ወዮ ለዳዊት ከተማ
1ዳዊት የሰፈረብሽ ከተማ፣
አርኤል፣ አርኤል ወዮልሽ!
ዓመት በዓመት ላይ ጨምሪ፣
ዐውደ ዓመትሽም ይቀጥል።
2ነገር ግን አርኤልን29፥2 በዕብራይስጡ፣ የመሠዊያ መሬት የሚለው ቃል ድምፀት፣ አርኤል ከሚለው ቃል ጋር አንድ ዐይነት ነው። እከብባለሁ፤
ታለቅሳለች፤ ዋይ ዋይ ትላለች፤
ለእኔም እንደ መሠዊያ ስፍራ ትሆንልኛለች።
3በዙሪያሽ እሰፍራለሁ፤
በቅጥር እከብብሻለሁ፤
የከበባ ዐምባም ሠርቼ አስጨንቅሻለሁ።
4ወደ ታች ትወርጃለሽ፤ ከምድርም በታች ትናገሪያለሽ፤
ንግግርሽ ከትቢያ እየተጕተመተመ ይወጣል፤
ድምፅሽ እንደ መናፍስት ድምፅ ከመሬት ወደ ላይ ይመጣል፤
ንግግርሽ ከትቢያ ያንሾካሹካል።
5ነገር ግን ብዙ ጠላቶችሽ እንደ ትቢያ ብናኝ፣
የጨካኞች መንጋ በነፋስ እንደሚነዳ
ገለባ ይሆናሉ።
ድንገት ሳይታሰብም፣
6የሰራዊት ጌታ እግዚአብሔር፣
በነጐድጓድ፣ በምድር መናወጥና በታላቅ ድምፅ፣
በዐውሎ ነፋስና በኀይለኛ ሞገድ፣ ፈጽሞ በሚባላም የእሳት ነበልባል ይመጣል።
7አርኤልን የሚወጋ የአሕዛብ ሁሉ መንጋ፣
በእርሷና በምሽጓ ላይ አደጋ የሚጥልና የሚከብባት፣
እንደ ሕልም
በሌሊትም እንደሚታይ ራእይ ይሆናል።
8የተራበ ሰው በሕልሙ ሲበላ ዐድሮ፣
ነገር ግን ሲነቃ ራቡ እንዳልለቀቀው፣
የጠማውም ሰው በሕልሙ ሲጠጣ ዐድሮ፣
ነገር ግን ሲነቃ እንደ ዛለና ጥማቱም እንዳልተወው፣
የጽዮንን ተራራ የሚወጋ፣
የአሕዛብ መንጋ ሁሉ እንዲሁ ይሆናል።
9ነኹልሉ ተደነቁም፤
ተጨፈኑ፤ እስከ ወዲያኛውም ታውራችሁ ቅሩ፤
በወይን ጠጅ አይሁን እንጂ ስከሩ፤
በሚያሰክር መጠጥ አይሁን እንጂ ተንገዳገዱ።
10እግዚአብሔር ከባድ እንቅልፍ ጥሎባችኋል፤
ዐይኖቻችሁን፣ ነቢያትን ጨፍኖባችኋል፤
ራሶቻችሁን፣ ባለ ራእዮችን ሸፍኖባችኋል።
11ይህ ሁሉ ራእይ በጥቅልል መጽሐፍ ውስጥ እንደ ታሸገ ቃል ሆኖባችኋል። ጥቅልሉንም መጽሐፍ ማንበብ ለሚችል ሰው፣ “እባክህ አንብብልን” ብላችሁ ብትሰጡት፣ “ታሽጓልና አልችልም” ይላችኋል። 12ደግሞም ጥቅልሉን መጽሐፍ ማንበብ ለማይችል ሰው፣ “እባክህን አንብብልን” ብላችሁ ብትሰጡ፣ “ማንበብ አልችልም” ይላችኋል።
13እግዚአብሔር እንዲህ ይላል፤
“ይህ ሕዝብ በአፉ ወደ እኔ ይቀርባል፤
በከንፈሩም ያከብረኛል፤
ልቡ ግን ከእኔ የራቀ ነው፤
የሚያመልከኝም፣
ሰው ባስተማረው ሰው ሠራሽ ሥርዐት ብቻ ነው29፥13 ዕብራይስጡ ከዚህ ጋር ይስማማል፤ የሰብዓ ሊቃናት ትርጕም ግን፣ በከንቱ ያመልኩኛል፤ ትምህርታቸው ሰው ያሰተማረው ሰው ሠራሽ ሥርዐት ብቻ ነው ይላል።።
14ስለዚህ ይህን ሕዝብ በድንቅ ላይ ድንቅ
ነገር እያደረግሁ፣
ዳግመኛ አስገርመዋለሁ፤
የጥበበኞች ጥበብ ይጠፋል፤
የአስተዋዮችም ማስተዋል ይበንናል።”
15ሐሳባቸውን ከእግዚአብሔር ለመደበቅ፣
ወደ ጥልቅ ጕድጓድ ለሚወርዱ
ሥራቸውንም በጨለማ ለሚያከናውኑ፣
“ማን ያየናል? ማንስ ያውቅብናል” ለሚሉ ወዮላቸው!
16እናንተ ነገሮችን ትገለብጣላችሁ
ሸክላ ሠሪውን እንደ ሸክላ ትመለከታላችሁ፤
ለመሆኑ፣ ተሠሪ ሠሪውን፣
“እርሱ አልሠራኝም” ይለዋልን?
ሸክላ የሠራውን፣
“እርሱ ምንም አያውቅም” ይለዋልን?
