Nouă Traducere În Limba Română

Faptele Apostolilor 10:1-48

Corneliu

1În Cezareea1, 24 Vezi nota de la 8:40. era un om pe nume Corneliu, un centurion1 Ofițer roman subaltern, comandant peste aproximativ 100 de oameni. din cohorta1 Diviziune a legiunii romane; în perioada Imperiului, această diviziune avea un efectiv de aproximativ 600 de soldați. numită „Italiana“. 2Era evlavios și temător de Dumnezeu2 Expresie folosită pentru a‑i descrie pe neevreii care nu erau prozeliți, dar care credeau într‑un singur Dumnezeu și păzeau normele etice și morale ale iudaismului [peste tot în capitol]., împreună cu toată casa lui. El făcea multe milostenii poporului și se ruga fierbinte lui Dumnezeu în orice vreme.

3Într‑o zi, cam pe la ceasul al nouălea3, 30 Ora 15:00., a văzut clar, într‑o viziune, un înger al lui Dumnezeu intrând la el și zicându‑i:

– Corneliu!

4Corneliu s‑a uitat țintă la el și s‑a înspăimântat.

El a zis:

– Ce este, domnule?

Îngerul i‑a spus:

– Rugăciunile și milosteniile tale s‑au suit înaintea lui Dumnezeu, ca o jertfă de aducere-aminte4 Vezi Lev. 2:2 în versiunea LXX, unde este folosit același termen grecesc. Vezi și Ps. 141:2.. 5Acum, trimite niște bărbați la Iafo și cheamă‑l pe Simon, cel care mai este numit și Petru. 6El găzduiește la Simon, un tăbăcar, a cărui casă este lângă mare.

7De îndată ce a plecat îngerul care‑i vorbise, Corneliu a chemat doi dintre servitorii săi din casă și un soldat devotat, dintre cei care‑i slujeau neîncetat, 8și, după ce le‑a istorisit totul, i‑a trimis în Iafo.

Viziunea lui Petru

9În ziua următoare, în timp ce ei erau pe drum și se apropiau de cetate, Petru s‑a urcat pe acoperiș să se roage pe la ceasul al șaselea9 Ora 12:00.. 10I s‑a făcut foame și a vrut să mănânce, dar în timp ce‑i pregăteau masa, a căzut într‑o răpire sufletească. 11A văzut cerul deschis și ceva ca o pânză mare fiind adusă jos, pe pământ, de cele patru colțuri. 12În ea se aflau tot felul de patrupede, târâtoare12 Sau: animale care mișună; sau: animale care se târăsc. Termenul ebraic tradus în greacă face referire la toate celelalte animale mai mărunte, distincte de vite și de animalele sălbatice mari. De asemenea, termenul poate include și insectele (vezi Gen. 1:24 și nota). ale pământului și păsări ale cerului.

13Un glas i‑a vorbit astfel:

– Petru, ridică‑te, înjunghie și mănâncă!

14Însă Petru a zis:

– Nicidecum, Doamne! Căci niciodată n‑am mâncat ceva întinat sau necurat!

15Glasul i‑a vorbit din nou, a doua oară:

– Ceea ce a curățit Dumnezeu, să nu consideri întinat!

16Lucrul acesta s‑a întâmplat de trei ori, și imediat după aceea pânza a fost luată în cer. 17În timp ce Petru era nedumerit cu privire la ce‑ar putea însemna viziunea pe care a avut‑o, iată că bărbații trimiși de Corneliu aflaseră unde era casa lui Simon și stăteau la poartă, 18întrebând cu glas tare dacă Simon, care mai este numit și Petru, găzduiește acolo. 19În timp ce Petru încă se gândea la viziune, Duhul i‑a zis: „Iată că te caută trei bărbați. 20Ridică‑te deci, coboară și du‑te cu ei fără să faci deosebire20 Sau: fără să ai îndoieli (și în 11:12)., pentru că Eu i‑am trimis.“

21Așadar, Petru a coborât la bărbații aceia și le‑a zis:

– Iată, eu sunt cel pe care‑l căutați. Din ce motiv ați venit?

