Nkwa Asem

Luka 19

Sakeo

1Da bi a na Yesu retwam wɔ Yeriko no, ohuu ɔbarima bi wɔ hɔ a wɔfrɛ no Sakeo. Na Sakeo yɛ ɔtowgyeni panyin san yɛ osikani nso. Bere a Yesu retwam no, Sakeo pɛe sɛ anka ohu no nanso esiane sɛ na ɔyɛ onipa tiaa na wɔn a wodi Yesu akyi no dɔɔso nti, wanhu no. Esiane sɛ na Sakeo nim sɛ Yesu bɛfa nnyedua bi a na esi hɔ no ase nti, ɔkaa ne ho kɔforoo saa nnyedua no.

Bere a Yesu duu nnyedua no ase no, ɔmaa n’ani so huu no ka kyerɛɛ no se, “Sakeo, yɛ ntɛm na si fam na wo fi na ɛnnɛ mɛtena.”

Sakeo yɛɛ ntɛm sii fam de anigye gyee no fɛw so.

Nnipa a wodi Yesu akyi no huu eyi no, wonwiinwii kae se, “Ɔdebɔneyɛfo yi na wakɔ akɔsoɛ no.”

Bere a nnipa no renwiinwii no, Sakeo begyinaa Yesu nkyɛn kae se, “Awurade, ɛnnɛ, mede m’ahode mu fa kyɛ ahiafo, na sɛ masisi obi wɔ biribi mu a, metua mmɔho anan ama no.”

Yesu ka kyerɛɛ no se, “Ɛnnɛ na nkwagye aba ofi yi mu, efisɛ, oyi nso yɛ Abraham ba. 10 Na mebae sɛ merebɛhwehwɛ wɔn a wɔayera na magye wɔn nkwa.”

Adwumayɛ ho akontaabu

11 Bere a Yesu ne nnipa no rebɛn Yerusalem no, ɔsan buu wɔn bɛ foforo de kyerɛɛ wɔn sɛ, Onyankopɔn Ahenni no abɛn.

12 Ɔkae se, “Ɔdehye bi a watu kwan akɔ akyirikyiri asase bi so san kɔɔ ne kurom kohuu n’abusua mu mpanyimfo sɛ wonsi no hene. 13 Ansa na ɔrebefi n’akwantu no ase no, ɔfrɛɛ n’adwumayɛfo mu du maa wɔn mu biara sidi ɔpedu ka kyerɛɛ wɔn se, ‘Momfa sika yi nyɛ adwuma kosi sɛ mɛba.’ 14 Kurom hɔfo no tee n’ahenni no ho asɛm no, wotuu nnipa kohuu mpanyimfo no se wɔmpɛ no.

15 “Nanso wosii no hene ma ɔsan kɔɔ baabi a na ɔyɛ adwuma no. Odui no, ɔfrɛɛ n’adwumayɛfo du no se, wommebu sika a ɔde maa wɔn no ho nkontaa nkyerɛ no.

16 “Odwumayɛfo a odii kan bae no bɛka kyerɛɛ no se, ‘Me wura, wo sika sidi ɔpedu no, mede ayɛ adwuma anya ho mmɔho du.’

17 “Owura no ka kyerɛɛ no se, ‘Mo, akoa pa, esiane sɛ woadi kakraa a mede hyɛɛ wo nsa no ho nokware nti, mede nkurow du bɛhyɛ w’ase na woadi so.’

18 Odwumayɛfo a ɔto so abien no bae bɛka kyerɛɛ no se, ‘Me wura, wo sika sidi ɔpedu no, mede ayɛ adwuma anya ho mmɔho anum.’

19 “Owura no ka kyerɛɛ no se, ‘Mede nkurow anum bɛhyɛ wase na woadi so.’

20 “Ɔfoforo nso bɛkae se, ‘Me wura, wo sika sidi ɔpedu a wode maa me no, mede siei, eni. 21 Na misuro sɛ mfaso a menya no, wubesisi me agye, efisɛ, wo tirim yɛ den. Nea ɛnyɛ wo de, wugye; nea wunnuae nso, wutwa.’ 22 Ne wura no buaa no se, Akoa bɔne, wo anom asɛm so na megyina abu wo atɛn. Wunim sɛ me tirim yɛ den. Nea ɛnyɛ me de no migye; nea minnuae no, mitwa. 23 Adɛn nti na woamfa me sika no ankɔto sikakorabea? Anka mebae yi menya ho nsiho.’

