Betesdapimi mana cuyuri tucuj runata alliyachishca
1Chai qʼuipami Jesusca Jerusalenpi, judiocunapaj fiesta tiyajpi chaiman rirca. 2Jerusalenpica, ovejacunata yaicuchina pungu cʼuchupimi, yacu tandarishca tiyan. Chai yacuca, hebreo rimaipica, Betesda shutimi. Chai yacu tandarishca muyundijpica, pichca corredorcunami tiyan. 3Chai corredorcunapica, ñahui mana ricujcuna, cojocuna, mana cuyuri tucujcunapish, shujtaj achca ungushcacunapishmi yacu cuyurijta shuyacurcacuna. 4Shuj angelmi yacuta cuyuchinaman huaquin huaquinllapi uriyamuj carca. Cucha yacu cuyurijpi, maijanpish punta huashicujllami, ima ungüimantapish alliyajlla carca. 5Quimsa chunga pusaj huatacunata ungushca shuj runapishmi chaipi carca. 6Pai chashna ungushca siricujta ricushpa, ña achca huatacunata chaipi shitashca cashcata yachashpami Jesusca:
—¿Alliyasha ninguichu?— nirca.
7Shina nijpi ungushca runaca:
—Apu, yacu cuyurijpi ñucata huashicuchijca, pi manamari tiyanchu. Ñuca cuyuringacamaca, shujtajrajmari mishan— nircami.
8Chashna nijpi Jesusca:
—Jatari, canta huandunata aparishpa rilla— nircami.
9Chashna nijpica, chai runaca ña alliyarcallami. Ña alliyashcahuanmi, paita huanduna caspicunata aparishpa llujshi callarirca. Chai punllaca, sabadomi carca. 10Chaimantami, judiocunaca alliyaj runataca:
—Sabadomari, manamari canta huandunata aparina punllachu— nircacuna.
11Shina nijpi chai runaca:
—Ñucata alliyachijmari: “Canta huandunata aparishpa rilla” nirca— nishpami huillarca.
12Chashna nijpi:
—“Canta huandunata aparishpa rilla” nijca, ¿pitagari?— nishpami tapurcacuna.
13Shina tapujpi ricuchisha nishpapish, chai alliyaj runaca, paita alliyachij runa chaimanta ña llujshishcamanta, pi cashcata mana yacharcachu.
14Chai qʼuipami Jesusca, Diospaj huasipi tupashpaca cashna nirca:
—Riqui, cunanca ñamari alli cangui. Cutinca ama juchallinguichu, ñataj ñaupatapish yalli tucunguiman— nirca.
15Chai runaca Jesús paita alliyachishcata yachashpami, judiocunaman huillagrirca.
Diospaj Churillamantami causaita chari tucunchij
16Sabadopi alliyachishcamantami judiocunaca, Jesusta pʼiñashpa, ima shinapish huañuchishun yuyarcacuna. 17Chaita yachashpami, Jesusca:
—Ñuca Yayaca, cunancama trabajacunrajmi. Chaimantami ñucapish trabajacuni— nircami.
18Judiocunaca, Jesustaca huañuchishuntaj nicurcacunami. Sabadopi imatapish rurashca jahua, Taita Diosta, ‘Ñuca quiquin Yayamari’ nishpa, Paipish Dios tucushcamantami, ashtahuantajca huañuchinatataj yuyarcacuna.
19Jesusca paicunataca, cashnapishmi nirca:
—Churica quiquin yuyaillamantaca, imata mana rurai tucunchu. Yaya imallata ruracujta ricushpamari, Pai shinallataj ruran. Chaica chashnatajmi. 20Yayaca Churita cʼuyashpami, Pai tucui imalla ruracushcataca Churiman ricuchin. Cunan rurashcatapish yallita ricuchingami. Chaita ricushpaca, cancunaca jatunta mancharinguichijmi. 21Ima shinami Yayaca huañushcacunaman causaita cushpa causachin, chashnallatajmi Churipish cusha nishcacunallaman causaita cun. 22Ashtahuancarin, Yayaca, pitapish mana ima shina cashcata ricuchingachu. Ashtahuanpish chai ruranataca, Churimanmi curca. 23Yayata alli nij shinallataj, tucuicuna Paipaj Churitapish alli nichunmi chaitaca Paiman curca. Churita mana alli nijca, Paita cachaj Yayatapish mana alli ninchu.
