Nkwa Asem

Luka 20

Yesu tumi ho nsɛmmisa

1Da bi a Yesu rekyerɛkyerɛ wɔ asɔredan mu no, asɔfo mpanyin, mmara no akyerɛkyerɛfo ne ɔman no mu mpanyin kobisaa no se, ”Tumi bɛn na wowɔ a wode yɛ saa nneɛma yi; na hena nso na ɔmaa wo saa tumi no?”

Yesu buaa wɔn se, “Me nso mewɔ asɛm bi bisa mo. Monka nkyerɛ me. Tumi bɛn na Yohane de bɔɔ asu; efi Onyankopɔn anaa efi nnipa?”

Wɔfaa ho adwene kae se, sɛ yɛka se, efi Onyankopɔn a, obebisa yɛn se, ‘ɛnne, adɛn nti na moannye no anni?’ “Sɛ nso yɛka se, efi onipa a, ɔman mu no nyinaa besiw yɛn abo, efisɛ, wonim sɛ Yohane yɛ odiyifo.” Ewiee ase no, wobuae se, “Yennim.”

Yesu nso ka kyerɛɛ wɔn se, “Ɛnne me nso meremma mo mo asɛmmisa no ho mmuae.”

Apaafo bi

Yesu buu wɔn bɛ bi se, “Ɔbarima bi yɛɛ bobefuw de hyɛɛ apaafo bi nsa sɛ wɔnhwɛ so mma no. Eyi akyi otuu kwan kɔɔ akyirikyiri baabi kɔtenaa hɔ kyɛe. 10 Bobetew bere dui no, ɔbarima yi somaa ne somfo sɛ onkogye aduaba no bi mmrɛ no. Nanso apaafo no boroo no ma ɔsan kɔɔ nsapan. 11 Ɔsomaa ɔsomfo foforo maa ɔno nso wɔboroo no, bɔɔ no adapaa, ma ɔkɔɔ nsapan. 12 Ɔsan somaa ɔsomfo foforo na ɔno mpo de, wopirapiraa no pamoo no.

13 “Eyi maa bobefuw wura no kae se, ‘Dɛn na menyɛ bio? Mɛsoma me ba a medɔ no no akɔ wɔn nkyɛn na ɔno de ebia wɔbɛfɛre no.’

14 “Nanso bere a apaafo no huu no no, wɔkae se, ‘Odiadefo no ni, momma yenkum no na yɛmfa n’agyapade no.’ 15 Wɔtwee no fii afuw no mu kokum no. Mugye di sɛ dɛn na afuw wura no bɛyɛ saa apaafo yi? 16 Ɔbɛba abekum saa apaafo yi na ɔde afuw no ama afoforo.” Nnipa a wɔretie Yesu no kae se, “Ɛmpare yɛn!”

17 Yesu hwɛɛ wɔn dinn bisaa wɔn se, “Ɛnne na nea wɔakyerɛw se, ‘Ɔbo a adansifo apo no, ɛno ara na abɛyɛ tweatibo’ no ase ne dɛn? 18 Obiara a ɔbɛhwe ɔbo no so no, obebubu na nea ɔbo no bɛhwe ne so no, ɛbɛpɛtɛw no.” 19 Esiane sɛ mmara no akyerɛkyerɛfo ne asɔfo mpanyin no hui sɛ Yesu buu bɛ no tiaa wɔn nti, wɔhwehwɛɛ ɔkwan a wɔbɛfa so akyere no saa bere no ara mu nanso esiane nnipa a na wɔwɔ hɔ no nti, na wosuro.

Towgye ho asɛmmisa

20 Esiane sɛ ɔpɛ ara na na nnipa no pɛ sɛ wɔkyere Yesu nti, wɔtetɛw no maa nnipa bi kɔɔ ne nkyɛn sɛnea ɛbɛyɛ a wobenya n’anom asɛm bi agyina so akyere no na wɔde no akɔ aban mu. 21 Saa nnipa yi bisaa Yesu se, “Kyerɛkyerɛfo, yenim sɛ woyɛ ɔnokwafo, wonyɛ nyiyimu na wokyerɛ nokware kwan a wɔnam so kɔ Onyankopɔn nkyɛn. 22 Enti eye sɛ yetua tow ma Kaesare aban anaasɛ enye?”

