New American Standard Bible

Luke 1

Introduction

1Inasmuch as many have undertaken to compile an account of the things [a]accomplished among us, just as they were handed down to us by those who from the beginning [b]were eyewitnesses and [c]servants of the [d]word, it seemed fitting for me as well, having [e]investigated everything carefully from the beginning, to write it out for you in consecutive order, most excellent Theophilus; so that you may know the exact truth about the things you have been [f]taught.

Birth of John the Baptist Foretold

In the days of Herod, king of Judea, there was a priest named [g]Zacharias, of the division of [h]Abijah; and he had a wife [i]from the daughters of Aaron, and her name was Elizabeth. They were both righteous in the sight of God, walking blamelessly in all the commandments and requirements of the Lord. But they had no child, because Elizabeth was barren, and they were both advanced in [j]years.

Now it happened that while he was performing his priestly service before God in the appointed order of his division, according to the custom of the priestly office, he was chosen by lot to enter the temple of the Lord and burn incense. 10 And the whole multitude of the people were in prayer outside at the hour of the incense offering. 11 And an angel of the Lord appeared to him, standing to the right of the altar of incense. 12 Zacharias was troubled when he saw the angel, and fear [k]gripped him. 13 But the angel said to him, “Do not be afraid, Zacharias, for your petition has been heard, and your wife Elizabeth will bear you a son, and you will [l]give him the name John. 14 You will have joy and gladness, and many will rejoice at his birth. 15 For he will be great in the sight of the Lord; and he will drink no wine or liquor, and he will be filled with the Holy Spirit [m]while yet in his mother’s womb. 16 And he will turn many of the sons of Israel back to the Lord their God. 17 It is he who will go as a forerunner before Him in the spirit and power of Elijah, to turn the hearts of the fathers back to the children, and the disobedient to the attitude of the righteous, so as to make ready a people prepared for the Lord.”

18 Zacharias said to the angel, “How will I know this for certain? For I am an old man and my wife is advanced in [n]years.” 19 The angel answered and said to him, “I am Gabriel, who [o]stands in the presence of God, and I have been sent to speak to you and to bring you this good news. 20 And behold, you shall be silent and unable to speak until the day when these things take place, because you did not believe my words, which will be fulfilled in their proper time.”

21 The people were waiting for Zacharias, and were wondering at his delay in the temple. 22 But when he came out, he was unable to speak to them; and they realized that he had seen a vision in the temple; and he kept [p]making signs to them, and remained mute. 23 When the days of his priestly service were ended, he went back home.

24 After these days Elizabeth his wife became pregnant, and she [q]kept herself in seclusion for five months, saying, 25 “This is the way the Lord has dealt with me in the days when He looked with favor upon me, to take away my disgrace among men.”

Jesus’ Birth Foretold

26 Now in the sixth month the angel Gabriel was sent from God to a city in Galilee called Nazareth, 27 to a virgin [r]engaged to a man whose name was Joseph, of the [s]descendants of David; and the virgin’s name was [t]Mary. 28 And coming in, he said to her, “Greetings, [u]favored one! The Lord [v]is with you.” 29 But she was very perplexed at this statement, and kept pondering what kind of salutation this was. 30 The angel said to her, “Do not be afraid, Mary; for you have found favor with God. 31 And behold, you will conceive in your womb and bear a son, and you shall name Him Jesus. 32 He will be great and will be called the Son of the Most High; and the Lord God will give Him the throne of His father David; 33 and He will reign over the house of Jacob forever, and His kingdom will have no end.” 34 Mary said to the angel, “How [w]can this be, since I [x]am a virgin?” 35 The angel answered and said to her, “The Holy Spirit will come upon you, and the power of the Most High will overshadow you; and for that reason the [y]holy Child shall be called the Son of God. 36 And behold, even your relative Elizabeth has also conceived a son in her old age; and [z]she who was called barren is now in her sixth month. 37 For [aa]nothing will be impossible with God.” 38 And Mary said, “Behold, the [ab]bondslave of the Lord; may it be done to me according to your word.” And the angel departed from her.