24Pipish ñuca huillashcata uyashpa, ñucata cachaj Yayata crijca, huiñai causaita charinmi. Jatun llaquimanca mana ringachu, ashtahuanpish huañuimanta causaiman chʼimbashcami. Chaica chashnatajmi. 25Diospaj Churi cajpi ñuca rimashcata huañushcacuna uyana punlla chayamucunmi, chaica cunanllatajmi. Ñuca rimashcata uyajcunaca causangami, ñuca nishcaca chashnatajmari. 26Yayaca Paillapitajmi causaita charin. Chaimantami Churimanpish Paillapitaj causaita charichun cushca. 27Runa Aichayuj Ñucamanca Paipaj Churi cajpimi, Yayaca gentecuna ima shina cashcata ricuchinatapish Ñucaman curca.
28Ñuca cashna nishcamanta ama mancharichijchu. Tucui pambashcacuna ñuca rimashcata uyana punlla chayamungami. 29Chai punllaca allita rurajcunaca, huiñaita causangapajmi, causarishpa jataringacuna. Ashtahuanpish mana allillapi catijcunaca, jatun llaquiman ringapajmi causarishpa jataringacuna. 30Ñuca quiquin yuyaillamantaca, imata mana nishachu. Ashtahuanpish Ñuca Yayata tapushpa, Paita uyashpami pita imata nina cajpipish nisha. Ñuca munaitaca mana rurasha ninichu, Ñucata cachaj Yaya munashcatami rurasha nini.
Cristomantaca Yaya Diospish, Diospaj Espiritupishmi huillacun
31Ñucallataj Ñuca quiquinmanta huillajpica, huillashcaca yangallami canman. 32Shujtajmi Ñucamantaca huillacun. Paipish Ñucamantaca, cashcatataj huillacushcata yachanimi.
33Juanta tapuchun cancuna cachajpica, paica cashcatatajmi ñucamanta huillarca. 34Runacuna ñucamanta huillashca canman, mana nicunichu. Ashtahuanpish cancuna crishpa quishpirichunllami, pai huillashcataca yuyachini. 35Juanca nina sindi achijyachij shinami huillarca. Pai huillashca lámpara shina achijyachijpimi, cancunaca ashacama cushicurcanguichij.
36Ñucaca, Ñuca Yaya imallata rurachun cachashcatami rurashpa ricuchini. Chai rurashcacunaca, Juan huillashcatapish yallimari, Ñucataca Ñuca Yaya cachashca cashcata ricuchicun. 37Ñucata cachaj Yayaca, mana Pai quiquin cancunapaj ñahuipi ricurishpapish, mana Paitaj uyarishpapish Ñucamanta huillarcami. Ashtahuanpish cancunamari manataj uyashcanguichij. 38Ñucata Pai cachashcata mana crisha nishpami, cancunapaj shungupica, Paipaj Shimicunata mana huaquichinguichij. 39Cancunaca, ‘Dios Quillcachishcacunata yachashpami, huiñai causaita charishun’ yuyashpami, callarishpa yachanguichij. Chai Quillcacunaca, Ñucamantatajmari huillacun. 40Chashna cajpipish causaita charingapajca, manamari Ñucapajman shamushun ninguichijchu.
41Cancuna alli nishca canallataca mana munanichu. 42Cancunataca rijsinimari, Taita Diostaca mana cʼuyanguichijchu. 43Ñucaca, Ñuca Yaya cachajpimari shamurcani. Shina cajpipish cancunaca, manamari chasquinguichijchu. Shujtaj paipaj quiquin shutillapitaj shamujpitajcarinpish, paitaca chasquinguichijllami. 44Ñucata crijpi Shujlla Taita Dios alli nichunca, manamari mashcanguichijchu. Cancunapurallataj caishuj chaishuj alli nishca canallata mashcacushpaca, ¿ima shinataj Ñucataca cringuichijpish?
