Caźarashcahuan chʼimbapurashpa yachachishcami
1Huauqui, panicuna, cancunataca mandashcacunata alli yachajcuna cajpimi, caita nigrini: Mandashcacunaca, causajcunallata mandai tucushcataca yachanguichijtajmari. 2Caźarashca huarmitaca, mandashcami cusa causacujpica, cusahuan tandallata charin. Ashtahuanpish cusa huañujpica, chai cusahuan tandallata charicuj mandashcamantaca, cacharirishcami saquirin. 3Cusa causacujpiraj shujtaj cʼarihuan causashpaca, huainayaj huarmimi tucun. Ashtahuanpish cusa huañujpica, paihuan tandallata charicushca mandashcapish cacharichinmi. Chaipitajca shujtajhuan caźarashpapish, mana huainayanchu.
4Ñuca huauqui, panicuna, cancunapish chashnallataj Cristopaj cuerpo cashcamantaca, pai huañujpimi Mandashcamantaca ña cacharirircanguichij. Chaimanta cacharirishpaca, huañushcacunapaj chaupimanta causarishca Cristopajmi tucurcanguichij. Chaimantami Taita Diospaj granuj shina causai tucunchij. 5Ñaupaca, aicha munaillata caźucujpica, Mandashcallatajmi millai munaicunata rijchachicurca. Chaimantami, ñucanchij aichapi imalla tiyajcunahuanca, huañuipajlla granuj shina causarcanchij. 6Ashtahuanpish cunanca ña huañushcamantami, ñucanchijta huatashpa charicujmantaca, ña cacharirishca canchij. Mandashcapaj maquimanta cacharirishcamantami, cunanca Diospaj Espíritu mushuj causaita cujpi, Diosta servicunchij. Ñaupaca, quillcashca Mandashcallata caticushpaca, mana chaita rurai tucurcanchijchu.
Aichapi causaj juchami mana allitaca rurachin
7Shina cajpica, ¿ima nishuntaj? ¿Mandashcaca juchachu, imashi? ¡Ama chashnaca yuyashunchijchu! Ashtahuanpish Mandashca mana tiyashca cajpica, imalla jucha cashcataca mana yachaimanchu carcani. Mandashcapi: «Pipaj imata ama munangui» nishca, mana tiyajpica, chashna pipaj imatapish munana jucha cashcataca, mana yachaimanchu carcani. 8Ashtahuanpish juchaca, Mandashca tiyashcamantami, ñucataca tucui laya millai munaicunata curca. Mandashca mana tiyajpica, juchaca huañushca shinami. 9Ñucaca, Mandashca manaraj tiyai punllacunapica causacurcanimi. Ashtahuanpish Mandashca chayamushpaca, juchata causachishpami ñucataca huañuchirca. 10Chashnamari causaita cungapaj cachashca Mandashcaca, ashtahuanpish ñucataca huañuimanraj chayachirca. 11Chai Mandashca shamujpimi, juchaca ñucataca umarca. Chai huashaca, chai Mandashcallatataj japishpami, juchaca ñucata huañuchirca.
12Chashna cajpimi, caita ricunchij: Mandashcaca, ima jucha illajmi, yachachishcapish ima jucha illajmi, ima juchachina illajmi, allimi. 13Shinashpaca, ¿Mandashcaca alli cashca jahuachu ñucataca huañuchishca canga? ¿Maitataj chashnaca cangari? Ashtahuanpish juchamari, jucha ima cashcata ricuchingapaj, chai alli caj Mandashcahuan tucushpa, ñucataca huañuchirca. Mandashcamari juchata ruranaca, yallitaj mapa cashcata ricuchirca.
14Chashnamari Mandashcataca, Diospaj Espíritu cushca cashcata yachanchij. Ashtahuanpish ñucaca, cai aichapi causacushpaca, juchaman cʼatushcami cani. 15Ñuca imata rurashcataca, imamanta chashna rurashcata mana yachanichu. Ñuca munashcatamari mana rurani. Ashtahuanpish millashcatamari ruranilla. 16Ñuca ‘Mana rurashachu’ nicushcatataj rurashcamantami, Mandashcataca alli cashcata ricuni. 17Shinashpaca, chai millaitaca manamari ñuca quiquinllataj ruranichu, ashtahuanpish ñucapi tiyaj juchamari chaitaca rurachicun. 18Chaimantami ñuca juchasapa aichapica, ima allita rurana yuyaica mana tiyashcata yachani. Ima allita rurana yuyai tiyajpipish, mana rurai tucunichu. 19Chashna cashpami, rurasha nicushca allitaca mana rurani. Ashtahuanpish, mana rurasha nicushca millaitaraj rurani. 20Shinashpaca, ñuca mana munashcataca, manamari ñuca ruracunichu. Ashtahuanpish ñuca aichapi tiyaj juchamari, chaitaca rurachicun.
21Chashna cajpimi, allita ñuca rurasha nicujpipish, ñuca aichapi tiyaj juchaca, millaitataj rurachun mandacushcata yachani. 22Ñuca ucu shungupica, Dios Mandashcallahuanmi cushicuni. 23Ashtahuanpish ñuca aichapi imalla tiyajcunata mandacujca, ñuca yuyaipi tiyacuj mandashcahuan macanacucujtami ricuni. Ñuca aichapi imalla tiyajcunata mandacujmari ñucataca, millaita rurachishpa huatashpa charicun.
