Convertirea lui Saul
1Între timp însă, Saul încă sufla amenințare și ucidere împotriva ucenicilor Domnului. S‑a dus la marele preot 2și a cerut de la el scrisori către sinagogile din Damasc, astfel încât, dacă i‑ar găsi pe unii care sunt adepți ai Căii2 Nume pe care primii creștini l‑au dat creștinismului (vezi 16:17; 18:25-26; 19:9, 23; 22:4; 24:14, 22; 2 Pet. 2:2)., atât bărbați, cât și femei, să‑i aducă legați la Ierusalim. 3În timp ce era pe drum și se apropia de Damasc, a strălucit deodată împrejurul lui o lumină din cer.
4El a căzut la pământ și a auzit un glas care‑i zicea:
– Saul, Saul, de ce Mă persecuți?
5El a întrebat:
– Cine ești, Doamne5 Termenul grecesc poate fi înțeles și ca o adresare din politețe, însă în acest context și conform tradiției rabinice, o voce care se auzea din ceruri nu putea fi decât vocea lui Dumnezeu.?
Isus i‑a răspuns:
– Eu sunt Isus, Cel pe Care tu Îl persecuți! Îți este greu să lovești cu călcâiul în pinteni!5 Un idiom care arăta cât de absurd este omul încăpățânat și împotrivitor, care se rănește singur în încercarea lui de a se opune lui Dumnezeu. Vezi și 26:14.
6Tremurând și plin de frică, a întrebat:
– Doamne, ce vrei să fac?
Domnul i‑a zis:
– Ridică‑te, intră în cetate și ți se va spune ce trebuie să faci!
7Bărbații care‑l însoțeau în călătorie s‑au oprit amuțiți; auzeau într-adevăr glasul, dar nu vedeau pe nimeni. 8Saul s‑a ridicat de la pământ și, cu toate că ochii îi erau deschiși, nu vedea nimic. Prin urmare, l‑au luat de mână și l‑au dus în Damasc. 9Timp de trei zile n‑a văzut, n‑a mâncat și nici n‑a băut nimic.
10În Damasc era un ucenic pe nume Ananias.
Domnul i‑a vorbit într‑o viziune:
– Ananias!
El a răspuns:
– Iată‑mă, Doamne!
11Domnul i‑a zis:
– Scoală‑te, du‑te pe strada numită „Dreaptă“ și caută în casa lui Iuda un om din Tars, pe nume Saul. Căci iată, chiar acum el se roagă 12și a văzut într‑o viziune un om pe nume Ananias, intrând și punându‑și mâinile peste el ca să‑și recapete vederea.
13Ananias a răspuns:
– Doamne, am auzit de la mulți despre toate relele pe care omul acesta le‑a făcut sfinților Tăi în Ierusalim. 14Chiar și aici are autoritate din partea conducătorilor preoților să‑i lege pe toți cei ce cheamă Numele Tău!
15Dar Domnul i‑a zis:
– Du‑te, pentru că el este un vas al Meu pe care l‑am ales ca să ducă Numele Meu atât înaintea neamurilor și regilor, cât și înaintea fiilor lui Israel. 16Căci Eu îi voi arăta cât trebuie să sufere de dragul Numelui Meu.
17Ananias a plecat, a intrat în casa unde era Saul și, punându‑și mâinile peste el, a zis: „Frate Saul, m‑a trimis Domnul – Isus, Cel Care ți S‑a arătat pe drumul pe care veneai – ca să‑ți recapeți vederea și să fii umplut de Duhul Sfânt.“ 18Imediat, de pe ochii lui au căzut un fel de solzi, iar el și‑a recăpătat vederea. Apoi s‑a ridicat, a fost botezat 19și, după ce a mâncat ceva, i‑au revenit puterile.
