Jertfa lui Cristos, o dată pentru totdeauna
1Căci Legea, având doar o umbră a lucrurilor bune care urmau să vină, și nu chipul propriu‑zis al acestora, nu poate niciodată, prin aceleași jertfe care sunt aduse neîncetat, în fiecare an, să‑i desăvârșească pe cei ce se apropie. 2Altfel, n‑ar fi încetat ele oare să fie aduse, de vreme ce închinătorii, curățiți o dată pentru totdeauna, n‑ar mai fi avut conștiința păcatelor? 3Însă prin acestea are loc o aducere-aminte a păcatelor în fiecare an. 4Căci este imposibil ca sângele boilor și al țapilor să înlăture păcatele.
5De aceea, când vine în lume, El spune:
„Tu n‑ai dorit jertfă și dar de mâncare,
ci Mi‑ai pregătit un trup.
6Nu Ți‑ai găsit plăcerea în arderi‑de‑tot
și în jertfe pentru păcat.
7Atunci am zis: «Iată că vin! În sulul cărții este scris despre Mine.
Vin să fac voia Ta, Dumnezeule.»“7 Vezi Ps. 40:6-7 și a doua notă de la Ps. 40:6.
8El spune, mai sus: „Tu n‑ai dorit, nici nu Ți‑ai găsit plăcerea în jertfe și în daruri de mâncare, în arderi‑de‑tot și în jertfe pentru păcat“ – care sunt aduse potrivit cu Legea. 9Apoi zice: „Iată că vin să fac voia Ta!“ Astfel, El anulează prima ordine ca s‑o instaureze pe cea de‑a doua. 10Prin acea voie am fost noi sfințiți, și anume prin jertfa trupului lui Isus Cristos, o dată pentru totdeauna.
11Fiecare preot stă în fiecare zi și își face slujba, aducând din nou și din nou aceleași jertfe, care nu pot niciodată să îndepărteze păcatele. 12Însă Cristos a adus o singură jertfă pentru păcate, o dată pentru totdeauna, și S‑a așezat la dreapta lui Dumnezeu. 13Și de atunci așteaptă până când dușmanii Lui vor fi făcuți scăunaș pentru picioarele Lui. 14Căci, printr‑o singură jertfă, El i‑a desăvârșit pentru totdeauna pe cei ce sunt sfințiți.
15Duhul Sfânt, de asemenea, ne mărturisește lucrul acesta. Căci, după ce spune:
16„Acesta este legământul pe care‑l voi încheia cu ei
după acele zile, zice Domnul:
voi pune legile Mele în inimile lor
și le voi scrie în mintea lor.“16 Vezi Ier. 31:33.,
17Duhul Sfânt adaugă:
„Și nu‑Mi voi mai aminti nicidecum
de păcatele și fărădelegile lor.“17 Vezi Ier. 31:34.
18Iar acolo unde există iertare pentru acestea, nu mai este nevoie de nicio jertfă pentru păcat.
Îndemn la perseverență
19Așadar, fraților, fiindcă avem îndrăzneală să intrăm în Locul Preasfânt prin sângele lui Isus, 20pe calea cea nouă și vie pe care El a deschis‑o pentru noi prin draperie – care este trupul Său – 21și fiindcă avem un Mare Preot peste Casa lui Dumnezeu, 22să ne apropiem cu o inimă sinceră, în siguranța deplină a credinței, având inimile curățite de conștiința rea și trupurile spălate cu apă curată. 23Să ne ținem neclintit de mărturisirea speranței noastre, căci credincios este Cel Ce a promis! 24Să veghem unii asupra altora, ca să ne îndemnăm la dragoste și la fapte bune. 25Să nu renunțăm la strângerea noastră laolaltă, așa cum au unii obiceiul, ci să ne încurajăm25 Sau: îndemnăm. unii pe alții, cu atât mai mult cu cât vedeți că Ziua se apropie.
26Căci, dacă noi continuăm să păcătuim în mod voit, după ce am primit cunoașterea adevărului, nu mai rămâne nicio jertfă pentru păcat, 27ci doar o anumită așteptare înfricoșată a judecății și furia27 Lit.: o gelozie. unui foc care‑i va mistui pe cei împotrivitori. 28Oricine încalcă Legea lui Moise moare fără îndurare, pe baza mărturiei a doi sau a trei martori. 29Cu cât credeți că este mai vrednic de o pedeapsă mai aspră acela care‑L calcă în picioare pe Fiul lui Dumnezeu, care consideră întinat sângele legământului prin care a fost sfințit și care‑L insultă pe Duhul harului?! 30Căci Îl cunoaștem pe Cel Care a spus:
„A Mea este răzbunarea! Eu voi răsplăti!“30 Vezi Deut. 32:35.
