Jesús huacharinapajca cashnami cashca
(Mat 1:18-25)
1Chai punllacunapimi cashna tucurca: Augusto shuti Cesarmi, pai mandacun tucui llajtacunapi causajcunata yupachun mandashpa huillachirca. 2(Cirenio shuti mandaj Siria llajtata mandacui huatapimi chai callari yupaitaca rurachirca). 3Tucuicunami yupashca cangapajca, paicunapaj ñaupa yayacuna causaj cashca pueblopi shuticunata quillcachigrircacuna.
4Chaimantami Josepish, Galileapi caj Nazaret pueblomantaca, ñaupa yaya David huacharishca Belén shuti puebloman huichiyarca. Davidpaj aillupura cashcamantami, Joseca Judea llajtapi caj chai puebloman rirca. 5Paipaj huarmi cana Mariandijmi, paicunapaj shutita churachingapaj chaiman rirca. Mariaca ñami chichu carca. 6Paicuna Belenman chayai punllacunami, María huachana pajtarca. 7Shina cajpipish poźana huasicunapi junda cashcamantami, huagracuna shayana ucullapi poźacurcacuna. Chaipimi paipaj punta churita huachashpaca, maitushpa sirichirca.
Angelcunami Jesús huacharishcata huillashca
8Belén cʼuchulla pambacunapimi, michijcuna paicunapaj oveja canllata tuta cuidashpa chapacurcacuna. 9Paicuna chaipi cajpimi, Mandaj Diospaj angelca, ñapish paicunaman ricurirca. Mandaj Diospaj luzhuan paicunapaj muyujta achijyachishpa ricurijpimi, michijcunaca jatunta mancharircacuna. 10Ashtahuanpish angelca, cashnami nirca: «Ama manchaichijchu. Ñucaca, jatunta cushicuna alli huillaitamari, tucui israelcunapaj apamuni: 11Cunanmari Davidpaj pueblopica, cancunapaj Quishpichij huacharin. Paica Mandaj CRISTOMARI. 12Cai señalta mashcaichij: Huagracuna shayana ucupimi, maitushca huahua siricunga» nircami.
13Chashna nincami ñapish jahua pachamanta huaranga huaranga angelcuna ricurishpa, chai angelhuan, Diostaca cashna alabarcacuna:
14«¡Jahua pacha Dioslla, sumajmari cangui!
¡Cambaj jatun cʼuyaita chasquijcunaca, sumaj causaita charichun!» nircacunami.
15Angelcuna jahua pachaman rijpica, michijcunaca caishuj chaishujmi:
«Imalla tucushcataca, Mandaj Diosmari huillachun cachashca, Chaita ricungapaj, Belenman jacuchij» ninacurcacuna.
16Shina ninacushcahuan utca callpamushpaca, huagracuna shayana ucupica Josetapish, Mariatapish, cunanlla huacharishca huahua siricujtapishmi japircacuna. 17Paicunata ricushpaca, ángel chai huahuamanta imallata nishcatami huillarcacuna. 18Michijcuna huillajta uyashpaca, tucuicunami mancharircacuna. 19Ashtahuanpish Mariaca, huahuamanta imalla uyashcataca, paipaj shungupi huaquichishpa yuyaricurcallami.
20Michijcunaca, paicunaman huillashca shinataj tucushcata ricushpa uyashpaca, Taita Diosta alabashpami tigrarcacuna.
Huahua Jesustami Diosman mingashcacuna
21Angelca, María manaraj chichu cajpimi, huahuataca ‘Jesús shutimi canga’ nishpa mandarca. Chaimantami huahuata pai charishca aicha punta carata pʼitichinapaj, pusaj punlla pajtajpica Jesús shutita shutichircacuna.
22Shinallataj huahua huacharishcamanta chuyayana punllacuna pajtajpipish, Moisés Mandashcapi nishca shinallatajmi huahuataca Mandaj Diosman mingangapaj, Jerusalenman apamurcacuna. 23Mandaj Dios Mandashcapica: «Tucui punta huacharij cʼari huahuami, Mandaj Diospajlla chʼicanchishca canga» nishpami quillcashca. Chai shinatajmi rurarcacuna. 24Diosman cungapajpish, Mandaj Dios Mandashcapi: «Ishqui urpita, mana cashpaca ishqui palomata cungui» nishca shinallatajmi apamurcacuna.