22Ei i‑au răspuns:

– Centurionul Corneliu, om drept, temător de Dumnezeu și vorbit de bine de către tot neamul iudeilor, a fost înștiințat printr‑un înger sfânt să trimită să te cheme în casa lui și să audă cuvinte de la tine.

23Atunci Petru i‑a invitat înăuntru și i‑a găzduit.

Petru, acasă la Corneliu

În ziua următoare s‑a sculat și a plecat împreună cu ei; l‑au însoțit și unii dintre frații din Iafo. 24După o zi au ajuns în Cezareea. Corneliu îi aștepta împreună cu rudele și prietenii apropiați pe care‑i invitase. 25Pe când se pregătea Petru să intre în casă, Corneliu l‑a întâmpinat, a căzut la picioarele lui și i s‑a închinat.

26Petru însă l‑a ridicat, zicând:

– Ridică‑te! Și eu sunt tot om!

27Și, continuând să vorbească cu el, a intrat înăuntru, unde a găsit mulți oameni care se adunaseră.

28El le‑a zis:

– Știți că unui iudeu îi este interzis de Lege să se alăture sau să viziteze un străin, dar Dumnezeu mi‑a arătat să nu numesc pe niciun om întinat sau necurat. 29De aceea am venit fără ezitare când s‑a trimis după mine. întreb deci, cu ce scop ați trimis după mine?

30Corneliu a zis:

– Cu patru zile în urmă30 Pentru cititorul modern este Cu trei zile în urmă, deoarece evreii considerau și ziua în care vorbeau ca fiind deja o zi în urmă., chiar la ceasul acesta, al nouălea30 Ora 15:00., eram în casa mea și mă rugam. Și iată că un om îmbrăcat în haine strălucitoare a stat înaintea mea 31și a zis: „Corneliu, rugăciunea ta a fost ascultată și milosteniile tale au fost amintite înaintea lui Dumnezeu. 32Prin urmare, trimite la Iafo și cheamă‑l pe Simon, care mai este numit și Petru. El găzduiește în casa tăbăcarului Simon, lângă mare. Când va veni el, îți va vorbi.“ 33Am trimis deci imediat la tine și ai făcut bine că ai venit. Acum deci noi toți suntem prezenți aici, înaintea lui Dumnezeu, ca să auzim tot ce ți‑a poruncit Domnul!

34Atunci Petru a luat cuvântul și a zis:

– Într-adevăr, înțeleg acum că Dumnezeu nu este părtinitor, 35ci în orice neam, cel ce se teme de El și lucrează dreptatea este primit de El. 36El a trimis fiilor lui Israel Cuvântul, vestind Evanghelia păcii prin Isus Cristos, Care este Domnul tuturor. 37Voi știți ce s‑a întâmplat prin toată Iudeea, începând din Galileea, după botezul proclamat de Ioan: 38cum Dumnezeu L‑a uns cu Duhul Sfânt și cu putere pe Isus din Nazaret, Care mergea pretutindeni, făcând bine și vindecându‑i pe toți cei ce erau asupriți de diavolul38 Gr.: diabolos, care înseamnă bârfitor, defăimător, calomniator., căci Dumnezeu era cu El. 39Noi suntem martori ai tuturor lucrurilor pe care le‑a făcut El în țara iudeilor și în Ierusalim; El este Cel pe Care ei L‑au omorât, atârnându‑L pe lemn. 40Pe El, Dumnezeu L‑a înviat a treia zi și a îngăduit să Se facă văzut, 41nu întregului popor, ci nouă, martorilor aleși mai dinainte de Dumnezeu, nouă, care am mâncat și am băut împreună cu El după ce a înviat dintre cei morți. 42El ne‑a poruncit să predicăm poporului și să depunem mărturie că El este Cel desemnat de Dumnezeu ca Judecător al celor vii și al celor morți. 43Toți profeții mărturisesc despre El, afirmând că oricine crede în El primește, prin Numele Lui, iertarea de păcate.

44În timp ce rostea Petru aceste cuvinte, Duhul Sfânt S‑a coborât peste toți cei ce ascultau Cuvântul. 45Credincioșii circumciși care veniseră cu Petru se minunau de faptul că darul Duhului Sfânt fusese turnat și peste neamuri. 46Căci îi auzeau vorbind în limbi și preamărindu‑L pe Dumnezeu. Atunci Petru a zis: 47„Oare poate opri cineva apa să nu fie botezați aceștia, care au primit Duhul Sfânt ca și noi?!“ 48Și a poruncit să fie botezați în Numele lui Isus Cristos. Atunci l‑au rugat să mai rămână câteva zile la ei.