23 Yesu huu wɔn adwemmɔne no, ɔka kyerɛɛ wɔn se, 24 “Momma me sika. Hena mfonini ne din na ɛwɔ so yi?” Wobuaa no se, “Ɛyɛ Kaesare de.”

25 Yesu ka kyerɛɛ wɔn se, “Ɛnne momfa Kaesare de mma Kaesare na momfa Onyankopɔn de mma Onyankopɔn.” 26 Yesu mmuae a ɔmaa wɔn no yɛɛ wɔn nwonwa na wɔn adwemmɔne no nso kaa wɔn tirim.

Owusɔre ho asɛmmisa

27 Sadukifo bi a wonnye owusɔre nni baa Yesu nkyɛn bebisaa no se, 28 “Kyerɛkyerɛfo, Mose mmara no kyerɛ yɛn sɛ, sɛ ɔbarima bi wɔ yere na ɔne no anwo na owu a, ne nua tumi ware no ne no wo mma ma owufo no. 29 Anuanom baason bi tenaa ase. Ɔpanyin a ɔwɔ mu no waree ɔbea a ɔne no anwo na owui. 30 Ne nua a odi n’akyi no waree no nanso ɔne no anwo na owui. 31 Anuanom a wɔaka no nyinaa nso waree no a obiara ne no anwo na wowuwui. 32 Akyiri yi ɔbea no nso wui. 33 Yɛn asɛmmisa ne sɛ, esiane sɛ ɔbea yi waree anuanom yi nyinaa nti, owusɔre da no, wɔn mu hena na ɔbea yi bɛyɛ ne yere?”

34 Yesu buae se, “Asase yi so na nnipa dwen aware ho. 35 Na wɔn a owusɔre da no wobenya kwan akɔ Onyankopɔn Ahenni no mu de, aware ho renhia wɔn. 36 Na owu nso nni hɔ mma wɔn bio, efisɛ, wɔbɛyɛ sɛ ɔsoro abɔfo. Esiane sɛ wɔasɔre afi awufo mu no nti, wɔyɛ Onyankopɔn mma.

37 “Afei mo asɛmmisa a ɛfa owusɔre ho no nso, Mose ma yehuu no pefee sɛ, owusɔre wɔ hɔ. Efisɛ, n’asɛm a ɔkyerɛw faa wura a na ɛredɛw no ho no ɔbɔ Abrahan Nyankopɔn, Isak Nyankopɔn ne Yakob Nyankopɔn din. 38 Eyi kyerɛ sɛ, Onyankopɔn yɛ ateasefo Nyankopɔn na ɔnyɛ awufo Nyankopɔn, efisɛ, obiara a ɔde ne ho to Onyankopɔn so no, sɛ owu mpo a, obenya nkwa a enni awiei.”

39 Mmara no akyerɛkyerɛfo no mu bi kae se, “Kyerɛkyerɛfo, woabua no yiye.”

40 Na obiara antumi ammisa no asɛm biara bio.

Hena ba ne Kristo no?

41 Yesu bisaa wɔn se, “Adɛn nti na wɔka se Kristo no yɛ Dawid ba? 42 Efisɛ Dawid ka wɔ ne Nnwom no mu se, ‘Awurade ka kyerɛɛ me wura se, “Tena me nifa so 43 kosi sɛ mɛma woadi w’atamfo so nkonim.” ‘ 44 Sɛ Dawid frɛ Kristo no ‘Me wura’ a, ɛyɛ dɛn na Kristo no ayɛ ne ba ne ne Nyankopɔn?”

Mmara no akyerɛkyerɛfo no suban

45 Bere a nnipa no retie no no, Yesu danee n’ani ka kyerɛɛ n’asuafo no se, 46 “Monhwɛ mo ho so yiye wɔ mmara no akyerɛkyerɛfo no ho. Bere biara wɔpɛ sɛ wɔhyɛ ntade pa, hwehwɛ sɛ nnipa hu wɔn bagua mu a, wɔde obu kyia wɔn, na sɛ wɔkɔ asɔredan mu nso a, wɔtena mpanyin tenabea. Saa ara nso na sɛ wɔkɔ apontow ase a, wɔtena mpanyin tenabea. 47 Wɔbɔ mpae atenten ma nnipa hu sɛ wɔresom Onyankopɔn nanso wosisi akunafo. Eyi nti wobenya asotwe a emu yɛ duru.”

