Lucas 12 – NVI-PT & LB

Nova Versão Internacional

Lucas 12:1-59

Advertências e Motivações

1Nesse meio tempo, tendo-se juntado uma multidão de milhares de pessoas, ao ponto de atropelarem umas às outras, Jesus começou a falar primeiramente aos seus discípulos, dizendo: “Tenham cuidado com o fermento dos fariseus, que é a hipocrisia. 2Não há nada escondido que não venha a ser descoberto, ou oculto que não venha a ser conhecido. 3O que vocês disseram nas trevas será ouvido à luz do dia, e o que vocês sussurraram aos ouvidos dentro de casa, será proclamado dos telhados.

4“Eu digo a vocês, meus amigos: Não tenham medo dos que matam o corpo e depois nada mais podem fazer. 5Mas eu mostrarei a quem vocês devem temer: temam àquele que, depois de matar o corpo, tem poder para lançar no inferno. Sim, eu digo a vocês, a esse vocês devem temer. 6Não se vendem cinco pardais por duas moedinhas12.6 Grego: dois asses.? Contudo, nenhum deles é esquecido por Deus. 7Até os cabelos da cabeça de vocês estão todos contados. Não tenham medo; vocês valem mais do que muitos pardais!

8“Eu digo a vocês: Quem me confessar diante dos homens, também o Filho do homem o confessará diante dos anjos de Deus. 9Mas aquele que me negar diante dos homens será negado diante dos anjos de Deus. 10Todo aquele que disser uma palavra contra o Filho do homem será perdoado, mas quem blasfemar contra o Espírito Santo não será perdoado.

11“Quando vocês forem levados às sinagogas e diante dos governantes e das autoridades, não se preocupem com a forma pela qual se defenderão, ou com o que dirão, 12pois naquela hora o Espírito Santo ensinará o que deverão dizer”.

A Parábola do Rico Insensato

13Alguém da multidão lhe disse: “Mestre, dize a meu irmão que divida a herança comigo”.

14Respondeu Jesus: “Homem, quem me designou juiz ou árbitro entre vocês?” 15Então lhes disse: “Cuidado! Fiquem de sobreaviso contra todo tipo de ganância; a vida de um homem não consiste na quantidade dos seus bens”.

16Então lhes contou esta parábola: “A terra de certo homem rico produziu muito. 17Ele pensou consigo mesmo: ‘O que vou fazer? Não tenho onde armazenar minha colheita’.

18“Então disse: ‘Já sei o que vou fazer. Vou derrubar os meus celeiros e construir outros maiores, e ali guardarei toda a minha safra e todos os meus bens. 19E direi a mim mesmo: Você tem grande quantidade de bens, armazenados para muitos anos. Descanse, coma, beba e alegre-se’.

20“Contudo, Deus lhe disse: ‘Insensato! Esta mesma noite a sua vida será exigida. Então, quem ficará com o que você preparou?’

21“Assim acontece com quem guarda para si riquezas, mas não é rico para com Deus”.

As Preocupações da Vida

(Mt 6.25-34)

22Dirigindo-se aos seus discípulos, Jesus acrescentou: “Portanto eu digo a vocês: Não se preocupem com sua própria vida, quanto ao que comer; nem com seu próprio corpo, quanto ao que vestir. 23A vida é mais importante do que a comida, e o corpo, mais do que as roupas. 24Observem os corvos: não semeiam nem colhem, não têm armazéns nem celeiros; contudo, Deus os alimenta. E vocês têm muito mais valor do que as aves! 25Quem de vocês, por mais que se preocupe, pode acrescentar uma hora que seja à sua vida?12.25 Ou um único côvado à sua altura? O côvado era uma medida linear de cerca de 45 centímetros. 26Visto que vocês não podem sequer fazer uma coisa tão pequena, por que se preocupar com o restante?

27“Observem como crescem os lírios. Eles não trabalham nem tecem. Contudo, eu digo a vocês que nem Salomão, em todo o seu esplendor, vestiu-se como um deles. 28Se Deus veste assim a erva do campo, que hoje existe e amanhã é lançada ao fogo, quanto mais vestirá vocês, homens de pequena fé! 29Não busquem ansiosamente o que comer ou beber; não se preocupem com isso. 30Pois o mundo pagão é que corre atrás dessas coisas; mas o Pai sabe que vocês precisam delas. 31Busquem, pois, o Reino de Deus, e essas coisas serão acrescentadas a vocês.

