Nkwa Asem

Yohane 1

Hann a ɛwɔ sum mu

1Ansa na wɔrebɛbɔ wiase no, na Asɛm no wɔ hɔ dedaw. Na Asɛm no ne Onyankopɔn na ɛwɔ hɔ. Na Asɛm no yɛ Onyankopɔn. Mfitiase no, na Asɛm no ne Onyankopɔn na ɛwɔ hɔ. Ɛnam ne so na wɔbɔɔ ade nyinaa. Wɔankwati no anyɛ biribiara. Ne mu na nkwa wɔ; na saa nkwa no na ɛma nnipa hann. Hann no hyerɛn wɔ sum mu a sum no ntumi nni hann no so.

Onyankopɔn somaa ɔbarima bi a wɔfrɛ no Yohane. Obedii hann no ho adanse sɛnea ɛbɛma nnipa nam ne so agye hann no adi. Ɛnyɛ ɔno ankasa ne hann no, na mmom, ɔbae sɛ ɔrebedi hann no ho adanse. Saa hann yi ne nokware hann a ɛba wiase ma ɛhyerɛn nnipa nyinaa so no.

10 Saa bere no na Asɛm no wɔ wiase. Ɛwom sɛ Onyankopɔn nam ne so na ɔbɔɔ wiase de, nanso ɔbaa wiase no , wiase anhu no. 11 Ɔbaa n’ankasa ne man mu, nanso ne manfo annye no anto mu.

12 Na wɔn a wogyee no, na wogyee ne din dii no, ɔmaa wɔn tumi ma wɔbɛyɛɛ Onyankopɔn mma, 13 wɔ honhom fam a emfi onipa anaa ɔhonam fam, na mmom efi Onyankopɔn ankasa.

14 Asɛm no bɛyɛɛ onipa ne yɛn bɛtenae ma yehuu n’anuonyam sɛ ɔba koro a ofi Agya no nkyɛn a adom ne nokware ayɛ no ma. 15 Yohane kaa ne ho asɛm se, “Oyi ne nea mekaa ne ho asɛm se, ‘Nea odi m’akyi reba no yɛ kɛse sen me, efisɛ, ɔwɔ hɔ ansa na wɔwoo me no.’ 16 Ofi ne mmɔborɔhunu a ɛto ntwa da no mu hyira yɛn nyinaa daa daa. 17 Onyankopɔn nam Mose so de mmara maa yɛn, nanso ɛnam Yesu so na yenyaa adom ne nokware. 18 Obi bi nhuu Onyankopɔn da gye ne Ba koro no a ɔte sɛ Onyankopɔn no, efisɛ, ɔne Agya no na ɛwɔ hɔ na wada Agya no ho nsɛm nyinaa adi akyerɛ yɛn.”

Yohane adansedi

19 Yudafo mpanyin a wɔwɔ Yerusalem somaa asɔfo ne Lewifo kɔɔ Yohane nkyɛn kobisaa no se, “Wone Agyenkwa no anaa?”

20 Yohane antwentwɛn asɛm no mmuae so. Ɔpaee mu ka kyerɛɛ wɔn prɛko pɛ se, “Ɛnyɛ mene Agyenkwa no.”

21 Wobisaa no se, “Ɛnne, na wone hena, Elia anaa?” Obuaa wɔn se, “Dabi”. Wobisaa no bio se, “Wone Odiyifo no?” Ɔsan bua wɔn se, “Dabi”.

22 Wɔsan bisaa no se, “Ɛnne, na wone hena? Ka kyerɛ yɛn na yɛnkɔbɔ wɔn a wɔsomaa yɛn no amanneɛ. Asɛm bɛn na wowɔ ka fa wo ho?”

23 Yohane buaa wɔn se, “Mene ɛnne a efi sare so a ɛreteɛm sɛnea Odiyifo Yesaia hyɛɛ nkɔm se, ‘Munsiesie mo ho mma Awurade ba a ɔbɛba no no.’ “

24 Afei wɔn a Farisifo no somaa wɔn no bisaa Yohane bio se, 25 “Sɛ ɛnyɛ wone Agyenkwa no anaa Elia anaa Odiyifo no a, adɛn nti na wobɔ asu?”

26 Yohane nso buae se, “Me de, nsu na mede bɔ asu, nanso obi wɔ mo mfinimfini ha a munnim no, 27 a ne mpaboa mpo memfata sɛ meworɔw; ɔno na obedi m’akyi aba.” 28 Saa asɛm yi sii Betania a ɛwɔ asubɔnten Yordan agya, faako a na Yohane rebɔ asu no.