24 “Ɔka kyerɛɛ n’asomfo a na wogyina hɔ no se ‘Munnye sika no mfi ne nsam mfa mma nea ɔde ne de yɛɛ adwuma nyaa mmɔho du no.’

25 “Asomfo no kae se, ‘Yɛn wura, sɛ oyi de ɔwɔ sika pii!’

26 “Owura no kae se, ‘Nea moreka no yɛ nokware. Nanso merema moate ase sɛ, nea ɔwɔ pii no, wɔbɛma no bi aka ho, na nea ɔwɔ kakraa bi no, nea ɔwɔ mpo no, wobegye afi ne nsam. 27 Na afei momfa m’atamfo a anka wɔmpɛ sɛ midi ade no mmra m’anim ha na munkum wɔn!”

Yesu kɔ Yerusalem

28 Yesu kaa nsɛm yi wiei no, odii n’asuafo no kan kɔɔ Yerusalem. 29 Ɔrebɛn Belfage ne Betania a ɛbɛn Ngo Bepɔw no no, ɔsomaa n’asuafo no mu baanu ka kyerɛɛ wɔn se, 30 “Monkɔ akuraa a ɛbɛn ha no ase na mudu hɔ a, mubehu afurum ba bi a obiara ntenaa ne so da sɛ wɔasa no. Monsan no mfa no mmrɛ me. 31 Na sɛ obi bisa mo se, ‘Adɛn nti na moresan no’ a, monka se, ‘Aboa no ho hia Awurade!’ “

32 Asuafo baanu a wɔkɔe no kohuu aboa no sɛ ɔsa hɔ sɛnea Yesu kae no. 33 Bere a wɔresan afurum ba no no, ne wuranom bisaa wɔn se, “Adɛn nti na moresan aboa no?”

34 Wobuaa wɔn se, “Ne ho hia Awurade.”

35 Asuafo no de afurum ba no brɛɛ Yesu de wɔn ntama sesɛw ne so ma ɔtenaa ne so. 36 Yesu te afurum ba no so rekɔ no, nnipa de wɔn ntama sesɛw ɔkwan no so ma ɔfaa so. 37 Oduu Ngo Bepɔw no so baabi a wɔrebesian akɔ Yerusalem no, n’akyidifo no nyinaa de osebɔ kamfoo Onyankopɔn yii no ayɛ wɔ Yesu anwonwade ahorow a wayɛ no ho se, 38 “Nhyira ne ɔhene a ɔreba Awurade din mu no! Asomdwoe ne anuonyam nka Onyankopɔn wɔ sorosoro nohɔ!”

39 Farisifo no bi a na wɔfra nnipakuw no mu no ka kyerɛɛ Yesu se, “Kyerɛkyerɛfo, kasa kyerɛ w’akyidifo no na wommua wɔn ano!” 40 Yesu buaa wɔn se, “Sɛ womua wɔn ano koraa a, abo mpo bɛkamfo me ayi me ayɛ.”

Yesu su ma Yerusalem

41 Yesu rebɛn Yerusalem a ohuu kurow no no, osu maa emu nnipa no se, 42 “Mo a anka asomdwoe yɛ mo de nanso moampɛ no, mobɛhwehwɛ asomdwoe akyi kwan, nanso, mo nsa renka da! 43 Nna bi bɛba a mo atamfo bɛba abɛtoa mo, aka mo ahyɛ, 44 atɔre mo ne mo mma ase asɛe mo kurow yi pasaa, efisɛ, moapo adom a Onyankopɔn de adom mo no.”

Yesu pam aguadifo fi asɔredan mu

45 Yesu duu Yerusalem no, ɔkɔɔ asɔredan mu kɔpamoo nnipa a na wɔredi gua wɔ hɔ no kae se, 46 “Wɔakyerɛw se, ‘M’asɔredan yɛ mpaebɔbea; nanso mode ayɛ akorɔmfo ahyiae!”

