspeto muito vigoroso, pegou numa pedra do tamanho de uma grande mó, lançou-a ao mar e disse: “É assim que é lançada fora a Babilónia, essa grande cidade, de tal forma que nem sequer deixará vestígios! 22Nunca mais ali se ouvirá o som de música, nem harpas, cânticos, flautas ou trombetas. Também se deixarão ali de ver, para sempre, operários seja de que atividade for. Nunca mais se moerá farinha; 23nunca mais se acenderá uma luz; nunca mais ali se verá a alegria de um casamento e a felicidade de um casal de noivos! Os teus comerciantes tinham-se tornado grandes senhores da terra. E todas as nações se deixaram enfeitiçar pelos teus atrativos. 24Foi também ali que correu o sangue dos profetas, dos santos e de todos os que foram assassinados na Terra!”
Babylons fall
1Etter alt dette så jeg en engel komme ned fra himmelen. Han hadde stor makt, og hans herlighet skinte som lyset fra lyskastere over jorden. 2Han ropte med kraftig stemme:
”Den store byen Babylon har falt.
Den har blitt et sted der demonene bor,
et oppholdssted for alle onde ånder,
en plass der motbydelige rovfugler samler seg.
3Dommen har falt over den prostituerte,
over byen som trakk med seg verdens folk i sine seksuelle utskeielser
og ble årsak til at de nå må drikke Guds vredes vin.
Makthaverne i alle verdens land har ligget med henne.
Forretningsfolk i hele verden har blitt rike på hennes ufattelige luksus og overflod.”
4Så hørte jeg en annen stemme fra himmelen si:
”Dra bort fra henne, mitt folk,
slik at dere ikke synder sammen med henne
og må gjennomgå den samme straffen som hun får.
5Syndene hennes har blitt stablet opp på hverandre
og rekker helt til himmelen.
Gud har ikke glemt det onde hun har gjort.
6Dere skal behandle henne slik hun behandlet dere.
Gi henne dobbelt igjen for alt hun har gjort.
Hun ga andre av sin drikke,
så gi henne drikke som er dobbelt så bitter.
7Hun omga seg med luksus og overflod,
så la henne få smake sin del av smerte og sorg.
Hun sier til seg selv: ’Her sitter jeg som dronning,
er ingen enke og kommer aldri til å oppleve sorg.’
8På en og samme dag skjer forandringen,
og plagene rammer henne.
Hun vil få oppleve død, sorg, hunger,
og hun vil bli brent opp av ilden.
Mektig er Herren Gud som dømmer henne.
9Makthaverne i verden, som tok del i hennes seksuelle utskeielser og nøt hennes luksus, skal gråte og jamre seg når de ser røken stige opp fra de forkullede restene av henne. 10Av frykt kommer de til å stå langt unna for ikke å bli rammet av den samme straffen. De vil rope:
’Ulykken, ulykken har rammet deg Babylon,
du kraftfulle by!
På et øyeblikk har dommen kommet over deg.’
11Forretningsfolkene på jorden vil sørge og gråte over deg. Det finnes ingen som vil kjøpe varene deres. 12Ikke noe marked for gullet og sølvet deres, edelsteinene, perlene, stoff av lin og silke, mørkerødt og lysende rødt tøy18:12 På gresk: Purpur og skarlagensraudt. Fargene var symboler på makt og luksus., aromatiske tresorter, varer av elfenben, kostbare treslag, kopper, jern og marmor. 13Heller ikke krydder, parfyme, salve, røkelse, vin, olivenolje, fint mel, hvete, buskap, sauer og hester, vogner, slaver og krigsfanger. 14’Alt det vakre du har lengtet etter, har gått tapt’, roper de. ’All luksusen og prakten som du satte så høyt, vil aldri mer tilhøre deg. Alt er borte for alltid.’ 15Ja, forretningsfolkene som ble rike ved å selge dette til henne, vil stå lang unna av frykt for å bli rammet av den samme straffen. De vil gråte og jamre seg og si:
16’Ulykken, ulykken har rammet deg, du kraftfulle by!
Du som bar klær av fineste lin,
mørkerøde og lysende røde tøy,
du som hadde smykker av gull,
edelsteiner og perler.
17På et øyeblikk forsvant all din rikdom!’
Alle handelsfartøyene, kapteinene, besetningene, ja, alle som lever av å seile på havet, vil stå langt unna. 18Når de ser røken stige opp fra de forkullete restene av henne vil de rope: ’Aldri har det eksistert en by som denne!’ 19De vil strø jord på hodet for å vise sorgen sin, og de vil sørge og rope:
’Ulykken, ulykken har rammet deg Babylon, du kraftfulle by!
Du som gjorde alle skipsrederne rike i sin lengsel etter luksus.
På et øyeblikk har alt gått tapt.’
20Gled dere over hennes skjebne,
du himmel og alle dere som tilhører Gud.
Dere disipler av Jesus18:20 Blir også kalt apostler. og profeter som bar fram budskapet hans, gled dere.
Endelig har Gud dømt henne for det hun gjorde mot dere!”
21En stor engel løftet opp en stein, stor som en kvernstein, kastet den i havet og sa:
”Med den samme kraften skal Babylon, den store byen,
bli styrtet i dypet og forsvinne for alltid.
22Aldri mer skal lyden av musikk fra harper,
fløyter og trompeter bli hørt i deg.
Aldri mer skal håndverkere av noe slag finnes i deg.
Aldri mer skal noen male korn i deg.
23Aldri mer skal lampene lyse i deg.
Aldri mer skal glade røster fra brud og brudgom bli hørt i deg.
Dine kjøpmenn styrte handelen i hele verden,
og du bedro alle med din magi og okkultisme.
24På dine gater rant blodet fra profetene som bar fram budskapet ditt.
Ja, du passet på at de som tilhører Gud, ble myrdet over hele verden.”
