1እግዚአብሔር እንዲህ ይላል፤
“ስለ ሦስቱ የሞዓብ ኀጢአት፣
ይልቁንም ስለ አራቱ፣ ቍጣዬን አልመልስም፤
የኤዶምን ንጉሥ ዐጥንት፣
ዐመድ እስኪሆን ድረስ አቃጥሏልና፤
2የቂርዮትን ምሽጎች2፥2 ወይም ከተሞቿ እንዲበላ፣
በሞዓብ ላይ እሳት እሰድዳለሁ፤
ሞዓብ በጦርነት ጩኸትና በመለከት ድምፅ መሐል፣
በታላቅ ሁካታ ውስጥ ይሞታል።
3ገዧን እደመስሳለሁ፣
አለቆቿንም ሁሉ ከንጉሧ ጋር እገድላለሁ፤”
ይላል እግዚአብሔር።
4እግዚአብሔር እንዲህ ይላል፤
“ስለ ሦስቱ የይሁዳ ኀጢአት፣
ይልቁን ስለ አራቱ፣ ቍጣዬን አልመልስም፤
የእግዚአብሔርን ሕግ ንቀዋል፤
ትእዛዙንም አልጠበቁምና፤
አባቶቻቸው በተከተሏቸው2፥4 ወይም በውሸት አማልክት፣
በሐሰት2፥4 ወይም ውሸት አማልክት በመመራት ስተዋልና።
5የኢየሩሳሌምን ምሽጎች እንዲበላ፣
በይሁዳ ላይ እሳት እሰድዳለሁ።”
በእስራኤል ላይ የተሰጠ ፍርድ
6እግዚአብሔር እንዲህ ይላል፤
“ስለ ሦስቱ የእስራኤል ኀጢአት፣
ይልቁንም ስለ አራቱ፣ ቍጣዬን አልመልስም፤
ጻድቁን ስለ ጥሬ ብር፣
ችግረኛውንም ስለ ጥንድ ጫማ ይሸጡታልና።
7የድኾችን ራስ፣
በምድር ትቢያ ላይ ይረግጣሉ፤
ፍትሕንም ከጭቍኖች ይነጥቃሉ፤
አባትና ልጅ ከአንዲት ሴት ጋር ይተኛሉ፤
እንዲህም እያደረጉ ቅዱስ ስሜን ያረክሳሉ።
8በመያዣነት በተወሰደው ልብስ ላይ፣
በየመሠዊያው ሥር ይተኛሉ፤
በአምላካቸው ቤት፣
በመቀጫነት የተወሰደውን የወይን ጠጅ ይጠጣሉ።
9“ቁመቱ እንደ ዝግባ፣
ጥንካሬውም እንደ ባሉጥ ዛፍ የነበረ ቢሆንም፣
አሞራዊውን ከፊታቸው አጠፋሁት፣
ከላይ ፍሬውን፣
ከታችም ሥሩን አጠፋሁ።
10የአሞራውያንን ምድር ልሰጣችሁ፣
ከግብፅ አወጣኋችሁ፤
አርባ ዓመትም በምድረ በዳ መራኋችሁ።
11“ደግሞም ነቢያትን ከወንዶች ልጆቻችሁ መካከል፣
ናዝራውያንንም ከጕልማሶቻችሁ መካከል አስነሣሁ፤
የእስራኤል ሕዝብ ሆይ፤ ይህ እውነት አይደለምን?”
ይላል እግዚአብሔር።
12“እናንተ ግን ናዝራውያኑን የወይን ጠጅ አጠጣችኋቸው፤
ነቢያቱንም ትንቢት እንዳይናገሩ አዘዛችኋቸው።
13“እነሆ፤ በእህል የተሞላ ጋሪ እንደሚያደቅቅ፣
እኔም አደቅቃችኋለሁ።
14ፈጣኑ አያመልጥም፤
ብርቱውንም ብርታቱ አይረዳውም፤
ኀያሉም ነፍሱን አያድንም።
15ቀስተኛው በቦታው ጸንቶ አይቆምም፤
ፈጣኑም ተዋጊ ሮጦ አያመልጥም፤
ፈረሰኛውም ነፍሱን አያድንም።
16ጐበዞቹ ተዋጊዎች እንኳ፣
በዚያ ቀን ዕራቁታቸውን ይሸሻሉ፤”
ይላል እግዚአብሔር።
1Herren siger:
„Moab har gjort oprør gang på gang,
jeg vil ikke holde min straf tilbage.
De hånede Edoms afdøde konge
ved at brænde hans knogler til kalk.
2Derfor sætter jeg ild til Moab
nedbrænder Kerijots fæstningsværker.
Moab vil gå til i kampens hede,
vædderhorn og krigshyl viser dets fald.
3Jeg tilintetgør landets konge
og gør det af med alle dets ledere.”
Gud har talt!
Dom over Juda
4Herren siger:
„Juda har gjort oprør gang på gang,
jeg vil ikke holde min straf tilbage.
De har forkastet mine bud
og gjort oprør mod mine befalinger.
De blev ført vild af de falske guder,
som deres forfædre besluttede at følge.
5Derfor sætter jeg ild til Juda,
nedbrænder Jerusalems fæstningsværker.”
Dom over Israel
6Herren siger:
„Israel har gjort oprør gang på gang,
jeg vil ikke holde min straf tilbage.
De sælger de fattige som slaver,
når de ikke kan betale deres gæld.
7De træder de svage ned i skidtet
og skubber de sagtmodige væk.
Far og søn krænker mit hellige navn
ved at gå ind til den samme luder,
8de lægger sig ved afgudsalteret
på kapper, de har taget i pant.
I afgudstemplerne svælger de i vin,
de har købt for penge, de har taget i bøder.
9Har I glemt, at jeg udryddede amoritterne foran jer?
De var høje som cedre og stærke som ege.
Jeg rev bladene af dem
og skar rødderne over.
10Var det ikke mig, som førte jer ud af Egypten
og holdt jer i live de 40 år i ørkenen?
Var det ikke mig, der hjalp jer,
så I kunne indtage amoritternes land?
11Jeg lod nogle af jeres sønner vokse op som profeter
og andre blev indviet som naziræere.
Er det ikke rigtigt, mit folk, Israel?
12Men I lokkede naziræerne til at drikke vin,
og I forbød profeterne at profetere.
13Derfor vil jeg knuse jer,
som en vogn læsset med neg knuser, hvad den kører over.
14Den hurtige når ikke at undslippe,
den stærke har ikke gavn af sine kræfter.
Krigeren kan ikke redde sit liv,
15bueskytten kan ikke holde stand.
De hurtigste løbere er for langsomme,
rytterne når ikke at slippe væk.
16Selv de modigste smider den dag deres våben
og flygter i håb om at redde livet.”
Gud har talt!