Yesu, Onyankopɔn Guammaa no

29 Ade kyee a Yohane huu Yesu sɛ ɔreba ne nkyɛn no, ɔteɛɛm kae se, “Oyi ne Onyankopɔn Guammaa a ɔnam ne so de wiase bɔne nyinaa kyɛ no! 30 Oyi ne nea mekaa ne ho asɛm se, ‘Nea odi m’akyi reba no yɛ kɛse sen me, efisɛ, na ɔwɔ hɔ ansa na wɔrewo me.’ 31 Me de, na minnim no, nanso mede nsu bɛbɔɔ asu sɛnea ɛbɛyɛ na mɛda oguammaa no adi akyerɛ Israel.”

32 Na Yohane dii adanse se, “Mihuu Honhom no sɛ asian aba ne so sɛ aborɔnoma a ɔresian fi soro. 33 Na anka minnim no, nanso na Onyankopɔn a ɔsomaa me sɛ memfa nsu mmɔ asu no aka akyerɛ me se, ‘Onipa a wubehu sɛ Honhom no besian abesi ne so no, ɔno ne obi a ɔde Honhom Kronkron no bɛbɔ asu.’ 34 Mahu eyinom nyinaa sɛ aba mu na midi ho adanse sɛ oyi ne Onyankopɔn Ba no.”

Yesu asuafo a wodi kan

35 Ade kyee a Yohane ne n’asuafo no mu baanu gyina baabi no, wohui sɛ Yesu retwam. 36 Yohane hwɛɛ no, kae se, “Oyi ne Onyankopɔn Guammaa no!”

37 Asuafo baanu no tee nea ɔkae no, wokodii Yesu akyi.

38 Yesu twaa n’ani hui sɛ wodi n’akyi no, obisaa wɔn se, “Dɛn na morehwehwɛ?” Wɔn nso bisaa no se, “Rabi, a ne nkyerɛase ne Kyerɛkyerɛfo, ɛhe na wote?”

39 Obuaa wɔn se, “Mommra mmɛhwɛ.” Enti wɔne no kɔ kɔhwɛɛ faako a ɔte no ne no tenaa hɔ fi awia nnɔnan kosii anwummere. 40 Nnipa baanu a wɔtee Yohane asɛm no nti ɛma wokodii Yesu akyi no mu baako ne Simon Petro ne nua Andrea.

41 Ade a edi kan a Andrea yɛe ne sɛ, ɔkɔhwehwɛɛ ne nua Petro ka kyerɛɛ no se, “Yɛahu Agyenkwa no.” 42 Ɔde Petro kɔɔ Yesu nkyɛn. Yesu hwɛɛ Petro dinn ka kyerɛɛ no se, “Wone Simon, Yohane ba no. Nanso efi nnɛ rekɔ wɔbɛfrɛ wo Kefa.” Ɛno ara ne Petro a n’asekyerɛ ne “Ɔbotan” no.

Yesu frɛ Filipo ne Natanael

43 Ade kyee no, Yesu yɛɛ n’adwene sɛ ɔbɛkɔ Galilea. Ohuu Filipo ka kyerɛɛ no se, “Di m’akyi.” 44 Filipo nso na ofi Betsaida a ɛhɔ na Petro ne Andrea nso fi.

45 Filipo fi hɔ kɔɔ Natanael nkyɛn kɔka kyerɛɛ no se, “Yɛahu Agyenkwa no a Mose ne adiyifo no hyɛɛ ne ho nkɔm no no. Wɔfrɛ no Yesu. Ɔyɛ Yosef a ofi Nasaret no ba.”

46 Natanael bisaa Filipo se, “Ade pa bi betumi afi Nasaret da.?” Filipo nso ka kyerɛɛ no se, “Bra na bɛhwɛ.” 47 Bere a Yesu huu Natanael sɛ ɔreba no, ɔkae se, “Israelni nokwafo ni ampa.”

48 Natanael bisaa Yesu se, “Woyɛɛ dɛn huu sɛnea mete?” Yesu nso buaa no se, “Bere a wowɔ akutu dua no ase hɔ no na mihuu wo ansa na Filipo rebɛfrɛ wo.”

49 Natanael kae se, “Kyerɛkyerɛfo, wone Onyankopɔn Ba, Israelhene no!”

50 Yesu bisaa no se, “Esiane sɛ meka kyerɛɛ wo se mihuu wo wɔ akutu dua no ase nti na wugye di anaa? Wubehu anwonwade a ɛsen eyi. 51 Mereka nokware akyerɛ wo se, wubehu sɛ ɔsoro abue na Onyankopɔn abɔfo redi aforosian ba Onipa Ba no nkyɛn.”

