Nouă Traducere În Limba Română

Faptele Apostolilor 22:1-30

1„Frați și părinți,1 Lit.: Bărbați, frați și părinți. ascultați‑mi acum apărarea față de voi!“ 2Când au auzit ei că li se adresează în limba ebraică, au făcut și mai multă liniște. Pavel a zis: 3„Eu sunt iudeu, născut în Tarsul Ciliciei, dar am fost crescut în cetatea aceasta și am fost educat la picioarele lui Gamaliel, potrivit cu strictețea Legii noastre părintești, fiind tot atât de plin de zel față de Dumnezeu cum sunteți voi toți astăzi. 4Am persecutat până la moarte această Cale, am legat și am aruncat în închisoare bărbați și femei, 5după cum îmi sunt martori atât marele preot, cât și tot Sfatul Bătrânilor5 Probabil membri laici ai Sinedriului (vezi nota de la 4:15), capi ai celor mai importante familii evreiești.; de la ei am primit scrisori către frații din Damasc, ca să merg și să‑i aduc legați la Ierusalim chiar și pe cei de acolo, ca să fie pedepsiți.

6În timp ce eram pe drum și mă apropiam de Damasc, pe la amiază, a strălucit deodată împrejurul meu o lumină puternică din cer. 7Am căzut la pământ și am auzit un glas care‑mi zicea: «Saul, Saul, de ce Mă persecuți?» 8Eu am întrebat: «Cine ești, Doamne8 Vezi nota de la 9:5.?» El mi‑a răspuns: «Eu sunt Isus nazarineanul, Cel pe Care tu Îl persecuți!» 9Cei care erau împreună cu mine vedeau într-adevăr lumina, dar nu înțelegeau cuvintele Celui Ce‑mi vorbea. 10Am întrebat: «Ce să fac, Doamne?» Domnul mi‑a răspuns: «Ridică‑te, du‑te în Damasc, și acolo ți se va spune despre toate lucrurile pe care ai fost desemnat să le faci.» 11Fiindcă n‑am mai putut vedea, din cauza strălucirii acelei lumini, cei care erau cu mine m‑au luat de mână și m‑au dus în Damasc.

12Un anume Ananias, bărbat temător de Dumnezeu, potrivit Legii, care avea o bună mărturie printre toți iudeii care locuiau acolo, 13a venit la mine și, stând alături de mine, mi‑a zis: «Frate Saul, recapătă‑ți vederea!» Chiar în clipa aceea mi‑am recăpătat vederea și m‑am uitat la el. 14Ananias a zis: «Dumnezeul strămoșilor14 Lit.: taților. noștri te‑a ales ca să‑I cunoști voia, să‑L vezi pe Cel Drept și să auzi cuvinte din gura Lui, 15pentru că Îi vei fi martor înaintea tuturor oamenilor pentru lucrurile pe care le‑ai văzut și auzit. 16Iar acum, ce aștepți?! Ridică‑te, fii botezat și fii spălat de păcatele tale, chemând Numele Lui!»

17După ce m‑am întors la Ierusalim, în timp ce mă rugam în Templu, am căzut într‑o răpire sufletească 18și L‑am văzut pe Domnul zicându‑mi: «Grăbește‑te, ieși repede din Ierusalim, pentru că nu vor primi mărturia ta despre Mine!» 19Eu am zis: «Doamne, ei știu că eu îi aruncam în închisoare și îi băteam prin sinagogi pe cei ce cred în Tine, 20iar când era vărsat sângele lui Ștefan, martorul20 Sau: martirul. Tău, eram și eu de față, dându‑mi acordul și păzind hainele celor ce‑l omorau!» 21Însă El mi‑a zis: «Du‑te, pentru că te voi trimite departe, la neamuri!»“