Mary Visits Elizabeth

39 Now [ac]at this time Mary arose and went in a hurry to the hill country, to a city of Judah, 40 and entered the house of Zacharias and greeted Elizabeth. 41 When Elizabeth heard Mary’s greeting, the baby leaped in her womb; and Elizabeth was filled with the Holy Spirit. 42 And she cried out with a loud voice and said, “Blessed are you among women, and blessed is the fruit of your womb! 43 And [ad]how has it happened to me, that the mother of my Lord would come to me? 44 For behold, when the sound of your greeting reached my ears, the baby leaped in my womb for joy. 45 And blessed is she who [ae]believed that there would be a fulfillment of what had been spoken to her [af]by the Lord.”

The Magnificat

46 And Mary said:

“My soul [ag]exalts the Lord,
47 And my spirit has rejoiced in God my Savior.
48 “For He has had regard for the humble state of His [ah]bondslave;
For behold, from this time on all generations will count me blessed.
49 “For the Mighty One has done great things for me;
And holy is His name.
50 And His mercy is [ai]upon generation after generation
Toward those who fear Him.
51 “He has done [aj]mighty deeds with His arm;
He has scattered those who were proud in the [ak]thoughts of their heart.
52 “He has brought down rulers from their thrones,
And has exalted those who were humble.
53 He has filled the hungry with good things;
And sent away the rich empty-handed.
54 “He has given help to Israel His servant,
[al]In remembrance of His mercy,
55 As He spoke to our fathers,
To Abraham and his [am]descendants forever.”

56 And Mary stayed with her about three months, and then returned to her home.

John Is Born

57 Now the time [an]had come for Elizabeth to give birth, and she gave birth to a son. 58 Her neighbors and her relatives heard that the Lord had [ao]displayed His great mercy toward her; and they were rejoicing with her.

59 And it happened that on the eighth day they came to circumcise the child, and they were going to call him Zacharias, [ap]after his father. 60 But his mother answered and said, “No indeed; but he shall be called John.” 61 And they said to her, “There is no one among your relatives who is called by that name.” 62 And they made signs to his father, as to what he wanted him called. 63 And he asked for a tablet and wrote as follows, “His name is John.” And they were all astonished. 64 And at once his mouth was opened and his tongue loosed, and he began to speak in praise of God. 65 Fear came on all those living around them; and all these matters were being talked about in all the hill country of Judea. 66 All who heard them kept them in mind, saying, “What then will this child turn out to be?” For the hand of the Lord was certainly with him.

Zacharias’s Prophecy

67 And his father Zacharias was filled with the Holy Spirit, and prophesied, saying:

68 “Blessed be the Lord God of Israel,
For He has visited us and accomplished redemption for His people,
69 And has raised up a horn of salvation for us
In the house of David His servant—
70 As He spoke by the mouth of His holy prophets from of old—
71 [aq]Salvation from our enemies,
And from the hand of all who hate us;
72 To show mercy toward our fathers,
And to remember His holy covenant,
73 The oath which He swore to Abraham our father,
74 To grant us that we, being rescued from the hand of our enemies,
Might serve Him without fear,
75 In holiness and righteousness before Him all our days.
76 “And you, child, will be called the prophet of the Most High;
For you will go on before the Lord to prepare His ways;
77 To give to His people the knowledge of salvation
[ar]By the forgiveness of their sins,
78 Because of the tender mercy of our God,
With which the Sunrise from on high will visit us,
79 To shine upon those who sit in darkness and the shadow of death,
To guide our feet into the way of peace.”

80 And the child continued to grow and to become strong in spirit, and he lived in the deserts until the day of his public appearance to Israel.