En Levende Bok

Johannes 1

Gud ble menneske

1Ved tidenes begynnelse var allerede Ordet[a]. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var hos Gud allerede ved tidenes begynnelse. Gud lot ham skape alt som finnes til. Det finnes ikke noe som ikke har blitt skapt av ham. Alt liv kommer fra ham, og livet hans er lyset for menneskene. Hans lys skinner i mørket, og mørket kan aldri slokke det.

Gud sendte døperen Johannes for å fortelle om lyset, slik at alle kunne begynne å tro på grunn av budskapet hans. Johannes var ikke lyset. Han var bare den som skulle gjøre lyset kjent. Det sanne lyset, han som er hele menneskehetens lys, skulle nå komme inn i verden.

10 Men til tross for at Gud hadde betrodd ham å skape verden, så kjente ikke verden ham igjen da han kom. 11 Ikke en gang i hans eget land og blant hans eget folk tok de imot ham. 12 Men alle de som tok imot ham, ga han retten til å bli Guds barn. Ja, alle som tror på ham, får den samme retten. 13 De blir født på nytt, men ikke gjennom noen fysisk fødsel som et resultat av menneskelige følelser og handlinger. Nei, de blir født av Gud selv.

14 Og Ordet ble menneske og levde blant oss her på jorden. Vi så hans herlighet, den herlighet som den eneste Sønnen har fått fra sin Far i himmelen. Gjennom Sønnen har vi lært å kjenne Far i himmelen og hans kjærlighet og tilgivelse.

15 Døperen Johannes talte om Sønnen og ropte til folket: ”Det var ham jeg talte om da jeg sa: ’Han som kommer etter meg, betyr mer enn jeg, for han var til før jeg ble til.[b]’ ”

16 Ja, han var fylt av kjærlighet og tilgivelse, og gang på gang har vi fått oppleve hans godhet mot oss. 17 Moses ga oss loven[c]. Det er ved Jesus Kristus[d], den lovede kongen, som vi har lært å kjenne Gud og hans kjærlighet og tilgivelse. 18 Ingen har noen gang sett Gud, men hans eneste Sønn, som selv er Gud og er nær Far i himmelen, han har vist oss hvem han er.

Døperen Johannes taler om Jesus

19-20 De religiøse lederne sendte prester og tempeltjenere fra Jerusalem for å spørre døperen Johannes om han var Messias[e], den lovede kongen. Johannes forklarte åpent og ærlig: ”Nei, jeg er ikke Messias.”

21 ”Hvem er du da?” spurte de. ”Er du Elia[f]?”

”Nei”, svarte han.

”Er du profeten som skulle komme og holde fram Guds budskap?”[g]

”Nei”, svarte han.

22 Da sa de: ”Fortell oss hvem du er! Noe svar må vi kunne gi til dem som har sendt oss. Hva sier du om deg selv?”

23 Johannes svarte ved å sitere det Gud har sagt om ham ved profeten Jesaja. Han sa: ”Jeg er en stemme som roper i ørkenen: ’Gjør veien rett for Herren![h]’ ”

24 De som var blitt sendt ut av fariseerne[i], 25 spurte ham: ”Hvorfor døper du folk dersom du verken er Messias eller Elia eller den profeten som Gud skulle sende?”

26 Johannes svarte: ”Jeg døper dere med vann, men midt iblant dere står en som dere ikke kjenner. 27 Han er den som kommer etter meg, og han er så mektig at jeg ikke en gang er verdig til å knytte opp remmene på sandalene[j] hans.”

28 Dette skjedde i Betania, en by på den andre siden av elven Jordan der Johannes døpte.

Jesus er Guds lam

29 Neste dag fikk døperen Johannes se Jesus komme mot seg, og han sa: ”Der er Guds lam, han som tar bort synden hos menneskene. 30 Det var om ham jeg talte da jeg sa: ’Etter meg kommer en som betyr mer enn jeg, for han var til før jeg ble til.’ 31 Jeg visste ikke på forhånd hvem han var, men jeg er kommet for å døpe med vann, slik at Israels folk skal se hvem han er.”

32 Johannes fortalte: ”Jeg så Guds Ånd komme ned fra himmelen som en due og bli over han. 33 Jeg visste ikke på forhånd hvem han var, men da Gud sendte meg for å døpe med vann, sa han til meg: ’Når du ser Ånden komme ned og bli over en person, da vet du at han er den som døper med min Hellige Ånd.’ 34 Jeg så at dette skjedde, og derfor kan jeg vitne om at han er Guds sønn[k].”