25Chai punllacunapica cashcata ruraj, Diosta manchaj Simeón shuti runami Jerusalenpi causacurca. Paica, israelcunata Dios quishpichichunmi shuyacurca. Diospaj jucha illaj Espíritu Paihuan cashpami, 26Paimanca ‘Mandaj Diospaj shujlla Churita ricungacamaca, mana huañunguichu’ nishca carca. 27Zacariasca, Diospaj Espiritullataj yuyachijpimi, Diospaj huasiman shamurca. Pai chaipi servicui punllacunatajmi, yaya mamaca huahua Jesusta Diospaj huasiman apamurcacuna. Paicunaca, Mandashcapi imallata rurachun nishca shinatajmi, Diosman mingarcacuna.
28Chaimantami chai huahuata marcashpa, Diosta cashna alabarca:
29«Mandaj Dioslla, cunantajca Quiquin nishca shinallataj,
Quiquinta servij ñucataca cushicushpa sumajta samarigrichun saquihuailla.
30Quiquin cachashca Quishpichijtaca, ñuca ñahuihuantajmi ricuni.
31Paitaca tucui llajtacunapajmi cachashcangui.
32Paimi mana israelcunamanca achij luzta ricuchinga,
Quiquin agllashca israelcunatacarin sumajyachingamari» nircami.
33Huahua Jesusmanta Simeón imalla nishcata uyashpaca, Josepish, mamapish mancharircacunami. 34Simeonca paicunata bendiciashca qʼuipami, mama Mariataca cashna nirca: «Riqui, Dios cachashca cai huahuamantaca, israelcunaca achcacunami quishpiringa, chingarinatapish achcacunami chingaringacuna. Achcacunami Paita mana chasquishpa, pʼiñashpa jataringacuna. 35Chashnami paicunapaj shungu ima shina cashcata ricuchingacuna. Cutin cambaj shungutaca, jatun espadami chaupinga» nircami.
36Shinallataj Dios ima nishcata huillaj Ana shuti yuyaj huarmipishmi chaipi carca. Paica, Aser aillumanta Fanuelpaj ushushimi carca. Cʼarita manaraj rijsij, chairaj huambra caźarashca canchis huatallapimi cusaca huañurca. 37Chaimantaca, ñami pusaj chunga chuscu huatata viuda causacurca. Paica tutapish, punllapish Diospaj huasimantaca manataj anchurij carcachu. Ayunashpa, mañashpa, Diosta servicurcallami. 38Chai huarmipish chai horasllataj chaipi ricurishpami, Taita Diosta pagui nirca. Shinallataj Jerusalenpi causajcunata Dios quishpichichun shuyacujcunamanmi, huahua Jesusmantaca huillarca.
39Mandaj Dios Mandashcapi nishca shinataj rurashpami, Josehuan Mariahuanca Galilea llajtapi paicuna causana Nazaret puebloman tigrarcacuna. 40Huahua Jesusca, Taita Dios jatunta cʼuyashpa Paihuan cajpimi, punllanta huiñarishpa, sinchiyashpa catirca.
Maltalla cashpami Jesusca Diospaj huasipi saquirishca
41Jesuspaj yaya mamaca huatantami, Pascua jatun punllacunaman Jerusalenman rijcuna carca. 42Chaimantami chunga ishqui huatata Jesús pajtachi huatapish, jatun punllapica ñaupa huatacuna shinallataj huichiyarcacuna. 43Chai jatun punllacuna tucurijpi huasiman ña tigramucujpica, Jesusca Jerusalenpimi saquirishca carca. Josepish, Jesuspaj mamapish Pai chaipi saquirishcataca mana yacharcachu. 44‘Cai tucui gentecunapurapichari shamucun’ yuyashpaca, rircallacunami. Ña tucui punlla purishpami familiacunata, rijsishcacunata tapushpa mashcarcacuna. 45Mashnata mashcashpapish manataj japishpami, Jerusalenllamantaj mashcanaman tigrarcacuna.
46Chaipica, quimsa punllata mashcacushpallami, Diospaj huasipi japircacuna. Paica, Mandashcata yachajcunata uyashpa, tapushpa, paicunapaj chaupipimi tiyacurca. 47Paita uyajcunamanca, imata tapujpipish allimi cutichirca. Chaimantami alli yachaj cashcata ricushpa, tucuicuna mancharirca. 48Yaya mamapish chaipi Paita ricushpaca, mancharircacunami. Paipaj mamami cashna nirca:
—Huahua, ¿ima nishpataj ñucanchijtaca cashna ruranguiari? Cambaj yayapish, shungu pʼitirinata llaquishpamari mashcacurcanchij— nircami.
