Nova Versão Internacional

Mateus 22

A Parábola do Banquete de Casamento

1Jesus lhes falou novamente por parábolas, dizendo: “O Reino dos céus é como um rei que preparou um banquete de casamento para seu filho. Enviou seus servos aos que tinham sido convidados para o banquete, dizendo-lhes que viessem; mas eles não quiseram vir.

“De novo enviou outros servos e disse: ‘Digam aos que foram convidados que preparei meu banquete: meus bois e meus novilhos gordos foram abatidos, e tudo está preparado. Venham para o banquete de casamento!’

“Mas eles não lhes deram atenção e saíram, um para o seu campo, outro para os seus negócios. Os restantes, agarrando os servos, maltrataram-nos e os mataram. O rei ficou irado e, enviando o seu exército, destruiu aqueles assassinos e queimou a cidade deles.

“Então disse a seus servos: ‘O banquete de casamento está pronto, mas os meus convidados não eram dignos. Vão às esquinas e convidem para o banquete todos os que vocês encontrarem’. 10 Então os servos saíram para as ruas e reuniram todas as pessoas que puderam encontrar, gente boa e gente má, e a sala do banquete de casamento ficou cheia de convidados.

11 “Mas quando o rei entrou para ver os convidados, notou ali um homem que não estava usando veste nupcial. 12 E lhe perguntou: ‘Amigo, como você entrou aqui sem veste nupcial?’ O homem emudeceu.

13 “Então o rei disse aos que serviam: ‘Amarrem-lhe as mãos e os pés, e lancem-no para fora, nas trevas; ali haverá choro e ranger de dentes’.

14 “Pois muitos são chamados, mas poucos são escolhidos”.

O Pagamento de Imposto a César

15 Então os fariseus saíram e começaram a planejar um meio de enredá-lo em suas próprias palavras. 16 Enviaram-lhe seus discípulos junto com os herodianos, que lhe disseram: “Mestre, sabemos que és íntegro e que ensinas o caminho de Deus conforme a verdade. Tu não te deixas influenciar por ninguém, porque não te prendes à aparência dos homens. 17 Dize-nos, pois: Qual é a tua opinião? É certo pagar imposto a César ou não?”

18 Mas Jesus, percebendo a má intenção deles, perguntou: “Hipócritas! Por que vocês estão me pondo à prova? 19 Mostrem-me a moeda usada para pagar o imposto”. Eles lhe mostraram um denário[a], 20 e ele lhes perguntou: “De quem é esta imagem e esta inscrição?”

21 “De César”, responderam eles.

E ele lhes disse: “Então, dêem[b] a César o que é de César e a Deus o que é de Deus”.

22 Ao ouvirem isso, eles ficaram admirados; e, deixando-o, retiraram-se.

A Realidade da Ressurreição

23 Naquele mesmo dia, os saduceus, que dizem que não há ressurreição, aproximaram-se dele com a seguinte questão: 24 “Mestre, Moisés disse que se um homem morrer sem deixar filhos, seu irmão deverá casar-se com a viúva e dar-lhe descendência. 25 Entre nós havia sete irmãos. O primeiro casou-se e morreu. Como não teve filhos, deixou a mulher para seu irmão. 26 A mesma coisa aconteceu com o segundo, com o terceiro, até o sétimo. 27 Finalmente, depois de todos, morreu a mulher. 28 Pois bem, na ressurreição, de qual dos sete ela será esposa, visto que todos foram casados com ela?”

29 Jesus respondeu: “Vocês estão enganados porque não conhecem as Escrituras nem o poder de Deus! 30 Na ressurreição, as pessoas não se casam nem são dadas em casamento; mas são como os anjos no céu. 31 E quanto à ressurreição dos mortos, vocês não leram o que Deus lhes disse: 32 ‘Eu sou o Deus de Abraão, o Deus de Isaque e o Deus de Jacó’[c]? Ele não é Deus de mortos, mas de vivos!”

33 Ouvindo isso, a multidão ficou admirada com o seu ensino.

O Maior Mandamento

34 Ao ouvirem dizer que Jesus havia deixado os saduceus sem resposta, os fariseus se reuniram. 35 Um deles, perito na lei, o pôs à prova com esta pergunta: 36 “Mestre, qual é o maior mandamento da Lei?”

37 Respondeu Jesus: “‘Ame o Senhor, o seu Deus de todo o seu coração, de toda a sua alma e de todo o seu entendimento’[d]. 38 Este é o primeiro e maior mandamento. 39 E o segundo é semelhante a ele: ‘Ame o seu próximo como a si mesmo’[e]. 40 Destes dois mandamentos dependem toda a Lei e os Profetas”.