Pavel și tribunul roman

22Ei l‑au ascultat până la cuvântul acesta, dar apoi și‑au ridicat glasul, zicând: „Ia de pe pământ un astfel de om, căci nu este vrednic să trăiască!“ 23În timp ce ei țipau, își azvârleau hainele și aruncau cu praf în văzduh, 24tribunul a poruncit ca Pavel să fie dus în fort, cerând să fie interogat prin biciuire, ca să afle din ce cauză strigau așa împotriva lui. 25Dar când l‑au întins pentru a‑l biciui25 Lit.: pentru curele– cu referire la curelele din care era confecționat biciul., Pavel i‑a zis centurionului care stătea acolo: „Vă este permis să biciuiți un cetățean roman care n‑a fost judecat?“25 Legea romană interzicea aplicarea vreunui tratament degradant cetățenilor romani (de ex., lovirea cu nuiele, biciuirea sau răstignirea). 26Auzind aceasta, centurionul s‑a dus la tribun și l‑a anunțat, zicând: „Ce vrei să faci? Căci omul acesta este roman!“

27Tribunul a venit și l‑a întrebat:

– Spune‑mi, ești roman?

Pavel a zis:

– Da.

28Tribunul a răspuns:

– Eu cu o mare sumă de bani am dobândit cetățenia aceasta.

Pavel i‑a zis:

– Eu sunt chiar născut roman.28 Este posibil ca Pavel să se fi născut într‑o familie de iudei care erau cetățeni romani (vezi nota de la 21:39).

29Atunci cei ce urmau să‑l interogheze s‑au îndepărtat imediat de la el, iar tribunul, aflând că este cetățean roman, s‑a temut, pentru că‑l legase.

Pavel înaintea Sinedriului

30În ziua următoare, dorind să știe exact de ce era acuzat de iudei, l‑a dezlegat și a poruncit să se adune conducătorii preoților și tot Sinedriul. Apoi l‑a adus pe Pavel jos și l‑a pus să stea înaintea lor.

En Levende Bok

Apostlenes gjerninger 22:1-30

1Han sa: ”Kjære søsken og dere som er ledere for folket, hør etter på det jeg har å si til mitt forsvar.” 2Da de hørte at Paulus talte på deres eget språk, ble de enda mer stille. 3Han fortsatte: ”Jeg er jøde, født i byen Tarsus i Kilikia, men oppvokst her i Jerusalem. Jeg hadde Gamaliel som lærer og ble undervist om mye rett og riktig i Moseloven22:3 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok. og alle våre tradisjoner. Min ekstreme fanatisme i livet var å kjempe for Gud, slik som også dere forsøker å gjøre. 4Jeg forfulgte og ville drepe alle som fulgte Jesu vei22:4 Troen på Jesus ble kalt ofte ”veien”, eller ”den sanne veien”.. Jeg lot både menn og kvinner bli bundet og satt i fengsel. 5Dette kan øverstepresten og alle medlemmene i Det jødiske rådet22:5 Det jødiske rådet hadde omkring 70 medlemmer, og besto av alle de religiøse og politiske lederne i Israel. Rådet fungerte under den romerske okkupasjonen som domstol, men hadde også rett til å bestemme i enkelte politiske spørsmål. bevitne. Det var også de som ga meg brev adressert til synagogene22:5 Synagogen er jødenes bygg for gudstjenester eller den menighet som møtes der. I samme bygg kunne det også finnes en lokal domstol, som hadde rett til å dømme i enklere tilfeller og dele ut straff ved pisking. i Damaskus, for at jeg skulle fengsle menneskene der og føre dem til Jerusalem, hvor de kunne bli straffet.

6Da jeg var på veien til Damaskus, ved middagstiden, og nærmet meg byen, ble jeg plutselig innhyllet av et sterkt lys fra himmelen. 7Jeg falt til jorden og hørte en stemme som sa: ’Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?’

8Jeg spurte da: ’Hvem er du, herre?’ og han svarte: ’Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.’ 9De som var med meg, så lyset, men forsto ikke stemmen som snakket til meg. 10Jeg spurte da: ’Hva skal jeg gjøre, Herre?’ Herren svarte: ’Reis deg opp og gå til Damaskus. Der vil du få vite hvilken oppgave jeg har valgt deg ut til.’ 11Det sterke lyset hadde gjort meg blind, og derfor måtte jeg bli ledet inn til Damaskus av mine ledsagere.

