Luke Writes an Orderly Report
1Many people have attempted to write about the things that have taken place among us. 2Reports of these things were handed down to us. There were people who saw these things for themselves from the beginning. They saw them and then passed the word on. 3With this in mind, I myself have carefully looked into everything from the beginning. So I also decided to write down an orderly report of exactly what happened. I am doing this for you, most excellent Theophilus. 4I want you to know that the things you have been taught are true.
The Coming Birth of John the Baptist
5Herod was king of Judea. During the time he was ruling, there was a priest named Zechariah. He belonged to a group of priests named after Abijah. His wife Elizabeth also came from the family line of Aaron. 6Both of them did what was right in the sight of God. They obeyed all the Lord’s commands and rules faithfully. 7But they had no children, because Elizabeth was not able to have any. And they were both very old.
8One day Zechariah’s group was on duty. He was serving as a priest in God’s temple. 9He happened to be chosen, in the usual way, to go into the temple of the Lord. There he was supposed to burn incense. 10The time came for this to be done. All who had gathered to worship were praying outside.
11Then an angel of the Lord appeared to Zechariah. The angel was standing at the right side of the incense altar. 12When Zechariah saw him, he was amazed and terrified. 13But the angel said to him, “Do not be afraid, Zechariah. Your prayer has been heard. Your wife Elizabeth will have a child. It will be a boy, and you must call him John. 14He will be a joy and delight to you. His birth will make many people very glad. 15He will be important in the sight of the Lord. He must never drink wine or other such drinks. He will be filled with the Holy Spirit even before he is born. 16He will bring back many of the people of Israel to the Lord their God. 17And he will prepare the way for the Lord. He will have the same spirit and power that Elijah had. He will bring peace between parents and their children. He will teach people who don’t obey to be wise and do what is right. In this way, he will prepare a people who are ready for the Lord.”
18Zechariah asked the angel, “How can I be sure of this? I am an old man, and my wife is old too.”
19The angel said to him, “I am Gabriel. I serve God. I have been sent to speak to you and to tell you this good news. 20And now you will have to be silent. You will not be able to speak until after John is born. That’s because you did not believe my words. They will come true at the time God has chosen.”
21During that time, the people were waiting for Zechariah to come out of the temple. They wondered why he stayed there so long. 22When he came out, he could not speak to them. They realized he had seen a vision in the temple. They knew this because he kept gesturing to them. He still could not speak.
23When his time of service was over, he returned home. 24After that, his wife Elizabeth became pregnant. She stayed at home for five months. 25“The Lord has done this for me,” she said. “In these days, he has been kind to me. He has taken away my shame among the people.”
The Coming Birth of Jesus
26In the sixth month after Elizabeth had become pregnant, God sent the angel Gabriel to Nazareth, a town in Galilee. 27He was sent to a virgin. The girl was engaged to a man named Joseph. He came from the family line of David. The virgin’s name was Mary. 28The angel greeted her and said, “The Lord has blessed you in a special way. He is with you.”
29Mary was very upset because of his words. She wondered what kind of greeting this could be. 30But the angel said to her, “Do not be afraid, Mary. God is very pleased with you. 31You will become pregnant and give birth to a son. You must call him Jesus. 32He will be great and will be called the Son of the Most High God. The Lord God will make him a king like his father David of long ago. 33The Son of the Most High God will rule forever over his people. They are from the family line of Jacob. That kingdom will never end.”
34“How can this happen?” Mary asked the angel. “I am a virgin.”
35The angel answered, “The Holy Spirit will come to you. The power of the Most High God will cover you. So the holy one that is born will be called the Son of God. 36Your relative Elizabeth will have a child even though she is old. People thought she could not have children. But she has been pregnant for six months now. 37That’s because what God says will always come true.”
38“I serve the Lord,” Mary answered. “May it happen to me just as you said it would.” Then the angel left her.
Mary Visits Elizabeth
39At that time Mary got ready and hurried to a town in Judea’s hill country. 40There she entered Zechariah’s home and greeted Elizabeth. 41When Elizabeth heard Mary’s greeting, the baby inside her jumped. And Elizabeth was filled with the Holy Spirit. 42In a loud voice she called out, “God has blessed you more than other women. And blessed is the child you will have! 43But why is God so kind to me? Why has the mother of my Lord come to me? 44As soon as I heard the sound of your voice, the baby inside me jumped for joy. 45You are a woman God has blessed. You have believed that the Lord would keep his promises to you!”
