Nkwa Asem

Marko 1

Yohane Osuboni asɛnka

1Asɛmpa a ɛfa Yesu Kristo, Onyankopɔn Ba no ho mfitiase ni:

Odiyifo Yesaia nhoma no mu no, Onyankopɔn kae se, ɔbɛsoma ne Ba aba asase so. Nanso ɔbɔfo bi bedi n’anim a, ɔno na obesiesie kwan ama no.

Saa ɔbɔfo yi bɛtena sare so, na wateɛm se, “Munsiesie Awurade akwan. Obiara nsiesie ne ho mfa ntwɛn Awurade ba no.”

Saa ɔbɔfo no, ɔne Yohane Osuboni. Ɔtenaa sare so, na ɔkyerɛkyerɛɛ wɔn se, wonnu wɔn ho wɔ wɔn bɔne ho, na wɔmma wɔmmɔ wɔn asu sɛnea ɛbɛyɛ a Onyankopɔn de wɔn bɔne befiri wɔn. Nnipa fifi Yerusalem ne Yudea nkurow so kohuu Yohane, tiee no. Na wɔkaa wɔn bɔne kyerɛɛ no no, ɔbɔɔ wɔn asu wɔ asubɔnten Yordan mu. Na Yohane hyɛ atade a wɔde aboa nhoma na apam a aboa nhoma abɔso nso bɔ mu. N’aduan yɛ mmoadabi ne ɛwo. Ne nkyerɛkyerɛ no mu, ɔkae se, “Ɛrenkyɛ koraa, obi bɛba a ɔwɔ tumi sen me a, ne mpaboa mpo ɛnsɛ sɛ mikita. Me de, mede nsu na ɛbɔ mo asu, na ɔno de, ɔde Onyankopɔn Honhom Kronkron na ɛbɛbɔ mo asu!”

Yesu asubɔ ne ne sɔhwɛ

Da bi, Yesu fii Nasaret a ɛwɔ Galileaman mu bae maa Yohane bɔɔ no asu wɔ asubɔnten Yordan mu. 10 Yesu fi nsu no mu sii koko so ara pɛ, ohui sɛ ɔsoro abue na Honhom Kronkron resian sɛ aborɔnoma aba ne so. Saa bere no ara mu, 11 ɛnne bi fi soro kae se, “Wone me dɔ Ba a wosɔ m’ani.”

12 Ɛhɔ ara, Honhom Kronkron de Yesu kɔɔ sare so. 13 Ɔtenaa hɔ adaduanan a, na obiara nka ne ho ka wuram mmoa nko ara. Ɛhɔ na ɔbonsam sɔɔ no hwɛe. Akyiri yi, abɔfo ba bɛsom no.

Asuafo baanan a wodi kan no frɛ

14 Ɔhene Herode kyeree Yohane akyi no, Yesu kɔɔ Galilea kɔkaa Asɛmpa no wɔ hɔ.

15 Ɔkae se, “Bere no awie du! Onyankopɔn Ahenni no abɛn. Monsakra mo adwene na munnye Asɛmpa no nni!”

16 Da bi a Yesu nam Galilea mpoano no, ohuu Simon ne ne nua Andrea sɛ wɔregu asau.

17 Yesu frɛɛ wɔn se, “Mummedi m’akyi! Na mɛma mo ayɛ nnipayifo.” 18 Ɛhɔ ara, wogyaw wɔn asau no guu hɔ bedii n’akyi.

19 Ɔkɔɔ n’anim kakra no, ohuu Sebedeo mma baanu a, wɔfrɛ ɔbaako Yohane, ɛnna ɔbaako nso Yakobo, sɛ wɔte ɔkorow mu renwene wɔn asau. 20 Ɔfrɛɛ wɔn nso sɛ wommedi n’akyi. Ntɛm ara, wogyaw wɔn agya Sebedeo ne n’apaafo hɔ wɔ ɔkorow no mu bedii n’akyi.

