Mushuj Testamento Diospaj Shimi

Mateo 24:1-51

Cai pacha tucurinapaj jatun llaquicuna tiyanatami huillashca

(Mar 13:1-23; Luc 21:5-24; 17:22-24)

1Diospaj huasimanta Jesús llujshicujpimi, Paipaj yachacujcunaca Diospaj huasi pircacunata ricuchircacuna. 2Chaicunata ricuchijpimi, Jesusca:

—¿Caita ricushpachu mancharinguichij? Cancuna ricushca caicunaca, tucuimi urmachishca cagrin. Shuj rumillapish pircashca mana saquiringachu, chashnatajmi tucunga— nirca.

3Chai qʼuipami Jesusca, Olivos urcupi tiyacujpi, Paipaj yachacujcunaca cashna nircacuna:

—Ñaja can huillashcaca, ¿ima punllataj chashna tucungari? Can cutin shamunatapish, cai pacha tucurinatapish, ¿ima señalta ricushpataj yachashunri?— nishpa, Paillata tapurcacuna.

4Chashna tapujpimi, Jesusca cashna nirca:

—Pi cancunata ama llullashpa crichichun, yuyaipi alli puringuichij. 5Achcacunami, ñuca shutipi shamushpa: “Ñucami Quishpichij Cristo cani” nishpa, achcacunata umangacuna. 6‘Mai llajtacunapipish jatun macanacui, huañunacuimi tiyan’ ninacujta uyanguichijmi. Chaita uyashpapish, ama mancharinguichijchu. Chashna jatun llaquicunaca, tiyanataca tiyanallatajmi. Chashna tiyajpipish, cai pachaca manaraj tucuringachu. 7Llajtacunapurami macanacungacuna. Shinallataj llajtacunata jatun mandajcunapurapish macanacuchingacunami. Mai llajtapica achca ungüicuna, jatun yaricai, allpa chujchuicunami tiyanga. 8Chai tucui llaquicunaca, shamuna jatun llaquicunapaj callarillamari canga.

9Chai punllacunaca, cancunata llaquichichun japichingacunami, huañuchingacunami. Ñucata caticushcamantaca, maipipish tucuicunami pʼiñangacuna. 10Chashna rurajpica, achcacunami ñitcarishpa urmangacuna. Chaicunaca, huañuchijcunaman caishuj chaishujmi japichingacuna; randinmanta mana ricunachingacunachu. 11Llulla huillajcunapish achcacuna shamushpami, achcacunata llullashpa crichingacuna. 12Millaita ruranapish yallitaj mirarijpimi, achcacunapaj cʼuyai chiriyanga. 13Shina cajpipish, tucuringacama ima llaquicunatapish apajtaca, Dios quishpichingami. 14Dios mandacun cai alli huillaitaca, tucui cai pacha llajtacunapimi yachachun huillashca canga. Chashna huillashca qʼuipami, tucui tucurina chayamunga.

15Millaita ruraj runa ricurishpaca, Dios ima nishcata huillaj Daniel huillashca shinallatajmi, Diospajlla huasipi tiyarishpa llaquinayajta mapayachinga. Chaitami ricunguichij. (Pipish cai quillcashcata ricujca, yuyaita japichun). 16Chai llaqui shamujpica, Judea llajtapi causajcunaca urcucunapi miticugrichun. 17Huasi jahuapi cajpish, ama huasi ucumanta imata apanaman yaicuchun. 18Chagrapi puricujpish, huasimanta churanata apanaman ama tigrachun. 19Chai punllacunapica chichu huarmicunapish, chuchucuj huahuayujcunapish, ¡ai, imachari tucunga! 20Cancuna miticuna punllaca, amalla chiri punllacunapish, sabadopish cachun, Diosta mañaichij. 21Chai punllacunaca, jatunta llaquichina punllacunami canga. Cai pacha tiyai callari punllamanta cunancama chashna jatun llaquica manaraj tiyashcachu, cutinpish manataj tiyangachu. 22Chai llaqui tiyai punllacunata Dios mana utca tucuchijpica, pipish mana quishpirinmanchu. Diosca, Pai agllashcacunata cʼuyashcamantami, chai llaqui punllacunataca utca tucuchinga. 23Chai punllacunapi pipish cancunata: “Riquichij, caipimari chaipimari Quishpichij Cristoca” nicujpipish, pajta cringuichijman. 24Chai punllacunaca, “Quishpichij Cristomi cani” nijcuna, “Dios ima nishcata huillajmi canchij” nijcunami tiyanga. Chaicunaca, jatun señalcunatapish milagrocunatapish rurashpa crichingacunami. Dios agllashcacunatapish chaita crichi tucushpaca, crichingallacunami. 25Cunanmanmi cancunamanca, cai tucui llaquicuna shamunata huillani. 26Chaimanta pipish cancunaman: “Riquichij, paica shitashca pambapimari” nishpa huillajpipish, pajta chaiman ringuichijman. Mana cashpaca: “Riquichij, paica chai huasi ucupimari tiyacun” nijpipish, pajta cringuichijman. 27Runa Aichayuj ñuca shamushpaca, inti llujshin ladomanta relampa achij nishpa, inti huashicun ladocama achijyachij shinami shamusha. 28Maipimi huañushca siricun, chaipimi ullahuangacunaca tandanacunga.