49Chashna nijpi Jesusca:
—¿Ima nishpataj Ñucataca mashcarcanguichigari? Ñuca Yayapajta ruracuna cashcataca, ¿manachu yachanguichij?— nircami.
50Ashtahuanpish yaya mamaca, ima nishpa chashna nicushcataca, mana yuyaita japircacunachu.
51Chaimantaca, paicunahuan Nazaretman uriyashpaca, paicunata tucuipi alli caźushpami causarca. Paipaj mamaca tucui imalla tucushcataca, paipaj shungupi huaquichicurcallami. 52Jesusca yachaipipish, aichapipish ashtahuanmi huiñashpa catirca. Taita Diospish, runacunapish ashtahuan cʼuyashcami tucurca.
Jesus blir født i Betlehem
1På denne tiden hadde den romerske keiseren ved navn Augustus gitt befaling om at alle innbyggerne i Romerriket skulle registreres i manntallet for å betale skatt. 2Det var den første skatteregistreringen, og den ble gjort da Kvirinius var landshøvding i Syria.
3Hver og en måtte reise til hjembyen sin for å registrere seg der. 4Etter som Josef tilhørte slekten til kong David, måtte han reise fra byen Nasaret i Galilea til Betlehem i Judea, som var kong Davids by. 5Han tok med seg Maria, som han var trolovet2:5 Den jødiske trolovelsen var mer forpliktende enn vår tids forlovelse, og kunne bare brytes ved en skilsmisse, men noe seksuelt samliv fikk ikke forekomme. Se Matteus sin fortelling om Jesus 1:18-25, der forholdet mellom Josef og Maria finnes nærmere beskrevet. med, og som nå ventet barn.
6Mens de var i Betlehem, kom tiden da hun skulle føde, 7og hun fødte sitt første barn, en gutt. Hun svøpte han i myke remser av tøy2:7 De nyfødte hadde ingen klær, men ble svøpt inn i remser av tøy. og la ham i krybben som var beregnet på dyrene, for det var det ikke plass for dem inne i vertshuset.
Noen gjetere besøker Jesus
8Samme natten var noen gjetere ute og voktet sauene sine på beitemarkene utenfor byen. 9Da sto det plutselig en engel fra Herren Gud foran dem, og Herrens herlighet lyste omkring dem. De ble fryktelig redde, 10men engelen beroliget alle og sa: ”Vær ikke redde! Jeg kommer til dere med en stor glede som gjelder hele folket, og som skal gjøre alle glade! 11I natt er han som skal frelse dere, blitt født i Betlehem. Han er Messias, den lovede kongen, Herren. 12Dere skal kjenne ham igjen på det at han er svøpt i remser av tøy og ligger i en krybbe.” 13Plutselig var engelen omgitt av et mektig kor av engler fra himmelen som hyllet Herren Gud og sang:
14Ӯre til Gud i himmelen,
og fred på jorden til dem som gjør Gud glad.”
15Da englene hadde dratt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: ”Kom! Vi må gå til Betlehem og se det fantastiske som har skjedd, og som Herren har latt oss få vite om!”
16Så sprang de inn til byen, og fant Maria og Josef og det nyfødte barnet som lå i krybben. 17Da de hadde sett barnet, fortalte de til alle det engelen hadde sagt om den nyfødte. 18Alle som hørte dette, undret seg over fortellingen til gjeterne. 19Maria la hvert ord på sitt minne og tenkte ofte på det.
20Gjeterne dro tilbake til beitemarkene og hyllet og æret Gud for alt det de hadde fått se og høre. Fra begynnelse til slutt var det nøyaktig som engelen hadde fortalt.
21Åtte dager seinere, da gutten skulle bli omskåret, fikk han navnet Jesus. Det var dette navnet engelen hadde gitt ham før moren var blitt gravid.
Maria og Josef tar Jesus med til templet
22Da tiden kom for at foreldrene i tråd med Moseloven2:22 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok., skulle foreta det vanlige renselsesoffer2:22 Offeret ble båret fram 40 dager etter fødselen om det var en gutt. Se Tredje Mosebok 12:2-8., tok de Jesus med til templet i Jerusalem for å bære ham fram for Herren Gud. 23Herren har jo sagt i sin lov at dersom kvinnens første barn er en gutt, da skal han tilhøre Herren.2:23 Den som ble født først, både blant buskapen og blant menneskene, skulle tilhøre Gud. Dyret ble ofret, mens barnet, om det var en gutt, skulle tjene Gud. Som et tegn på dette ble det ofret et dyr. Se Andre Mosebok 13:2,13 og Fjerde Mosebok 18:15. 24Samtidig bar foreldrene fram offeret, som i tråd med loven skulle være et par turtelduer eller to unge duer.