Yesu tu honhommɔne

21 Yesu ne n’akyidifo yi beduu Kapernaum. Na Homeda dui no, ɔkɔɔ asɔredan mu kɔkaa Asɛmpa no. 22 Nnipa no tee asɛm no no, wɔn ho dwiriw wɔn, efisɛ, ɔkasae te sɛ obi a ɔwɔ tumi, na mmom wankasa sɛ mmara no akyerɛkyerɛfo no.

23 Amonom hɔ ara, ɔbarima bi a honhommɔne bi hyɛ ne mu de nteɛteɛm puee wɔ Asɔredan mu hɔ se, 24 “Dɛn na wo Nasaretni Yesu wɔ ne yɛn yɛ? Woaba sɛ worebɛsɛe yɛn anaa? Minim wo sɛ wone Onyankopɔn Ba Kronkron no!”

25 Yesu teɛteɛɛ honhommɔne no se, “Mua w’ano! Fi ne mu kɔ!” 26 Honhommɔne no wosow saa ɔbarima no ma ɔteɛteɛɛm dennen na etu kɔe. 27 Nnipa no nyinaa ho dwiriw wɔn ma wobisabisaa wɔn ho wɔn ho se, “Nkyerɛkyerɛ foforo bɛn ni? Ahonhommɔne mpo tie ne nne!”

28 Saa anwonwade a ɔyɛɛ yi ho asɛm trɛw faa Galileaman mu nyinaa.

Yesu sa nyarewa

29 Wofi asɔredan no mu no, ɔne n’asuafo no kɔɔ Simon ne Andrea fi. 30 Wɔkɔtoo sɛ atiridii abɔ Simon asebea ma ɔda hɔ. 31 Yesu kɔɔ faako a ɔda hɔ, kosoo ne nsa ma ɔsɔre tenaa ase. Ɛhɔ ara, atiridii no tu fii ne so. Ɔsɔre noaa aduan maa wɔn.

32 Eduu anwummere no, nnipa no de ayarefo ne wɔn a wɔwɔ ahonhommɔne brɛɛ Yesu sɛ ɔnsa wɔn yare. 33 Nnipa bebree bɛboaa wɔn ho ano wɔ ofi no abobow ano, hwɛɛ nea ɛrekɔ so. 34 Saa anwummere no ara, Yesu saa ayarefo bebree yare.Otuu ahonhommɔne bebree nso. Nanso wamma ahonhommɔne no ankasa, efisɛ, na wonim no.

Yesu asɛnka wɔ Galilea

35 Ade kyee anɔpatutuutu no, Yesu nko ara kɔɔ sare so kɔbɔɔ mpae.

36 Akyiri yi, Simon ne ebinom nso fii adi kɔhwehwɛɛ no, 37 na wohuu no no, wɔka kyerɛɛ no se, “Nnipa bebree rehwehwɛ wo.”

38 Ɔka kyerɛɛ wɔn se, “Ɛsɛ sɛ yɛkɔ nkurow a aka no so, na mekɔka m’asɛm kyerɛ wɔn, efisɛ, ɛno nti na mebae.”

39 Enti ɔkɔɔ Galileaman mu baabiara kɔkaa Asɛmpa no wɔ hyiadan mu, tuu ahonhommɔne bebree nso.

Yesu sa ɔkwatani bi yare

40 Ɔkwatani bi bɛkotow no srɛɛ no sɛ, “Mesrɛ wo, sa me yare.”

41 Ɔkwatani no yɛɛ Yesu mmɔbɔ, enti ɔde ne nsa kaa no kae se, “Mɛsa wo yare! Wo ho ntɔ wo!” 42 Amonom hɔ ara, kwata no fii ne ho maa ne ho tɔɔ no!

43 Yesu bɔɔ n’ano denneenen se, 44 “Nka saa asɛm yi nkyerɛ obiara, na mmom fa wo ho kɔkyerɛ ɔsɔfo. Sɛ worekɔ a, fa w’afɔrebɔde a Mose ahyɛ sɛ akwatafo a wɔasa wɔn yare mfa nka wɔn ho nkɔ no, ka wo ho kɔ sɛnea ɛbɛma obiara ahu sɛ, wo ho atɔ wo bio.”

