Nkwa Asem

Yohane 7

Yesu ho akyinnyegye

1Eyi akyi no, Yesu tenaa Galilea a wampɛ sɛ ɔbɛsan akɔ Yudea, efisɛ, na Yudafo no rehwehwɛ no akum no. Bere a Yudafo Asesebɔ Afahyɛ no reyɛ adu no, Yesu ne nuanom ka kyerɛɛ no se, “Ɛsɛ sɛ wufi ha san kɔ Yudea sɛnea ɛbɛyɛ na w’akyidifo behu nsɛnkyerɛnne a woyɛ no. Sɛ obi pɛ sɛ ogye din a, ɔmfa ne nneyɛe nsie. Ɛsɛ sɛ ɔma nnipa nyinaa hu ne nneyɛe.” Na n’akansa ne nuanom mpo nnye no nni.

Yesu ka kyerɛɛ wɔn se, “Me bere nnui ɛ; na mo de, bere biara ye ma mo. Mo de, nnipa tan mo a, ɛnyɛ ye nanso me de, wɔtan me a, ɛyɛ yie, efisɛ, daa meka bɔne a wɔyɛ no kyerɛ wɔn. Mo de, munni kan nkɔ afahyɛ no, na me de, minnya nkɔe, efisɛ, me bere nnui ɛ.” Ɔkaa saa asɛm yi kyerɛɛ wɔn akyi no, ɔtenaa Galilea.

10 Yesu ne nuanom kɔe akyi no, ɔno nso kɔɔ afahyɛ no ase bi a wamma obiara anhu no. 11 Yudafo mpanyin no hwehwɛɛ no afahyɛ no ase na wɔanhu no no, wobisabisaa wɔn ho wɔn ho se, “Onipa a yɛrehwehwɛ no no wɔ he?”

12 Nnipa no kaa ne ho nsɛm huhuhuhu efisɛ, na wosuro Yudafo mpanyin no. Ebinom se, “Ɔyɛ onipa pa.” Na afoforo nso se, “Ɔyɛ ɔdaadaafo.” 13 Nanso Yudafo mpanyin no ho hu nti obiara antumi ankasa antia no wɔ guam.

Yesu kyerɛ ne tumi

14 Afahyɛ no mfinimfini no, Yesu kɔɔ asɔredan mu kɔkyerɛkyerɛe. 15 Bere a Yudafo mpanyin no tee Yesu nkyerɛkyerɛ no, ɛyɛɛ wɔn nwonwa na wobisae se, “Onipa yi nsuaa nhoma da, na ɛyɛɛ dɛn na otumi kyerɛkyerɛ sɛɛ?”

16 Yesu bua wɔn se, “Nea merekyerɛ no mfi m’ankasa na mmom efi Onyankopɔn a ɔsomaa me no. 17 Sɛ obi pɛ sɛ ɔyɛ Onyankopɔn apɛde a, obehu sɛ me nkyerɛkyerɛ no fi Onyankopɔn nkyɛn anaa efi m’ankasa. 18 Obiara a ɔde n’adwene kasa no pɛ anuonyam ma ne ho, na obiara a ɔpɛ anuonyam ma nea ɔsomaa no no yɛ ɔnokwafo a nnaadaa biara nni ne mu. 19 Mose amma mo mmara anaa? Nanso mo mu biara nni saa mmara no so! Adɛn nti na mopɛ sɛ mukum me?”

20 Nnipa no ka kyerɛɛ no se, “Gyama hohommɔne bi hyɛ wo so? Hena na ɔrehwehwɛ wo akum wo?”

21 Yesu buaa wɔn se, “Anwonwade baako pɛ a meyɛe nti na mo ho adwiriw mo sɛɛ yi. 22 Esiane sɛ Mose ka kyerɛɛ mo se montwitwa mo mma twetia, twetiatwa no mpo ɛnyɛ Mose na ɔhyɛɛ ho mmara no na ɛyɛ mo nenanom, nti mutwa twetia homeda. 23 Esiane sɛ mompɛ sɛ mubu Mose mmara so nti na mutwa twetia homeda a, adɛn nti na sɛ masa obi yare homeda a ɛsɛ sɛ mo bo fuw me?” 24 Mummmu atɛn kwa. Monhwɛ biribiara a muhu no yiye ansa na moabu ho atɛn.

Yesu ne Agyenkwa no anaa?

