Drepturile unui apostol
1Nu sunt eu liber? Nu sunt eu apostol? Nu L‑am văzut eu pe Isus, Domnul nostru? Nu sunteți voi lucrarea mea în Domnul? 2Dacă nu sunt apostol pentru alții, pentru voi sunt, pentru că voi sunteți sigiliul apostoliei mele în Domnul!
3Aceasta este apărarea mea față de cei ce mă judecă. 4Nu avem nicidecum dreptul să mâncăm și să bem?4 Sau: Avem dreptul să mâncăm și să bem, nu‑i așa? 5Nu avem nicidecum dreptul să ne luăm alături o soră în credință, o soție, cum fac ceilalți apostoli, frații Domnului și Chifa?5 Sau: Avem dreptul să ne luăm alături o soră credincioasă, o soție, cum fac ceilalți apostoli, frații Domnului și Chifa, nu‑i așa? 6Sau numai eu și Barnabas n‑avem dreptul să nu muncim? 7Cine slujește vreodată ca soldat7 Sau: Cine merge vreodată la război. pe cheltuiala lui? Cine plantează o vie și nu mănâncă din rodul ei? Sau cine păstorește o turmă și nu bea din laptele turmei? 8Oare spun eu acestea în felul oamenilor? Nu spune și Legea aceste lucruri? 9Căci în Legea lui Moise este scris: „Să nu legi gura boului când treieră.“9 Vezi Deut. 25:4. De boi se preocupă Dumnezeu aici? 10Sau vorbește mai ales pentru noi? Căci pentru noi a fost scris că plugarul trebuie să are cu speranță, iar treierătorul să treiere cu speranța că va fi părtaș la recoltă. 11Dacă noi am semănat printre voi lucrurile duhovnicești, este prea mult dacă vom secera lucrurile voastre materiale? 12Dacă alții sunt părtași la acest drept asupra voastră, oare nu cu mult mai mult noi?
Cu toate acestea, nu ne‑am folosit de acest drept, ci îndurăm totul, pentru a nu pune vreo piedică în calea Evangheliei lui Cristos. 13Nu știți că cei care îndeplinesc slujbele la Templu își primesc hrana de la Templu, iar cei care slujesc la altar își primesc partea de la altar? 14Astfel, și Domnul a dat îndrumări ca aceia care vestesc Evanghelia să trăiască de pe urma Evangheliei. 15Însă eu nu m‑am folosit de niciunul dintre aceste drepturi. Și nu v‑am scris aceste lucruri ca să se facă așa pentru mine. Căci mi‑ar fi bine, mai degrabă, să mor decât să mă lase cineva fără acest motiv de laudă! 16Fiindcă, dacă eu vestesc Evanghelia, lucrul acesta nu este pentru mine un motiv de laudă, pentru că este o îndatorire pusă asupra mea. Căci este vai de mine dacă nu vestesc Evanghelia! 17Dacă fac lucrul acesta de bunăvoie, am o răsplată. Dar dacă nu‑l fac de bunăvoie, rămâne totuși o responsabilitate17 Gr.: oikonomia, termen care poate avea mai multe sensuri, în funcție de context: administrație, funcție de administrare, lucrare de administrare, plan răscumpărător. care mi‑a fost încredințată. 18Care este deci răsplata mea? Ca atunci când vestesc Evanghelia, să ofer Evanghelia fără plată și astfel să nu mă folosesc pe deplin de dreptul meu în Evanghelie.
19Căci, deși sunt liber față de toți, m‑am făcut sclavul tuturor, ca să‑i câștig pe cei mai mulți. 20Față de iudei, am fost ca un iudeu, pentru a‑i câștiga pe iudei. Față de cei ce sunt sub Lege, am fost ca unul care este sub Lege, măcar că nu sunt sub Lege, pentru a‑i câștiga pe cei ce sunt sub Lege. 21Față de cei fără Lege, am fost ca unul fără Lege – cu toate că nu sunt fără o lege a lui Dumnezeu, ci, dimpotrivă, sunt sub legea lui Cristos – pentru a‑i câștiga pe cei fără Lege. 22Față de cei slabi, m‑am făcut slab, ca să‑i câștig pe cei slabi. M‑am făcut tuturor totul, ca să‑i salvez, cu orice preț,22 Sau: totul, ca să‑i salvez măcar. pe unii. 23Pe toate le fac de dragul Evangheliei, ca să fiu și eu părtaș la ea.
24Nu știți că cei ce aleargă în arenă, aleargă toți, însă numai unul primește premiul? Alergați deci în așa fel încât să câștigați. 25Fiecare din cei ce iau parte la competiție se înfrânează în toate lucrurile. Ei fac aceasta ca să primească o coroană pieritoare, însă noi alergăm pentru una nepieritoare. 26Prin urmare, eu alerg astfel, nu ca la întâmplare, lovesc cu pumnii astfel, nu ca unul care lovește în vânt, 27ci mă lupt cu trupul meu și‑l țin sub stăpânire, ca nu cumva, după ce am predicat altora, eu însumi să fiu descalificat27 Termenul adokimos înseamnă neaprobat, care nu trece la test, dovedit fals la probe..