En Levende Bok

Apostlenes gjerninger 10:1-48

Peter og Kornelius

1I Cæsarea bodde en romersk offiser som het Kornelius, og han var kaptein for Den italiske bataljonen. 2Han, og alle i huset hans, tilba Israels Gud og var nøye med å være lydige mot ham. Kornelius ga store gaver til de fattige blant jødene og ba regelmessig til Gud.

3En ettermiddag da han ba, klokka var omkring tre, fikk han i et syn se en Guds engel komme mot ham og si: ”Kornelius”.

4Skrekkslagen stirret Kornelius på engelen og spurte: ”Hva vil du, herre?”

Engelen svarte: ”Gud har hørt bønnene og sett gavene dine til de fattige. 5Send nå av sted noen menn til Joppe og hent den mannen som heter Simon Peter. 6Han bor i et hus nede ved havet hos en mann som arbeider med å garve skinn og heter Simon.”

7Så snart engelen hadde forsvunnet, kalte Kornelius på to av tjenerne sine og en soldat, som også trodde på Gud. 8Han fortalte alt som hadde skjedd og sendte dem av sted til Joppe.

9Neste dag ved middagstiden nærmet mennene seg Joppe. Samtidig gikk Peter opp på takterrassen øverst på huset for å be. 10Etter en stund ble han sulten og ba om å få noe å spise, men mens maten ble gjort i stand, fikk han se et syn. 11Han så himmelen åpen, og noe som lignet en stor duk ble senket ned på jorden. Duken var festet i sine fire hjørner. 12Den inneholdt alle slags dyr, både av den typen som flyr og slike som lever på land. 13En stemme sa til ham: ”Reis deg opp, slakt og spis!”

14”Nei, aldri, Herre”, svarte Peter. ”Jeg har aldri spist noe som Gud har forbudt i Moseloven.”10:14 På gresk: Noe eller noen som er uverdige eller uverdige. I følge Moseloven, eller den jødiske loven, blir den som spiser noe som er forbudt, uverdig for Gud og må gå gjennom forskjellige seremonier for å bli renset.

15Igjen hørte han stemmen som sa: ”Dersom Gud har gjort noe tillatt, må ikke du behandle det som forbudt.”

16Det samme synet ble gjentatt tre ganger, og så ble duken trukket opp til himmelen.

17Peter var svært forvirret. Hva kunne synet bety? I samme øyeblikk kom mennene som Kornelius hadde sendt av sted. De hadde spurt seg fram til huset og sto nå utenfor porten. 18De ropte: ”Er det her Simon Peter bor?”

19Peter var fortsatt opptatt med å gruble over synet da Guds Ånd sa til ham: ”Tre menn har kommet hit for å treffe deg. 20Gå ned og ta imot dem som er kommet og bli med dem. Vær ikke urolig, for det er jeg som har sendt dem.”

21Da gikk Peter ned og møtte mennene og sa: ”Det er jeg som er Simon Peter. Er det noe spesielt dere vil meg?”

22Da fortalte de: ”Vi er sendt hit av den romerske offiseren Kornelius. Han tilber Israels Gud og tar på alvor å være lydig mot ham. Han er avholdt av alle jødene. Nå har en engel fra Gud sagt til ham at han skulle sende bud etter deg, slik at han kan få greie på det du har å si.”

23Peter bød dem da inn og lot dem bli der natten over. Neste dag tok han med seg noen troende fra Joppe og fulgte med mennene.

24Dagen etterpå kom de fram til Cæsarea, der Kornelius ventet på ham. Han hadde samlet alle slektningene sine og nærmeste venner for at de skulle få treffe Peter. 25Da Peter steg inn i huset, falt Kornelius på kne for ham og tilba ham. 26Peter dro ham opp og sa: ”Reis deg opp! Jeg er et vanlig menneske akkurat som du!” 27Så snakket de med hverandre og gikk sammen inn i det rommet der de andre var samlet.

