Jesus comes to Jerusalem as king
1As they approached Jerusalem and came to Bethphage and Bethany at the Mount of Olives, Jesus sent two of his disciples, 2saying to them, ‘Go to the village ahead of you, and just as you enter it, you will find a colt tied there, which no-one has ever ridden. Untie it and bring it here. 3If anyone asks you, “Why are you doing this?” say, “The Lord needs it and will send it back here shortly.” ’
4They went and found a colt outside in the street, tied at a doorway. As they untied it, 5some people standing there asked, ‘What are you doing, untying that colt?’ 6They answered as Jesus had told them to, and the people let them go. 7When they brought the colt to Jesus and threw their cloaks over it, he sat on it. 8Many people spread their cloaks on the road, while others spread branches they had cut in the fields. 9Those who went ahead and those who followed shouted,
‘Hosanna!11:9 A Hebrew expression meaning ‘Save!’ which became an exclamation of praise; also in verse 10’
‘Blessed is he who comes in the name of the Lord!’11:9 Psalm 118:25,26
10‘Blessed is the coming kingdom of our father David!’
‘Hosanna in the highest heaven!’
11Jesus entered Jerusalem and went into the temple courts. He looked around at everything, but since it was already late, he went out to Bethany with the Twelve.
Jesus curses a fig-tree and clears the temple courts
12The next day as they were leaving Bethany, Jesus was hungry. 13Seeing in the distance a fig-tree in leaf, he went to find out if it had any fruit. When he reached it, he found nothing but leaves, because it was not the season for figs. 14Then he said to the tree, ‘May no-one ever eat fruit from you again.’ And his disciples heard him say it.
15On reaching Jerusalem, Jesus entered the temple courts and began driving out those who were buying and selling there. He overturned the tables of the money-changers and the benches of those selling doves, 16and would not allow anyone to carry merchandise through the temple courts. 17And as he taught them, he said, ‘Is it not written: “My house will be called a house of prayer for all nations”11:17 Isaiah 56:7? But you have made it “a den of robbers”.11:17 Jer. 7:11’
18The chief priests and the teachers of the law heard this and began looking for a way to kill him, for they feared him, because the whole crowd was amazed at his teaching.
19When evening came, Jesus and his disciples11:19 Some early manuscripts came, Jesus went out of the city.
20In the morning, as they went along, they saw the fig-tree withered from the roots. 21Peter remembered and said to Jesus, ‘Rabbi, look! The fig-tree you cursed has withered!’
22‘Have faith in God,’ Jesus answered. 23‘Truly11:22,23 Some early manuscripts ‘If you have faith in God,’ Jesus answered, 23 ‘truly I tell you, if anyone says to this mountain, “Go, throw yourself into the sea,” and does not doubt in their heart but believes that what they say will happen, it will be done for them. 24Therefore I tell you, whatever you ask for in prayer, believe that you have received it, and it will be yours. 25And when you stand praying, if you hold anything against anyone, forgive them, so that your Father in heaven may forgive you your sins.’ 2611:26 Some manuscripts include here words similar to Matt. 6:15.
The authority of Jesus questioned
27They arrived again in Jerusalem, and while Jesus was walking in the temple courts, the chief priests, the teachers of the law and the elders came to him. 28‘By what authority are you doing these things?’ they asked. ‘And who gave you authority to do this?’
29Jesus replied, ‘I will ask you one question. Answer me, and I will tell you by what authority I am doing these things. 30John’s baptism – was it from heaven, or of human origin? Tell me!’
31They discussed it among themselves and said, ‘If we say, “From heaven,” he will ask, “Then why didn’t you believe him?” 32But if we say, “Of human origin” …’ (They feared the people, for everyone held that John really was a prophet.)
33So they answered Jesus, ‘We don’t know.’
Jesus said, ‘Neither will I tell you by what authority I am doing these things.’
Jesus rir inn i Jerusalem på et esel
1Da de nærmet seg Jerusalem og kom til byene Betfage og Betania, som ligger ved Oljeberget, sendte Jesus to av disiplene i forveien og 2sa: ”Gå inn i byen som ligger rett foran dere. Der skal dere straks finne et ungt esel som står bundet, et dyr som ingen har ridd på ennå. Ta eselet og kom hit med det. 3Dersom noen spør hva dere holder på med, så skal dere bare si: ’Herren har bruk for det, men han sender snart eselet tilbake.’ ”
4De to disiplene la i vei og fant det unge eselet som sto bundet ved porten til et hus i bygaten. Mens de holdt på å løse det, 5sa noen som sto der: ”Hva holder dere på med? Vil dere ta eselet?” 6Disiplene svarte som Jesus hadde sagt, og da fikk de ta det.