17ሊባኖስ ወደ ለም ዕርሻነት ለመለወጥ፣
ለም የሆነውም መሬት ወደ ዱርነት ለመለወጥ ጥቂት ጊዜ አልቀረውምን?
18በዚያን ጊዜ ደንቈሮ የጥቅልሉን መጽሐፍ ቃል ይሰማል፤
የዐይነ ስውሩም ዐይኖች
ከጭጋግና ከጨለማ ተላቀው ያያሉ።
19ትሑታን በእግዚአብሔር፣
ምስኪኖችም በእስራኤል ቅዱስ እንደ ገና ሐሤት ያደርጋሉ።
20ጨካኞች እንዳልነበሩ ይሆናሉ፤
ፌዘኞችም በንነው ይጠፋሉ፤
ለክፋት ያደፈጡ ሁሉ ይወገዳሉ።
21ሰውን በነገር በደለኛ የሚያደርጉ፣
በተከሳሽ ላይ ወጥመድ የሚዘረጉ፣
በሐሰት ምስክር ፍትሕን ከንጹሓን የሚቀሙ ይቈረጣሉ።
22ስለዚህ አብርሃምን የተቤዠው እግዚአብሔር
ለያዕቆብ ቤት እንዲህ ይላል፤
“ያዕቆብ ከእንግዲህ ወዲያ አያፍርም፤
ፊቱም ከእንግዲህ አይለዋወጥም።
23በመካከላቸው የእጄ ሥራ የሆኑ፣
ልጆቻቸውን ሲያዩ፣
ስሜን ይቀድሳሉ፤
የያዕቆብን ቅዱስ ቅድስና ያውቃሉ፤
በእስራኤልም አምላክ ፊት በፍርሀት ይቆማሉ።
24በመንፈስ የሳቱ ያስተውላሉ፤
የሚያጕረመርሙም ምክር ይቀበላሉ።”
Jerusalems skæbne
1Ve dig, Ariel,29,1 Ordet „ariel” bruges her om Jerusalem, men henviser også til en form for alter, jf. Ez. 43,15-16. byen, som David belejrede og indtog. År efter år bringer du dine ofre. Fortsæt du blot med dine højtider, 2men en dag kommer dommen over dig, og da vil du græde og sørge. Da bliver du virkelig Ariel, for du bliver som et alter, oversprøjtet med blod. 3Jeg omringer dig og belejrer dig, som David gjorde, jeg omgiver dig med volde og angrebsramper. 4Fra det dybe taler du da, mumler fortvivlet i støvet. Din stemme kommer fra graven, svag som en dødnings røst.
5Men dine fjender skal knuses til støv, tyrannerne spredes som avner for vinden. 6Pludselig kommer Herren, den Almægtige, over dem med torden, jordskælv, storm og ild. 7Da skal alle de folk, som fører krig mod Jerusalem og kæmper imod Ariel, selv opleve et mareridt. 8Som den sultne drømmer om mad, men stadig er sulten, når han vågner, og som den tørstige drømmer om vand, men vågner lige tørstig, sådan skal det gå alle dine fjender.
9I er blevet tåber, I er blevet blinde! I er omtågede, men ikke på grund af vin. I raver fortumlede omkring, men ikke på grund af øl. 10Herren har gjort jer åndeligt sløve. Profeterne og seerne, som skulle være jeres åndelige øjne, ser intet. 11For jer er et profetisk budskab som ordene i en lukket bog. Giver man bogen til en, der kan læse, og siger: „Vær venlig at læse!” siger han bare: „Det kan jeg ikke. Bogen er jo lukket med segl!” 12Og giver man den til en, som ikke kan læse, og siger: „Vær venlig at læse!” siger han: „Jeg har ikke lært at læse!”
13Derfor siger Herren: „Når mit folk kommer til mig, ærer de mig kun for et syns skyld. Deres hjerte er fjernt fra mig. Det er forgæves, de dyrker mig, når deres lære blot er menneskebud. 14Derfor vil jeg fortsat overraske dem ved min handlemåde. De vises visdom skal sættes til side, de kloges klogskab skal gøres til intet.”
15Ve dem, der tror, de kan skjule sig for Gud, dem, som tror, de kan føre ham bag lyset. De gør deres gerninger i mørket og beroliger sig selv: „Der er ingen, der ser os. Ingen lægger mærke til noget.” 16Hvor dum har man lov at være! Har pottemageren ikke større magt end leret? Siger lerkrukken måske til pottemageren: „Det er ikke dig, som har formet mig! Det har du slet ikke forstand på!”?
17Det varer ikke længe, før Libanon igen bliver en frugthave, og træerne igen står tæt som i en skov.29,17 Teksten er uklar, men billedtalen peger hen på en genoprettelse. 18Da skal de døve høre, hvad der læses fra bogen, og de blinde skal befries fra det mørke, de befinder sig i. 19De ydmyge skal glæde sig over, hvad Herren gør, og de afmægtige skal juble over Israels hellige Gud. 20Tyranner skal forsvinde, de stolte skal styrtes, lovovertrædere skal lade livet. 21Gud vil gøre det af med dem, der anklager de uskyldige og sætter fælder for dommeren i retten, så de får dem dømt uden grund.
22Derfor siger Herren, Abrahams beskytter, til Israels folk: Mit folk skal ikke længere blegne af skræk, deres hoveder skal ikke længere bøjes i skam. 23Når de ser deres mange børn og mine velsignelser, skal de til fulde forstå, at jeg er deres hellige Gud, og da skal de få ærefrygt for mig. 24Da vil de, som er åndeligt på vildspor, lære sandheden at kende, og de, som gør oprør mod Herren, vil tage imod belæring.
