1Por isso, insisto solenemente, diante de Deus e Cristo Jesus, que há de julgar os vivos e os mortos, quando vier outra vez para estabelecer o seu reino aqui na Terra: 2que anuncies a palavra de Deus; que insistas nessa pregação, não só nas ocasiões consagradas, mas também fora delas; que corrijas e repreendas, que encorajes com toda a paciência os que são fracos, dando-lhes o ensino de que necessitam.
3Porque há de vir uma época em que as pessoas não hão de querer mais ouvir a sã doutrina e procurarão rodear-se de mestres que lhes ensinarão apenas aquilo que vai de encontro aos seus desejos e que seja agradável aos seus ouvidos. 4Recusando-se a ouvir a verdade, voltarão a seguir tradições supersticiosas.
5Tu, porém, mantém-te capaz de controlar, em todas as circunstâncias, o teu próprio carácter, pronto a suportar as aflições, fazendo o trabalho de um evangelista. E assim cumprirás o cargo para o qual foste responsabilizado.
6Porque, naquilo que me diz respeito, a minha vida já tem sido entregue como uma oferta a Deus. Já está próximo o tempo da minha morte. 7Combati o bom combate, acabei a carreira da minha vida, guardei a fé. 8Está já preparada por Deus a coroa da justiça que o Senhor, o justo juiz, me dará naquele dia que há de vir. E não somente a mim, mas também a todos os que amarem a sua vinda.
As palavras finais de Paulo
9Procura vir ter comigo o mais depressa possível. 10Porque Demas abandonou-me, pois o amor pelas coisas deste mundo foi mais forte e partiu para Tessalónica. Crescente foi para a Galácia e Tito para a Dalmácia. 11Só Lucas está comigo. Traz também Marcos contigo, pois ser-me-á muito útil no serviço de Deus. 12Quanto a Tíquico, mandei-o a Éfeso. 13Quando vieres traz a capa que deixei em Tróade, em casa de Carpo, assim como os livros, mas especialmente os pergaminhos.
14Alexandre, o latoeiro, causou-me muitos males. O Senhor o castigará, segundo o que merece. 15E tu também tem cuidado com ele, pois foi alguém que sempre se opôs decididamente às nossas palavras.
16Na minha primeira defesa em tribunal, ninguém me apoiou, antes todos me desampararam. Que Deus não os castigue por isso. 17Mas o Senhor assistiu-me e deu-me forças para poder anunciar integralmente a mensagem de Deus, de forma que toda aquela assistência de gentios pôde ouvir o evangelho. E assim o Senhor me livrou da boca do leão. 18Sim, ele me livrará de todo o mal e me guardará para o seu reino celestial. Toda a glória lhe seja dada, para sempre, é o nosso desejo profundo!
Saudações finais
19Saúda Priscila e Áquila, assim como a família de Onesíforo. 20Erasto ficou em Corinto. Deixei Trófimo doente em Mileto. 21Procura vir antes do inverno. Éubulo, Pudens, Lino, Cláudia e todos os irmãos crentes te enviam saudações.
22Que o Senhor Jesus Cristo viva no teu espírito. Que a graça de Deus enriqueça as vossas vidas!
1Innfor Gud og Jesus Kristi ansikt, han som skal dømme levende og døde og komme igjen for å regjere på jorden, pålegger jeg deg: 2Spre budskapet om Jesus. Vær beredt til å uttale deg når som helst, både når det passer mennesker og når det ikke passer. Undervis alle med stor tålmodighet, overbevis, advar og oppmuntre dem som hører deg.
3Det kommer en tid folk ikke lenger vil akseptere den sunne læren. I stedet vil de samle tilhengere rundt seg som bare underviser i det de vil høre. 4De vil nekte å høre på det sanne budskapet om Jesus og vende seg til myter uten historisk bakgrunn.
5Vær rolig og nøktern i alle situasjoner, var beredt til å lide og spre det glade budskapet om Jesus. Gjør alt det du har fått i oppdrag å gjøre!
6Selv kommer jeg nok ikke til å være så lenge til her på jorden. Livet mitt blir allerede ofret for Gud. 7Jeg har kjempet godt, jeg har løpt til veis ende, og jeg har bevart troen på Jesus. 8Nå venter prisutdelingen. Herren Jesus, den rettferdige dommeren, skal på dommens dag gi meg seierskransen som et bevis på at jeg har fulgt hans vilje. Den samme seierskransen venter alle som lengter etter at Jesus skal komme igjen.
Personlig råd
9Førsøk å komme hit så fort du kan. 10Demas har begynt å elske denne verden og har forlatt meg og reist til Tessaloniki. Kreskens har reist til Galatia og Titus til Dalmatia. 11Det er bare Lukas som alene er hos meg. Ta med deg Markus, for han er til stor hjelp i arbeidet mitt. 12Tykikus har jeg sendt til Efesos. 13Pass på at du tar med deg kappen som jeg dro fra hos Karpus i Troas. Ta også med deg bøkene, først og fremst skriftrullene av pergament.
14Smeden Aleksander har vært årsak til mye ondt, men Herren Jesus vil straffe ham for det han har gjort. 15Pass deg for ham, for han har gått til hardt angrep mot budskapet. 16Da jeg sto for domstolen første gangen, var det ingen som våget å vitne til min fordel, men alle forlot meg. Jeg håper at de ikke vil bli straffet for det. 17Men Herren Jesus var med meg og ga meg kraft, for at det glade budskapet gjennom meg skulle nå ut til alle folk. Og han reddet meg fra en sikker død.4:17 På gresk: Og jeg ble reddet av løvens gap. 18Ja, Herren skal redde meg fra alt ondt og føre meg inn i himmelen, der han regjerer. Hans er æren i all evighet. Ja, det er sant!4:18 I grunnteksten: Amen!
Hilsen til slutt
19Hils Priska og Akvilas og alle som tilhører Onesiforos sitt hjem. 20Erastus stanset i Korint, og Trofimus reiste jeg fra i Milet, etter som han var syk.
21Forsøk å komme hit før vinteren. Eubulus, Pudens, Linus, Klaudia og alle de troende hilser til deg.
22Jeg ber at Herren Jesus vil beskytte deg.
Med ønske om at Guds godhet og kjærlighet må være med dere alle.