45 Nanso ɔrekɔ no nyinaa, na ɔde nteɛteɛm rebɔ n’ayaresa no ho dawuru. Esiane eyi nti, sɛ Yesu kɔ baabiara a, nnipadɔm betwa ne ho hyia. Ɛno nti, afei baabiara a ɔbɛkɔ no, onyi ne ho adi. Enti ɔtenaa sare so hɔ maa nnipa bebree baa ne nkyɛn wɔ hɔ.

En Levende Bok

Markus 1

Døperen Johannes rydder vei for Jesus

1Her begynner det glade budskapet om Jesus Kristus[a], den lovede kongen, Guds sønn.

Gud hadde forutsagt ved profeten Jesaja da han skrev:

”Lytt! Jeg sender min budbærer foran deg,
    han skal rydde veien for deg.[b]
En stemme roper i ødemarken:
    ’Rydd vei for Herren!
Gjør stiene rette for ham![c] ’ ”

Og nå viste denne budbæreren seg. Det var døperen Johannes. Han levde i ødemarken og underviste folk om at de kunne få syndene sine tilgitt dersom de vendte seg bort fra det onde, søkte Gud og lot seg døpe. Mennesker fra hele Judea og Jerusalem gikk ut i ødemarken for å høre hva han hadde å si. Da de hadde bekjent syndene sine, døpte han dem i elven Jordan. Johannes hadde klær som var laget av hår fra kamelene, og rundt midjen bar han et lærbelte. Maten han spiste, var gresshopper og honning fra ville bier. Han talte til folket og sa:

”Snart kommer en mann som er større enn meg. Han er så mektig at jeg ikke en gang er verdig til å bøye meg ned og løste opp remmene på sandalene hans.[d] Jeg døper dere med vann, men han skal døpe dere med Guds Hellige Ånd!”

Jesus blir døpt

Mens Johannes holdt på å døpe, dro Jesus fra hjembyen sin, Nasaret i Galilea. Han kom til elven Jordan og ble døpt av Johannes. 10 Da Jesus steg opp av vannet, fikk han[e] se himmelen åpne seg og Guds Ånd dale ned over ham som en due. 11 En stemme fra himmelen sa: ”Du er min elskede Sønn, du er min glede.”

Jesus blir fristet av Satan

12-13 Straks etter dette førte Guds Ånd Jesus ut i ødemarken. Der oppholdt han seg i 40 dager og ble fristet av Satan. Han levde blant de ville dyrene[f], og englene tjente ham.

Jesus taler til folket i Galilea

14 Da kong Herodes litt seinere satte Johannes i fengsel, gikk Jesus tilbake til Galilea for å spre det glade budskapet fra Gud.

15 Han sa: ”Tiden er kommet da Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.[g] Vend dere bort fra synden, vend om til Gud og tro på det glade budskapet!”

De første disiplene

16 En dag da Jesus gikk langs Genesaretsjøen, fikk han se Simon og broren hans Andreas stå og kaste not i sjøen. De var fiskere.

17 Jesus ropte: ”Kom og bli disiplene mine, så skal jeg lære dere å fiske mennesker!” 18 De gikk straks fra fiskeutstyret sitt og fulgte ham.

19 Da han gikk litt lenger langs stranden, fikk han se sønnene til Sebedeus, Jakob og Johannes. De satt i en båt og gjorde i stand garna sine. 20 Han kalte også på dem, og de forlot faren Sebedeus og mannskapet hans for å bli med Jesus.

Jesus underviser med autoritet

21 Jesus og disiplene kom til byen Kapernaum. Da det ble hviledag[h], gikk de til synagogen[i] der Jesus underviste folket. 22 Alle var overrasket over undervisningen hans, for han lærte med autoritet, og ikke som de skriftlærde[j].

23 I synagogen var det denne dagen en mann som var besatt av en ond Ånd. Han begynte å skrike mot Jesus: 24 ”Hva har du med oss å gjøre, Jesus fra Nasaret? Har du kommet for å ta knekken på oss? Jeg vet hvem du er, du Guds Hellige tjener!”

25 Men Jesus snakket strengt til den onde ånden og sa: ”Ti! Far ut av ham!” 26 Da begynte ånden å rykke og slite i mannen og for ut av ham med et voldsomt skrik.

