Schimbarea la față
(Mc. 9:2-13; Lc. 9:28-36)
1După șase zile, Isus i-a luat cu Sine pe Petru, pe Iacov și pe Ioan, fratele acestuia, și i-a dus deoparte, pe un munte înalt. 2Acolo I s-a schimbat înfățișarea înaintea lor. Fața Lui a strălucit ca soarele, iar hainele Lui au devenit strălucitoare ca lumina. 3Și iată că li s-au arătat Moise și Ilie, stând de vorbă cu El.
4Petru I-a zis4 Lit.: Petru, răspunzând, I-a zis. lui Isus:
– Doamne, este bine să fim aici! Dacă vrei, voi face aici trei corturi: unul pentru Tine, unul pentru Moise și unul pentru Ilie.
5În timp ce vorbea el, iată că un nor strălucitor i-a acoperit. Și iată că un glas din nor a zis: „Acesta este Fiul Meu preaiubit, în Care-Mi găsesc plăcerea! De El să ascultați!5 Vezi Deut. 18:15.“
6Când au auzit glasul, ucenicii s-au aruncat cu fața la pământ și s-au înspăimântat foarte tare.
7Dar Isus S-a apropiat și i-a atins, zicând:
– Ridicați-vă și nu vă temeți!
8Când și-au ridicat privirea, n-au mai văzut pe nimeni în afară de Isus singur.
9În timp ce coborau de pe munte, Isus le-a poruncit, zicând:
– Să nu spuneți nimănui despre această viziune, până când nu va fi înviat Fiul Omului dintre cei morți.
10Ucenicii L-au întrebat, zicând:
– Atunci de ce spun cărturarii că trebuie să vină mai întâi Ilie?
11Isus, răspunzând, a zis:
– Într-adevăr, Ilie vine și va reașeza toate lucrurile. 12Dar Eu vă spun că Ilie a venit deja, însă ei nu l-au recunoscut, ci au făcut cu el tot ce-au vrut. Tot așa urmează să sufere și Fiul Omului din cauza lor.
13Atunci ucenicii au înțeles că le vorbise despre Ioan Botezătorul.
Vindecarea unui băiat demonizat
(Mc. 9:14-29; Lc. 9:37-43)
14Când au ajuns la mulțime, un om s-a apropiat de El, a îngenuncheat înaintea Lui 15și I-a zis:
– Doamne, ai milă de fiul meu, căci este epileptic15 Vezi nota de la 4:24. și suferă cumplit! Cade adesea în foc și adesea în apă! 16L-am adus la ucenicii Tăi, dar n-au putut să-l vindece.
17Isus, răspunzând, a zis:
– O, generație necredincioasă și pervertită! Până când voi mai fi cu voi? Până când vă voi mai îngădui? Aduceți-l aici la Mine!
18Isus a mustrat demonul, iar acesta a ieșit din el. Și băiatul a fost vindecat chiar în ceasul acela.
19Atunci ucenicii s-au dus deoparte la Isus și au zis:
– Noi de ce n-am putut să-l alungăm?
20El le-a răspuns:
– Din cauza puținei voastre credințe. Adevărat vă spun că, dacă ați avea credință ca un bob de muștar20 Sămânța de muștar este folosită ca metaforă a micimii și a lucrului neînsemnat atât în evanghelii (Matei, Marcu și Luca), cât și în scrierile rabinice. În cazul de față, accentul nu cade pe mărimea credinței, ci pe prezența ei și pe capacitatea ei de a lucra., ați zice acestui munte: „Mută-te de aici, acolo!“, iar el s-ar muta. Nimic nu v-ar fi imposibil! 21Dar acest fel de demoni nu ies afară decât prin rugăciune și post.
Isus vorbește din nou despre moartea și învierea Sa
(Mc. 9:30-32; Lc. 9:43-45)
22În timp ce erau adunați în Galileea, Isus le-a zis: „Fiul Omului urmează să fie predat22 Verbul poate însemna și a trăda. Totuși, sensul literal este a preda. în mâinile oamenilor. 23Ei Îl vor omorî, dar a treia zi va fi înviat.“ Ei s-au întristat foarte tare.
Taxa pentru Templu
24Când au ajuns în Capernaum, au venit la Petru cei ce încasau cele două drahme24 Gr.: didrachma, echivalentul a jumătate de șechel sau a 2 denari, echivalentul plății pentru 2 zile de muncă; taxa anuală, cerută fiecărui bărbat de peste 20 ani (vezi Ex. 30:13; 2 Cron. 24:9; Neem. 10:32). În regiune, în perioada NT, circulau trei tipuri de monede: cele imperiale (după standard roman), cele provinciale (după standard grecesc) și cele locale (șechelul). pentru Templu și l-au întrebat:
– Învățătorul vostru nu plătește cele două drahme pentru Templu?
25El le-a răspuns:
– Ba da.
Când Petru a intrat în casă, Isus i-a luat-o înainte, zicând:
– Ce crezi, Simone? De la cine strâng regii pământului tributuri sau taxe? De la fiii lor sau de la străini?
26Petru I-a răspuns:
– De la străini.
Isus i-a zis:
– Așadar, fiii sunt liberi. 27Totuși, ca să nu-i facem să se poticnească, du-te la mare, aruncă undița și trage afară primul pește care va veni. Când îi vei deschide gura, vei găsi un stater27 Monedă din argint valorând o tetradrahmă (2 didrahme).. Ia-l și dă-li-l lor pentru Mine și pentru tine.