Și, din nou:
„Domnul Își va judeca poporul.“30 Vezi Deut. 32:36; Ps. 135:14.
31Înfricoșător lucru este să cazi în mâinile Dumnezeului cel Viu!
32Amintiți‑vă însă de zilele de la început, când, după ce ați fost luminați, ați îndurat multă luptă cu suferințele, 33fiind uneori expuși public insultelor și necazurilor, iar alteori fiind părtași cu cei umiliți astfel. 34Căci ați împărtășit suferințele celor închiși și ați răbdat cu bucurie jefuirea bunurilor voastre, știind că voi aveți o bogăție mai bună și care rămâne. 35De aceea, să nu vă părăsiți acea încredere, care aduce o mare răsplată.
36Căci aveți nevoie de răbdare, pentru ca, după ce ați făcut voia lui Dumnezeu, să puteți primi promisiunea.
37„Totuși, încă puțin, foarte puțin,
și Cel Ce vine va veni și nu va întârzia!
38Însă cel drept al Meu va trăi prin credință,38 Vezi Hab. 2:3-4 și a treia notă de la Hab. 2:4.
iar, dacă dă înapoi,
sufletul Meu nu găsește plăcere în el.“
39Însă noi nu suntem dintre aceia care dau înapoi, spre pierzarea lor, ci dintre aceia care au credință pentru păstrarea sufletului lor.
Jesus Kristus ofret seg en gang for alle
1Reglene i Moseloven10:1 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok. om forskjellige slags offer gir bare en uskarp skisse av alle de godene som skulle komme da Jesus Kristus ofret livet sitt. Øversteprestene som år etter år bærer fram offer, kan jo ikke gjøre seg selv eller noen andre fullkomne for evig. 2I så tilfelle ville de ha sluttet å ofre, etter som både øversteprestene og folket ville ha blitt fullkomne en gang for alle og ikke lenger hatt dårlig samvittighet for syndene. 3Nå fortsetter i stedet disse årlige ofrene med å minne menneskene gang på gang om syndene de har begått. 4Blodet fra okser og geiter kan aldri ta bort syndene.
5Derfor sa Kristus da han kom til verden:
”Offer og gaver vil du ikke ha,
men en kropp har du gjort til meg,
slik at jeg kan være lydig mot deg.
6Du gleder deg ikke over syndoffer og brennoffer,
at de slakter dyr som de brenner på alteret.
7Da sa jeg: ’Se, her er jeg. Jeg har kommet for å gjøre din vilje,
Gud, slik det var skrevet om meg i skriftrullen.’ ”10:7 Se Salmenes bok 40:7-9.
8For det første sier altså Kristus at Gud ikke vil ha offer og gaver. Han gleder seg ikke over at prestene brenner dyr eller bærer fram andre offer for syndene til folket. Likevel står det i Moseloven at de skulle gjøre alt dette. 9For det andre sier Kristus at han har kommet for å gjøre Guds vilje. Gud setter altså Moseloven til siden og erstatter alle offer med Kristi offer. 10Jesus Kristus fulgte Guds vilje og ofret kroppen sin en gang for alle, for at vi skulle bli satt fri fra vår skyld og bli verdige å komme innfor Gud.
11De prestene som tjener i den første pakten, bærer dag etter dag fram offer som aldri kan ta bort noen synd. 12Jesus bar fram det ene offer for synden. Det gir oss tilgivelse i all framtid. Han satte seg på Guds høyre side for å regjere. 13Der venter han nå på at hans fiender skal bli lagt som en skammel under føttene hans.10:13 Se Salmenes bok 110:1. Den som sitter på Guds høyre side, deler hans makt og regjerer sammen med ham. 14Gjennom det ene offer har han for all framtid gjort oss fullkomne i Guds øyne, slik at vi er verdige til å komme innfor Gud.
15Guds Hellige Ånd vitner også for oss at dette er sant. Han sier først:
16”Dette er den nye pakten jeg en dag vil inngå med dem, sier Herren:
Jeg vil la dem skjønne min vilje og mine lover.
Jeg vil gjøre det slik at de er lydige mot meg av hele sitt hjerte.”
17Senere legger han til:
”Jeg vil aldri mer huske på syndene og ondskapen deres.”10:17 Se Jeremia 31:33-34.