28Peter sa til alle: ”Som dere vet, er det forbudt for meg som jøde å ha omgang med noen fra et annet folk og besøke hjemmet deres på denne måten. Men Gud har vist meg at jeg aldri skal nedvurdere et annet menneske og anse det som uverdig i Guds øyne.10:28 I følge de jødiske de skriftlærde sine regler ble en jøde uverdig for Gud om han gikk inn til en som ikke var jøde, etter som den som ikke var jøde, var uverdig. Han må senere gå gjennom spesielle seremonier for å bli renset. 29Derfor fulgte jeg med uten til å protestere da dere sendte bud etter meg. Si meg nå hva det er dere vil.”

30Kornelius svarte: ”For tre dager siden, da jeg som vanlig ba her hjemme ved tretiden på ettermiddagen, sto plutselig en mann kledd i skinnende klær foran meg. 31Han sa til meg: ’Kornelius, Gud har hørt bønnene og sett gavene dine til de fattige. 32Send nå noen menn av sted til Joppe og hent hit en mann som heter Simon Peter. Han bor i et hus nede ved havet, hos en mann som heter Simon og som arbeider med å garve skinn.’ 33Derfor sendte jeg straks bud etter deg, og jeg er svært takknemlig for at du ville komme. Nå er vi alle samlet her for Herren Gud og venter med iver på å høre hva han har gitt deg i oppdrag å si!”

Peter taler i hjemmet til Kornelius

34Da svarte Peter: ”Jeg ser nå helt klart at Gud behandler alle folk likt. 35Han er villig til å ta imot hvert menneske som tilber ham og som lever i tråd med hans vilje. Det er det samme hvilket folk den enkelte tilhører. 36Dere har sikkert hørt om de glade nyhetene som har blitt meddelt Israels folk, at de kan få fred med Gud ved Jesus Kristus som er Herre for alle. 37Dere kjenner til det som skjedde etter at døperen Johannes sto fram og begynte å tale til folket, hvordan det hele startet oppe i Galilea og så spredde seg over hele Judea. 38Dere kjenner til at Gud fylte Jesus fra Nasaret med sin Hellige Ånd og ga ham kraft til den oppgaven han fikk, og at Jesus gikk omkring og gjorde godt og helbredet alle som var fanget i djevelens makt. Alt var mulig for Jesus etter som Gud var med ham. 39Vi som ble valgt ut til å bli Jesus sine nære disipler, har selv sett alt det han gjorde, både rundt i landet og i Jerusalem. Vi kan vitne om at dette virkelig har skjedd.

Denne mannen hengte de på et kors og henrettet ham. 40På den tredje10:40 I det greske språket, og på mange andre språk, regner de den dagen noe skjer, som dag nummer en. Jesus døde på en fredag og sto opp på søndagen. dagen vakte Gud ham opp fra de døde. Gud lot ham vise seg etter oppstandelsen. 41Ikke for hele folket, men bare for oss som Gud på forhånd hadde valgt ut til å spre budskapet om Jesus. Det var sammen med oss Jesus spiste og drakk etter at han hadde stått opp fra de døde. 42Han sendte oss av sted for å fortelle folk alle steder at han er den som har fått oppdraget fra Gud til å være dommer over alle, både levende og døde. 43Alle profetene som har båret fram Guds budskap10:43 Profetene sine budskap finnes skrevet ned i Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. om ham, har fortalt at hver og en som tror på ham skal få syndene sine tilgitt gjennom det han har gjort for oss.”

44Mens Peter enda talte, kom plutselig Guds Hellige Ånd og fylte alle som lyttet til budskapet hans. 45De troende jødene som hadde kommet dit sammen med Peter, ble forskrekket over at Guds Hellige Ånd hadde kommet over alle disse menneskene. De hadde trodd at Guds Ånd bare var en gave til jødene. 46Men nå rådde det ikke lenger noen tvil om saken, for de hørte alle tale fremmede språk og hylle Gud.

47Da spurte Peter: ”Er det noen her som synes det er galt at vi døper, nå når de har fått Guds Hellige Ånd på samme måte som vi?” 48Så lot han medarbeiderne sine døpe alle, etter som de hadde fått fellesskap med Jesus Kristus. Kornelius ba at Peter måtte stanse hos dem noen dager.