That which defiles
1The Pharisees and some of the teachers of the law who had come from Jerusalem gathered round Jesus 2and saw some of his disciples eating food with hands that were defiled, that is, unwashed. 3(The Pharisees and all the Jews do not eat unless they give their hands a ceremonial washing, holding to the tradition of the elders. 4When they come from the market-place they do not eat unless they wash. And they observe many other traditions, such as the washing of cups, pitchers and kettles.7:4 Some early manuscripts pitchers, kettles and dining couches)
5So the Pharisees and teachers of the law asked Jesus, ‘Why don’t your disciples live according to the tradition of the elders instead of eating their food with defiled hands?’
6He replied, ‘Isaiah was right when he prophesied about you hypocrites; as it is written:
‘ “These people honour me with their lips,
but their hearts are far from me.
7They worship me in vain;
their teachings are merely human rules.”7:7 Isaiah 29:13
8You have let go of the commands of God and are holding on to human traditions.’
9And he continued, ‘You have a fine way of setting aside the commands of God in order to observe7:9 Some manuscripts set up your own traditions! 10For Moses said, “Honour your father and mother,”7:10 Exodus 20:12; Deut. 5:16 and, “Anyone who curses their father or mother is to be put to death.”7:10 Exodus 21:17; Lev. 20:9 11But you say that if anyone declares that what might have been used to help their father or mother is Corban (that is, devoted to God) – 12then you no longer let them do anything for their father or mother. 13Thus you nullify the word of God by your tradition that you have handed down. And you do many things like that.’
14Again Jesus called the crowd to him and said, ‘Listen to me, everyone, and understand this. 15Nothing outside a person can defile them by going into them. Rather, it is what comes out of a person that defiles them.’ 167:16 Some manuscripts include here the words of 4:23.
17After he had left the crowd and entered the house, his disciples asked him about this parable. 18‘Are you so dull?’ he asked. ‘Don’t you see that nothing that enters a person from the outside can defile them? 19For it doesn’t go into their heart but into their stomach, and then out of the body.’ (In saying this, Jesus declared all foods clean.)
20He went on: ‘What comes out of a person is what defiles them. 21For it is from within, out of a person’s heart, that evil thoughts come – sexual immorality, theft, murder, 22adultery, greed, malice, deceit, lewdness, envy, slander, arrogance and folly. 23All these evils come from inside and defile a person.’
Jesus honours a Syro-Phoenician woman’s faith
24Jesus left that place and went to the vicinity of Tyre.7:24 Many early manuscripts Tyre and Sidon He entered a house and did not want anyone to know it; yet he could not keep his presence secret. 25In fact, as soon as she heard about him, a woman whose little daughter was possessed by an impure spirit came and fell at his feet. 26The woman was a Greek, born in Syrian Phoenicia. She begged Jesus to drive the demon out of her daughter.
27‘First let the children eat all they want,’ he told her, ‘for it is not right to take the children’s bread and toss it to the dogs.’
28‘Lord,’ she replied, ‘even the dogs under the table eat the children’s crumbs.’
29Then he told her, ‘For such a reply, you may go; the demon has left your daughter.’
30She went home and found her child lying on the bed, and the demon gone.
Jesus heals a deaf and mute man
31Then Jesus left the vicinity of Tyre and went through Sidon, down to the Sea of Galilee and into the region of the Decapolis.7:31 That is, the Ten Cities 32There some people brought to him a man who was deaf and could hardly talk, and they begged Jesus to place his hand on him.
33After he took him aside, away from the crowd, Jesus put his fingers into the man’s ears. Then he spat and touched the man’s tongue. 34He looked up to heaven and with a deep sigh said to him, ‘Ephphatha!’ (which means ‘Be opened!’). 35At this, the man’s ears were opened, his tongue was loosed and he began to speak plainly.
36Jesus commanded them not to tell anyone. But the more he did so, the more they kept talking about it. 37People were overwhelmed with amazement. ‘He has done everything well,’ they said. ‘He even makes the deaf hear and the mute speak.’
Guds bud og menneskelige regler
1En dag kom noen fariseere7:1 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. De var svært nøye med å følge hele Moseloven og hadde for øvrig lagt til egne regler og forskrifter. og skriftlærde7:1 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. fra Jerusalem for å stille spørsmål til Jesus. 2De la merke til at flere av disiplene spiste brød uten først å ha vasket hendene. 3Jødene, og særlig fariseerne, følger spesielle regler som de har arvet fra forfedrene. De spiser aldri uten først å ha vasket hendene. 4Når de kommer hjem fra markedsplassen, må de alltid vaske seg før de rører noe mat. Det finnes også mange andre tradisjoner som de er nøye med å følge, som for eksempel å skylle krus, kar og kobberkjeler.
5Fariseerne og de skriftlærde spurte derfor Jesus: ”Hvorfor holder ikke disiplene dine seg til våre gamle jødiske regler? De spiser jo uten først å ha vasket hendene.”
6Jesus svarte: ”Dere er falske mennesker som bare later som om dere er lydige mot Gud! Profeten Jesaja hadde rett da han bar fram Guds budskap om dere og sa:
’Dette folket ærer meg med ordene sine,
men de nekter å være lydige mot meg.