32“Não tenham medo, pequeno rebanho, pois foi do agrado do Pai dar o Reino a vocês. 33Vendam o que têm e deem esmolas. Façam para vocês bolsas que não se gastem com o tempo, um tesouro nos céus que não se acabe, onde ladrão algum chega perto e nenhuma traça destrói. 34Pois, onde estiver o seu tesouro, ali também estará o seu coração.

Prontidão para o Serviço

35“Estejam prontos para servir e conservem acesas as suas candeias, 36como aqueles que esperam seu senhor voltar de um banquete de casamento; para que, quando ele chegar e bater, possam abrir-lhe a porta imediatamente. 37Felizes os servos cujo senhor os encontrar vigiando, quando voltar. Eu afirmo que ele se vestirá para servir, fará que se reclinem à mesa, e virá servi-los. 38Mesmo que ele chegue de noite ou de madrugada12.38 Grego: na segunda ou na terceira vigília da noite. Isto é, entre 9 horas da noite e 3 horas da manhã., felizes os servos que o senhor encontrar preparados. 39Entendam, porém, isto: se o dono da casa soubesse a que hora viria o ladrão, não permitiria que a sua casa fosse arrombada. 40Estejam também vocês preparados, porque o Filho do homem virá numa hora em que não o esperam”.

41Pedro perguntou: “Senhor, estás contando esta parábola para nós ou para todos?”

42O Senhor respondeu: “Quem é, pois, o administrador fiel e sensato, a quem seu senhor encarrega dos seus servos, para lhes dar sua porção de alimento no tempo devido? 43Feliz o servo a quem o seu senhor encontrar fazendo assim quando voltar. 44Garanto que ele o encarregará de todos os seus bens. 45Mas suponham que esse servo diga a si mesmo: ‘Meu senhor se demora a voltar’, e então comece a bater nos servos e nas servas, a comer, a beber e a embriagar-se. 46O senhor daquele servo virá num dia em que ele não o espera e numa hora que não sabe e o punirá severamente12.46 Grego: cortará ao meio. e lhe dará um lugar com os infiéis.

47“Aquele servo que conhece a vontade de seu senhor e não prepara o que ele deseja, nem o realiza, receberá muitos açoites. 48Mas aquele que não a conhece e pratica coisas merecedoras de castigo, receberá poucos açoites. A quem muito foi dado, muito será exigido; e a quem muito foi confiado, muito mais será pedido.

Jesus Não Traz Paz, mas Divisão

49“Vim trazer fogo à terra, e como gostaria que já estivesse aceso! 50Mas tenho que passar por um batismo, e como estou angustiado até que ele se realize! 51Vocês pensam que vim trazer paz à terra? Não, eu digo a vocês. Ao contrário, vim trazer divisão! 52De agora em diante haverá cinco numa família divididos uns contra os outros: três contra dois e dois contra três. 53Estarão divididos pai contra filho e filho contra pai, mãe contra filha e filha contra mãe, sogra contra nora e nora contra sogra”.

Os Sinais dos Tempos

54Dizia ele à multidão: “Quando vocês veem uma nuvem se levantando no ocidente, logo dizem: ‘Vai chover’, e assim acontece. 55E quando sopra o vento sul, vocês dizem: ‘Vai fazer calor’, e assim ocorre. 56Hipócritas! Vocês sabem interpretar o aspecto da terra e do céu. Como não sabem interpretar o tempo presente?

57“Por que vocês não julgam por si mesmos o que é justo? 58Quando algum de vocês estiver indo com seu adversário para o magistrado, faça tudo para se reconciliar com ele no caminho; para que ele não o arraste ao juiz, o juiz o entregue ao oficial de justiça, e o oficial de justiça o jogue na prisão. 59Eu digo que você não sairá de lá enquanto não pagar o último centavo12.59 Grego: lepto.”.

En Levende Bok

Lukas 12:1-59

Jesus advarer mot falsk lydighet mot Gud

1I mens hadde folk samlet seg i tusentall, slik at de holdt på å trampe hverandre ned. Jesus vendte seg først til disiplene og advarte dem: ”Ta dere i vare for læren til fariseerne12:1 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene., den som sprer om seg som gjæren i en deig. De er falske mennesker som bare later som om de er lydige mot Gud. 2En dag skal sannheten komme fram. Da skal det som er skjult, bli kjent for alle. 3Det som er blitt planlagt i det skjulte, skal komme fram i lyse dagen. Det som er hvisket i ørene til noen, skal bli ropt ut fra taket på husene!

