Jesus greater than Moses
1Therefore, holy brothers and sisters, who share in the heavenly calling, fix your thoughts on Jesus, whom we acknowledge as our apostle and high priest. 2He was faithful to the one who appointed him, just as Moses was faithful in all God’s house. 3Jesus has been found worthy of greater honour than Moses, just as the builder of a house has greater honour than the house itself. 4For every house is built by someone, but God is the builder of everything. 5‘Moses was faithful as a servant in all God’s house,’3:5 Num. 12:7 bearing witness to what would be spoken by God in the future. 6But Christ is faithful as the Son over God’s house. And we are his house, if indeed we hold firmly to our confidence and the hope in which we glory.
Warning against unbelief
7So, as the Holy Spirit says:
‘Today, if you hear his voice,
8do not harden your hearts
as you did in the rebellion,
during the time of testing in the wilderness,
9where your ancestors tested and tried me,
though for forty years they saw what I did.
10That is why I was angry with that generation;
I said, “Their hearts are always going astray,
and they have not known my ways.”
11So I declared on oath in my anger,
“They shall never enter my rest.” ’3:11 Psalm 95:7-11
12See to it, brothers and sisters, that none of you has a sinful, unbelieving heart that turns away from the living God. 13But encourage one another daily, as long as it is called ‘Today’, so that none of you may be hardened by sin’s deceitfulness. 14We have come to share in Christ, if indeed we hold our original conviction firmly to the very end. 15As has just been said:
‘Today, if you hear his voice,
do not harden your hearts
as you did in the rebellion.’3:15 Psalm 95:7,8
16Who were they who heard and rebelled? Were they not all those Moses led out of Egypt? 17And with whom was he angry for forty years? Was it not with those who sinned, whose bodies perished in the wilderness? 18And to whom did God swear that they would never enter his rest if not to those who disobeyed? 19So we see that they were not able to enter, because of their unbelief.
Jesus er større enn Moses
1Kjære søsken, dere tilhører Gud og har blitt innbudt til å leve i evig fellesskap med ham. Tenk på Jesus som vi bekjenner som vår øversteprest. Det var ham Gud sendte til jorden.
2Tenk på hvordan Gud valgte ut Jesus til øversteprest, og hvor trofast Jesus var mot Gud. På samme måten var Moses trofast mot Gud i oppgaven med å lede Guds folk3:2 På gresk: Guds hus. Guds hus er Guds folk, det vil si alle som tilhører hans husholdning. Se Fjerde Mosebok 12:7. Ordet ”hus” kommer tilbake i det greske språk i v.3 6.. 3Likevel var oppdraget Jesus har fått, mer ære verdt enn Moses sitt. Det er på samme måten som at en byggmester må bli mer æret enn det huset han har bygget. 4Ja, hvert hus har en byggmester, og Gud er byggmesteren som står bak alt.
5Visst nok var Moses trofast i å tjene alt Guds folk, men han ble likevel bare en tjener. Hans tjeneste var et forbilde på sannhetene Gud seinere ville avsløre. 6Jesus Kristus3:6 ”Kristus” betyr ”den salvede” på gresk. Blant Israels folk ble konger, prester og profeter salvet med olje før de begynte oppgaven sin. Gud hadde ved profetene lovet å sende en salvet konge som skulle herske over alle folk. Det hebraisk ordet ”Messias” betyr også ”den salvede”. derimot er Guds sønn. Han er trofast i oppgaven med å regjere over Guds folk. Dette folket er vi en del av dersom vi uten frykt holder fast ved håpet om å bli frelst for evig.
Advarsel mot de troløse
7Etter som Jesus Kristus nå er Herre over alle ting, sier Guds Hellige Ånd til oss:
”Om dere i dag hører stemmen hans, da må dere lytte.
8Vær ikke harde og kalde som Israels folk var da de gjorde opprør
og satte meg på prøve i ørkenen.
9Der testet de min tålmodighet og utfordret meg.
Det til tross for at i 40 års tid hadde de sett meg gjøre utallige mirakler.
10Derfor ble jeg sint på den generasjonen som da levde, og sa:
’De handler alltid imot min vilje.
De nekter å følge den loven jeg har gitt.’
11I mitt sinne sverget jeg derfor en ed og sa:
’De skal ikke få komme til hvileplassen der de kan få ro sammen med meg.’ ”3:11 Se Salmenes bok 95:7-11.
12Pass derfor på, kjære søsken, at dere ikke blir fylt av onde tanker. Dere må ikke være troløse og slutter å holde dere til Gud, han som gir liv. 13I dag lyder kallet fra Kristus: Hold ut dag etter dag med å oppmuntre hverandre mens dere ennå har muligheten, slik at ingen blir fristet til å synde og bli harde og kalde. 14Dersom vi helt til siste øyeblikk holder fast på den overbevisningen vi hadde da vi begynte å tro på Kristus, skal vi få del i alt godt sammen med ham.
15Glem ikke advarselen:
”Dersom dere hører hans stemme i dag,
da må dere lytte til ham.
Vær ikke harde og kalde som Israels folk var da de gjorde opprør.”
16Hvem var det som hørte Guds stemme og likevel gjorde opprør mot ham? Jo, det var de som sammen med Moses ble ledet ut av Egypt. 17Og hvem var det som Gud seinere ble sint på i 40 år? Jo, det var de samme menneskene. De syndet mot Gud og måtte derfor dø i ørkenen. 18Og hvem tenkte Gud på da han til slutt sverget eden sin og sa: ”De skal ikke få komme inn til hvileplassen der de kan få ro sammen med meg.” Jo, det var de samme menneskene. De nektet å tro på Gud. 19Vi ser altså at det var på grunn av sin troløshet disse menneskene ikke fikk komme inn til hvileplassen Gud hadde forberedt for dem.