12I Damaskus bodde det en mann som het Ananias. Han var en hengiven jøde og nøye med å følge Moseloven. Derfor var han også godt ansett blant alle jøder i Damaskus. 13Denne mannen kom til meg, stilte seg ved siden meg og sa: ’Saulus, min bror, du skal få ditt syn tilbake!’ Og i samme øyeblikk kunne jeg se.

14Så sa han til meg: ’Våre forfedres Gud har valgt deg ut til å kjenne hans vilje og til å se den Rettferdige22:14 Ananias snakker om Jesus. og høre stemmen hans. 15Nå skal du vitne for alle mennesker og fortelle det du har sett og hørt. 16Tvil ikke, men tilbe Jesus og la deg straks døpe slik at du blir vasket ren fra syndene dine.’

17Senere, da jeg hadde kommet tilbake til Jerusalem og en dag sto og ba i templet, fikk jeg se et syn. 18Jeg så Herren Jesus som sa til meg: ’Skynd deg, forlat straks Jerusalem, for folket her kommer ikke til å tro på det du forteller om meg.’

19’Men, Herre’, innvendte jeg, ’de kjenner meg jo. De vet at jeg i hver eneste synagoge22:19 Synagogen er jødenes bygg for gudstjenester eller den menighet som møtes der. I samme bygg kunne det også finnes en lokal domstol, som hadde rett til å dømme i enklere tilfeller og dele ut straff ved pisking. har fengslet og pisket dem som trodde på deg. 20Da Stefanus ble drept, han som fortalte om deg til alle, sto jeg ved siden av og mente at de handlet rett. Jeg voktet til og med klærne til dem som steinet ham!’

21Herren Jesus sa til meg: ’Dra bort fra Jerusalem, for jeg vil sende deg langt av sted til andre folk!’ ”

Paulus avslører at han er romersk borger

22Fram til dette punktet i Paulus sin tale hadde folket lyttet rolig, men nå begynte de å rope: ”Drep ham! Pass på at han forsvinner fra jordens overflate! Han har ingen rett til å leve!” 23Folkets rop ble villere og villere. De slet av seg kappene sine og kastet jord opp i luften. 24Kommandanten tok derfor Paulus inn i festningsborgen og ga befaling om at de skulle piske ham til han tilsto sine forbrytelser, slik at de fikk greie på hvorfor folkemassen var så rasende.

25Da de surret Paulus fast for å piske ham, sa han til en offiser som sto der: ”Er det tillatt å piske en romersk borger som ikke er dømt for noe?” 26Da offiseren hørte dette, gikk han til kommandanten og sa: ”Hva er det du tenker å gjøre? Denne mannen er jo romersk borger!” 27Da gikk kommandanten til Paulus og spurte: ”Er det sant at du er romersk borger?”

”Ja”, svarte Paulus, ”det er jeg.”

28”Det er jeg også”, mumlet kommandanten, ”og det kostet meg veldig mange penger!”

”Jeg ble det i fødselen”, svarte Paulus.

29Soldatene som skulle ha pisket og forhørt ham, trakk seg raskt tilbake da de hørte at Paulus var romersk borger. Kommandanten selv ble forskrekket, etter som det var han som hadde gitt befaling om at Paulus skulle bli bundet og pisket.

30Neste dag satte kommandanten Paulus fri fra fengslet og ga befaling om at øversteprestene og Det jødiske rådet22:30 Det jødiske rådet hadde omkring 70 medlemmer og besto av alle de religiøse og politiske lederne i Israel. Rådet fungerte under den romerske okkupasjonen som domstol, men hadde også rett til å bestemme i enkelte politiske spørsmål. skulle samle seg. Han førte Paulus ned fra festningsborgen og stilte han for Det jødiske rådet for å få greie på hva bråket handlet om.