O Cristo é Senhor de Davi

41 Estando os fariseus reunidos, Jesus lhes perguntou: 42 “O que vocês pensam a respeito do Cristo? De quem ele é filho?”

“É filho de Davi”, responderam eles.

43 Ele lhes disse: “Então, como é que Davi, falando pelo Espírito, o chama ‘Senhor’? Pois ele afirma:

44 “‘O Senhor disse
    ao meu Senhor:
Senta-te à minha direita,
    até que eu ponha
    os teus inimigos
debaixo de teus pés ’[f].

45 Se, pois, Davi o chama ‘Senhor’, como pode ser ele seu filho?” 46 Ninguém conseguia responder-lhe uma palavra; e daquele dia em diante, ninguém jamais se atreveu a lhe fazer perguntas.

Notas al pie

  1. 22.19 O denário era uma moeda de prata equivalente à diária de um trabalhador braçal.
  2. 22.21 Ou devolvam
  3. 22.32 Êx 3.6
  4. 22.37 Dt 6.5
  5. 22.39 Lv 19.18
  6. 22.44 Sl 110.1

En Levende Bok

Matteus 22

Fortellingen om bryllupsfesten

1Jesus fortalte et nytt bilde for dem. Han sa: ”Der Gud regjerer, blir det som i denne fortellingen:[a] En konge forberedte en stor bryllupsfest for sønnen sin. Han innbød mange gjester, og da forberedelsene var ferdige sendte han tjenere ut for å si til dem som var innbudt at tidspunktet var inne for å komme. Men alle takket nei. Da sendte han andre tjenere for å si til dem: ’Alt er klart, oksene og kalvene er slaktet. Skynd dere å komme!’

Men gjestene som han hadde bedt, var ikke interessert. Hver og en fortsatte med sitt, den ene med sin bondegård, den andre med sine forretninger. Noen grep til og med kongens tjenere, mishandlet og drepte dem.

Da ble kongen sint og sendte ut sin armé, henrettet morderne og brente ned byene deres. Så sa han til tjenerne sine: ’Bryllupsfesten er ferdig, men de gjestene som jeg innbød, er ikke verd å få del i festen. Gå derfor ut på gatehjørnene og be alle dere ser, til bryllupet.’

10 Tjenerne gjorde som han sa og tok med seg alle de kunne finne, både onde og gode, og festsalen ble fylt med gjester. 11 Da kongen kom innfor å hilse på gjestene, la han merke til en mann som ikke hadde på seg klær som passet for anledningen.

12 ’Min venn’, spurte han, ’hvordan kan du være her uten å ha på deg klær som passer for bryllupet?’ Men mannen kunne ikke svare.[b]

13 Da sa kongen til tjenerne sine: ’Bind hendene og føttene hans og kast ut i mørket utenfor. Der skal de gråte av angst og fortvilelse.’ ” 14 Jesus avsluttet med disse ordene: ”Mange er innbudt av Gud, men få takker ja og vil tilhøre ham.”

Om å betale skatt til keiseren?

15 Fariseerne[c] gikk sin vei for å pønske ut en måte å få Jesus til å si noe som de kunne arrestere ham for. 16 Til slutt sendte de noen av mennene sine sammen med kong Herodes sine tilhengere[d], og lot dem si til Jesus: ”Mester, vi vet at du alltid er ærlig. Du sier rett ut det som er Guds vilje og lar deg ikke påvirke av noen. 17 Si oss nå om det er rett eller galt å betale skatt til den romerske keiseren. Hva mener du?”

18 Jesus visste hva de var ute etter. ”Dere er falske mennesker som bare later som om dere er lydige mot Gud!” ropte han. ”Hvorfor forsøker dere å lure meg? 19 Vis meg en mynt, samme typen som dere betaler skatt med.” De ga ham en romersk mynt, 20 og han spurte dem: ”Hvem sitt bilde er dette, og hvem sin signatur står under bildet?”

21 ”Keiserens”, svarte de.

”Da så”, sa han, ”gi keiseren det som er hans. Men det som tilhører Gud, det skal dere gi til Gud.”

22 Dette svaret overrasket dem i den grad at de gikk sin vei og lot ham være i fred.

Skal de døde stå opp igjen?