Notas al pie

  1. Luke 1:1 Or on which there is full conviction
  2. Luke 1:2 Lit became
  3. Luke 1:2 Or ministers
  4. Luke 1:2 I.e. gospel
  5. Luke 1:3 Or followed
  6. Luke 1:4 Or orally instructed in
  7. Luke 1:5 I.e. Zechariah
  8. Luke 1:5 Gr Abia
  9. Luke 1:5 I.e. of priestly descent
  10. Luke 1:7 Lit days
  11. Luke 1:12 Or fell upon
  12. Luke 1:13 Lit call his name
  13. Luke 1:15 Lit from
  14. Luke 1:18 Lit days
  15. Luke 1:19 Lit stand beside
  16. Luke 1:22 Or beckoning to or nodding to
  17. Luke 1:24 Lit was hidden
  18. Luke 1:27 Or betrothed; i.e. the first stage of marriage in Jewish culture, usually lasting for a year before the wedding night. More legal than engagement
  19. Luke 1:27 Lit house
  20. Luke 1:27 Gr Mariam; i.e. Heb Miriam; so throughout Luke
  21. Luke 1:28 Or woman richly blessed
  22. Luke 1:28 Or be
  23. Luke 1:34 Lit will
  24. Luke 1:34 Lit know no man
  25. Luke 1:35 Lit the holy thing begotten
  26. Luke 1:36 Lit this is the sixth month to her who
  27. Luke 1:37 Lit not any word
  28. Luke 1:38 I.e. female slave
  29. Luke 1:39 Lit in these days
  30. Luke 1:43 Lit from where this to me
  31. Luke 1:45 Or believed, because there will be
  32. Luke 1:45 Lit from
  33. Luke 1:46 Lit makes great
  34. Luke 1:48 I.e. female slave
  35. Luke 1:50 Lit unto generations and generations
  36. Luke 1:51 Lit might
  37. Luke 1:51 Lit thought, attitude
  38. Luke 1:54 Lit So as to remember
  39. Luke 1:55 Lit seed
  40. Luke 1:57 Lit was fulfilled
  41. Luke 1:58 Lit magnified
  42. Luke 1:59 Lit after the name of
  43. Luke 1:71 Or Deliverance
  44. Luke 1:77 Or Consisting in

En Levende Bok

Lukas 1

Innledning

11-2 Kjære Teofilus! Mange har allerede skrevet om Jesus og hans liv og alt som har skjedd iblant oss. Deres fortellinger bygger på det vi har hørt fra øyenvitnene som var med fra begynnelsen av, og som siden spredde budskapet om Jesus. Nå vil også jeg skrive ned alt i sin sammenheng for deg. Jeg har gått nøye gjennom alle fakta helt fra begynnelsen av. Det har jeg gjort for at du skal forstå at du kan stole på alle opplysningene du har fått. Her er fortellingen min:

Engelen bærer bud om at døperen Johannes skal bli født

Da Herodes var konge i Judea, var det en prest der som het Sakarja. Han tilhørte Abia sin avdeling blant prestene. Kona hans Elisabet var en slektning av Aron, han som var stamfar til alle prester blant Israels folk. Sakarja og Elisabet var begge nøye med å være lydige mot Herren Gud og følge alle hans bud og forskrifter. Dessverre hadde de ingen barn, for Elisabet kunne ikke få barn. Begge hadde nå blitt gamle.

8-9 En dag da det arbeidslaget som Sakarja var en del av, tjente som prester i templet, kastet de som vanlig lodd om hvem som skulle få gå inn og tenne røkelse for Herren Gud. Loddet falt på Sakarja. 10 Mens ofringen pågikk sto folket utenfor på tempelplassen og ba.

11-12 Plutselig, mens Sakarja var opptatt med oppgaven, fikk han se en engel fra Herren stå til høyre for alteret. Han ble fryktelig redd. 13 Men engelen sa: ”Vær ikke redd, Sakarja! Jeg har kommet for å fortelle deg at Herren vil svare på bønnene dine. Du og din kone Elisabet skal få en sønn. Du skal kalle ham Johannes[a]. 14 Hans fødsel vil gjøre dere svært glade og lykkelige. Mange andre skal også glede seg over hans fødsel. 15 Han skal bli en av Herrens store tjenere. Vin eller sterke drikker skal han aldri smake, og han skal bli fylt med Guds Hellige Ånd før han er født. 16 Han skal få mange blant Israels folk til å vende om til Herren, deres Gud. 17 Han vil bli en mann av samme kraftfulle natur og Ånd som Elia[b] var, og han skal bli en forløper til Messias[c], den lovede kongen, og forberede folket på ankomsten hans. Han skal lære fedrene å elske barna sine, og hjelpe de opprørske til å gjøre som Herren vil.”