Mary’s Song
46Mary said,
“My soul gives glory to the Lord.
47My spirit delights in God my Savior.
48He has taken note of me
even though I am not considered important.
From now on all people will call me blessed.
49The Mighty One has done great things for me.
His name is holy.
50He shows his mercy to those who have respect for him,
from parent to child down through the years.
51He has done mighty things with his powerful arm.
He has scattered those who are proud in their deepest thoughts.
52He has brought down rulers from their thrones.
But he has lifted up people who are not considered important.
53He has filled with good things those who are hungry.
But he has sent away empty those who are rich.
54He has helped the people of Israel, who serve him.
He has always remembered to be kind
55to Abraham and his children down through the years.
He has done it just as he promised to our people of long ago.”
56Mary stayed with Elizabeth about three months. Then she returned home.
John the Baptist Is Born
57The time came for Elizabeth to have her baby. She gave birth to a son. 58Her neighbors and relatives heard that the Lord had been very kind to her. They shared her joy.
59On the eighth day, they came to have the child circumcised. They were going to name him Zechariah, like his father. 60But his mother spoke up. “No!” she said. “He must be called John.”
61They said to her, “No one among your relatives has that name.”
62Then they motioned to his father. They wanted to find out what he would like to name the child. 63He asked for something to write on. Then he wrote, “His name is John.” Everyone was amazed. 64Right away Zechariah could speak again. Right away he praised God. 65All his neighbors were filled with fear and wonder. Throughout Judea’s hill country, people were talking about all these things. 66Everyone who heard this wondered about it. And because the Lord was with John, they asked, “What is this child going to be?”
Zechariah’s Song
67John’s father Zechariah was filled with the Holy Spirit. He prophesied,
68“Give praise to the Lord, the God of Israel!
He has come to his people and purchased their freedom.
69He has acted with great power and has saved us.
He did it for those who are from the family line of his servant David.
70Long ago holy prophets said he would do it.
71He has saved us from our enemies.
We are rescued from all who hate us.
72He has been kind to our people of long ago.
He has remembered his holy covenant.
73He made a promise to our father Abraham.
74He promised to save us from our enemies.
Then we could serve him without fear.
75He wants us to be holy and godly as long as we live.
76“And you, my child, will be called a prophet of the Most High God.
You will go ahead of the Lord to prepare the way for him.
77You will tell his people how they can be saved.
You will tell them that their sins can be forgiven.
78All of that will happen because our God is tender and caring.
His kindness will bring the rising sun to us from heaven.
79It will shine on those living in darkness
and in the shadow of death.
It will guide our feet on the path of peace.”
80The child grew up, and his spirit became strong. He lived in the desert until he appeared openly to Israel.
Innledning
1-2Kjære Teofilus! Mange har allerede skrevet om Jesus og hans liv og alt som har skjedd iblant oss. Deres fortellinger bygger på det vi har hørt fra øyenvitnene som var med fra begynnelsen av, og som siden spredde budskapet om Jesus. 3Nå vil også jeg skrive ned alt i sin sammenheng for deg. Jeg har gått nøye gjennom alle fakta helt fra begynnelsen av. 4Det har jeg gjort for at du skal forstå at du kan stole på alle opplysningene du har fått. Her er fortellingen min:
Engelen bærer bud om at døperen Johannes skal bli født
5Da Herodes var konge i Judea, var det en prest der som het Sakarja. Han tilhørte Abia sin avdeling blant prestene. Kona hans Elisabet var en slektning av Aron, han som var stamfar til alle prester blant Israels folk. 6Sakarja og Elisabet var begge nøye med å være lydige mot Herren Gud og følge alle hans bud og forskrifter. 7Dessverre hadde de ingen barn, for Elisabet kunne ikke få barn. Begge hadde nå blitt gamle.
8-9En dag da det arbeidslaget som Sakarja var en del av, tjente som prester i templet, kastet de som vanlig lodd om hvem som skulle få gå inn og tenne røkelse for Herren Gud. Loddet falt på Sakarja. 10Mens ofringen pågikk sto folket utenfor på tempelplassen og ba.