25 Nnipa a na wɔwɔ Yerusalem no mu bi bisae se, “Ɛnyɛ saa onipa yi ne nea wɔpɛ sɛ wokum no no anaa? 26 Ɔno na ɔrekasa bagua mu a obiara nka hwee nkyerɛ no yi! Gyama afei de mpanyimfo no agye no ato mu sɛ ɔne Agyenkwa no. 27 Sɛ Agyenkwa no nya ba a, obiara rentumi nkyerɛ faako a ofi bae, nanso saa onipa yi de, yenim faako a ofi.” 28 Yesu gu so rekyerɛkyerɛ wɔ asɔredan mu no, ɔkaa no dennen se, “Ɛwom sɛ munim me na munim faako nso a mifi bae, nanso ɛnyɛ me ara me pɛ na mede bae, na nea ɔsomaa me no yɛ ɔnokwafo nanso munnim no; 29 na me de, minim no efisɛ, mifi ne nkyɛn na mebae na ɔno na ɔsomaa me.”

30 N’ano sii no, wɔpɛe sɛ anka wɔkyere no nanso obiara antumi amfa ne nsa anka no, efisɛ, na ne bere a ɛsɛ sɛ wɔkyere no no nnui ɛ.

31 Nnipa no mu fa kɛse no ara gyee no dii, na wobisae se, “Sɛ Agyenkwa no ba a, obetumi ayɛ anwonwade bebree sen nea ɔbarima yi ayɛ no anaa?”

32 Farisifo no tee huhuhuhu no a nnipa no yɛ faa Yesu ho no, wɔne asɔfo mpanyin no somaa asɔrefi awɛmfo bi sɛ wɔnkɔkyere Yesu mmra. 33 Yesu ka kyerɛɛ nnipakuw no se, “Nna kakraabi na aka me a me ne mo bɛtena na masan akɔ nea ɔsomaa me no nkyɛn. 34 Mobɛhwehwɛ me nanso morenhu me, efisɛ, faako a merekɔ no morentumi nkɔ hɔ.”

35 Bere a Yudafo mpanyin no tee asɛm a Yesu kae no, wobisabisaa wɔn ho wɔn ho se, “Ɛhefa na ose ɔrebɛkɔ a enti yɛrenhu no yi? Anaasɛ ɔpɛ sɛ ɔkɔ Helafo nkurow a Yudafo tete mu no mu kɔkyerɛkyerɛ wɔn? 36 Sɛ ɔka se, ‘Mobɛhwehwɛ me nanso morenhu me, efisɛ, faako a merekɔ no morentumi nkɔ hɔ’ a, na ɔkyerɛ dɛn?”

Nsu a ɛma nkwa

37 Afahyɛ no da a edi akyiri a ɛyɛ da titiriw no, Yesu sɔre gyinaa hɔ kasae dennen se, “Obiara a osukɔm de no no mmra me nkyɛn mmɛnom nsu. 38 Na kyerɛwsɛm no ka se, ‘Obiara a ogye me di no, nsu a ɛma nkwa bɛteɛ afi ne mu.’ “ 39 Yesu kaa saa asɛm yi faa Honhom Kronkron a wɔn a wogyee no dii no nsa bɛka no ho. Saa bere no, na onnya mfaa Honhom Kronkron no mmaa wɔn, efisɛ, na wonnya mmaa ne so nkɔɔ soro nhyɛɛ no anuonyam.

40 Nnipa no tee asɛm a Yesu kae no, ebinom kae se, “Ampa ara, onipa yi ne odiyifo no!” 41 Afoforo nso kae se, “Ɔno ne Kristo no!” Ebinom nso bisae se, “Ɛbɛyɛ dɛn na Kristo no abefi Galilea? 42 Kyerɛwsɛm no anka se, saa Kristo no befi Dawid abusua mu, na wɔbɛwo no wɔ Betlehem kurow a Dawid tenaa mu no mu anaa?” 43 Yesu nti, nnipa no mu kyekyɛe. 44 Ebinom pɛe sɛ wɔkyere no, nanso obiara amfa ne nsa anka no.

Yudafo mpanyin akyinnye

45 Asomfo no san kɔe no, asɔfo mpanyin ne Farisifo no bisaa wɔn se, “Adɛn nti na moamfa no amma?” 46 Asomfo no buae se, “Nsɛm a onipa no ka no, ɛyɛ nwonwa na yɛntee bi da.”

47 Farisifo no san bisaa asomfo no se, “Mo nso wadaadaa mo anaa? 48 Moahu sɛ mpanyimfo anaa Farisifo no bi agye no adi anaa? 49 Dabi, ɛremma saa, na mmom ɛyɛ wɔn a wonnim mmara no na wɔadome wɔn no na wobegye no adi.”

50 Saa bere no, na Nikodemo a ɔyɛ Farisini a da bi owiaa ne ho kɔɔ Yesu nkyɛn anadwo no nso wɔ hɔ bi. 51 Ɔno na obisae se, “Enti yɛn mmara ma ho kwan ma yebu obi fɔ wɔ bere a yɛntee n’anom asɛm, nhuu nea wayɛ anaa?”