18 Sakarja sa til engelen: ”Hvordan kan jeg være sikker på at dette virkelig kommer til å skje? Jeg er jo en gammel mann, og Elisabet kan ikke lenger få barn.”

19 Da sa engelen: ”Jeg er Gabriel, og jeg står foran Guds trone. Det er han som har sendt meg til deg med denne glade nyheten. 20 Men etter som du ikke trodde på meg, skal du bli stum og ikke kunne snakke før barnet er født. For det jeg har sagt, skal bli virkelighet på den tiden Gud har bestemt.”

21 Utenfor sto folket og ventet på at Sakarja skulle komme ut, og de begynte å lure på hvorfor han drøyde så lenge. 22 Da han endelig kom ut, kunne han ikke snakke, men de forsto av faktene han laget, at han måtte ha sett et syn der inne.

23 Da Sakarja hadde avsluttet sin tjeneste i templet dro han hjem igjen. 24 Like etterpå ble kona hans, Elisabet, gravid og holdt seg borte fra folk i fem måneder.

25 ”Tenk så god Herren er”, jublet hun. ”Han har latt meg bli gravid, slik at jeg slipper å gå skamfull over å ikke ha fått noe barn.”

Engelen bærer bud om at Jesus skal bli født

26 Da Elisabet var gravid i sin sjette måned, sendte Gud engelen Gabriel til en ung jente i byen Nasaret i Galilea. 27 Navnet hennes var Maria, og hun var trolovet med en mann som het Josef, som tilhørte etterkommerne av kong David.

28 Engelen Gabriel viste seg nå for henne og sa: ”Jeg hilser deg, Maria! Herren fryder seg over deg, og han er med deg!”

29 Maria ble virkelig forskrekket og undret seg på hva engelen kunne mene. 30 Men engelen sa: ”Vær ikke redd, Maria! Gud har noe godt i vente for deg. 31 Du skal bli gravid og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus. 32 Han skal være stor og bli kalt Guds sønn. Herren Gud skal gjøre ham til konge, for han skal arve sin stamfar Davids trone. 33 Han skal regjere over Israels folk[d] for evig, og hans kongsmakt skal aldri ta slutt.”

34 Da spurte Maria engelen: ”Men hvordan skal jeg kunne bli gravid? Jeg har jo ikke vært sammen med noen mann.”

35 Engelen svarte: ”Guds Hellige Ånd skal komme over deg, og Guds kraft skal omslutte deg. Derfor skal det barnet som du føder være hellig og bli kalt Guds sønn. 36 Din slektning Elisabet venter også barn, og det til tross for sin høye alder. Hun, som de sa var steril, er nå i sin sjette måned! 37 Ingen ting er umulig for Gud!”

38 Maria sa: ”Jeg vil være lydig mot Herren Gud og tjene ham. La det bli som du har sagt.” Etter dette forsvant engelen.

Maria besøker Elisabet

39-40 Noen dager seinere skyndte Maria seg av sted til Elisabet. Hun dro opp til den byen som lå i fjellene Judea der Sakarja bodde, og gikk inn i huset og hilste.

41 Da Elisabet hørte Maria sin hilsen, sparket barnet i magen hennes, og hun ble fylt av Guds Hellige Ånd. 42 Høyt ropte hun til Maria: ”Gud har gitt deg det mest vidunderlige en kvinne kan få, og all velsignelse har han gitt til barnet ditt. 43 Vilken ære det er at moren til min Herre kommer på besøk. 44 I samme øyeblikk som du hilste på meg, og jeg hørte stemmen din, sparket barnet av glede i magen min. 45 Du kan være lykkelig som stolte på Herren Gud, for han skal innfri løftet sitt til deg.”

46 Maria svarte:

”Jeg vil hylle Herren av hele hjertet mitt!
47     Jeg jubler over Gud, han som frelste meg!
48 Han har vendt sin oppmerksomhet mot meg, og lar en svak kvinne få tjene ham.
    Fra denne stund skal menneskene i alle tider fortelle om min lykke.
49 Han, den hellige og mektige, har gjort fantastiske ting for meg.
50     Han viser evig medfølelse med alle dem som tilber ham.
51 Hans makt er stor, han er full av kraft! De stolte og selvsikre bøyer han.
52     Herskere styrter han ned fra tronen deres, men de ydmyke opphøyer han.
53 Han metter de sultne med sine gaver, men de rike driver han bort med tomme hender.
54     Han hjelper folket sitt Israel! Han glemmer ikke det løfte han ga til forfedrene våre,
55 for han lovet vår stamfar Abraham og etterkommerne hans alltid å være god mot dem.”

