Acts 13 – NIRV & LB

New International Reader’s Version

Acts 13:1-52

1In the church at Antioch there were prophets and teachers. Among them were Barnabas, Simeon, and Lucius from Cyrene. Simeon was also called Niger. Another was Manaen. He had been brought up with Herod, the ruler of Galilee. Saul was among them too. 2While they were worshiping the Lord and fasting, the Holy Spirit spoke. “Set apart Barnabas and Saul for me,” he said. “I have appointed them to do special work.” 3The prophets and teachers fasted and prayed. They placed their hands on Barnabas and Saul. Then they sent them off.

Events on Cyprus

4Barnabas and Saul were sent on their way by the Holy Spirit. They went down to Seleucia. From there they sailed to Cyprus. 5They arrived at Salamis. There they preached God’s word in the Jewish synagogues. John was with them as their helper.

6They traveled all across the island until they came to Paphos. There they met a Jew named Bar-Jesus. He was an evil magician and a false prophet. 7He was an attendant of Sergius Paulus, the governor. Paulus was a man of understanding. He sent for Barnabas and Saul. He wanted to hear God’s word. 8But the evil magician named Elymas opposed them. The name Elymas means Magician. He tried to keep the governor from becoming a believer. 9Saul was also known as Paul. He was filled with the Holy Spirit. He looked straight at Elymas. He said to him, 10“You are a child of the devil! You are an enemy of everything that is right! You cheat people. You use all kinds of tricks. Won’t you ever stop twisting the right ways of the Lord? 11Now the Lord’s hand is against you. You are going to go blind. For a while you won’t even be able to see the light of the sun.”

Right away mist and darkness came over him. He tried to feel his way around. He wanted to find someone to lead him by the hand. 12When the governor saw what had happened, he believed. He was amazed at what Paul was teaching about the Lord.

Paul Preaches in Pisidian Antioch

13From Paphos, Paul and his companions sailed to Perga in Pamphylia. There John Mark left them and returned to Jerusalem. 14From Perga they went on to Pisidian Antioch. On the Sabbath day they entered the synagogue and sat down. 15The Law and the Prophets were read aloud. Then the leaders of the synagogue sent word to Paul and his companions. They said, “Brothers, do you have any words of instruction for the people? If you do, please speak.”

16Paul stood up and motioned with his hand. Then he said, “Fellow Israelites, and you Gentiles who worship God, listen to me! 17The God of Israel chose our people who lived long ago. He blessed them greatly while they were in Egypt. With his mighty power he led them out of that country. 18He put up with their behavior for about 40 years in the desert. 19And he destroyed seven nations in Canaan. Then he gave the land to his people as their rightful share. 20All this took about 450 years.

“After this, God gave them judges until the time of Samuel the prophet. 21Then the people asked for a king. He gave them Saul, son of Kish. Saul was from the tribe of Benjamin. He ruled for 40 years. 22God removed him and made David their king. Here is God’s witness about him. ‘David, son of Jesse, is a man dear to my heart,’ he said. ‘David will do everything I want him to do.’

23“From this man’s family line God has brought to Israel the Savior Jesus. This is what he had promised. 24Before Jesus came, John preached that we should turn away from our sins and be baptized. He preached this to all Israel. 25John was coming to the end of his work. ‘Who do you suppose I am?’ he said. ‘I am not the one you are looking for. But there is someone coming after me. I am not good enough to untie his sandals.’

26“Listen, fellow children of Abraham! Listen, you Gentiles who worship God! This message of salvation has been sent to us. 27The people of Jerusalem and their rulers did not recognize Jesus. By finding him guilty, they made the prophets’ words come true. These are read every Sabbath day. 28The people and their rulers had no reason at all for sentencing Jesus to death. But they asked Pilate to have him killed. 29They did everything that had been written about Jesus. Then they took him down from the cross. They laid him in a tomb. 30But God raised him from the dead. 31For many days he was seen by those who had traveled with him from Galilee to Jerusalem. Now they are telling our people about Jesus.

32“We are telling you the good news. What God promised our people long ago 33he has done for us, their children. He has raised up Jesus. This is what is written in the second Psalm. It says,

“ ‘You are my son.

Today I have become your father.’ (Psalm 2:7)

34God raised Jesus from the dead. He will never rot in the grave. As God has said,

“ ‘Holy and sure blessings were promised to David.