52 Wobuaa no se, “Wo nso wufi Galilea anaa? Hwehwɛ Kyerɛwsɛm no mu yiye na wobehu sɛ odiyifo biara rentumi mfi Galilea da.” 53 Afei obiara fii hɔ kɔe a wɔantumi ansi gyinae biara.

En Levende Bok

Johannes 7

Jesus blir hånet av brødrene sine

1Etter dette gikk Jesus fra by til by i Galilea. Han ville holde seg borte fra Judea, etter som de religiøse lederne der var ute etter å drepe ham. Snart var det tid for løvhyttefesten[a]. Brødrene til Jesus oppfordret ham til å gå til Judea og delta i høytiden.

De sa: ”Du burde forlate Galilea og gå til Judea, slik at tilhengerne dine får se alle miraklene du gjør. Du kommer aldri til å bli berømt dersom du gjemmer deg i en avkrok på denne måten. Dersom du kan gjøre disse merkelige miraklene, da bør du vise det fram for all verden.”

For heller ikke brødrene hans trodde på ham. Jesus svarte: ”Det rette tidspunktet for å reise er ikke ennå kommet for meg, men dere kan dra når som helst. Ingen har grunn til å hate dere, men meg hater de på grunn av at jeg stadig minner lederne om deres synd og ondskap. Gå dere av sted til Jerusalem. Det er ikke rette tiden for meg ennå å gå til denne høytiden, gjentok han.” Så ble han alene tilbake i Galilea.

Jesus underviser i templet

10 Da brødrene hadde gitt seg av sted til høytiden i Jerusalem, gikk Jesus etter i hemmelighet. Han unngikk å bli gjenkjent av folk. 11 De religiøse lederne forsøkte å få tak i ham under høytiden og spurte om noen hadde sett han. 12 Derfor snakket folket i smug om ham. Noen sa: ”Han er et godt menneske”, mens andre sa: ”Nei, han bedrar folket.” 13 Ingen hadde mot nok til å snakke åpent om ham. Alle var redde for de religiøse lederne.

14 Da halve høytiden allerede var over, gikk Jesus opp til templet og begynte å undervise. 15 De religiøse lederne ble forskrekket da de hørte visdommen hans. De sa: ”Hvordan kan han vite så mye til tross for at han aldri har vært elev hos noen av våre religiøse lærere?”

16 Da svarte Jesus: ”Det jeg lærer bort, er ikke mine egne tanker, men Guds, etter som det er han som har sendt meg. 17 Dersom noen virkelig vil gjøre Guds vilje, vil han forstå om læren min er fra Gud eller om det bare er mine egne tanker. 18 Den som framfører sine egne tanker, vil ha æren selv, men den som gir æren til den som har sendt ham, er en troverdig person som taler sannhet. 19 Dere har fått Moseloven[b]. Hvorfor følger dere ikke da loven? Dere vil jo drepe meg!”

20 Folket svarte: ”Du er besatt av en ond Ånd! Det er vel ingen som vil drepe deg.”

21-23 Jesus svarte: ”Jeg gjorde noe som virkelig forskrekket dere, da jeg helbredet en mann på hviledagen[c]. Arbeider dere ikke selv hver gang dere lyder Moseloven i punktet om omskjærelsen? Ut fra det avsnittet omskjærer dere guttene på hviledagen. Moses, eller rettere sagt forfedrene deres, bestemte at omskjærelsen skal bli gjort på den åttende dagen etter fødselen. Dette gjelder også om den åttende dagen faller på en hviledag. Dersom det nå er tillatt å omskjære noen på hviledagen, hvorfor skal da jeg bli dømt for at jeg helbredet noen på hviledagen? 24 Dere skal ikke dømme etter hvordan saker og ting ser ut på overflaten, men fell en rettferdig dom ut fra en dypere innsikt i saken.”

Ulike meninger om hvem Jesus er

25 Noen blant dem som bodde i Jerusalem, sa til hverandre: ”Er det ikke denne mannen som våre ledere vil drepe? 26 Her står han helt åpent fram og underviser, og ingen sier noe til ham. Har kanskje medlemmene i Det jødiske rådet[d] blitt overbevist om at han virkelig er Messias, den lovede kongen? 27 Men hvordan skulle han kunne være det? Vi vet jo hvor denne mannen ble født. Når Messias kommer, da skal ingen vite hvor han kommer fra.”

28 Jesus ropte med høy røst der han sto og underviste i templet: ”Ja, dere kjenner meg og vet hvor jeg kommer fra. Likevel var det ikke mitt eget påfunn å komme, men jeg kommer på oppdrag av en som er troverdig, en som dere ikke kjenner. 29 Men jeg kjenner ham, for jeg kommer fra han, og han har sendt meg.”