7De førte eselet til Jesus. Disiplene la kappene sine på det og Jesus satte seg opp og red av sted mot byen. 8Mange mennesker bredte kappene sine ut som en løper foran ham, andre strødde grønne kvister fra trærne på veien.11:8 Eselet var et symbol for at Jesus tilhørte kong Davids slekt, og ved at han red på et esel, ble det som Gud hadde forutsagt i Sakarja 9:9 til virkelighet. Kappene var en kongelig hyllest. 9Både de som gikk foran Jesus, og de som kom etter, ropte:
”Vi hyller deg!11:9 I grunnteksten: ”Hosianna”, et hebraisk ord for å hylle og som ordrett betyr ”frelse”.
Vi ærer deg som er sendt av Herren!11:9 På gresk: ”Velsignet er han som kommer i Herrens navn.” De ordene skrevet i kursiv er fra Salmenes bok 118:25-26.
10Vi ærer deg som skal regjere som vår stamfar David gjorde!
Alle i himmelen hyller deg!”
11Jesus red inn i Jerusalem og gikk opp til tempelplassen. Der gikk han rundt og så nøye på alt. Etter som det alt var seint på ettermiddagen, gikk han snart tilbake til Betania sammen med disiplene.
Jesus renser templet
12Neste morgen, da de var på vei fra Betania, ble Jesus sulten. 13Han fikk se at det litt lenger framme sto et fikentre med grønt løv og gikk dit for å se om han kunne plukke fiken. Men det var bare blader, etter som det var alt for tidlig på året til å være frukttid.11:13 Dette treet hadde fått sine blad uvanlig tidlig. Et tre med frodige blad burde også ha båret frukt. 14Da sa Jesus til treet: ”Aldri mer skal noen spise frukt fra deg!” Disiplene hørte det han sa.
15Da de kom fram til Jerusalem, gikk Jesus inn på tempelplassen og drev ut kjøpmennene og kundene deres. Han veltet bordene til dem som vekslet penger og raserte benkene til dem som solgte duer. 16Han stoppet dem som forsøkte å bære handelsvarer over tempelplassen.11:16 Kjøpmennene solgte dyr som skulle bli brukt som offer i templet.
17Jesus underviste og sa: ”Har ikke Gud sagt i Skriften11:17 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.: ’Mitt hus skal være et sted der alle folk kan be?’ Men dere har latt det bli ’et oppholdssted for tyver og kjeltringer’.”11:17 Se Jesaja 56:7 og Jeremia 7:11.
18Da øversteprestene og de skriftlærde11:18 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. fikk høre det han hadde gjort, begynte de å legge planer for hvordan de kunne bli kvitt ham. Men de var redde for ham, etter som hele folket var mektig imponert over undervisningen hans.
19På kvelden dro Jesus og disiplene fra byen.
Disiplene kan be om hva som helst
20Da de neste morgen gikk forbi fikentreet igjen, så disiplene at det hadde visnet fra roten av. 21Peter kom plutselig til å huske på det Jesus hadde sagt til treet dagen før, og han utbrøt: ”Mester, har du sett på maken? Fikentreet som du forbannet, har visnet!”
22Da sa Jesus til disiplene: ”Dere må stole fullt og helt på Gud. 23Jeg forsikrer dere, om dere virkelig tror av et helt hjerte og ikke tviler, da kan dere si til dette fjellet: ’Løft deg opp og kast deg i havet’, og det kommer til å bli slik. 24Ja, jeg forsikrer dere, om dere bare tror, da kan dere be om hva som helst, og dere skal få det! 25Men når dere ber til Gud, da skal dere først tilgi dem som dere er sinte på. Når dere gjør det, skal dere selv få tilgivelse for syndene av vår Far i himmelen.11:25 En del håndskrifter har med et ekstra vers: 26 Men om dere nekter å tilgi dem, da kommer han ikke til å tilgi dere for syndene deres. Se Matteus sin fortelling om Jesus 6:15.”
De religiøse lederne stiller spørsmål til Jesus
27De kom nå tilbake til Jerusalem. Mens Jesus gikk omkring på tempelplassen, kom øversteprestene, de skriftlærde11:27 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. og folkets ledere bort til ham. 28De forlangte å få vite hvilken rett han hadde til å gjøre alt det han gjorde, og hvem som hadde gitt ham dette oppdraget.
29”Det skal jeg snart fortelle dere”, sa Jesus, ”dersom bare dere først svarer meg på et annen spørsmål: 30Da døperen Johannes døpte, var det på Guds befaling eller ikke? Svar meg på det!”
31De begynte straks å diskutere med hverandre og sa: ”Om vi sier at det var på Guds befaling, da kommer han til å spørre hvorfor vi ikke trodde på han. 32Kanskje vi kunne forsøke å argumentere for at Gud ikke hadde sendt ham?” Nei, det våger vi ikke, for da kan folket bli brysomme. Alle var jo overbeviste om at Johannes hadde vært en profet som bar fram Guds budskap. 33Derfor svarte de til slutt: ”Vi vet ikke.”
Da sa Jesus: ”I så tilfelle sier heller ikke jeg hvem som har gitt meg i oppdrag å gjøre det jeg gjør.”