24¡Ai, ñuca huajchalla! ¿Pitaj ñucataca, huañuiman pushacuj cai aichamantaca quishpichingari? 25¡Apunchij Jesucristollamantami Taita Diostaca pagui nini!
Ñuca yuyaihuanca, Taita Dios Mandashcatami servinayan, ashtahuanpish ñuca aichahuanca jucha mandashcatamari ruranayan.
Fri fra Moseloven
1Dere vet sikkert, kjære søsken, at lovene i et samfunn bare bestemmer over et menneske så lenge det lever. Dere kjenner selv til våre jordiske lover.
2La meg bruke et bilde: Når en kvinne gifter seg, er hun på grunn av loven bundet til mannen så lenge han lever. Dersom mannen dør, er hun ikke lenger bundet til ham, men er fri fra loven som regulerer ekteskapet. 3Dersom hun går til en annen mens mannen hennes ennå lever, da er hun utro i ekteskapet. Dersom mannen hennes dør, er hun fri fra loven og kan leve med en annen, uten å være utro mot sin første mann.
4På samme måten er det med dere, kjære søsken. Dere er ikke lenger bundet til Moseloven7:4 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.. Lovens makt døde dere bort fra da dere døde sammen med Kristus. Nå tilhører dere en annen, han som Gud vakte opp fra de døde. Resultatet blir at dere lever for Gud og gjør det som er godt. 5Så lenge vi levde på vanlig menneskelig vis, ble vi fristet til å bryte loven, etter som vi var fylt av syndig begjær. Resultatet var at vi ble lokket til å gjøre det som er ondt og som fører til døden. 6Nå er vi frie fra loven, etter som Gud løste oss fra synden da vi døde med Kristus. Vi er ikke lenger bundet av lovens makt, men kan tjene Gud på en ny måte. Det skjer ikke ved at vi i egen kraft forsøker å være lydig mot alt som står i loven, men ved at Guds Ånd hjelper oss.
Moseloven avslører synden
7Hva betyr dette? Er Moseloven$17:7 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok. ond? Nei, naturligvis ikke! Loven oppfordrer ingen til å synde. Det var loven som viste oss hva synd er. Jeg ville ikke ha visst hva det betyr å begjære, dersom ikke loven hadde befalt: ”Du skal ikke begjære.”7:7 Se Andre Mosebok 20:17. 8Synden utnyttet loven til å friste oss til å gjøre det som var forbudt. Dersom loven ikke hadde eksistert, ville ikke synden våknet i meg.
9Det var en periode i livet mitt da jeg ikke visste hva som sto i Moseloven. Da jeg fikk høre rekken av bud i loven, våknet straks synden til live i meg. 10Synden fikk meg til å gjøre det som resulterer i at jeg blir dømt til å dø. Guds bud som skulle lede til liv for alle, viste seg altså i stedet å føre meg til død. 11Synden utnyttet budene i Moseloven til å friste meg. Den satte meg i en situasjon der jeg fortjente døden. 12Selve loven kommer fra Gud, og budene er Hellige, rettferdige og gode.
13Var det disse gode budene som førte til at jeg måtte dø? Nei, naturligvis ikke! Det var synden som utnyttet det gode til å sette meg i den situasjonen at jeg måtte dø. Gjennom dette forstår vi hvor fryktelig synden egentlig er, etter som den til og med kan utnytte Guds bud i sine onde hensikter.
Kampen mot synden
14Vi vet altså at Moseloven7:14 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok. kommer fra Gud. Derfor er det ikke loven som er selve problemet, men jeg selv, etter som jeg som menneske er slave under synden.
15Min egen måte å handle på er en stor gåte for meg: Jeg vil gjøre det som er rett, men gjør det likevel ikke. Jeg avskyr å gjøre det som er galt, men gjør det likevel om igjen og om igjen. 16Jeg erkjenner at loven er god og egentlig vil følge den, men likevel gjør jeg galt. 17Derfor er det med andre ord ikke min vilje som styrer meg, men synden som bor i meg!
18Jeg vet at i meg selv, det vil si i min syndige natur, finnes ikke noe godt. Jeg vil gjøre det som er rett, men klarer det ikke. 19Alt det gode jeg hadde bestemt meg for å gjøre, det blir fortsatt ugjort. Alt det onde jeg for enhver pris vil unngå, det gjør jeg likevel. 20Dersom jeg stadig handler galt, da er det altså ikke min egen vilje som styrer meg, men synden som bor i meg.
21Det synes som om det finnes en slags ufravikelig regel som sier at jeg støtt og stadig må handle galt. Det skjer til tross for at jeg vil gjøre det som er rett. 22Av hele mitt hjerte samtykker jeg i alt som står i Guds lov. 23Det er likevel en annen lov som styrer kroppen og handlingene mine. Denne syndens lov som finnes i meg, fører krig mot min egen fornuft og tar meg til fange. 24Jeg stakkars menneske! Hvem kan frelse meg så grundig at kroppen og handlingene mine ikke fører meg i døden7:24 På gresk: Hvem kan frelse meg fra denne dødens kropp?? 25Jeg takker Gud for at det finnes et svar: Det er Jesus Kristus, vår Herre. Han kan frelse meg. Ellers ville jeg fortsatt med å streve i egen fornuft for å holde fast på Guds lov, mens jeg i min menneskelige natur var slave under syndens lov.