I will give them to you.’ (Isaiah 55:3)

35In another place it also says,

“ ‘You will not let your holy one rot away.’ (Psalm 16:10)

36“David carried out God’s purpose while he lived. Then he died. He was buried with his people. His body rotted away. 37But the one whom God raised from the dead did not rot away.

38“My friends, here is what I want you to know. I announce to you that your sins can be forgiven because of what Jesus has done. 39Through him everyone who believes is set free from every sin. Moses’ law could not make you right in God’s eyes. 40Be careful! Don’t let what the prophets spoke about happen to you. They said,

41“ ‘Look, you who make fun of the truth!

Wonder and die!

I am going to do something in your days

that you would never believe.

You wouldn’t believe it even if someone told you.’ ” (Habakkuk 1:5)

42Paul and Barnabas started to leave the synagogue. The people invited them to say more about these things on the next Sabbath day. 43The people were told they could leave the service. Many Jews followed Paul and Barnabas. Many Gentiles who faithfully worshiped the God of the Jews did the same. Paul and Barnabas talked with them. They tried to get them to keep living in God’s grace.

44On the next Sabbath day, almost the whole city gathered. They gathered to hear the word of the Lord. 45When the Jews saw the crowds, they became very jealous. They began to disagree with what Paul was saying. They said evil things against him.

46Then Paul and Barnabas answered them boldly. “We had to speak God’s word to you first,” they said. “But you don’t accept it. You don’t think you are good enough for eternal life. So now we are turning to the Gentiles. 47This is what the Lord has commanded us to do. He said,

“ ‘I have made you a light for the Gentiles.

You will bring salvation to the whole earth.’ ” (Isaiah 49:6)

48When the Gentiles heard this, they were glad. They honored the word of the Lord. All who were appointed for eternal life believed.

49The word of the Lord spread through the whole area. 50But the Jewish leaders stirred up the important women who worshiped God. They also stirred up the men who were leaders in the city. The Jewish leaders tried to get the women and men to attack Paul and Barnabas. They threw Paul and Barnabas out of that area. 51Paul and Barnabas shook the dust off their feet. This was a warning to the people who had opposed them. Then Paul and Barnabas went on to Iconium. 52The believers were filled with joy and with the Holy Spirit.

En Levende Bok

Apostlenes gjerninger 13:1-52

1I menigheten i Antiokia var det profeter som bar fram budskap fra Gud, og andre som underviste. Det var: Barnabas, Simeon, som også ble kalt ”den svarte”13:1 På gresk: Niger., Lukius fra Kyréne, Manaen, som var pleiebror til fyrst Herodes, og Saulus. 2En gang da disse mennene tilba Herren og fastet, sa Guds Hellige Ånd: ”Velg ut Barnabas og Saulus til en spesiell oppgave som jeg har valgt dem ut for.” 3Da de hadde fastet og bedt ytterligere en gang, la de hendene på de to og sendte dem ut på oppdraget.

Saulus blir Paulus. Paulus på Kypros

4Etter at Barnabas og Saulus var blitt sendt ut av Guds Hellige Ånd, reiste de ned til Seleukia og seilte over til Kypros. 5Den første byen de kom til, het Salamis. Der fant de fram til de jødiske synagogene13:5 Synagogen er jødenes bygg for gudstjenester eller den menighet som møtes der. og talte til folket om Jesus. Johannes Markus fulgte med som medarbeider.

6De reiste fra by til by på hele øya og talte. Til slutt kom de til Pafos. Der møtte de en jødisk trollmann som het Barjesus. Han påsto at han kunne bringe budskap fra Gud. 7Han brukte ofte å besøke den romerske landshøvdingen Sergius Paulus, som var en svært klok og forstandig mann.

Landshøvdingen ba nå Barnabas og Saulus hjem til seg, etter som han ville høre budskapet om Jesus. 8Men trollmannen, som også ble kalt Elymas13:8 Elymas betyr ”trollmann” eller ”vis mann”., motarbeidet dette og forsøkte å hindre landshøvdingen fra å tro.

9Da ble Saulus, som også ble kalt Paulus, fylt av Guds Hellige Ånd. Han satte øynene i trollmannen og sa: 10”Du djevelens sønn, full av bedrageri og falskhet, en fiende til alt som er godt, vil du aldri slutte med å forvrenge budskapet om Herren Jesus? 11Men nå har Herren bestemt at du skal bli straffet. Du skal bli totalt blind en tid.”