4Til dere som er vennene mine, sier jeg: Vær ikke redd for dem som vil drepe dere, men som etterpå ikke kan gjøre mer skade. 5Jeg forsikrer dere at det finnes bare en som har en slik makt at vi alle bør frykte ham, og det er Gud. Han har makt både til å drepe og etterpå kan han kaste i helvete.

6Men ikke en eneste spurv, hvor lite den enn er verdt, er glemt av Gud. 7På hver av dere er til og med hårstråene tellet. Dere skal altså ikke bekymre dere! Dere er mer verdt for Gud enn alle spurvene i hele verden.

8Jeg forsikrer dere, om noen åpent bekjenner at han tilhører meg, Menneskesønnen12:8 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., da skal jeg for Guds engler bekjenne at han tilhører meg. 9Men den som åpent fornekter meg, han vil selv bli fornektet for Guds engler. 10Det er slik at mennesker som sier noe imot meg, Menneskesønnen, kan få tilgivelse, men den som spotter12:10 Å spotte er å håne og snakke dårlig om noe hellig. Guds Hellige Ånd, kommer aldri til å bli tilgitt.

11Når de trekker dere for domstolene i synagogene12:11 Synagogen er bygningen der jødene holder sine gudstjenester. I samme bygg kunne det også finnes en lokal domstol, som hadde rett til å dømme i enklere tilfeller og dele ut straff ved pisking., og dere blir forhørt av makthavere og dommerne, da skal dere ikke være bekymret for hvordan dere skal forsvare dere eller for hva dere skal si. 12Guds Hellige Ånd vil i samme øyeblikk la dere få vite nøyaktig hva dere skal si.”

Bildet om den rike bonden

13Da ropte noen i folkemassen: ”Mester, si til min bror at han skal dele arven fra vår far med meg.”

14Men Jesus svarte: ”Min venn, hvem har satt meg til dommer, slik at jeg skal avgjøre tvister mellom dere?”

15Så sa han til alle: ”Ta dere i være for pengebegjæret! Om et menneske har aldri så mye penger, vil det aldri kunne kjøpe seg det evige livet.”

16For å understreke hva han mente, fortalte han et bilde. Han sa: ”En rik bonde hadde fått en kjempeavling. 17Lagrene var så overfylte at det ikke gikk å få inn mer, og han gikk derfor og spekulerte på hva han skulle gjøre. 18Til slutt sa han: ’Nå vet jeg det, jeg river ned de gamle lagrene og bygger nytt og større. Da får jeg plass både til avlingen og alt det andre jeg eier. 19Så kan jeg slå meg til ro og si til meg selv: Du har samlet så mye at det rekker i mange år. Nå kan du koble av! Spis, drikk og vær glad!’

20Men Gud sa til mannen: ’Din dåre, allerede i natt skal du dø! Hvem skal da få alt det du har spart deg opp?’

21Slik går det for den som samler seg rikdom på jorden, men er fattig i Guds øyne.”

Om å bekymre seg

22Jesus vendte seg igjen til disiplene og sa: ”Derfor sier jeg dere: Bekymre dere ikke for hvordan dere skal klare livet, hvordan dere skal få mat å spise og klær å ha på dere. 23Det finnes viktigere saker i livet enn mat og klær. 24Se på ravnene! De bekymrer seg ikke for hva de skal spise. De verken sår, høster, eller skaffer seg forrådskammer og lagerplass, men Gud gir dem likevel mat. Er ikke dere mye mer verd for han enn det fuglene er? 25Hva tjener det til å bekymre seg? Kan det forlenge livet med en eneste time? Naturligvis ikke! 26Dersom dere nå ikke en gang kan klare å gjøre så lite med antall levedager, hvorfor bekymrer dere da for alt det andre?

27Se på liljene hvordan de vokser. De arbeider ikke og skaper ingen klær. Likevel forsikrer jeg dere at ikke en gang kong Salomo i all sin prakt var så vakkert kledd som de. 28Dersom nå Gud gir så vidunderlige klær til gresset, som står i dag på marken og i morgen blir kastet på bålet, skulle han ikke da ordne med klær til dere? Stoler dere fortsatt så lite på Gud? 29Ikke driv å gruble på hva dere skal spise og drikke. Ikke vær bekymret for slikt. 30Gjør ikke som folk i verden som ikke kjenner Gud. De jager etter alt dette og bekymrer seg hele tiden. Deres Far i himmelen vet allerede hva dere trenger. 31Han vil gi dere alt dette med glede, dersom dere først og fremst ser til at han får regjere blant dere.12:31 På gresk: søker hans rike. 32Vær altså ikke redde for framtiden, dere som er min lille flokk av disipler. Deres Far i himmelen har besluttet at dere skal få være hans eget folk.12:32 På gresk: å gi dere riket. 33Selg det dere eier og gi til de fattige. Dere samler dere da en skatt i himmelen, i en lommebok som aldri blir slitt ut. Der er skatten sikkert oppbevart. Ingen kan stjele den og den beholder alltid sin verdi. 34Dersom skatten deres finnes i himmelen, vil også hjertet og tankene deres være der.

