Rugăciunea lui Iona
1Iona s‑a rugat Domnului, Dumnezeul său, din pântecul peștelui 2și a zis:
„În strâmtorarea mea L‑am chemat pe Domnul
și El mi‑a răspuns.
Din pântecul Locuinței Morților2 Ebr.: Șeol am strigat după ajutor
și Tu mi‑ai auzit glasul.
3Mă aruncasei în adânc,
în inima mărilor,
și curentul de apă mă învăluise.
Toate talazurile și valurile Tale
treceau peste mine.
4Ziceam: «Sunt alungat
dinaintea ochilor Tăi.
Totuși, mă voi uita din nou
la Templul Tău cel sfânt!»
5Apele mă împresuraseră până la gât,
adâncul mă învăluise,
iar algele se înfășuraseră în jurul capului meu.
6Coborâsem până în străfundurile munților,
și zăvoarele pământului mă încuiaseră pe vecie!
Dar Tu, Doamne, Dumnezeul meu,
mi‑ai scos viața din groapă!
7Când mi se scurgea sufletul din mine,
mi‑am adus aminte de Domnul
și rugăciunea mea a ajuns până la Tine,
în Templul Tău cel sfânt.
8Cei ce onorează idolii deșerți,
și‑au părăsit bunătatea.8 Sau: și‑au părăsit credincioșia.
9Dar eu Îți voi aduce jertfe
cu un strigăt de mulțumire.
Voi împlini ceea ce am jurat!
Mântuirea este a Domnului!“9 Sau: Mântuirea vine de la Domnul.
10Domnul i‑a vorbit peștelui, iar peștele l‑a vărsat pe Iona pe uscat.
Jonas beder til Gud og oplever Guds nåde
1I mellemtiden havde Herren ordnet det sådan, at en stor fisk slugte Jonas. Jonas var inde i fisken i tre dage,2,1 Ordret: „tre dage og tre nætter”, men der var i virkeligheden kun to nætter mellem de tre dage, som tælles inklusivt, så det bliver ca. to døgn. 2og fra fiskens indre bad han til Gud:
3„I min nød vendte jeg mig til dig, Herre,
og du greb ind!
Jeg råbte om hjælp fra dødens forgård,
og du bønhørte mig!”
Han fortsatte:
4„Du kastede mig i havet,
og jeg sank ned i dybet.
Jeg blev slugt af det store ocean,
og bølgerne rasede oven over mig.
5Jeg troede, du havde forkastet mig,
og at jeg aldrig mere skulle se dit hellige tempel.
6-7Vandmasserne lukkede sig omkring mig,
havets dyb omsluttede mig.
Vandplanterne viklede sig om hovedet på mig,
og jeg sank ned mod bjergenes rødder.
Jeg var på vej gennem dødsrigets port,
som ville blive smækket i efter mig for evigt.
Men Herre, du hørte min bøn
og rev mig ud af dødens gab.
8Da alt håb var ude, vendte jeg mig til dig, Herre,
og fra dit hellige tempel hørte du min bøn.
9De, som holder sig til falske guder,
oplever ikke din trofasthed og nåde.
10Men det har jeg nu oplevet,
og jeg vil takke dig med lovsang og ofre.
Jeg vil indfri mine løfter til dig,2,10 Jonas har sikkert lovet at adlyde Herren fra nu af, hvis blot han blev reddet fra at drukne.
for det er dig, Herre, der har magt til at redde.”
11Derefter sørgede Herren for, at fisken spyttede Jonas ud på strandbredden.