Apunchij Jesús tigramunamantami huillashca

(Mar 13:24-37; Luc 21:25-33; 17:26-30, 34-36)

29Ña chai llaquichina punllacuna tucurijpica, intica amsayangami, lunapish mana achijyachingachu. Luźerocunapish jahuamanta urmangami, jahuapi imalla tiyaj jatuncunapish chujchungami. 30Chashna tucujpica, Runa Aichayuj ñuca shamunata ricuchij señalmi jahuapica ricuringa. Chaita ricushpaca, cai pachapi tucui causajcunami achcata mancharishpa huacangacuna. Runa Aichayuj, ñucataca tucuita rurai tucuj, achij nicuj, sumajtami pʼuyupi shamucujta tucuicuna ricunga. 31Chashna shamushpaca, ñuca angelcunata cachashami. Paicunami trompetapi sinchita tocashpa, ñuca agllashcacunataca, cai pachapi tiyaj tucui llajtacunamanta tandachishpa pushangacuna.

32Higo yura ima shina tucujta ricushpa yuyarichij: Chai yurapi pʼangacuna cutin huiñashpa jundarimujta ricushpaca, usya punllacuna ña chayamucujtami yachanguichij. 33Shinallataj cai ñuca huillashcacuna pajtamucujta ricushpaca, ñuca shamunaca pungullapi shina, caillapi cashcata yachaichij. 34Ñuca huillashca tucui caicuna pajtangacamapish, cai laya runacunallatajmi tiyanga, chashnatajmi canga. 35Cai pachapish, jahua pachapish chingaringami. Ashtahuanpish ñuca shimicunaca huiñaipajmi. 36Ima punlla, ima horas ñuca tigramuna cashcatatajca, pi mana yachanchu. Jahua pacha angelcunapish mana yachanchu, ñuca Yayallami yachan.

37Noé causai punllacunapi ima shinami carca, Runa Aichayuj tigramuna punllacunapipish, chai shinallatajmi canga. 38Dios manaraj yacuhuan tucuchijpica, tucuicunami allita micushpa, ubyashpa, caźaranacushpa, caźarachishpa causacurcacuna. Jatun huambuj huasiman Noé yaicuna punllacamami, chashnalla catircacuna. 39Dios llaquichingapaj cachashca yacu shamushpa tucuicunata tucuchingacamaca, chashna imata mana yuyashpa causacurcallacunami. Runa Aichayuj shamuna punllapajpish shinallatajmi canga. 40Chai punllapica, ishqui runacunami chagrapi canga. Shujtaca apanga, shujtaca saquingami. 41Shinallataj ishqui huarmicunapish cutacungami. Shujca japi tucunga, shujca saquiringami.

42Cancunapaj Apu ima horas tigramunata mana yachashcamanta, chaparacuichij. 43Caita yuyarichij: Huasiyuj yayaca, ima horas shuhua shamuna cashcata yachashpaca, chapashpa paipaj huasimanta mana shuhuachinmanchu. 44Shinallataj Runa Aichayuj ñucapish, cancuna mana yuyashca horaspi shamuna cashcamanta, allichirishpa chaparacuichij.