11-12Plutselig, mens Sakarja var opptatt med oppgaven, fikk han se en engel fra Herren stå til høyre for alteret. Han ble fryktelig redd. 13Men engelen sa: ”Vær ikke redd, Sakarja! Jeg har kommet for å fortelle deg at Herren vil svare på bønnene dine. Du og din kone Elisabet skal få en sønn. Du skal kalle ham Johannes1:13 Johannes betyr: Herren viser nåde.. 14Hans fødsel vil gjøre dere svært glade og lykkelige. Mange andre skal også glede seg over hans fødsel. 15Han skal bli en av Herrens store tjenere. Vin eller sterke drikker skal han aldri smake, og han skal bli fylt med Guds Hellige Ånd før han er født. 16Han skal få mange blant Israels folk til å vende om til Herren, deres Gud. 17Han vil bli en mann av samme kraftfulle natur og Ånd som Elia1:17 Elia var en profet som bar fram Guds budskap, og som i stedet for å dø ble ført rett opp til Gud. Se Andre Kongebok 2:1-11. var, og han skal bli en forløper til Messias1:17 ”Messias” betyr ”den salvede” på hebraisk. Blant Israels folk ble konger, prester og profeter salvet med olje før de begynte oppgaven sin. Gud hadde ved profetene lovet å sende en salvet konge som skulle herske over alle folk. Jødene ventet på at denne kongen skulle gjenopprette Israel som nasjon. Det greske ordet ”Kristus” betyr også ”den salvede”., den lovede kongen, og forberede folket på ankomsten hans. Han skal lære fedrene å elske barna sine, og hjelpe de opprørske til å gjøre som Herren vil.”
18Sakarja sa til engelen: ”Hvordan kan jeg være sikker på at dette virkelig kommer til å skje? Jeg er jo en gammel mann, og Elisabet kan ikke lenger få barn.”
19Da sa engelen: ”Jeg er Gabriel, og jeg står foran Guds trone. Det er han som har sendt meg til deg med denne glade nyheten. 20Men etter som du ikke trodde på meg, skal du bli stum og ikke kunne snakke før barnet er født. For det jeg har sagt, skal bli virkelighet på den tiden Gud har bestemt.”
21Utenfor sto folket og ventet på at Sakarja skulle komme ut, og de begynte å lure på hvorfor han drøyde så lenge. 22Da han endelig kom ut, kunne han ikke snakke, men de forsto av faktene han laget, at han måtte ha sett et syn der inne.
23Da Sakarja hadde avsluttet sin tjeneste i templet dro han hjem igjen. 24Like etterpå ble kona hans, Elisabet, gravid og holdt seg borte fra folk i fem måneder.
25”Tenk så god Herren er”, jublet hun. ”Han har latt meg bli gravid, slik at jeg slipper å gå skamfull over å ikke ha fått noe barn.”
Engelen bærer bud om at Jesus skal bli født
26Da Elisabet var gravid i sin sjette måned, sendte Gud engelen Gabriel til en ung jente i byen Nasaret i Galilea. 27Navnet hennes var Maria, og hun var trolovet med en mann som het Josef, som tilhørte etterkommerne av kong David.
28Engelen Gabriel viste seg nå for henne og sa: ”Jeg hilser deg, Maria! Herren fryder seg over deg, og han er med deg!”
29Maria ble virkelig forskrekket og undret seg på hva engelen kunne mene. 30Men engelen sa: ”Vær ikke redd, Maria! Gud har noe godt i vente for deg. 31Du skal bli gravid og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus. 32Han skal være stor og bli kalt Guds sønn. Herren Gud skal gjøre ham til konge, for han skal arve sin stamfar Davids trone. 33Han skal regjere over Israels folk1:33 På gresk: Jakobs hus. Jakob ble også kalt Israel. Se Første Mosebok 32:27-28. for evig, og hans kongsmakt skal aldri ta slutt.”
34Da spurte Maria engelen: ”Men hvordan skal jeg kunne bli gravid? Jeg har jo ikke vært sammen med noen mann.”
35Engelen svarte: ”Guds Hellige Ånd skal komme over deg, og Guds kraft skal omslutte deg. Derfor skal det barnet som du føder være hellig og bli kalt Guds sønn. 36Din slektning Elisabet venter også barn, og det til tross for sin høye alder. Hun, som de sa var steril, er nå i sin sjette måned! 37Ingen ting er umulig for Gud!”
38Maria sa: ”Jeg vil være lydig mot Herren Gud og tjene ham. La det bli som du har sagt.” Etter dette forsvant engelen.
Maria besøker Elisabet
39-40Noen dager seinere skyndte Maria seg av sted til Elisabet. Hun dro opp til den byen som lå i fjellene Judea der Sakarja bodde, og gikk inn i huset og hilste.