Paulus nekter å ta imot lønn
1Noen påstår at jeg ikke har de samme rettighetene som de andre utsendingene, og at jeg ikke er en sann utsending av Jesus. Jeg har virkelig med egne øyne sett vår Herre Jesus, og dere er selv resultatet av det arbeidet jeg har utført for ham. 2Ja, dersom jeg ikke har vært en utsending for Jesus til andre, så har jeg i det minste vært det for dere. At dere tilhører Herren Jesus er jo beviset på at han har sendt meg for å spre budskapet om ham. 3Derfor vil jeg stille noen spørsmål til dem som kritiserer meg:
4Har ikke Barnabas og jeg den samme retten som de andre utsendingene til å bo hos dere og spise av maten deres? 5Har ikke vi den samme retten til å ta med oss en troende kone på reisene våre som de andre utsendingene og Herren Jesu egne brødre og Peter? 6Er det bare vi som må arbeide for å forsørge oss selv? 7Dersom noen blir soldat, har han ikke da rett til lønn? Dersom noen planter og bygger en vingård, vil han ikke da spise av druene? Dersom noen vokter en saueflokk, vil han ikke da drikke av melken?
8-9Eller dere sier kanskje at dette bare er en menneskelig måte å forsvare seg på? Da glemmer dere at disse reglene faktisk kommer fra Gud. I loven han ga til Moses, står det: ”Du skal ikke binde munnen på den oksen som tresker.” Dere tror vel ikke at det bare var oksene Gud tenkte på? 10Nei, han tenkte naturligvis på oss som arbeider for ham. Reglene om at den som pløyer og den som tresker skal få sin del av avlingen, står fast for å vise at vi som arbeider på Guds åker, skal ha lønn for det vi gjør.
11Vi har sådd et åndelig budskap i hjertene deres. Er det da for mye forlangt at vi får høste litt av de materielle godene dere rår over? 12Dere gir jo andre det de trenger når de kommer for å undervise dere. Har ikke vi som først lot dere høre Guds budskap, en enda større rett til det samme? Vi har aldri utnyttet denne retten, men forsøkt å klare oss selv så godt vi kan. Vi ville vise dere at vi har rene motiv, slik at ikke noe skulle hindre dere fra å ta imot det glade budskapet om Jesus Kristus.
13Dere vet at prestene i Guds tempel får spise av den maten som blir brakt dit som offergave, og at de får spise en viss del av kjøttet fra dyrene de ofret på alteret? 14På samme måten har Herren Jesus bestemt at de som sprer det glade budskapet om ham, skal bli forsørget av arbeidet sitt. 15Som sagt har jeg aldri benyttet meg av denne fordelen. Jeg skriver ikke dette for å kreve noe av dere nå heller. Nei, jeg ville heller sulte i hjel enn å ta imot noe fra dere, for jeg er ganske stolt over å spre budskapet uten betaling. 16At jeg sprer budskapet, er derimot ikke noe jeg vil skryte av. Det er noe jeg ganske enkelt er nødt til å gjøre. Gud ville straffe meg om jeg ikke spredde det glade budskapet om Jesus!
17Dersom jeg selv hadde bestemt meg for å spre budskapet, da kunne jeg kreve å få lønn av dere. Nå er det et oppdrag fra Gud, og derfor er det min plikt å spre budskapet. 18Skal jeg slett ikke få noen lønn? Jo, min lønn er å få spre det glade budskapet om Jesus uten kostnad for noen og uten å kreve det jeg egentlig har rett til.
Paulus ønsker å vinne så mange som mulig
19Jeg er altså fri og uavhengig av alle mennesker. Jeg har likevel gjort meg til slave for alle, for at jeg skal kunne vinne så mange som mulig for Jesus Kristus. 20Når jeg er sammen med jødene, er jeg som en av dem, for at de skal begynne tro på Kristus. Til tross for at jeg selv ikke lenger er nødt til å følge den jødiske loven, respekterer jeg alle bud i loven når jeg er sammen med jødene, etter som jeg vil vinne dem for Kristus. 21Når jeg er sammen med folk som ikke er jøder, lever jeg som dem for å vinne dem for Kristus. Dette betyr ikke at jeg ikke følger noen lov fra Gud, for jeg lyder den kjærlighetens lov som Kristus har gitt oss. 22Når jeg er sammen med dem som ennå har svak tro på Kristus, unngår jeg å utnytte min frihet til å gjøre noe som kan lokke dem til å forlate troen. Jeg gjør alt for å identifisere meg med de menneskene jeg møter, slik at jeg i det minste kan frelse noen. 23Alt dette gjør jeg for at det glade budskapet om Jesus skal bli spredd til så mange som mulig, og for at jeg selv en dag skal oppnå alt det gode som Gud har lovet dem som tror på Jesus.
24Tenk på løperne i en stor idrettskonkurranse. Alle kjemper hardt for å vinne gullmedaljen som venter på vinneren, men bare en får førsteplassen. Gjør som disse løperne. Kjemp slik at dere en dag vinner den utmerkelsen som venter den som holder fast ved troen på Jesus. 25Vær beredt til å avstå fra alt annet. Idrettsutøveren kjemper for å vinne en seierskrans som snart visner og dør. Vi kjemper for å få det evige livets seierskrans. 26Selv løper jeg ikke hit og dit uten mål, og jeg er ikke lik en bokser som slår i løse luften. 27Nei, for å vinne seiersprisen tvinger jeg min egen kropp til å bli en slave under Guds vilje. Jeg vil jo ikke spre Guds budskap til andre, og så etterpå selv miste det evige livet.