Jesus blir forandret på fjellet
1Seks dager seinere tok Jesus med seg Peter, Jakob og broren hans Johannes, til toppen av et høyt fjell. Der kunne de være for seg selv. 2Utseende hans forandret seg mens de så på, ansiktet lyste som solen, og klærne ble blendende hvite. 3De fikk se Moses og Elia stå og snakke med Jesus.17:3 Moses og Elia representerte loven og profetene, to av delene i Det gamle testamente, Bibelens første del, som forutsier at Jesus skulle dø for syndene våre. 4Da sa Peter til Jesus: ”Herre, dette er et fantastisk sted å være på. Om du vil, kan jeg bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.”
5Akkurat i det han sa dette, ble de omsluttet av en lysende sky, og en stemme fra skyen sa: ”Dette er min elskede Sønn, han er min glede. Lytt til ham!”
6Da disiplene hørte stemmen, ble de fryktelig redde og kastet seg med ansiktet ned mot jorden. 7Men Jesus gikk bort og rørte ved dem. ”Reis dere opp”, sa han, ”og vær ikke redde!” 8Da de så opp, var det ingen andre der enn Jesus.
9På vei ned fra fjellet sa Jesus strengt til dem: ”Ikke fortell til noen om det dere har sett, før jeg, Menneskesønnen17:9 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., har stått opp fra de døde.”
10Da spurte disiplene han: ”Hvorfor påstår de skriftlærde17:10 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. at Elia må vende tilbake før Messias, den lovede kongen, kommer?”
11Jesus svarte: ”De skriftlærde har rett. Elia må først komme og sette alt i rette skikk. 12Faktum er at han allerede har kommet, men ingen kjente ham igjen, og de behandlet ham dårlig. På samme måten skal de også la meg, Menneskesønnen, få lide.” 13Da forsto disiplene at han snakket om døperen Johannes.
Jesus helbreder en gutt som er besatt av en ond Ånd
14Da de hadde kommet ned fra fjellet og møtte folket igjen, kom det fram en mann og falt på kne for Jesus og sa: 15”Herre, ha medfølelse med sønnen min! Han får grusomme krampeanfall og lider mye. Han faller ofte i ilden eller i vannet. 16Jeg tok ham med til disiplene dine, men de kunne ikke helbrede ham.”
17”Dere er håpløse mennesker som ikke vil tro!” utbrøt Jesus. ”Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Ta gutten hit til meg.” 18Jesus snakket strengt til den onde ånden, og den forlot gutten. Fra det øyeblikket var han frisk.
19Da Jesus og disiplene var alene igjen, spurte de Jesus: ”Hvorfor kunne ikke vi drive ut den onde ånden?”
20”Fordi dere har så liten tro”, svarte Jesus. ”Jeg forsikrer dere, om troen deres bare var så stor som et sennepsfrø, ville dere kunne si til dette fjellet: ’Flytt deg dit bort’, og det ville gjøre det. Ikke noe ville være umulig for dere.”17:20 En del håndskrifter har med et ekstra vers: 21 Men den slags Ånd kan ikke bli drevet ut om dere ikke ber og faster. Se Markus sin fortelling om Jesus 9:29.
Jesus forutsier for andre gangen at han skal dø
22Da de igjen var samlet i Galilea, sa Jesus til dem: ”Jeg, Menneskesønnen17:22 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., skal bli forrådt og utlevert til menneskene, 23og de kommer til å drepe meg. Men på den tredje17:23 I det greske språket, og på mange andre språk, regner de den dagen som noe skjer som dag nummer en. Jesus døde på en fredag og sto opp på søndagen. dagen skal jeg stå opp fra de døde igjen.” Da ble disiplene fulle av sorg og sterkt bedrøvet.
Peter og mynten i munnen på fisken
24Da de hadde vendt tilbake til Kapernaum, kom noen funksjonærer som krevde inn tempelskatten, bort til Peter og spurte: ”Betaler ikke mesteren deres tempelskatt?”
25Peter svarte: ”Jo, visst gjør han det.”
Så gikk han inn i huset for å snakke med Jesus om dette. Men før han fikk en sjanse til å si noe, spurte Jesus ham: ”Hva tror du, Simon17:25 Peter sitt navn var fra begynnelsen Simon, men Jesus ga han navnet Peter, som betyr ”fjellet”.? Krever kongene på jorden toll og skatt av sitt eget folk eller av de fremmed folkene som de har erobret?”17:25 Kongene eller regentene på denne tiden forlangte først skatt fra folket i de okkuperte landene, ikke fra de som var innbyggere i sitt eget land.
26”Av fremmed folk naturligvis”, svarte Peter.
”Da slipper altså den som er medborger å betale skatt”, sa Jesus.17:26 Jesus bruker bildet av en konge og hans landsmenn, for å vise at disiplene tilhører Guds folk, mens de jødene som nekter å tro på ham, ikke gjør det. Se 21:43. 27”Men vi skal ikke gi dem noe å anklage oss for. Gå derfor ned til stranden og kast ut en fiskekrok og åpne munnen på den første fisken du får. Da kommer du til å finne en sølvmynt som rekker til skatt for oss begge to. Ta den og betal til funksjonærene.”17:27 I Gennesaretsjøen finnes en fiskeart, Cichlidae, som beskytter sine unger ved å la dem svømme inn i sin egen munn. Hunnfisken samler iblant også opp ting som ligger på sjøbunnen.