47 Saa bere no nyinaa na asɔfo mpanyimfo, mmara no akyerɛkyerɛfo ne ɔman no mu mpanyimfo rehwehwɛ ɔkwan a wɔbɛfa so anya no, akyere no, akum no. 48 Nanso na wonhu ɔkwan biara a wɔbɛfa so akyere no, efisɛ, bere nyinaa na nnipa akyere ne so retie no.

En Levende Bok

Lukas 19

Tolleren Sakkeus

1Jesus kom litt etter inn i Jeriko og gikk gjennom byen. Der bodde det en mann som het Sakkeus. Han var sjef for tollerne ved den romerske tollstasjonen, og en svært rik mann. Sakkeus ville gjerne få et glimt av Jesus, men han var for kort til å se over folkemassen. Derfor sprang han i forveien og klatret opp i et morbærtre nær veien for å kunne se Jesus bedre.

Da Jesus etter en stund kom fram til treet, så han opp mot Sakkeus og ropte: ”Sakkeus! Skynd deg ned, i dag vil jeg bli bedt med hjem til deg!”

Da skyndte Sakkeus seg ned og overlykkelig tok han imot Jesus. Dette irriterte folket, og de mumlet forarget: ”Hvorfor skal han gå hjem til en slik ond og uærlig mann?”

Men Sakkeus sto fram og forklarte for Jesus: ”Herre, jeg skal gi halvdelen av det jeg eier til de fattige. Og om jeg har presset for mye toll av noen, skal jeg betale det tilbake med fire ganger så mye!”

Jesus sa til ham: ”I dag har frelsen kommet til deg og din familie, og du har blitt et ekte barn av Abraham[a]. 10 For jeg, Menneskesønnen[b], har kommet for å lete opp og frelse det som var fortapt.”

Fortellingen om kongen og de ti forvalterne

11 De som sto rundt, lyttet nøye på det Jesus sa. Etter som de nå var ganske nær Jerusalem, passet han på å korrigere misforståelsen som var utbredd i folket, om at han skulle begynne å regjere som konge så snart han kom til Jerusalem.[c] Han fortalte et nytt bilde for dem:

12 ”En mann av kongelig slekt ga seg av sted på en lang reise for å bli kronet til konge og etterpå vende tilbake.[d] 13 Før han reiste, kalte han til seg ti av tjenerne sine og betrodde hver av dem en sum penger[e] som de skulle forvalte. Han sa: ’Dere skal satse disse pengene på noe som gir meg inntekter. Jeg er snart tilbake.’ 14 Men landsmennene hans hatet ham, og i protest sendte de en delegasjon etter ham for å fortelle at de ikke ville ha han til konge.

15 Til tross for motstanden ble han noe seinere kronet til konge og kom tilbake til landet sitt. Da kalte han til seg de ti tjenere som han hadde gitt pengene og ville ha greie på hvor mye de hadde tjent på sine forretninger.

16 Den første mannen kom og rapporterte om en enorm fortjeneste. ’Herre, de pengene jeg fikk å forvalte, har tidoblet’ seg, sa han.

17 ’Bra!’, utbrøt kongen. ’Du er en pålitelig tjener. Du har vist at du kan ta ansvar for lite. Derfor vil du nå få ansvaret over ti byer.’

18 Neste mann kunne også gi rapport om fortjeneste, fem ganger så stor som den opprinnelige summen.

19 Da sa herren hans til ham: ’Du skal få ansvar over fem byer.’

20 Men en av tjenerne leverte bare tilbake den summen han hadde fått fra begynnelsen, og forklarte: ’Jeg har oppbevart pengene uten å ta noen risiko, innpakket i et stykke tøy. 21 Jeg var redd for deg, herre, etter som du er en streng mann som tar ut det som ikke er ditt og som høster det du ikke har sådd.’ 22 Da svarte kongen: ’Dine ord avslører deg. Du er en lat tjener! Om du visste at jeg var så streng, og at jeg tenkte å kreve tilbake mer enn du hadde fått, 23 hvorfor satte du ikke da pengene mine i banken, for da hadde jeg i det minste fått rente?’

24 Så vendte han seg til de andre som sto der: ’Ta pengene fra ham og gi dem til den mannen som tidoblet summen han fikk.’

25 ’Men herre’, sa de, ’han har jo allerede nok!’