56 Maria ble værende hos Elisabet omkring tre måneder og vendte da tilbake til hjemmet sitt.

Døperen Johannes blir født

57 Ventetiden for Elisabet var nå slutt, og tiden for å føde var kommet. Hun fikk en gutt. 58 Nyheten om hvordan Herren Gud hadde vært god mot henne spredde seg raskt blant naboer og slektninger, og alle gledet seg på hennes vegne.

59 Da gutten var åtte dager gammel, samlet alle slektningene og vennene seg for å være med i seremonien da de omskar gutten. Alle trodde at han skulle få navnet Sakarja etter faren sin. 60 Men Elisabet sa: ”Nei, han skal hete Johannes.”

61 ”Hvorfor det?” spurte de. ”Det finnes jo ingen annen i slekten din som heter det.” 62 De vendte seg mot faren og forsøkte ved hjelp av tegn og fakter å spørre ham hva han mente om navnet.

63 Da ba ham om noe å skrive på, og til alles forbauselse skrev han: ”Han skal hete Johannes.” 64 I samme øyeblikk kunne Sakarja snakke igjen, og han begynte å hylle og tilbe Gud.

65 Alle som bodde i nærheten, ble helt forskrekket, og nyheten om hva som hadde skjedd, spredde seg i fjellbygdene i Judea. 66 De som hørte om det som hadde skjedd husket det godt og spurte seg etter som tiden gikk: ”Hva kommer det til å bli av dette barnet når han vokser opp? Herren Gud er med ham på en spesiell måte.”

67 Og Sakarja, som var far til barnet, ble fylt av Guds Hellige Ånd og bar fram et budskap fra Gud med disse ordene:

68 ”La oss hylle Herren, Israels Gud, for han kommer til folket sitt og setter det fri.
69     Han sender oss en mektig frelser fra sin tjener kong Davids slekt,
70 nøyaktig som han for lenge siden lovet ved profetene sine,
71     en som kan frelse oss fra våre fiender,
ja, frelse oss fra alle som hater oss.
72-73     Gud har vært god mot forfedrene våre,
og han holder sitt Hellige løfte til Abraham:
74     At vi skal bli satt fri fra våre fiender og få tjene Gud uten frykt,
75 og at vi skal få tilhøre Gud og være skyldfri innfor ham for evig.
76     Og du, min lille sønn, du skal bli kalt en Guds profet,
for du skal holde fram Guds budskap fra Herren og rydde vei for ham.
77     Du skal vise hans folk at frelsen er kommet,
og at de kan få tilgivelse for syndene sine.
78-79     På grunn av Guds kjærlighet og omsorg for oss,
skal et lys komme ned til oss fra det høye
    og skinne for alle som lever i mørke og dødens frykt.
Dette lys skal lede oss på fredens vei.”

80 Johannes vokste opp og ble åndelig sterk. Han holdt til ute i ødemarken til den dagen da han skulle begynne å forkynne for folket i Israel.

Notas al pie

  1. 1:13 Johannes betyr: Herren viser nåde.
  2. 1:17 Elia var en profet som bar fram Guds budskap, og som i stedet for å dø ble ført rett opp til Gud. Se Andre Kongebok 2:1-11.
  3. 1:17 ”Messias” betyr ”den salvede” på hebraisk. Blant Israels folk ble konger, prester og profeter salvet med olje før de begynte oppgaven sin. Gud hadde ved profetene lovet å sende en salvet konge som skulle herske over alle folk. Jødene ventet på at denne kongen skulle gjenopprette Israel som nasjon. Det greske ordet ”Kristus” betyr også ”den salvede”.
  4. 1:33 På gresk: Jakobs hus. Jakob ble også kalt Israel. Se Første Mosebok 32:27-28.