Saul, în Damasc și în Ierusalim
Saul a rămas câteva zile cu ucenicii în Damasc 20și imediat a început să‑L proclame pe Isus în sinagogi, spunând că este Fiul lui Dumnezeu. 21Toți cei ce‑l auzeau se minunau și ziceau: „Nu este el acela care‑i distrugea în Ierusalim pe cei ce chemau Numele acesta?! Și n‑a venit el aici ca să‑i ducă legați la conducătorii preoților?!“ 22Dar Saul se întărea tot mai mult și le provoca nedumerire iudeilor care locuiau în Damasc, dovedind că Isus este Cristosul.
23După mai multe zile, iudeii au uneltit să‑l omoare, 24însă Saul a aflat despre uneltirea lor. Zi și noapte ei supravegheau porțile, ca să‑l omoare. 25Dar într‑o noapte, ucenicii l‑au luat și l‑au coborât prin zid, dându‑l jos într‑un coș.
26Când a ajuns în Ierusalim, a încercat să li se alăture ucenicilor, dar toți se temeau de el, pentru că nu credeau că este un ucenic. 27Atunci Barnabas l‑a luat și l‑a dus la apostoli. Le‑a istorisit cum, pe drum, Saul Îl văzuse pe Domnul, și El îi vorbise, și cum, în Damasc, vorbise cu îndrăzneală în Numele lui Isus. 28Astfel, începând de atunci, Saul venea și se ducea împreună cu ei în Ierusalim, vorbind cu îndrăzneală în Numele Domnului. 29De asemenea, vorbea și purta dispute cu iudeii eleniști29 Vezi nota de la 6:1., dar ei încercau să‑l omoare. 30Când au aflat frații lucrul acesta, l‑au dus la Cezareea30 Vezi nota la 8:40. și l‑au trimis în Tars.
31Astfel, Biserica era răspândită prin toată Iudeea, Galileea și Samaria, se bucura de pace și era întărită31 Lit.: zidită; în acest context verbul grecesc are sensul de a consolida, a întări.; ea umbla în frică de Domnul și se înmulțea prin încurajarea Duhului Sfânt.
Petru, în Lida și în Iafo
32În timp ce călătorea prin toate regiunile, Petru s‑a coborât și la sfinții care locuiau în Lida. 33Acolo a găsit un om pe nume Enea, care de opt ani zăcea în pat, pentru că era paralizat. 34Petru i‑a zis: „Enea, Isus Cristos te vindecă! Ridică‑te și strânge‑ți patul!“ Și el s‑a ridicat imediat. 35Toți locuitorii din Lida și din Șaron l‑au văzut și s‑au întors la Domnul.
36În Iafo era o ucenică pe nume Tabita, care tradus înseamnă „Gazelă“36, 39 Gr.: Dorcas. Atât Tabita (aramaică), cât și Dorcas (greacă) înseamnă gazelă.. Viața ei era plină de fapte bune și de milosteniile pe care le făcea. 37În vremea aceea37 Lit.: în zilele acelea., ea s‑a îmbolnăvit și a murit. Au spălat‑o și au pus‑o în camera de sus. 38Lida este aproape de Iafo. Prin urmare, când ucenicii au auzit că Petru este în Lida, au trimis doi bărbați să‑l roage: „Nu întârzia să vii până la noi!“ 39Petru s‑a ridicat și a plecat împreună cu ei. Când a ajuns, l‑au condus în camera de sus. Toate văduvele au stat lângă el, plângând și arătându‑i cămășile39 Cămașă lungă de corp, care se purta pe sub haina propriu-zisă. și hainele pe care le făcea Gazela39 Gr.: Dorcas pe când era cu ele. 40Petru i‑a scos afară pe toți, s‑a pus în genunchi și s‑a rugat. Apoi s‑a întors spre trup și a zis: „Tabita, scoală‑te!“ Ea a deschis ochii și, când l‑a văzut pe Petru, s‑a ridicat. 41El i‑a dat mâna și a ridicat‑o; apoi i‑a chemat pe sfinți și pe văduve și le‑a înfățișat‑o vie. 42Acest fapt a devenit cunoscut prin toată cetatea Iafo și mulți au crezut în Domnul. 43Petru a rămas mai multe zile în Iafo, la un anume Simon, un tăbăcar.