I samme øyeblikk senket det seg tåke og mørke over trollmannen. Hjelpeløs begynte han å gå omkring og lete etter noen som kunne holde ham i hånden og føre ham fram. 12Da landshøvdingen så det som skjedde, begynte han å tro. Han var helt forundret over det han hadde fått lære om Herren Jesus.

Paulus taler i Antiokia

13Paulus og følget hans reiste fra Pafos og seilte til Perge i provinsen Pamfylia13:13 Pamfylia var en romersk provins i nåværende Tyrkia.. Der forlot de Johannes Markus og reiste tilbake til Jerusalem. 14Barnabas og Paulus fortsatte til Antiokia, en by i provinsen Pisidia13:14 Pisidia var en romersk provins i nåværende Tyrkia..

Da det ble hviledag13:14 I grunnteksten: Sabbat. Jødene sin hviledag er den sjuende dagen i deres uke, altså lørdagen., gikk de til synagogen13:14 Synagogen er jødenes bygg for gudstjenester eller den menighet som møtes der. for å være med på gudstjenesten. 15Etter den vanlige opplesningen av Moseloven og profetene13:15 Moseloven og profetenes bok er to av delene i den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. Den tredje delen er salmene., snudde forstanderne for synagogen seg mot Paulus og Barnabas og sa: ”Brødre, om dere har noe å bidra med som kan være oss til hjelp, så kom fram og si det!”

16Da reiste Paulus seg, ga tegn til alle om å være stille og sa: ”Israelitter13:16 Israelitter er et annet navn på jødene. Israelitt betyr etterkommere av Israel. Han hadde en sønn som het Juda, og som har gitt navn til jødene., og alle andre her som tilber Gud! Hør på meg!

17Israels Gud valgte seg ut forfedrene våre til å være hans eget folk. Han lot dem bli et stort folk mens de bodde som fremmede i Egypt. I sin tid førte han folket ut derfra på en mektig måte og reddet dem fra slaveriet. 18I 40 år hadde Gud tålmodighet mens de gikk i ørkenen. 19Han utryddet sju folk i Kanaan og ga landet deres til israelittene. 20Alt dette tok omkring 450 år. Etter det lot han forskjellige dommere herske over folket, fram til den tiden da profeten Samuel styrte Israel.

21Folket tigget om å få en konge, og Gud ga dem Saul, som var sønn av Kis, en mann av Benjamins stamme. Han regjerte i 40 år. 22Men Gud avsatte ham og lot David bli konge i stedet. Gud sa om ham: ’Jeg har funnet David, Isais sønn, en mann som følger min vilje. Han vil gjøre alt det jeg sier til ham.’13:22 Se Første Samuelsbok 13:14. 23Gud lovet kong David at en av etterkommerne hans skulle bli en frelser for Israels folk. Det er dette som nå har blitt virkelighet. Jesus er den som frelser oss.

24Før Jesus trådte fram, forberedte døperen Johannes Israels folk ved å oppfordre alle til å forlate synden, vende om til Gud og la seg døpe. 25Da oppgaven til Johannes nærmet seg slutten, sa han: ’Jeg er ikke den personen som Gud har lovet for å frelse dere. Han kommer etter meg, og han er så mektig at jeg ikke en gang er verdig til å knytte opp remmene på sandalene hans.13:25 Dette var en oppgave for slaver.

26Hør etter det jeg sier, dere som er etterkommere av Abraham, og alle andre som tilber Gud! Denne frelse gjelder oss alle. 27Folket i Jerusalem og lederne deres forsto ikke hvem Jesus var. De skjønte ikke at han var den som Gud talte om ved profetene, til tross for at de hadde hørt profetene sitt budskap13:27 Profetenes budskap er en av delene i den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. De to andre delene er Moseloven og salmene. bli lest hver uke på hviledagen. Derfor dømte de ham til døden, og gjennom det som skjedde, ble det til virkelighet som Gud hadde forutsagt. 28Ja, til tross for at de ikke kunne finne noen gyldig grunn til å henrette ham, ba de Pilatus om å drepe ham. 29Da de hadde sluttført alt som står i Skriften13:29 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. når det gjelder Jesu død, tok de ham ned fra korset og la ham i en grav.