41Da Elisabet hørte Maria sin hilsen, sparket barnet i magen hennes, og hun ble fylt av Guds Hellige Ånd. 42Høyt ropte hun til Maria: ”Gud har gitt deg det mest vidunderlige en kvinne kan få, og all velsignelse har han gitt til barnet ditt. 43Vilken ære det er at moren til min Herre kommer på besøk. 44I samme øyeblikk som du hilste på meg, og jeg hørte stemmen din, sparket barnet av glede i magen min. 45Du kan være lykkelig som stolte på Herren Gud, for han skal innfri løftet sitt til deg.”
46Maria svarte:
”Jeg vil hylle Herren av hele hjertet mitt!
47Jeg jubler over Gud, han som frelste meg!
48Han har vendt sin oppmerksomhet mot meg, og lar en svak kvinne få tjene ham.
Fra denne stund skal menneskene i alle tider fortelle om min lykke.
49Han, den hellige og mektige, har gjort fantastiske ting for meg.
50Han viser evig medfølelse med alle dem som tilber ham.
51Hans makt er stor, han er full av kraft! De stolte og selvsikre bøyer han.
52Herskere styrter han ned fra tronen deres, men de ydmyke opphøyer han.
53Han metter de sultne med sine gaver, men de rike driver han bort med tomme hender.
54Han hjelper folket sitt Israel! Han glemmer ikke det løfte han ga til forfedrene våre,
55for han lovet vår stamfar Abraham og etterkommerne hans alltid å være god mot dem.”
56Maria ble værende hos Elisabet omkring tre måneder og vendte da tilbake til hjemmet sitt.
Døperen Johannes blir født
57Ventetiden for Elisabet var nå slutt, og tiden for å føde var kommet. Hun fikk en gutt. 58Nyheten om hvordan Herren Gud hadde vært god mot henne spredde seg raskt blant naboer og slektninger, og alle gledet seg på hennes vegne.
59Da gutten var åtte dager gammel, samlet alle slektningene og vennene seg for å være med i seremonien da de omskar gutten. Alle trodde at han skulle få navnet Sakarja etter faren sin. 60Men Elisabet sa: ”Nei, han skal hete Johannes.”
61”Hvorfor det?” spurte de. ”Det finnes jo ingen annen i slekten din som heter det.” 62De vendte seg mot faren og forsøkte ved hjelp av tegn og fakter å spørre ham hva han mente om navnet.
63Da ba ham om noe å skrive på, og til alles forbauselse skrev han: ”Han skal hete Johannes.” 64I samme øyeblikk kunne Sakarja snakke igjen, og han begynte å hylle og tilbe Gud.
65Alle som bodde i nærheten, ble helt forskrekket, og nyheten om hva som hadde skjedd, spredde seg i fjellbygdene i Judea. 66De som hørte om det som hadde skjedd husket det godt og spurte seg etter som tiden gikk: ”Hva kommer det til å bli av dette barnet når han vokser opp? Herren Gud er med ham på en spesiell måte.”
67Og Sakarja, som var far til barnet, ble fylt av Guds Hellige Ånd og bar fram et budskap fra Gud med disse ordene:
68”La oss hylle Herren, Israels Gud, for han kommer til folket sitt og setter det fri.
69Han sender oss en mektig frelser fra sin tjener kong Davids slekt,
70nøyaktig som han for lenge siden lovet ved profetene sine,
71en som kan frelse oss fra våre fiender,
ja, frelse oss fra alle som hater oss.
72-73Gud har vært god mot forfedrene våre,
og han holder sitt Hellige løfte til Abraham:
74At vi skal bli satt fri fra våre fiender og få tjene Gud uten frykt,
75og at vi skal få tilhøre Gud og være skyldfri innfor ham for evig.
76Og du, min lille sønn, du skal bli kalt en Guds profet,
for du skal holde fram Guds budskap fra Herren og rydde vei for ham.
77Du skal vise hans folk at frelsen er kommet,
og at de kan få tilgivelse for syndene sine.
78-79På grunn av Guds kjærlighet og omsorg for oss,
skal et lys komme ned til oss fra det høye
og skinne for alle som lever i mørke og dødens frykt.
Dette lys skal lede oss på fredens vei.”
80Johannes vokste opp og ble åndelig sterk. Han holdt til ute i ødemarken til den dagen da han skulle begynne å forkynne for folket i Israel.