45¿Maijantaj alli caźuj alli yuyaiyuj runa canga? Servij runacunaman carana horaspi carachun, ricuchun amo saquijpi, chaita alli caźujmi alli runa. 46Imallata rurachun mingashcata, amo tigramungacama alli servicuj runaca, pai tigramujpica cushicungami. 47Chai runataca, amoca tucui ima charishcacunata ricuj cachunmi churanga, chashnatajmi canga. 48Ashtahuanpish chai millai servij runaca: “Ñuca amoca manaraj shamungachu” nishpa, shungupi yuyangachari. 49Chashna yuyashpaca, amopaj caishuj runacunata macashpa, machajcunahuan ubyashpa, micushpa puri callaringachari. 50Chashna puricujpica, pai mana yuyashca punllapi, mana yachashca horaspimi amoca tigramunga. 51Pai tigramushpaca, chai runataca llaquinayajta macashpa, mishqui shimi, jayaj shungu runacunallahuantajmi, jatun llaquipi churanga. Chaipica achcata huacangami, quirupish caniringami.

En Levende Bok

Matteus 24:1-51

Jesus snakker om framtiden

1Da Jesus gikk ut fra templet og var på vei bort, kom disiplene til ham og lurte på om han ikke syntes de storslåtte tempelbygningene var praktfulle.

2Han svarte: ”Tro meg, alt dette som dere nå ser, kommer til å bli jevnet med jorden. Stein skal ikke bli tilbake på stein.”

3Litt seinere satt Jesus på skråningen av Oljeberget og var alene med disiplene. De kom bort til ham og spurte: ”Når skal dette skje? Hva blir tegnet som viser at du kommer, og at tidenes slutt nærmer seg?”

4Jesus sa til dem: ”Vær på vakt så ingen lurer dere. 5Mange skal komme i navnet mitt og påstå at de er Messias, den lovede kongen, og de skal lede mange vill. 6Dere kommer til å få høre om krig og trussel om krig, men la dere ikke skremme. Det må bli krig, men det betyr ikke at slutten er kommet. 7Folk og land skal reise seg mot hverandre, og det blir sultekatastrofer og jordskjelv på det ene stedet etter det andre. 8Men dette er bare begynnelsen på de veene som skal komme.

9Myndighetene kommer til å torturere og drepe dere, og alle folk skal hate dere for at dere tilhører meg. 10Mange av dere kommer til å fornekte troen og forråde og hate hverandre. 11Andre vil lære falske budskap om Gud og forsøke å føre mange vill. 12Mens ondskapen og lovløsheten øker over alt, kommer kjærligheten til å bli kald hos de fleste. 13Men den som holder ut til slutten, skal bli frelst.24:13 Av v.9 forstår vi at dette ikke handler om å bli reddet fra døden, men at det handler om å bli reddet for et evig liv. 14Det glade budskapet om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk24:14 På gresk: evangelium om riket., skal bli spredd i hele verden, slik at alle folk får høre det. Så skal slutten komme.

15En dag skal det skje som Gud har sagt ved profeten Daniel. Dere skal få se et motbydelig avgudsbilde stå på det stedet som tilhører Gud24:15 ”Den stedet som tilhører Gud” viser enten til Jerusalem eller til templet i Jerusalem.. Den som leser dette, skal nøye legge merke til hvert ord.24:15 Se Daniel 9:27; 11:31 og 12:11. 16Da må de som er i Judea, rømme opp i fjellene. 17De som er oppe på taket24:17 Hustakene i disse traktene er flate og blir brukt som en ekstra boflate. Trappen finnes ofte på utsiden av huset. må ikke gå inn i huset for å pakke. 18De som er ute på åkeren må ikke løpe hjem for å hente klær.

19Stakkars de kvinnene som er gravide når denne tiden kommer, og stakkars de mødrene som ammer barna sine! 20Be at dere ikke må rømme om vinteren eller på hviledagen24:20 I grunnteksten: Sabbaten. Jødene sin hviledag er den sjuende dagen i deres uke, altså lørdagen. Den dagen utfører ikke jødene noe unødvendig arbeid og får heller ikke gå lange strekninger.. 21Denne katastrofen skal bli så vanskelig at verden aldri før har opplevd noe tilsvarende, og heller ikke kommer til å oppleve det igjen. 22Ja, dersom ikke denne tiden ble forkortet, vil ikke et eneste menneske overleve. Men nå vil tiden bli forkortet, etter som Gud vil skåne dem som takker ja til innbydelsen hans om å tilhøre ham.

23Om noen da sier til dere: ’Nå har Messias, den lovede kongen, kommet. Her er han’, eller: ’Der er han’, så ikke tro på de! 24Mange skal komme og påstå at de kan frelse verden, og mange skal holde fram falske budskap om Gud, og de skal gjøre store mirakler og tegn for om mulig å bedra også dem som tilhører Gud. 25Men husk på at jeg har advart dere!

