Chemare la pocăință
1În acea vreme au sosit unii și I‑au istorisit lui Isus despre galileenii al căror sânge îl amestecase Pilat cu jertfele lor. 2Isus, răspunzând, le‑a zis: „Credeți că acești galileeni au fost mai păcătoși decât toți ceilalți galileeni, pentru că au suferit aceste lucruri? 3Vă spun că nu! Dar dacă nu vă pocăiți, toți veți pieri într‑un fel asemănător! 4Sau credeți că acei optsprezece peste care a căzut turnul Siloamului și i‑a omorât au fost mai vinovați decât toți ceilalți oameni care locuiesc în Ierusalim? 5Vă spun că nu! Ci dacă nu vă pocăiți, toți veți pieri într‑un fel asemănător5 Sau: toți veți pieri, de asemenea.!“
6Apoi le‑a spus această pildă: „Un om avea un smochin plantat în via sa. A venit să caute roade în el, dar n‑a găsit. 7Atunci i‑a zis agricultorului: «Iată că sunt deja trei ani de când vin și caut roade în acest smochin, dar nu găsesc! Taie‑l deci! De ce să mai secătuiască pământul degeaba?!»
8Însă acesta, răspunzând, i‑a zis: «Stăpâne, mai lasă‑l și anul acesta, iar eu voi săpa în jurul lui și îi voi pune gunoi. 9Poate că, de acum înainte, va face roade. Dacă nu, îl vei tăia!»“
Vindecarea unei femei într‑o zi de Sabat
10Într‑o zi de Sabat, Isus dădea învățătură într‑una din sinagogi. 11Și iată că acolo era o femeie care de optsprezece ani avea un duh de neputință. Ea era încovoiată și nu se putea îndrepta pe deplin. 12Când a văzut‑o, Isus a chemat‑o și i‑a zis: „Femeie, ești eliberată de neputința ta!“ 13El Și‑a întins mâinile peste ea și deodată ea s‑a îndreptat; și‑L slăvea pe Dumnezeu.
14Însă conducătorul sinagogii, indignat că Isus a vindecat în ziua de Sabat, a zis mulțimii:
– Sunt șase zile în care trebuie să se lucreze. Veniți deci în acele zile să fiți vindecați, nu în ziua de Sabat!
15Dar Domnul i‑a răspuns și a zis:
– Ipocriților! Oare în ziua de Sabat nu‑și dezleagă fiecare dintre voi boul sau măgarul de la iesle și‑l duce să‑l adape?! 16Această femeie, care este o fiică a lui Avraam și pe care, iată, Satan a ținut‑o legată timp de optsprezece ani, nu trebuia oare să fie dezlegată de legătura aceasta în ziua de Sabat?
17Toți împotrivitorii Lui au rămas de rușine când a zis aceste lucruri. Și întreaga mulțime se bucura de toate lucrurile minunate care se înfăptuiau prin El.
Pilda bobului de muștar și a drojdiei
(Mt. 13:31-32; Mc. 4:30-32)
18Prin urmare, El a zis:
– Cu ce seamănă Împărăția lui Dumnezeu și cu ce o voi asemăna? 19Ea este ca un bob de muștar pe care l‑a luat un om și l‑a aruncat în grădina lui. El a crescut și a devenit un pom, iar păsările cerului și‑au făcut cuiburi între ramurile lui.
20El a zis iarăși:
– Cu ce voi asemăna Împărăția lui Dumnezeu? 21Este ca drojdia pe care a luat‑o o femeie și a pus‑o21 Lit.: a ascuns‑o. în trei măsuri21 Gr.: trei sata (ebr.: trei seah). Un saton avea aproximativ 7 l. Cantitatea totală era de aproximativ 22 l, suficientă pentru a hrăni peste 100 de oameni. de făină, până a dospit tot aluatul.
Intrarea în Împărăție
(Mt. 7:13-14, 22-23; 8:11-12)
22Isus trecea prin cetăți și prin sate, dând învățătură și continuându‑Și călătoria spre Ierusalim.
23Cineva L‑a întrebat:
– Doamne, numai câțiva vor fi mântuiți?