Saulus blir omvendt
1Saulus var fortsatt fylt av hat og mordlyst mot alle som var disiplene til Herren Jesus. En dag gikk han til øverstepresten i Jerusalem. 2Der ba han om å få med seg dokumenter adressert til synagogene9:2 Synagogen er jødenes bygg for gudstjenester eller den menighet som møtes der. i Damaskus, for at han kunne få fullmakt til å arrestere alle i Damaskus som fulgte Jesusveien9:2 Troen på Jesus ble ofte kalt ”veien”, eller ”den sanne veien”., både menn og kvinner. Han ville føre dem som fanger til Jerusalem.
3Da han reiste av sted og nærmet seg Damaskus, ble han plutselig omsluttet av en sterk stråleglans fra himmelen. 4Han falt til jorden og hørte en stemme som sa: ”Saulus! Saulus! Hvorfor forfølger du meg?”
5Han spurte: ”Hvem er du, herre?”
Stemmen svarte: ”Jeg er Jesus, han som du forfølger! 6Reis deg opp og gå inn i byen og vent der, så vil du får vite hva du skal gjøre.”
7Mennene som var sammen med Saulus, sto helt tause av overraskelse. De hørte lyden av stemmen, men så ingen. 8Da Saulus litt etter litt reiste seg fra jorden, merket han at han ikke kunne se. De var nødt til å leie ham inn i Damaskus. 9I tre dager var han helt blind, og verken spiste eller drakk i denne perioden.
10I Damaskus bodde en disippel som het Ananias. Nå snakket Herren til ham i et syn og sa: ”Ananias!”
”Ja, Herre!” svarte han.
11Da sa Herren: ”Gå bort til den gaten som har navnet: Den rette gaten. Finn huset til Judas og spør etter en mann som heter Saulus fra Tarsus. Han er i bønn til meg nettopp nå. 12I et syn har jeg vist ham at en mann som heter Ananias, skal komme inn og legge hendene på ham, for at han kan få synet sitt igjen!”
13”Men Herre!” utbrøt Ananias. ”Jeg har hørt om alt det onde denne mannen har gjort mot de troende i Jerusalem. 14Vi vet at han har dokumenter med seg fra øversteprestene, som gir ham fullmakt til å arrestere alle her i Damaskus som tilber deg!”
15Herren Jesus sa: ”Gå, og gjør som jeg sier, for jeg har valgt ut Saulus til å være mitt redskap. Han skal gjøre meg kjent for mange forskjellige folk og makthavere, og også for Israels folk. 16Og jeg vil vise ham hvor mye han må lide for meg.”
17Da gikk Ananias dit og fant Saulus. Han la hendene på ham og sa: ”Saulus, min bror, Herren selv, Jesus, han som viste seg for deg på veien, har sendt meg for at du skal få ditt syn tilbake og bli fylt av Guds Hellige Ånd.”
18I samme øyeblikk var det som om tykke skjell falt fra øynene til Saulus, og han kunne se igjen! Straks reiste han seg opp og lot seg døpe. 19Da han hadde spist, fikk han kreftene tilbake.
Saulus i Damaskus og Jerusalem
Saulus stanset igjen noen dager hos utsendingene i Damaskus. 20Straks begynte han å gå rundt i synagogene9:20 Synagogen er jødenes bygg for gudstjenester eller den menighet som møtes der. og undervise om at Jesus virkelig er Guds sønn.
21Alle som hørte ham ble forskrekket og spurte: ”Var det ikke han som i Jerusalem forsøkte å drepe alle som tilber Jesus? Ryktet sa at han var på vei hit for å arrestere de troende og føre dem som fanger til øversteprestene?”