26Får dere altså høre et rykte om at Messias, den lovede kongen, har kommet igjen og er ute i ørkenen, da bry dere ikke om å gå for å se etter. Og sier noen at han har skjult seg et eller annet sted, ikke tro på det! 27For akkurat som når lynet flammer over himmelen fra øst til vest, slik skal det være når jeg, Menneskesønnen24:27 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., kommer igjen. 28Det skal være like tydelig som når gribbene sirkler og samler seg rundt den døde kroppen til byttet.

Jesus kommer igjen

29Så fort denne trengselstiden er slutt,

kommer solen til å bli formørket og månen skal slutte å lyse.

Stjernene skal bli slynget ut av sine baner,

og kreftene i universet skal bli rokket.24:29 Se Jesaja 13:10; 34:4 og Joel 2:10.

30Da skal mitt, Menneskesønnen24:30 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., sitt tegn vise seg på himmelen, og alle folk på jorden skal jamre seg og klage. De skal få se meg, Menneskesønnen, komme på himmelens skyer med makt og stor herlighet.24:30 Se Daniel 7:13. 31Til lyden av gjallende trompeter skal jeg sende ut mine engler til alle verdenshjørner, slik at de når hele jorden. De skal samle alle dem som har takket ja til Guds innbydelse om å tilhøre han.”

Bildet om fikentreet

32Jesus fortsatte å gjøre seg forstått ved å bruke et nytt bilde. Han sa: ”Lær av fikentreet. Når sevjen stiger i grenene og løvet begynner å springe ut, da vet dere at sommeren snart er her. 33På samme måten kan dere vite at jeg ganske snart kommer igjen, når dere ser alt dette begynner å skje. 34Jeg forsikrer dere at denne slekten skal ikke gå under før alt dette skjer.24:34 ”Dette slekten” kan henvise enten på den generasjonen som levde samtidig med Jesus, eller den generasjonen som skulle få oppleve de tingene som han snakket om. Men Jesus bruker også utrykket når han snakker om ”de menneskene som ikke vil tro”. Det er ikke da begrenset til en spesiell generasjon. 35Himmelen og jorden skal forsvinne, men mine ord skal bli til evig tid.

Vær beredt

36Ingen vet hvilken dag eller time slutten kommer, ikke en gang englene, eller Guds sønn. Bare Far i himmelen alene vet det.

37Når jeg, Menneskesønnen24:37 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., kommer igjen, skal verden være like sorgløs som på den tiden da Noah levde. 38Dagene før den store oversvømmelsen slo til, spiste, drakk og giftet folket seg. Alt var akkurat som vanlig, helt til den dagen da Noah gikk inn i arken. 39Ingen ante noe som helst før den voldsomme oversvømmelsen druknet alle sammen. Ja, slik kommer det også til å være når jeg, Menneskesønnen, kommer tilbake. 40Da skal to menn arbeide sammen på åkeren: Den ene bli tatt med, den andre bli latt tilbake. 41To kvinner skal male korn på den samme handkvernen: Den ene blir tatt med, den andre bli latt tilbake.

42Hold dere altså våkne og beredt, for dere vet ikke hvilken dag Herren deres kommer! 43La meg bruke et eksempel: Dersom huseieren visste hvilket klokkeslett på natten tyven tenkte å komme, da ville han selvfølgelig holde seg våken og hindre ham fra å bryte seg inn. 44Vær beredt også dere, for jeg kommer igjen når dere minst av alt venter det.

45Tenk dere også et bilde av en klok og pålitelig tjener som av herren sin har fått i oppgave å passe på at de andre tjenerne får mat når de skal ha det. 46Lykkelig er denne tjeneren dersom herren hans kommer hjem og får se at han gjør akkurat det han skal. 47Jeg lover dere at en slik trofast tjener vil få ansvaret for alt herren hans eier. 48Men dersom det er en upålitelig tjener som sier til seg selv: ’Herren min kommer ikke på en stund ennå,’ og så 49begynner han å mishandle de andre tjenerne, lever livets glade dager og drikker seg full sammen med andre. 50Da skal herren hans helt plutselig komme en dag han slett ikke venter det. 51Herren hans skal drepe ham og gi ham samme skjebne som dem som bare later som om de er lydige mot Gud. Der skal de gråte av angst og fortvilelse.”