El le‑a zis:
24– Străduiți‑vă să intrați pe ușa cea îngustă! Căci vă spun că mulți vor încerca să intre, dar nu vor putea. 25Odată ce Stăpânul casei se va ridica și va încuia ușa, voi, stând afară, veți începe să bateți la ușă și să ziceți: „Doamne, deschide‑ne!“ Dar El, răspunzând, vă va zice: „Nu știu de unde sunteți.“ 26Atunci veți începe să ziceți: „Noi am mâncat și am băut înaintea Ta, și pe străzile noastre ai dat Tu învățătură!“ 27Dar El, răspunzând, vă va zice: „Vă spun că nu știu de unde sunteți. Îndepărtați‑vă de la Mine, voi, toți lucrătorii nedreptății!“
28Va fi plânsul și scrâșnirea dinților când îi veți vedea pe Avraam, pe Isaac, pe Iacov și pe toți profeții în Împărăția lui Dumnezeu, iar pe voi alungați! 29Vor veni de la Răsărit și de la Apus, de la Nord și de la Sud și se vor așeza la masă în Împărăția lui Dumnezeu. 30Și iată că sunt unii dintre cei din urmă care vor fi cei dintâi și sunt unii dintre cei dintâi care vor fi cei din urmă.
Plângere asupra Ierusalimului
(Mt. 23:37-39)
31Chiar în ceasul acela au venit câțiva farisei și I‑au zis:
– Pleacă și du‑Te de aici, căci Irod vrea să Te omoare!
32El le‑a răspuns:
– Duceți‑vă și spuneți‑i acelei vulpi: iată, alung demoni și înfăptuiesc vindecări azi și mâine, iar a treia zi voi termina. 33Trebuie însă ca azi, mâine și poimâine să‑Mi continui drumul, pentru că nu se poate ca un profet să piară afară din Ierusalim.
34Ierusalime, Ierusalime, care omori profeții și ucizi cu pietre pe cei trimiși la tine! De câte ori am vrut să‑ți adun copiii așa cum își adună cloșca puii sub aripi, dar n‑ați vrut! 35Iată, casa vă este lăsată pustie! Vă spun că nicidecum nu Mă veți mai vedea până când nu va veni vremea când veți zice: „Binecuvântat este Cel Ce vine în Numele Domnului!“35 Vezi Ps. 118:26.
Vend om til Gud
1Samtidig kom noen og fortalte til Jesus at landshøvdingen Pilatus hadde drept flere jøder fra Galilea mens de ofret i templet i Jerusalem.
2Jesus spurte: ”Tror dere at disse var større syndere enn andre folk i Galilea? Var det derfor de måtte lide? 3Nei! Men jeg forsikrer dere at dersom dere ikke slutter å synde og vender om til Gud, vil også dere miste livet13:3 Jesus taler om det evige livet..
4Og hvordan var det med de 18 ofrene som døde da tårnet i Siloa raste ned over dem? Var de større syndere enn alle andre i Jerusalem? 5Nei! Men jeg forsikrer dere at dersom dere ikke slutter å synde og vender om til Gud, vil også dere miste livet.”
6Så fortalte Jesus et bilde for å illustrere det han hadde sagt: ”En mann plantet et fikentre i hagen sin. Med jevne mellomrom kom han for å se om det var noe frukt på treet, men han ble alltid like skuffet. 7Til sist ba han gartneren sin om å hugge det ned. ’Jeg har ventet i tre år, og det har ennå ikke blitt en eneste fiken på det!’ sa han. ’Det er bedre at jeg planter andre trær i stedet.’ 8Men gartneren ba: ’Herre, gi det en sjanse til. La det stå dette året også, så skal jeg stelle det og gi det skikkelig med gjødsel. 9Kanske blir det fiken på det neste år. Om ikke, så hugger jeg det ned.’ ”
Jesus helbreder en kvinne på hviledagen
10En hviledag13:10 I grunnteksten: Sabbaten. Jødene sin hviledag er den sjuende dagen i deres uke, altså lørdagen. Den dagen utfører ikke jødene noe unødvendig arbeid. Hviledagen ble innstiftet av Gud allerede i Første Mosebok 2:3. da Jesus underviste i synagogen13:10 Synagogen er bygningen der jødene holder sine gudstjenester., 11var det en kvinne der som var handikappet på grunn av en ond Ånd. Hun hadde gått med krum rygg i 18 år og kunne ikke rette seg opp.