22Saulus talte med stadig større kraft, og jødene i Damaskus hadde ingen argumenter å sette imot når han beviste at Jesus er Messias, den lovede kongen.
23Etter en tid hadde de religiøse lederne fått nok og forsøkte å gjøre slutt på Saulus. 24Saulus fikk greie på planene deres. De holdt vakt ved byens porter både dag og natt for å kunne drepe ham. 25En natt tok noen av de troende og firte ham ned i en korg fra en åpning i bymuren.
26Saulus vendte nå tilbake til Jerusalem, men da han forsøkte å slutte seg til disiplene der, var de reserverte mot ham. Ingen våget helt å stole på at han virkelig hadde blitt en disippel. 27Barnabas tok ham med til utsendingene og fortalte for dem hvordan Saulus på veien hadde sett Herren Jesus og hvordan han hadde snakket til ham. Etterpå hadde Saulus med stort mot undervist om Jesus i Damaskus. 28Etter dette aksepterte de Saulus, og han gikk ut og inn hos dem i Jerusalem. Han spredde budskapet om Herren Jesus uten den minste frykt. 29Han talte også til de gresktalende jødene og diskuterte med dem. Det drøyde ikke lenge før de gjorde seg opp planer om å drepe ham. 30Da de troende fikk greie på dette, tok de med seg Saulus til Cæsarea og sendte ham videre til hans hjemby som var Tarsus.
Peter i Lod og Joppe
31Menighetene fikk nå være i fred i hele Judea, Galilea og Samaria. Medlemmene ble stadig sterkere, og alle levde i lydighet og respekt for Herren. Gjennom Guds Hellige Ånds styrke og hjelp kom også mange nye mennesker til tro.
32Peter reiste nå fra sted til sted for å besøke menighetene. På en av reisene sine kom han også til de troende i byen Lod. 33Der møtte han en mann som het Æneas, som var lam og hadde vært nødt til å ligge på en liggematte i åtte år.
34Peter sa til ham: ”Æneas! Jesus Kristus helbreder deg. Reis deg opp og rull liggematten din sammen!” I samme øyeblikk reiste Æneas seg opp. 35Alle som bodde i Lod og på Saronsletten, så ham seinere gå frisk og sunn omkring, og de begynte å tro på Herren Jesus!
36I byen Joppe bodde det blant disiplene en kvinne som het Tabita, på gresk blir navnet Dorkas9:36 Tabita er arameisk, Dorkas gresk. Begge navnene betyr ”hind”.. Hun hadde gjort mye godt mot andre mennesker og spesielt mot de fattige. 37På denne tiden ble hun syk og døde. Vennene hennes stelte henne for begravelsen og la henne i et rom som var en trapp opp. 38Da disiplene hørte at Peter var i Lod, som lå like i nærheten, sendte de av sted to menn for å be ham komme til Joppe så fort som mulig. 39Peter fulgte straks med, og da han kom dit, tok de han med opp trappen der Tabita lå. Rommet var fylt av gråtende enker. De viste Peter de skjortene og kappene Tabita hadde sydd mens hun ennå levde. 40Peter ba alle å forlate rommet. Så falt han på kne og ba, og etter en stund vendte han seg mot den døde og sa: ”Tabita, reis deg opp!” Da slo hun opp øynene sine, og da hun fikk se Peter, satte hun seg opp. 41Peter rakte henne hånden og hjalp henne opp på føttene. Så ropte han på de troende og enkene og lot dem komme innfor å se henne stå der lys levende.
42Nyheten om det som hadde skjedd, spredde seg i hele byen, og mange begynte å tro på Herren Jesus. 43Peter stanset derfor et tid i Joppe og bodde hos Simon, en mann som arbeidet med å garve skinn.9:43 Simon arbeidet med døde dyr og var derfor konstant uren i følge den jødiske loven. At Peter skulle bo hos han var derfor et dristig skritt å ta.