De første disiplene

35 Dagen etter sto døperen Johannes der igjen med to av disiplene. 36 Da Jesus kom gående forbi så Johannes på han og sa: ”Der er Guds lam!”

37 De to disiplene til Johannes hørte dette og begynte å følge etter Jesus. 38 Jesus vendte seg om og så at de fulgte etter ham, og han spurte: ”Er det noe dere vil?”

De svarte: ”Rabbi, som betyr mester, hvor bor du?”

39 Jesus sa: ”Kom, bli med meg og se.” De gikk med ham til det stedet der han bodde. Klokken var rundt fire på ettermiddagen da de fulgte med, og de ble hos ham til kvelden. 40 Den ene av de to som hadde hørt det Johannes sa, og seinere fulgt etter Jesus, var Andreas, Simon Peter sin bror.

41 Det første Andreas etterpå gjorde var å lete opp sin bror Simon. Da han fant ham, sa han: ”Vi har funnet Messias, den lovede kongen”. Messias betyr den som er salvet.[l] 42 Han tok med seg broren til Jesus. Jesus så på Simon og sa: ”Du er Simon, sønn av Johannes. Du skal få navnet Peter, som betyr klippen.[m]

43 Dagen etterpå tenkte Jesus å gå til Galilea. Da møtte han Filip og sa til han: ”Kom og bli min disippel.” 44 Filip var fra Betsaida, som var Andreas og Peter sin hjemby.

45 Filip gikk for å lete opp Natanael og sa til ham: ”Vi har funnet den mannen som Moseloven og profetene[n] skriver om. Han heter Jesus og er sønn til Josef fra Nasaret.”

46 ”Nasaret!” utbrøt Natanael. ”Kan det komme noe godt fra Nasaret?”

”Kom og undersøk selv”, svarte Filip.

47 Da Jesus så Natanael nærme seg, sa han: ”Se der, her kommer en ærlig og oppriktig mann, en ekte israelitt[o].”

48 ”Hvordan kan du kjenne meg?” undret Natanael.

Jesus svarte: ”Jeg så deg under fikentreet før Filip fant deg.”

49 Da utbrøt Natanael: ”Mester, du er Guds sønn, Israels konge!”

50 Jesus sa til ham: ”Tror du dette bare fordi jeg sa at jeg så deg under fikentreet? Du kommer til å få større bevis enn som så. 51 Jeg forsikrer at dere skal få se himmelen åpen og Guds engler stige ned og stige opp over meg, Menneskesønnen[p].”[q]

Notas al pie

  1. 1:1 ”Ordet” kunne for grekerne bety ”tanken, det prinsipp som styrer universet”. For jødene betydde det ”Gud”.
  2. 1:15 Menneskelig sett var Johannes seks måneder eldre enn Jesus! Se Lukas sin fortelling om Jesus 1:26.
  3. 1:17 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.
  4. 1:17 ”Kristus” betyr ”den salvede” på gresk. Blant Israels folk ble konger, prester og profeter salvet med olje før de begynte oppgaven sin. Gud hadde ved profetene lovet å sende en salvet konge som skulle herske over alle folk. Jødene ventet på at denne kongen skulle gjenopprette Israel som nasjon. Det hebraisk ordet ”Messias” betyr også ”den salvede”.
  5. 1:19-20 Det hebraisk ordet ”Messias” har samme betydningen som det greske ”Kristus”. Se fotnoten til 1:17.
  6. 1:21 Elia var en profet som bar fram Guds budskap, og som i stedet for å dø ble ført rett opp til Gud. Se Andre Kongebok 2:1-11.
  7. 1:21 Se Femte Mosebok 18:15,18, der Moses sier at en profet lik ham skal komme.
  8. 1:23 Se Jesaja 40:3.
  9. 1:24 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene.
  10. 1:27 Dette var en oppgave for slaver.
  11. 1:34 En del håndskrifter har: Guds utvalgte.
  12. 1:41 I grunnteksten: Messias betyr Kristus. Begge ordene betyr ”den salvede”, det vil si den som ble innviet til konge.
  13. 1:42 I grunnteksten: Du skal bli kalt Kefas, det betyr Peter. Kefas er ”fjellet” på arameisk, som var morsmålet til Jesus.
  14. 1:45 Moseloven og profetenes bok er to av delene i den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. Den tredje delen er salmene.
  15. 1:47 Israelitt er et annet navn for jøde. Israelitt betyr etterkommere til Israel, som også het Jakob. Se Første Mosebok 32:27-28. Jakob hadde en sønn som het Juda, og han har gitt navn til jødene.
  16. 1:51 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14.
  17. 1:51 Se fortellingen om Jakobs stige i Første Mosebok 28:10-17.