45Yayapaj ñaupajpi cancunata Ñuca juchachina cashcataca, ama yuyaichijchu. Cancuna shunguta churashca Moisesllatajmi cancunataca juchachicun. 46Ñucallamantataj Moisés quillcashcatamari mana cringuichij. Paita crishpaca, Ñucatapish cringuichijmanmi. 47Pai quillcashcata mana crishpaca, ¿ima shinataj Ñuca shimicunatapish cringuichigari?— nircami.
Jesus helbreder en lam mann ved dammen Betesda
1Litt seinere gikk Jesus til Jerusalem for å delta i en av de jødiske høytidene. 2Inne i byen, nær Saueporten, var det en dam som på arameisk5:2 Eller: hebraisk, det vil si hebreerne eller jødene sitt språk. Men hverdagens språk for Israels folk var arameisk. blir kalt Betesda, og den har fem bueganger. 3Mange lamme og blinde og andre som var handikappet lå i disse buegangene [og ventet på at vannet skulle komme i bevegelse. 4En Herrens engel steg nemlig nå og da ned i dammen og rørte opp vannet. Den første som steg ned i dammen etter at vannet var blitt rørt opp, ble frisk, samme hvilken sykdom han enn led av.]5:4 En del håndskrifter mangler ordene i parentes.
5En av dem som lå der, var en mann som hadde vært lam i 38 år. 6Da Jesus så han og fikk vite at han hadde vært syk så lenge, spurte han mannen: ”Vil du bli frisk?”
7”Herre, det er nok umulig”, sa mannen. ”Jeg har ingen som kan hjelper meg ned i dammen når vannet kommer i bevegelse. Mens jeg ennå er på vei, rekker noen andre ut i vannet før meg.”
8Da sa Jesus til ham: ”Reis deg opp, ta liggematten din og gå!” 9Straks ble mannen frisk, og han rullet sammen liggematten og gikk av sted.
Dette skjedde på hviledagen5:9 I grunnteksten: Sabbaten. Jødene sin hviledag er den sjuende dagen i deres uke, altså lørdagen. Den dagen utfører ikke jødene noe unødvendig arbeid. Hviledagen ble innstiftet av Gud allerede i Første Mosebok 2:3.. 10Derfor protesterte de religiøse lederne. De sa til mannen som var blitt helbredet: ”Du får ikke lov til å arbeide på hviledagen. Det er forbudt å bære liggematten din!”
11Mannen svarte: ”Han som gjorde meg frisk sa til meg at jeg skulle ta liggematten og gå.”
12Da spurte de: ”Hvem sa til deg at du skulle bære liggematten?”
13Men han visste det ikke, for Jesus hadde forsvunnet fra stedet etter som det samlet seg mye folk. 14Senere møtte Jesus mannen i templet og sa til ham: ”Nå er du frisk. Ikke synd mer, for at det ikke skal hende deg noe verre.”
15Mannen gikk til de religiøse lederne og fortalte at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.
Jesus forklarer at han er Guds sønn
16Fra og med nå begynte de religiøse lederne å forfølge Jesus. De mente han hadde arbeidet på hviledagen$15:16 I grunnteksten: Sabbaten. Jødene sin hviledag er den sjuende dagen i deres uke, altså lørdagen. Den dagen utfører ikke jødene noe unødvendig arbeid. Hviledagen ble innstiftet av Gud allerede i Første Mosebok 2:3. ved å helbrede en syk mann. 17Jesus sa: ”Min Far i himmelen er uavbrutt i arbeid og derfor arbeider også jeg.”
18Da ble de religiøse lederne enda mer ivrige etter å drepe ham. Ikke bare gjorde han ugyldig Guds befaling om å hvile på den sjuende dagen, men i tillegg snakket han om Gud som sin far. Gjennom dette hadde han jo gjort seg lik med Gud.