27 Folket som var i synagogen, ble helt forskrekket, begynte å diskutere med hverandre og stilte spørsmål: ”Hva er dette for en ny lære? Hvilken makt! Til og med de onde åndene lyder det han sier!”

28 Ryktet om ham gikk som en løpeild over hele Galilea.

Jesus helbreder svigermoren til Simon

29 Da Jesus og disiplene hadde forlatt synagogen, gikk de hjem til Simon og Andreas, sammen med Jakob og Johannes. 30 Der lå svigermoren til Simon syk med høy feber. Dette fortalte de straks til Jesus. 31 Han gikk da bort til henne, tok henne i hånden og reiste henne opp. Feberen forlot henne, og hun sto opp og laget mat til gjestene.

32 På kvelden, etter at solen hadde gått ned, kom de til ham med alle som var syke og besatte. 33 Hver eneste innbygger i Kapernaum hadde samlet seg utenfor døren. 34 Jesus helbredet mange syke som led av ulike slags sykdommer, og han drev ut mange onde ånder. Men han forbød åndene å si noe etter som de visste hvem han var.

Jesus taler til folket i Galilea

35 Neste morgen, lenge før det lysnet, gikk Jesus bort til en skjermet plass for å kunne be i ro og fred.

36 Simon og de andre skyndte seg ut for å finne ham. 37 Da de hadde funnet ham sa de: ”Alle spør etter deg.”

38 Men han svarte: ”Vi må gå til de andre byene her i nærheten, slik at jeg kan spre budskapet mitt også der. Det er derfor jeg er kommet hit.”

39 I tiden som fulgte, gikk de over hele Galilea og talte budskapet i synagogene[k] og drev ut mange onde ånder.

Jesus helbreder en spedalsk mann

40 En gang kom en spedalsk[l] mann og falt ned på kne for ham og ba: ”Om du vil, da kan du gjøre meg frisk.”

41 Jesus ble grepet av medfølelse, rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: ”Det vil jeg. Du er frisk!” 42 Straks forsvant spedalskheten, og mannen var frisk. 43 Jesus sendte ham av sted og sa strengt til ham: 44 ”Ikke fortell dette til noen, men gå til presten og la han undersøke deg. Ta med deg det offeret som Moses har bestemt at de som blir friske fra spedalskhet, skal gi.[m] Da vil alle forstå at Gud har helbredet deg.” 45 Men mannen gikk straks av sted og fortalte til alle han møtte, at han hadde blitt frisk. Jesus kunne ikke vise seg åpent lenger i noen by, men måtte holde seg diskré ute i ødemarken. Likevel fant folk ham, og kom til ham fra alle kanter.

Notas al pie

  1. 1:1 ”Kristus” betyr ”den salvede” på gresk. Blant Israels folk ble konger, prester og profeter salvet med olje før de begynte oppgaven sin. Gud hadde gjennom profetene lovet å sende en salvet konge som skulle herske over alle folk. Jødene ventet på at denne kongen skulle gjenopprette Israel som nasjon. Det hebraisk ordet ”Messias” betyr ”den salvede”.
  2. 1:2 Se Malaki 3:1.
  3. 1:3 Se Jesaja 40:3.
  4. 1:7 Dette var en oppgave for slaver.
  5. 1:10 Det er uklart hvem ”han” viser til, men i følge Johannes sin fortelling om Jesus 1:33-34, så døperen Johannes hvordan Guds Ånd senker seg ned over Jesus.
  6. 1:12-13 Det var mange rovdyr i dette området på denne tiden, blant annet løver.
  7. 1:15 På gresk: Guds rike er nær.
  8. 1:21 I grunnteksten: Sabbaten. Jødene sin hviledag er den sjuende dagen i deres uke, altså lørdagen.
  9. 1:21 Synagogen er jødenes bygg for gudstjenester.
  10. 1:22 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  11. 1:39 Synagogen er jødenes bygg for gudstjenester.
  12. 1:40 Ordet spedalsk, lepra, er blitt brukt på denne tiden for mange forskjellige hudsykedommer.
  13. 1:44 Se Tredje Mosebok 14:1-4.