Vær beredt

35Vær alltid beredt og klar til å tjene. 36Vær som tjenere som venter på at herren deres skal komme hjem fra en bryllupsfest. De holder seg våkne og beredt slik at de raskt kan åpne døren for sin herre når han banker på. 37En ekstra belønning venter dem som er beredt når herren kommer. Ja, jeg forsikrer dere at han vil selv gjøre seg klar til å tjene, og han vil la dem som er beredt, få slå seg ned ved bordet for å spise mens han selv serverer dem. 38Kanskje kommer han ikke før ved midnatt eller til og med like før morgendemringen. Men en ekstra belønning venter dem som er beredt.

39La meg ta et annet eksempel: Dersom huseieren visste når tyven tenkte å forsøke seg på innbrudd, da ville han selvfølgelig hindre ham i å bryte seg inn. 40Vær også dere beredt, for jeg, Menneskesønnen12:40 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., kommer tilbake når dere minst av alt venter det.”

41Peter spurte: ”Herre, snakker du nå bare til oss, eller gjelder dette også for alle?”

42Jesus svarte med et bilde og sa: ”Jeg snakker til hver og en som er lik en klok og pålitelig tjener, og som av herren sin har fått i oppgave å passe på at de andre tjenerne får mat slik de skal ha. 43Lykkelig er den tjeneren om herren kommer hjem og får se at han gjør det han skal. 44Jeg lover dere at en slik trofast tjener vil få ansvaret for alt herren eier. 45Men om tjeneren sier til seg selv: ’Min herre kommer sikkert ikke på en stund ennå’, og så begynner å mishandle de andre tjenerne, og selv lever han livets glade dager og drikker seg full. 46En dag da han slett ikke venter det, kommer herren hans helt plutselig. Da vil herren hans henrette ham, og la ham dele straff med dem som nekter å være lydige mot Gud.12:46 Jesus taler om helvete.

47Den tjeneren som kjenner sin herres vilje og likevel ikke følger den eller bryr seg om det herren har gitt befaling om, han skal få strengere straff. 48Men den som ikke er klar over at han handler galt, han vil få en mildere straff. Jo større oppgave en tjener har fått, desto mer kommer det til å bli krevd av ham, etter som ansvaret hans er større.

Strid, ikke fred

49Jeg har kommet for å tenne en ild på jorden, og jeg ønsker at min oppgave var sluttført. 50Men mye lidelse venter meg, og jeg er sterkt plaget før alt er over.

51Tror dere at jeg har kommet for å skape fred på jorden? Nei, heller snarere strid og splittelse! 52Dersom fem personer bor i et hjem, vil de i fortsettelsen komme til å leve i strid. Tre kommer til å ta parti for meg og to imot meg, eller kanskje tvert om. 53Far og sønn, mor og datter, svigermor og svigerdatter vil alle være imot hverandre.”

Å tyde tiden vi lever i

54Så vendte Jesus seg mot folket og sa: ”Når dere ser skyene tørne seg opp i vest, sier dere: ’Nå blir det regn.’ Og slik blir det.

55Når det blåser vind fra sør, sier dere: ’I dag blir det fryktelig varmt!’ Og slik blir det. 56Dere er falske mennesker som bare later som om dere er lydige mot Gud! Dere har så lett for å tyde de tegnene dere ser på himmelen og i naturen, men de tingene som utspiller seg rett for øynene på dere, kan dere ikke forstå.

Gjør opp med Gud før det er for seint

57Hvorfor avgjør dere ikke selv hva som er rett? 58Om noen anklager deg for ikke å ha betalt tilbake en gjeld, og du er på veien med din motpart til domstolen, da forsøk å bli enig med ham før dere er nådd fram. Ellers vil han kanskje dra deg for dommeren, som etterpå lar sin betjent ta hånd om deg og sette deg i fengsel. 59Jeg forsikrer deg at du må bli der til du har betalt alt det du er skyldig.”