En Levende Bok

Lukas 20

Lederne stiller spørsmål ved Jesu oppdrag

1En dag da Jesus underviste folket på tempelplassen og talte til dem om det glade budskapet fra Gud, kom øversteprestene, de skriftlærde[a] og folkets ledere bort til ham. De forlangte å få vite hvilken rett han hadde til å gjøre alt det han gjorde, og hvem som hadde gitt ham dette oppdraget.

”Det skal jeg snart si dere”, sa Jesus, ”dersom bare dere først svarer meg på et annet spørsmål. Hva mener dere om dette: Var døperen Johannes sin dåp fra Gud eller ikke?”

De begynte straks å diskutere med hverandre og sa: ”Dersom vi sier at det var på Guds befaling, da kommer han til å spørre hvorfor vi ikke trodde på ham. Men om vi sier at Gud ikke hadde sendt ham, da kommer folket til å steine oss. De er jo helt overbevist om at Johannes var en profet som bar fram Guds budskap.” Derfor svarte de til slutt: ”Vi vet ikke.”

Da sa Jesus: ”I så tilfelle sier heller ikke jeg hvem som har gitt meg i oppdrag å gjøre det jeg gjør.”

Mannen som forpaktet ut vingården sin

Jesus vendte seg til folket og fortalte et bilde for dem. Han sa: ”En mann plantet en vingård og forpaktet den ut til noen som dyrket druer mens han selv reiste til utlandet og var borte i mange år. 10 Da tiden for å høste var inne, sendte han en av tjenerne sine til forpakterne for å hente den delen av avlingen som var hans. Men de overfalt tjeneren og sendte ham tomhendt tilbake. 11 Eieren sendte da en annen tjener, det samme gjentok seg med ham. Han ble mishandlet, forulempet og ble sendt bort uten å ha fått noe. 12 Også en tredje tjener ble sendt, men også ham skamslo de og jaget bort.

13 ’Hva skal jeg gjøre?’ sa eieren. ’Jo, nå vet jeg det! Jeg sender min egen elskede sønn. Han må de vel ha respekt for.’

14 Men da forpakterne fikk se sønnen, sa de til hverandre: ’Her kommer han som skal arve hele vingården. Kom så dreper vi ham og legger selv beslag på den!’ 15 De dro sønnen ut av vingården og drepte ham.”

”Hva tror dere eieren gjør med disse forpakterne?” spurte Jesus. 16 ”Jo, han vil selv komme dit, og da henretter han de kriminelle bøllene og gir vingården til andre.”

Da folket hørte dette, protesterte de høylytt: ”Nei! Det kommer aldri til å skje!”

17 Men Jesus møtte blikket deres og sa: ”Hva betyr det som står i Skriften[b]:

’Den steinen som ikke var brukbar for bygningsmennene,
    den har blitt til selve hjørnesteinen.’[c]

18 Den som snubler på denne steinen, blir skadet, og den som denne steinen faller på, blir fullstendig knust.[d]

19 Øversteprestene og de skriftlærde[e] ville arrestere Jesus direkte, etter som de forsto at det var dem han siktet til i sin fortelling, men de var redde for folket.

Er det rett å betale skatt til keiseren?

20 Mens myndighetene holdt Jesus under oppsikt og ventet på sin anledning, sendte de noen menn som skulle late som om de var nøye med å følge Guds vilje, men i virkeligheten var de ute etter å ta Jesus for noe de kunne arrestere ham for. De ville etterpå overgi ham til de romerske myndighetene.

21 ”Mester”, sa de til ham. ”Vi vet hvor ærlig du er når du underviser. Du gir ikke etter for det andre mener og tenker, men sier rett ut det som er Guds vilje. 22 Fortell oss nå om det er rett eller galt å betale skatt til den romerske keiseren?”

23 Jesus gjennomskuet den listige falskheten deres og sa: 24 ”Vis meg en romersk mynt. Hvem sitt bilde er det på den, og hvem sin signatur står under?”