7Deres tilbedelse er verdiløs,
for det de lærer,
er menneskelige regler og ikke Guds bud.’ 7:7 Se Jesaja 29:13.
8-9Ja, dere bryr dere ikke om Guds bud og erstatter dem med egne menneskelige regler. Syns dere det er en god måte å følge Guds bud på?
10Moses ga dere for eksempel disse budene fra Gud: ’Vis respekt for foreldrene dine’, og: ’Den som forbanner foreldrene sine, skal bli dømt til døden.’7:10 Se Andre Mosebok 20:12; 21:17. 11-12Dere påstår at dere slett ikke trenger å respektere foreldrene deres, eller ta hånd om dem når de blir gamle, dersom dere bare i stedet gir pengene som foreldrene skulle hatt, som en gave til templet. 13Da gjør dere Guds konkrete befaling ugyldig ved å følge egne tradisjoner. Dette er bare ett av eksemplene. Det finnes mange, mange flere.”
14Jesus kalte folket til seg og sa: ”Hør alle sammen og forsøk å forstå det jeg sier. 15Dere blir ikke uverdige innfor Gud på grunn av det dere spiser og stapper i munnen.7:15 Den jødiske loven har en mengde regler om hva folk får og ikke får spise. Se Tredje Mosebok 11. Det er ordene deres, tankene og handlingene, det som springer ut fra dere, som gjør at dere blir uverdige.”7:15 En del håndskrifter har med et ekstra vers: …gjør dere uverdige. 16 Lytt nøye og forsøk å forstå!”
17Da Jesus hadde forlatt folkemassen og var kommet hjem igjen, spurte disiplene hva han mente med det han nettopp hadde sagt.
18”Forstår heller ikke dere det?” spurte han. ”Innser dere ikke at det dere spiser, aldri kan gjøre dere uverdige innfor Gud? 19Maten har ikke noe med forholdet til Gud å gjøre, den passerer bare gjennom magen og kommer ut igjen.” På denne måten forklarte Jesus at all mat er godkjent av Gud og tillatt å spise.
20Og han la til: ”Det som gjør et menneske uverdig innfor Gud, er det som springer ut fra menneskets indre, fra hjertet. 21Fra hjertet kommer onde tanker, seksuell løssluppenhet, tyveri, mord, utroskap i ekteskapet, egoisme, 22ondskap, bedrageri, et vilt og umoralsk liv, misunnelse, sladder, hovmod og all annen uforstand. 23Alt dette kommer innefra, og det er det som gjør et menneske uverdig innfor Gud.”
Troen hos en kvinne som ikke er jøde
24Jesus dro nå fra Galilea og gikk til distriktet ved byen Tyrus7:24 Tyrus lå i Fønikia, omkring åtte mil fra Kapernaum.. Der fant han et hus å innlosjere seg i. Han forsøkte å holde hemmelig at han var kommet, men det var umulig. 25En mor med en datter som var besatt av en ond Ånd, fikk høre om ham og oppsøkte ham straks. Kvinnen kastet seg ned for føttene til Jesus. 26Hun ba om at han måtte sette jenta fri fra den onde ånden.
Denne kvinnen var ikke jøde, men kom fra distriktet bortenfor. 27Jesus sa derfor til henne: ”Først må jeg hjelpe mine egne barn som er jødene. Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til hundene.”7:27 Jesus virket først og fremst hos jødene, som etter døden hans og oppstandelsen skulle budskapet om ham spres til alle jordens folk. Men nå og da gjorde Jesus et unntak. Se Matteus sin fortelling om Jesus 8:5-13, der han helbreder tjeneren til en romersk soldat.
28Hun svarte: ”Det er sant, Herre, men til og med hundene som ligger under bordet, får spise de smulene som barna lar ligge igjen.”
29”Svaret ditt viser hvor sterk tro du har”, sa han. ”Gå hjem, for den onde ånden har forlatt datteren din!”
30Da hun kom hjem, lå jenta rolig i sengen, og den onde ånden var borte.
Jesus helbreder en døvstum
31Fra Tyrus gikk Jesus videre til byen Sidon, og derfra tilbake til Genesaretsjøen om Dekapolis7:31 ”Området for de ti byene”, eller ”Dekapolis” som det het på gresk, var et byfellesskap mellom ti byer, som alle bortsett fra en, lå øst for elven Jordan.. 32Der kom noen til han med en døv mann, som også hadde vanskelig for å snakke. De ba at Jesus måtte legge hendene på ham og helbrede ham.
33Jesus førte ham da litt unna folkemassen, satte fingrene i ørene hans, tok spytt og rørte ved tungen hans. 34Jesus så opp mot himmelen, sukket dypt og sa: ”Effata!7:34 ”Effata” er arameisk, et av de språkene som ble snakket i Israel på denne tiden, og var sannsynligvis Jesus og disiplene hans sitt morsmål. Kanskje kunne de for øvrig hebraisk og gresk.” som betyr: Lukk deg opp! 35Straks kunne mannen høre helt perfekt, og han snakket klart og tydelig.
36Jesus forbød folket å fortelle om det som hadde skjedd. Men jo mer han nektet, desto mer spredde de nyheten vidt og bredt. 37De syntes det var så helt utrolig, og de sa: ”Alt han gjør, er helt fantastisk! Han får til og med de døve til høre og de stumme til å snakke.”