23 Samme dagen kom noen av saddukeerne[e] til Jesus. De påstår at de døde ikke kan stå opp igjen, og derfor spurte de ham: 24 ”Mester, Moses har sagt: ’Dersom en mann dør barnløs, da skal hans bror gifte seg med enken og passe på at den døde får en sønn som kan arve ham.’[f] 25 Nå hadde vi faktisk en familie blant oss med sju brødre. Den eldste av brødrene giftet seg og døde barnløs. Derfor giftet bror nummer to seg med enken. 26 Men han døde også barnløs. Da giftet bror nummer tre seg med henne. Slik fortsatte det til hun hadde vært gift med de alle sju. 27 Så døde også kvinnen til slutt. 28 Hvem blir hun kona til når de døde står opp igjen? Alle sju har jo vært gift med henne!”

29 Jesus svarte: ”Dere tar helt feil, etter som dere verken forstår Skriften[g] eller kjenner Guds kraft. 30 Når de døde står opp igjen, skal det ikke finnes noen som gifter seg. Alle kommer til å være som englene i himmelen. 31 Men når det gjelder de dødes oppstandelse, har dere aldri lest det Gud har sagt til dere i Skriften: 32 ’Jeg er Abrahams, Isaks og Jakobs Gud’.[h] Gud er ikke en gud for døde, men for de levende.[i]

33 Da folket hørte dette, ble de helt forundret over undervisningen hans.

Hvilket bud er det viktigste?

34 Da fariseerne[j] fikk høre at Jesus hadde stoppet munnen på saddukeerne[k], samlet de seg. 35 En av dem, en skriftlærd[l], forsøkte å teste Jesus ved å stille spørsmål: 36 ”Mester, hvilket er det viktigste av budene i Moseloven[m]?”

37 Jesus svarte: ” ’Du skal elske Herren, din Gud, av hele ditt hjerte, av hele din sjel og av hele din forstand.’[n] 38 Dette er det første budet og også det viktigste. 39 Det nest viktigste ligner på det første: ’Du skal elske dine medmennesker som deg selv.’[o] 40 Disse to budene sammenfatter alt det som Gud har sagt i Moseloven og ved profetene.[p]

Er Messias en etterkommer av kong David?

41 Mens fariseerne[q] var samlet rundt Jesus, passet han på å stille dem et spørsmål: 42 ”Hva mener dere om Messias, den lovede kongen? Hvem er han etterkommer av?”

De svarte: ”Han er etterkommer av kong David[r].”

43 ”Hvorfor kaller da David ham ’Herre’, når han snakker under innflytelse av Guds Ånd?” spurte Jesus. ”David sa jo:

44 ’Gud sa til min Herre:
    Kom og sett deg på min høyre side for å regjere,
til jeg har lagt dine fiender under føttene dine.’[s]

45 Mener dere virkelig at David skulle kalle en av sine etterkommere for Herre?”

46 Men de kunne ikke svare, og fra den dagen av våget ingen å stille flere spørsmål til Jesus.

Notas al pie

  1. 22:2 På gresk: Himmelriket ligner…
  2. 22:12 Den som innbød til bryllup, forsynte sannsynligvis gjestene med bryllupskledning iblant, og særlig i et slikt tilfelle som her da gjestene kom rett fra gaten. Mannen hadde altså ringeaktet verten ved å nekte å ta imot de klærne han ble tilbudt.
  3. 22:15 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. De var svært nøye med å følge hele Moseloven og hadde for øvrig lagt til egne regler og forskrifter.
  4. 22:16 Herodes sine tilhengere støttet romerne. De ville få bort Jesus av politiske grunner, etter som de trodde at han ville gjøre opprør mot romerne.
  5. 22:23 Sadukeerne var et religiøst parti blant jødene.
  6. 22:24 Se Femte Mosebok 25:5-6.
  7. 22:29 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  8. 22:32 Se Andre Mosebok 3:6.
  9. 22:32 Gud snakket om Abraham, Isak og Jakob som levende, til tross for at de hadde vært døde i hundrevis av år.
  10. 22:34 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. De var svært nøye med å følge hele Moseloven og hadde for øvrig lagt til egne regler og forskrifter.
  11. 22:34 Sadukeerne var et religiøst parti blant jødene. De var mest interessert i politikk og var lojale mot romerne. De trodde verken på evig liv, engler eller ånder.
  12. 22:35 De skriftlærde, eller lovlærerne, var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  13. 22:36 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.
  14. 22:37 Se Femte Mosebok 6:5.
  15. 22:39 Se Tredje Mosebok 19:18.
  16. 22:40 Moseloven og profetenes bok er to av delene i den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. Den tredje delen er salmene.
  17. 22:41 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene.
  18. 22:42 På gresk: Davids sønn. Det var en tittel som jødene ga Messias, den lovede kongen.
  19. 22:44 Se Salmenes bok 110:1. Den som sitter på Guds høyre side, deler hans makt og regjerer i sammen med ham.