”Keiseren”, svarte de.

25 ”Da så”, sa han, ”gi keiseren det som er hans. Men det som tilhører Gud, det skal dere gi til Gud.”

26 De klarte altså ikke å sette ham fast for noe av det han sa mens folket hørte på. Tvert imot var de så overrasket over svarene hans, at de ble helt tause.

Skal de døde stå opp igjen?

27 Noen saddukeere[f] oppsøkte ham. Det er de som påstår at de døde ikke skal stå opp igjen, og derfor spurte de:

28 ”Mester, i Moseloven[g] står det at om en mann dør barnløs, da skal broren hans gifte seg med enken og passe på at den døde får en sønn som kan gi ham[h] etterkommere. 29 Nå var det en familie med sju brødre. Den eldste giftet seg og døde barnløs. 30 Da giftet bror nummer to seg med enken, men heller ikke han fikk noen barn. 31 På samme måten gikk det med den tredje, og så fortsatte det til alle sju hadde vært gift med henne og var døde uten å etterlate seg noen barn. 32 Til slutt døde også kvinnen. 33 Hva skal skje med henne når de døde står opp igjen? Hvem sin kone blir hun da? Alle sju har jo vært gift med henne!”

34-35 Jesus svarte saddukeerne: ”Det er bare her på jorden at menn og kvinner gifter seg. De som er verdige til å være med i den kommende verden, etter at de har stått opp fra de døde, kommer ikke til å gifte seg. 36 De skal heller ikke dø, men blir som englene. De er Guds barn, for de har stått opp fra de døde til et nytt liv.

37 At de døde står opp beviser Moses når han forteller om hvordan Gud viste seg for ham i den brennende tornebusken. Han kaller Gud for Abrahams, Isaks og Jakobs Gud.[i] 38 Gud er altså ikke en gud for døde, men for levende. Alle mennesker er levende for ham.[j]

39 ”Det var bra svart, Mester”, sa noen av de skriftlærde[k] som sto der. 40 Og nå våget ingen å stille flere spørsmål til ham.

Er Messias etterkommer av kong David?

41 Jesus spurte: ”Hvordan kan dere påstå at Messias, den lovede kongen, er etterkommer av kong David[l]? 42 David selv skrev jo i Salmenes bok:

’Gud sa til min Herre:
    Kom og sitt på min høyre side for å regjere,
43 til jeg har lagt dine fiender som en skammel under føttene dine.’[m]

44 Mener dere virkelig at David ville kalle en av sine etterkommere for Herre?”

Jesus advarer mot dobbelmoral

45 Mens folket lyttet, vendte Jesus seg mot disiplene og sa: 46 ”Ta dere i vare for de skriftlærde[n], som elsker å gå omkring i lange kapper og gjerne vil bli hilst med respekt på torget. Ved gudstjenestene tar de plassene på fremste rekke, og de elsker å sitte på hedersplassene under festene. 47 I sin griskhet bedrar de hjelpeløse enker og tar alt de eier, mens de later som om de lever etter Guds vilje ved å be lange bønner når andre kan høre på. Derfor kommer Gud til å straffe dem desto hardere.”

Notas al pie

  1. 20:1 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  2. 20:17 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  3. 20:17 Se Salmenes bok 118:22. Jesus forklarer her at profetiene om Messias, den lovede kongen, i Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente, handler om ham.
  4. 20:18 Se Daniel 2:34 og Jesaja 8:14-15.
  5. 20:19 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  6. 20:27 Sadukeerne var et religiøst parti blant jødene. De var mest interessert i politikk og var lojale mot romerne. De trodde verken på evig liv, engler eller ånder.
  7. 20:28 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.
  8. 20:28 Se Femte Mosebok 25:5-6.
  9. 20:37 Se Andre Mosebok 3:6.
  10. 20:38 Gud taler om Abraham, Isak og Jakob som levende, til tross for at de har vært døde i hundrevis av år.
  11. 20:39 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  12. 20:41 På gresk: Davids sønn. Dette var en tittel som jødene ga Messias, den lovede kongen.
  13. 20:43 Se Salmenes bok 110:1. Den som sitter på Guds høyre side, deler hans makt og regjerer sammen med ham.
  14. 20:46 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.