18Når syndene nå en gang for alle er blitt tilgitt, da trengs det ikke flere offer.
Advarsel mot å gå bort fra troen på Jesus
19Jesus ofret altså sitt blod for oss da han døde. Takket være det kan vi nå, kjære søsken, uten frykt gå rett inn i Det aller helligste10:19 ”Det aller helligste” var et rom lengst inn i templet, stedet for Guds nærvær. Framfor det rommet hhang et forheng, og den eneste som fikk gå inn dit var øverstepresten, da han en gang om året ofret blod for at folket skulle få syndene sine tilgitt. For en nærmere beskriving, se 9:2-5. der Gud finnes. 20Jesus er den nye veien til Gud. Han er den som gir oss liv. Han tok bort det forhenget som skilte oss fra Gud. Forhenget til Det aller helligste revnet i to deler da han døde på korset.10:20 Se Matteus sin fortelling om Jesus 27:50-51, der det blir omtalt hvordan forhenget i templet i Jerusalem brast i to deler da Jesus døde.
21Siden vi nå har en så stor øversteprest som regjerer over Guds folk, 22da la oss gå rett inn til Gud selv, med hele hjertet fylt av tro på at han vil ta imot oss. Jesus har ved sitt blod gjort oss verdige til å komme innfor Gud, etter som syndene er tilgitt og kroppene våre er blitt vasket i rent vann10:22 Det rene vannet viser til den rituelle vasken de jødiske prestene måtte gå gjennom før de skulle tjene Gud.. 23La oss tillitsfullt holde fast ved håpet om til slutt å bli frelst for evig. Gud kommer til å innfri de løftene han har gitt oss. 24La oss på alle måter oppmuntre hverandre til å vise kjærlighet og være hjelpsomme. 25La oss ikke være likegyldige til møter og gudstjenester, slik som visse personer bruker å gjøre. La oss i stedet bruke disse anledningene til å styrke og oppmuntre hverandre, spesielt etter som dere ser at dagen nærmer seg da Gud skal dømme verden.
26Dersom vi med vitende og vilje fortsetter å synde mot Gud, og det til tross for at vi har tatt imot det sanne budskapet om Jesus, da finnes det ikke lenger noe offer som kan gi oss tilgivelse for syndene våre. 27Nei, da venter bare Guds fryktelige straff og en fortærende ild som skal utslette alle Guds fiender. 28Allerede den som nektet å være lydig mot Moseloven10:28 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok., ble uten skånsel drept, dersom to eller tre vitner kunne bevise hans skyld. 29Hvor mye verre skal da ikke straffen bli for den som går bort fra Guds sønn. En slik person sier nei til den frihet fra skyld som han selv har fått oppleve ved at Jesus ofret blodet sitt og opprettet en ny pakt mellom Gud og menneskene. Han håner Guds Ånd som formidler denne kjærligheten og tilgivelsen fra Gud. 30Vi vet hvem som har sagt: ”Hevnen er min, og jeg skal straffe dem som fortjener det,” og: ”Herren skal dømme sitt folk.”10:30 Se Femte Mosebok 32:36. 31Ja, det er fryktelig å bli straffet av den levende Gud.
32Tenk tilbake på hvordan det var i den første tiden, da dere nettopp hadde tatt imot budskapet om Jesus. Da holdt dere fast ved troen midt i fryktelige lidelser. 33Iblant ble dere selv hånet og mishandlet av mennesker, og iblant stilte dere solidarisk opp for å hjelpe andre som ble utsatt for det samme. 34Dere led med dem som ble kastet i fengsel, og når de tok eiendelene, var dere likevel glade, etter som dere visste at dere eide noe bedre i himmelen, noe som hadde evig verdi.
35Fortsett å være like uredde. Tenk på den store belønningen som venter! 36Det blir krevd langvarig utholdenhet dersom dere vil gjøre Guds vilje og få det han har lovet. Gud sier i Skriften10:36 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.:
37”Om en kort tid kommer han som skal komme.
Det skal ikke trekke ut for lenge.
38Den som tror,
blir skyldfri innfor meg og får leve.
Om han derimot vender seg bort fra meg,
har jeg ingen glede av ham.”10:38 Se Habakkuk 2:3-4. Teksten følger i stort sett den greske oversettelsen av Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
39Vi tilhører ikke dem som vender seg bort fra Gud og gjennom det går fortapt. Nei, vi tilhører dem som tror på ham og blir frelst for evig.