26 ’Det stemmer’, sa kongen. ’Men jeg forsikrer dere at den som forvalter rett det han har fått, han skal få mer, mens den ansvarsløse skal bli tatt ifra også det lille han har. 27 Og fiendene mine, de som ikke ville ha meg til konge, de skal dere føre bort og henrette for meg.’ ”

Jesus rir inn i Jerusalem på et esel

28 Da Jesus hadde avsluttet denne fortellingen, ledet han reisefølget videre mot Jerusalem. 29 De kom nær byene Betfage og Betania ved Oljeberget, og han sendte av sted to av disiplene 30 og sa: ”Gå til byen som ligger rett framfor dere. Vel inne i byen vil dere finne et ungt esel som står bundet, et dyr som ingen har ridd på ennå. Løs eselet og lei det hit. 31 Dersom noen spør hvorfor dere tar eselet, skal dere bare si: ’Herren har bruk for det.’ ”

32 De to disiplene gikk da av sted og fant eselet stå på plassen akkurat som Jesus hadde sagt. 33 Da de holdt på å løse det, kom eierne og spurte: ”Hva gjør dere? Hvorfor tar dere eselet?”

34 De svarte: ”Herren har bruk for det.” 35 De tok eselet og førte det til Jesus. Kappene sine la de på ryggen til eselet og hjalp Jesus opp.

36 Da han kom ridende, bredde folket ut kappene sine som en løper foran ham.[f] 37 De nærmet seg det stedet der skråningen ned fra Oljeberget begynner, satte alle i gang med å rope, synge og hylle Gud for alle de uforklarlige miraklene Jesus hadde gjort.

38 ”Leve kongen! Vi ærer deg som er sendt av Herren![g]”,
    jublet de. ”Gud har sluttet fred med oss! Ære til Gud i det høye!”

39 Men noen fariseere[h] i folkemassen sa til ham: ”Mester, si til disiplene dine at de ikke skal rope på denne måten.”

40 Da svarte han: ”Jeg forsikrer dere at dersom disse tier, vil steinene rope i stedet!”

41 Da de kom nærmere Jerusalem, og byens skjønnhet strålte fram rett foran ham, brast Jesus i gråt. 42 ”Tenk om du i dag hadde forstått hvordan du kunne få fred”, sa han. ”Men nå er det for seint, freden er utenfor rekkevidde. 43 Det skal komme en tid da fiendene dine beleirer deg, omringer deg og angriper deg fra alle hold. 44 De skal jevne deg med jorden, og innbyggerne blir drept. Ja, det skal ikke bli stein tilbake på stein, fordi du ikke tok imot den anledningen som Gud ga deg.”

Jesus renser templet

45 Inne i byen gikk Jesus opp på tempelplassen og drev bort kjøpmennene som holdt til der.[i] 46 Han ropte til dem: ”Gud har sagt i Skriften[j]: ’Mitt hus skal være et sted der folket kan be.’ Men dere har gjort det til ’et oppholdssted for tyver og kjeltringer’.”[k]

47 Etter dette underviste han hver dag på tempelplassen. Øversteprestene, de skriftlærde[l] og alle folkets ledere forsøkte å finne en måte å rydde ham av veien på. 48 De visste ikke hvordan de skulle gå fram, for han var avholdt av hele folket, og alle ville høre på ham.

Notas al pie

  1. 19:9 En ekte jøde, som ikke bare er etterkommer av Abraham, men også lydig mot Gud.
  2. 19:10 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14.
  3. 19:11 På gresk: at Guds rike nå skulle vise seg.
  4. 19:12 I det romerske imperiet var kongene tvunget til å reise til Roma for å bli kronet av keiseren.
  5. 19:13 På gresk: ”10 mine”, hvilken tilsvarte omkring 30 månedslønner.
  6. 19:36 Eselet var en symbol for at Jesus tilhørte kong Davids slekt, og ved at han red på et esel, ble det som Gud hadde forutsagt i Sakarja 9:9 virkelighet. Kappene var en kongelig hyllest.
  7. 19:38 På gresk: ”Velsignet er han som kommer i Herrens navn.” Se Salmenes bok 118:26.
  8. 19:39 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene.
  9. 19:45 Kjøpmennene solgte dyr som skulle bli brukt til offer i templet.
  10. 19:46 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  11. 19:46 Se Jesaja 56:7 og Jeremia 7:11.
  12. 19:47 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.