12Da Jesus fikk se henne, kalte han på henne og sa: ”Kvinne, du er fri fra din sykdom!” 13Så la han hendene på henne, og straks rettet hun opp ryggen og begynte å hylle Gud.
14Men lederen for synagogen ble sint over at Jesus helbredet henne på hviledagen. ”Det finnes seks dager i uken da alle kan arbeide”, sa han til folket. ”Dere kan komme og bli helbredet på hverdagene, men ikke på hviledagen!”
15Da svarte Jesus: ”Nå er dere falske og bare later som om dere er lydige mot Gud! Finnes det en eneste av dere som ikke arbeider på hviledagen? Dere løser jo oksene og eslene deres fra krybben og leier dem ut så de får vann? 16Men her har vi en jødisk kvinne som Satan har holdt bundet i 18 år, og så vil dere hindre henne fra å bli løst fra sin pine bare fordi det er hviledag!”
17Det fikk fiendene hans til å gå skamfull bort, men folket gledet seg over de store miraklene som han gjorde.
Bildene om sennepsfrøet og gjæren
18Jesus sa: ”Hvordan er det når Gud regjerer13:18 På gresk: Hva er Guds rike likt?? Hvordan skal jeg beskrive det? 19Jo, det er som når en mann sår et lite sennepsfrø i hagen sin. Det vokser og blir til et tre, og fuglene bygger reir mellom grenene. 20-21Der Gud regjerer, blir det også som når en kvinne blander gjær i deigen sin når hun baker. Hun tar bare litt gjær og blander det inn i en stor mengde mel og elter det sammen. Så påvirker gjæren hele den store deigen.”
Den trange porten
22På vei mot Jerusalem gikk Jesus innom flere bygder og byer og underviste. 23Noen spurte ham: ”Herre, er det bare noen få som blir frelst?”
Jesus sa til folket: 24”Den som vil bli frelst, må gå inn gjennom den trange porten. Gjør alt dere kan for å komme inn gjennom den. Sannheten er at mange skal forsøke, men ikke lykkes. 25Når husets herre har reist seg og låst porten, er det for seint. Dersom dere da står utenfor og banker og roper: ’Herre, åpne for oss!’ da skal han svare: ’Jeg kjenner dere ikke.’
26Kanske sier dere da: ’Men vi har jo spist og drukket sammen med deg. Og du gikk rundt på våre gater og underviste!’
27Men han skal svare: ’Har jeg ikke allerede sagt at jeg ikke kjenner dere eller vet hvor dere kommer fra! Forsvinn herfra, dere som er onde mennesker!’
28Ja, dere skal gråte av angst og fortvilelse når dere blir stengt ute fra Guds nye verden13:28 På gresk: Guds rike., og ser Abraham, Isak og Jakob innenfor sammen med alle profetene som bar fram Guds budskap13:28 Profetene sine budskap finnes skrevet ned i Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.. 29Folkene fra alle jordens land skal komme og være med på festen i Guds nye verden13:29 På gresk: Guds rike.. 30Da skal de som i dag har lav status, være blant de fremste, mens andre som i dag blir regnet å være betydningsfulle, må holde seg i bakgrunnen.”
Jesus sørger over Jerusalem
31Nå kom noen fariseere13:31 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. til ham og sa: ”Røm straks bort herfra, for Herodes har planer om å drepe deg!”
32Jesus svarte: ”Hils til den reven og si at jeg driver ut onde ånder og helbreder syke i dag og i morgen, og at jeg på den tredje dagen når målet mitt. 33Ja, i dag, i morgen og i overmorgen skal jeg fortsette min reise, for en profet som bærer fram Guds budskap, kan ikke bli drept noe annet sted enn i Jerusalem.
34Åh, dere innbyggere i Jerusalem, som dreper profetene og steiner andre som Gud sender til dere med budskapet sitt.13:34 Profetene sine budskap finnes skrevet ned i Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. Hvor ofte har jeg ikke ønsket å samle dere på samme måte som når en høne samler kyllingene sine under vingene, men dere lot meg ikke gjøre det. 35Nå får dere selv ta hånd om templet deres. Ja, jeg sier at dere vil ikke få se meg igjen før dere sier: ’Vi ærer deg som er sendt av Herren.13:35 På gresk: ”Velsignet er han som kommer i Herrens navn.” Se Salmenes bok 118:26.’ ”