30 De religiøse lederne var klare til straks å fange Jesus, men ingen rørte ham. Tidspunktet var ennå ikke kommet som Gud hadde bestemt at han skulle bli tatt til fange. 31 Mange blant folket begynte å tro på ham og sa: ”Han må være Messias, den lovede kongen! Hvem ellers kan gjøre slike mirakler som han gjør!”

32 Da fariseerne[e] fikk vite at folket snakket om Jesus i smug, sendte de øversteprestene og noen menn av tempelvakten ut for å fange ham. 33 Jesus talte til folket og sa: ”Jeg kommer bare til å bli hos dere en kort tid. Snart vil jeg vende tilbake til ham som har sendt meg. 34 Dere skal lete etter meg, men ikke finne meg. Der jeg er, dit kan dere ikke komme.”

35 De religiøse lederne ble forskrekket over denne påstanden og sa til hverandre: ”Hvor tenker han å ta veien, etter som vi ikke kan finne han? Vil han rømme landet og begynne å undervise blant jødene som bor i andre land, eller vil han undervise andre folk? 36 Hva mener han når han sier: ’Dere skal lete etter meg, men ikke finne meg, for der jeg er, dit kan dere ikke komme’?”

37 På den siste dagen, som var høydepunktet under løvhyttefesten, ropte Jesus til folket: ”Dersom noen er tørst, kom da til meg og drikk! 38 Gud har lovet i Skriften[f], at strømmer av levende vann skal flyte fram fra det innerste hos dem som tror på meg.” 39 Med levende vann mente han Guds Ånd, som alle de som trodde på ham, skulle få. Ånden hadde ikke kommet ennå, etter som Jesus ikke hadde vendt tilbake til sin herlighet i himmelen.

40 Da folket hørte ham si dette, sa noen: ”Han må være profeten som skal holde fram Guds budskap.[g] 41 Andra sa: ”Han er Messias, den lovede kongen.” En tredje gruppe sa: ”Nei, det kan ikke være ham. Messias skal vel ikke komme fra Galilea! 42 Har ikke Gud sagt i Skriften at Messias skal tilhøre kong Davids slekt og komme fra Betlehem, byen der David bodde?”[h] 43 Folket hadde altså delte meninger om ham. 44 Noen ville også arrestere ham, men ingen rørte ham.

45 Tempelvaktene, som hadde blitt sendt ut for å fange han, vendte nå tilbake til øversteprestene og fariseerne som spurte: ”Hvorfor tok dere ham ikke med hit?”

46 Vaktene svarte: ”Vi har aldri hørt noe menneske tale som ham!”

47 ”Har dere også blitt villedet?” hånte fariseerne. 48 ”Finnes det noen i Det jødiske rådet eller noen av fariseerne som tror at Gud har sendt ham? 49 At folkemassen gjør det, det er så sin sak, for de kjenner ikke loven[i], og er en forbannet hop.”

50 Da protesterte Nikodemus, det medlemmet i Det jødiske rådet som tidligere om natten hadde oppsøkt Jesus. Han sa: 51 ”Er det lovlig å dømme et menneske skyldig før det er blitt holdt rettssak?”

52 De svarte: ”Er du også fra Galilea, etter som du forsvarer ham? Les i Skriften så får du se at ingen profet kommer fra Galilea.”

Kvinnen som hadde vært utro

[53 Senere gikk alle hjem, hver og en til sitt.

Notas al pie

  1. 7:2 Løvhyttefesten var en åtte dager lang fest som ble feiret på høsten. Det var dels en takkefest knyttet avlingene, dels en minnefest om at Gud hadde bevart Israels folk under vandringen fra Egypt. Se Tredje Mosebok 23:34-43.
  2. 7:19 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.
  3. 7:21-23 I grunnteksten: Sabbaten. Jødene sin hviledag er den sjuende dagen i deres uke, altså lørdagen. Den dagen utfører ikke jødene noe unødvendig arbeid. Hviledagen ble innstiftet av Gud allerede i Første Mosebok 2:3.
  4. 7:26 Det jødiske rådet hadde omkring 70 medlemmer, og besto av alle de religiøse og politiske lederne i Israel. Rådet fungerte under den romerske okkupasjonen som domstol, men hadde også rett til å bestemme i enkelte politiske spørsmål.
  5. 7:32 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene.
  6. 7:38 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. I dette tilfellet sammenfatter Jesus en rekke bibelsteder med tilsvarende innhold.
  7. 7:40 Se Femte Mosebok 18:15,18, der Moses sier at en profet lik ham skal komme.
  8. 7:42 Se Mika 5:2.
  9. 7:49 Med loven menes her hele den jødiske Skriften, det vil si. Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.