19Jesus sa: ”Jeg forsikrer dere at Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv. Han gjør bare det som han ser sin Far i himmelen gjøre. Det Far i himmelen gjør, det gjør også Sønnen. 20Far i himmelen elsker Sønnen og viser ham alt det han gjør. Han skal la Sønnen gjøre enda større mirakler, så store at alle blir forbløffet. 21Sønnen skal gi evig liv til hvem han vil, på samme måten som Far i himmelen vekker opp døde og gir dem liv. 22Far i himmelen har overlatt retten til å dømme til Sønnen. 23Alle skal ære Sønnen på samme måten som de ærer Far i himmelen. Men om dere nekter å ære Sønnen, da ærer dere heller ikke Far i himmelen som har sendt ham.
24Jeg forsikrer dere at den som hører budskapet mitt og tror på ham som har sendt meg, han har evig liv. Han kommer ikke til å bli dømt for syndene sine, men har allerede gått over fra døden til det evige livet. 25Ja, jeg forsikrer dere at det kommer en dag, ja den er faktisk allerede her og nå, da de døde skal høre Guds sønns stemme. De som hører den, skal få liv. 26Far i himmelen har liv i seg selv, og han har også gitt Sønnen liv i seg selv. 27Han har gitt meg rett til å dømme alle mennesker, etter som jeg er Menneskesønnen5:27 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14.. 28Bli ikke forskrekket. Det kommer en dag da alle som ligger i sine graver, skal høre min stemme. 29De skal stå opp fra de døde. De som har gjort det gode, skal få evig liv, og de som har gjort det onde, skal bli dømt.
30Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Jeg dømmer ikke før jeg har lyttet til min Far i himmelen. Dommen min er rettferdig, etter som jeg ikke dømmer etter min egen vilje, men etter hans vilje som har sendt meg.”
Jesus beviser hvem han er
31Jesus fortsatte: ”Om jeg sier hvem jeg er, uten at noen bekrefter det jeg sier, da beviser det ingenting. 32Det finnes en som kan vitne om hvem jeg er, og det er døperen Johannes, og jeg kan forsikre at det han sier om meg, er sant. 33Dere sendte selv folk til ham for å høre da han fortalte sannheten om meg. 34Jeg har ikke noe behov for å høre det menneskene mener om meg, men jeg forteller dette for at dere skal tro på meg og bli frelst. 35Johannes var et skinnende lys som lyste klart en tid, og dere kunne glede dere i hans lys. 36Ja, Johannes fortalte hvem jeg er. Men det finnes et enda sterkere bevis på hvem jeg er. Det er undervisningen min og mine mirakler. De inngår i det oppdraget som min Far i himmelen ga meg å fullføre. De beviser at han har sendt meg. 37Ja, min Far i himmelen har selv fortalt hvem jeg er, men dere har ikke hørt stemmen hans eller sett ansiktet hans. 38Dere har ikke tatt imot budskapet hans, for dere tror ikke på meg, han som min Far i himmelen har sendt.
39Dere studerer i Skriften5:39 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente., etter som dere tror at den gir dere evig liv. Men til tross for at det nettopp er i Skriften Gud forteller hvem jeg er, 40så nekter dere å komme til meg for å få evig liv.
41-42Jeg strever ikke etter å bli æret av dere, for jeg vet at dere ikke elsker Gud. 43Jeg har blitt sendt hit av min Far i himmelen, og dere nekter å ta imot meg. Men om noen opptrer på egen hånd, da tar dere imot ham. 44Det eneste dere er interessert i, er å bli æret av hverandre. Dere bryr dere ikke om dere blir godkjent av ham som er den eneste sanne. Gud. Synes dere det er noe rart at dere ikke kan tro!
45Det er ikke jeg som en dag skal anklage dere for min Far i himmelen. Nei, det skal Moses gjøre! Dere tror at dere skal bli reddet ved å følge Moseloven5:45 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.. 46Dersom dere virkelig trodde på det Moses har skrevet, da ville dere også tro på meg, for det er meg han har skrevet om. 47Etter som dere ikke tror på det han har skrevet, tror dere heller ikke på det jeg sier.”