30Men Gud vakte ham opp fra de døde. 31Jesus viste seg mange ganger i de følgende dagene for dem som hadde fulgt ham fra Galilea til Jerusalem. Det er disse som nå forteller om ham for Israels folk.

32-33Nå har turen kommet til dere. Vi er her for å fortelle de glade nyhetene om at Gud, nettopp i våre dager, har innfridd løftet sitt til forfedrene ved å vekke Jesus opp fra de døde. Det er om ham den andre salmen i Salmenes bok forteller, når den sier:

’Du er min sønn.

I dag har jeg blitt din Far.’13:32-33 Disse ordene er brukt i Midtøsten før i tiden da en konge begynte oppgaven sin, dersom han var lydig mot en annen og større konge. For at vise at den nye kongen representerte den kongen som styrte hele riket, ble de kalt ”far” og ”sønn”. Se Salmenes bok 2:7.

34For Gud hadde lovet at Jesus skulle stå opp fra de døde og aldri mer behøve å dø. Det forklarte han med ordene:

’Jeg skal innfri mitt Hellige og pålitelige løfte og gi dere alt det gode jeg lovet David.’13:34 Se Jesaja 55:3.

35Det løfte han tenkte på, var dette:

’Du skal ikke la din Hellige tjener gå til grunne.’13:35 Se Salmenes bok 16:10.

36Dette løfte handler ikke om David, for da David hadde tjent folket i trå med Guds vilje, døde han, ble begravd, og kroppen hans gikk til grunne. 37Nei, det handler om en annen, en som Gud vakte opp fra de døde, der kroppen ikke gikk til grunne.

38Mine venner, hør etter på det jeg har å si! Det er ved denne mannen, Jesus, som dere kan få tilgivelse for syndene deres. 39Alle som tror på ham, blir skyldfri innfor Gud, noe dere aldri kunne oppnå gjennom det å følge Moseloven13:39 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.. 40Derfor må dere passe nøye på. Ikke la dere bli rammet av det Gud advarer dere mot ved profetene13:40 Profetene sine budskap finnes skrevet ned i Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.:

41’Pass nøye på, dere som håner sannheten.

Dere vil undre dere og bli til intet.

Jeg vil gjøre noe stort i deres tid,

noe som dere ikke kommer til å tro

den dagen de forteller det for dere.13:41 Se Habakkuk 1:5.’ ”

42Da gudstjenesten var over og Paulus og Barnabas dro fra synagogen, ba folket at de måtte komme tilbake neste uke på hviledagen, slik at de kunne få høre mer. 43Mange jøder, og andre som tilba Israels Gud, passet på å holde seg nær Paulus og Barnabas som talte til dem og oppfordret: ”Fortsett å leve fast forankret i Guds godhet og tilgivelse.”

Paulus sprer budskapet om Jesus til andre enn jødene

44På hviledagen13:44 I grunnteksten: Sabbaten. Jødene sin hviledag er den sjuende dagen i deres uke, altså lørdagen. en uke seinere, kom nesten hele byen for å høre budskapet om Herren Jesus. 45Da de religiøse lederne så alt folket, ble de misunnelse og begynte å håne Paulus og latterliggjøre alt han sa.

46Paulus og Barnabas svarte uten å nøle: ”Dere jøder skulle være de første som fikk sjansen til å høre budskapet om Herren Jesus, men etter som dere avviser tilbudet og gjør dere selv uverdige til det evige livet, så vender vi oss nå til andre folk. 47Det er også det Herren har gitt oss befaling om, for det står i Skriften13:47 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.:

’Jeg har gjort deg til et lys for alle folk,

for at du skal frelse alle på hele jorden.13:47 Se Jesaja 49:6.’ ”

48Da de som ikke var jøder, hørte dette, ble de svært glade og hyllet budskapet om Herren Jesus. Alle som var utsett til evig liv, begynte å tro. 49De glade nyhetene om Herren spredde seg i hele området.

50Men de religiøse lederne hisset opp de høytstående kvinnene som tilba Israels Gud. De ledende mennene i byen satte i gang en forfølgelse mot Paulus og Barnabas og drev dem bort fra området. 51Begge ristet da støvet fra byens gater av føttene sine13:51 Å ”riste støvet av føttene” var en måte å vise at innbyggerne selv fikk ta ansvaret for det de gjorde. og bekymret seg ikke mer for innbyggerne, men fortsatte til byen Ikonium. 52Disiplene ble fylt av glede og Guds Hellige Ånd.