25På denne tiden bodde det en mann som het Simeon, i Jerusalem, en god mann som levde etter Guds vilje og var fylt av Guds Hellige Ånd. Med iver ventet han på at Israels redningsmann skulle komme. 26Guds Hellige Ånd hadde gjort det klart for ham at han ikke skulle dø før han hadde sett Messias, den kongen som Herren Gud hadde lovet å sende.
27Akkurat denne dagen hadde Guds Ånd minnet Simeon om å gå til templet. Da Maria og Josef kom for å bære fram Jesus for Herren Gud på den måten som loven forlangte, 28var Simeon allerede på plass. Han tok barnet i armene sine, takket Gud og sa:
29”Herre, nå kan jeg dø i fred, slik som du har lovet!
30-31For nå har jeg med egne øyne sett ham som du har bestemt til frelse for verden.
32Han er det lys som skal gjøre deg synlig for alle folk og gi ære til folket ditt Israel.”
33Josef og Maria var grepet av det han sa om Jesus. 34Simeon ba Gud om å gi familien alt godt og sa til Maria: ”Mange i Israel kommer til å støte bort dette barnet, og det vil bli deres ulykke. Men for mange skal han bli til stor glede. Han skal være et tegn som folket strides om. 35Ja, også du skal få lide, du skal kjenne det som om noen har stukket deg i hjertet. Men alt dette vil avsløre det som virkelig skjuler seg i det indre hos menneskene.”
36-37En gammel kvinne, som het Hanna og som Gud hadde gitt evner til å holde fram budskap fra ham, var også i templet. Hun var datter til Fanuel fra Asjers stamme. Hun hadde vært gift i sju år da hun var ung, men hennes mann døde, og nå var hun 84 år. Hun dro aldri fra templet, men var der dag og natt og tjente Gud ved bønn og faste.
38Nettopp da Simeon snakket med Maria og Josef, kom Hanna dit og begynte å takke og hylle Gud. Hun fortalte om Jesus for alle som ventet på at Jerusalem skulle bli satt fri.
39Da foreldrene hadde gjort alt det som Herren Gud krever i loven, vendte de tilbake til hjembyen sin Nasaret i Galilea. 40Der vokste den lille gutten opp og ble sterk. Han var uvanlig klok for sin alder, og Gud var med ham.
Jesus som tolvårig i templet
41Foreldrene til Jesus brukte hvert år å reise til Jerusalem for å delta i påskehøytiden2:41 ”Påske” kommer fra hebraisk ”pésach” eller ”pasách” som betyr ”gå forbi” eller ”skåne”. Jødene sin påske feires til minne om hvordan Gud reddet dem ut av slaveriet i Egypt. Se Andre Mosebok 12:1-27.. 42Da Jesus var tolv år, dro de dit som vanlig. 43Etter at festen var over og de skulle reise hjem, stoppet Jesus alene i Jerusalem, uten at foreldrene visste om det.
44Foreldrerne gikk en hel dag uten å savne ham, for de trodde at han var sammen med sine venner i reisefølget. Fram mot kvelden begynte de å spørre etter ham blant slektninger og venner. 45Da de ikke kunne finne ham noe sted, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der.
46-47Etter å ha lett i tre dager, fant de ham til slutt i templet der han satt mitt blant de religiøse lærerne og diskuterte vanskelige spørsmål. Alle som hørte måten han ordla seg på, undret seg over hans intelligens og kloke svar.
48Foreldrene hans visste ikke hva de skulle tro, og Maria sa: ”Men Jesus, hvordan kunne du gjøre dette mot oss? Din far og jeg har vært så redde, og vi har lett etter deg over alt!”
49”Hvorfor har dere lett etter meg?” svarte han. ”Visste dere ikke at jeg måtte være i min Fars hus, i templet?” 50Men de forsto ikke hva han mente.
51Senere fulgte han med hjem til Nasaret og var lydig mot foreldrene. Moren hans tenkte ofte på det som hadde skjedd. 52Jesus ble eldre og klokere for hver dag og var elsket av både Gud og mennesker.
