Saulomi Jesucristota crishca
(Hch 22:6-16; 26:12-18)
1Sauloca Apunchij Jesusta catijcunata pʼiñashpami, macana, huañuchina yuyailla carca. Chaimantami curacunata mandaj curapajman shamushpaca, 2Damascopi tandanacuna huasicunamanta, chai Jesuspaj Ñanta catijcunata preźu apamungapaj, quillcacunata cuchun mañarca. Crijcunataca cʼaricuna cachun, huarmicuna cachunpish Jerusalenman apamuna yuyaillami carca.
3Chai quillcahuan Damascoman rishpa, ñalla chayacujpica, ñapish jahua pachamanta paipaj muyundijpi achij nircallami. 4Chaipimi, Saulo pambaman urmashpaca:
—Saulo Saulo, ¿ima nishpataj ñucata pʼiñashpa llaquichihuangui?— nijta uyarca.
5Shina nijpi Sauloca:
—Apu, ¿pitaj canguiari?— nirca.
Shina nijpi, chai Rimajca:
—Ñucaca, can pʼiñashpa llaquichicushca Jesusmari cani. Canca garrocha puntapi huagra jaitashpa chugririj shinami, canllataj llaqui tucucungui— nirca.
6Chaita uyashpaca, manchaihuan chujchushpami, Sauloca:
—Apu Jesús, ¿imatataj rurachun ningui?— nirca.
Shina nijpimi, Apunchij Jesusca:
—Jatarishpa, Damascoman rilla. Chaipimi can ima rurana cashcataca huillanga— nircami.
7Saulohuan cajcunaca, rimashcallata uyashpa, pitapish mana ricushpaca, upayajtami mancharircacuna. 8Sauloca, pambamanta jatarishpapish, ñahuita pascashpaca, imata mana ricui tucurcachu. Chaimantami paihuan cajcunaca maquimanta aisashpa, Damascoman pusharcacuna. 9Chaipica, quimsa punllacamami mana ricui tucushpa, imata mana micurca, imata mana ubyarca.
10Damascopica, Jesusta crij Ananías runami causacurca. Paitami Apunchij Jesusca, muscuipi shina ricurishpaca:
—Ananías— nijpi, paica:
—Caipimi cani, Apu Jesús, ¿imatataj nipangui?— nirca.
11Shina nijpimi, Apunchij Jesusca paita cashna nirca:
—Jatari, Derecha shuti ñanta ri. Judaspaj huasiman chayashpa, Tarsomanta Saulo shuti runata tapui. Paica chai huasipimi, Diosta mañashpa shuyacun. 12Ñami cantaca, cambaj maquita paipaj jahuapi churashpa, paipaj ñahuita alliyachijta muscuipi shina ricurca— nircami.
13Chashna nijpica Ananiasca, cashnami nirca:
—Apu Jesús, taucacunamari Jerusalenpi canta catijcunata Saulo pʼiñashpa llaquichishcata parlancuna. 14Cunanpish canta mañajcunata huatashpa apangapajmari, pushaj curacunata quillcata mañashpa shamushca— nircami.
15Chashna nijpipish, Apunchij Jesusca cutinmi cashna nirca:
—Rilla, ñucami chai runataca agllarcani. Cunanmantaca, paimi shujtaj llajtacunapipish, chaicunata jatun mandajcunamanpish, israelcunamanpish ñucamanta huillanga. 16Ñucallatajmi pai ñucamanta achca llaquita apana cashcataca ricuchisha— nircami.
17Chashna nijpimi Ananiasca, Saulo tiyacun huasiman rirca. Chaipimi, Saulopaj jahuapi maquita churashpaca:
—Huauqui Saulo, ñanpi canman ricurij Apu Jesusllatajmi can cutin ricuchunpish, Diospaj jucha illaj Espirituhuan can junda cachunpish, ñucataca cambajman cacharca— nircami.
18Chashna nijpica, Saulopaj ñahui lulunmanta chalhua cara shina urmajpica, cutin ricurcallami. Ñahui ricujpica jatarishcahuan bautiźarircallami. 19Chai qʼuipami, micushpa, cutin sinchiyarirca. Chashnami Sauloca, crijcunahuan tauca punllata Damascopi carca.
Saulo crij tucushpaca Damascopimi huillai callarishca
20Sauloca tandanacuna huasicunapimi, ‘Cristoca, Diospaj Churimari’ nishpa, huillai callarirca.
21Chashna huillacujta uyajcunaca, upayajtami mancharircacuna. Chaimantaca paicunapurami:
«¿Caica, chai Jesusta mañajcunata Jerusalenpi llaquichij runataj shiná? Cunanpish pushaj curacunapajman preźu apangapajmari, caimanpish shamurca» ninacurcami.
22Shina nijta uyashpacarin, Sauloca ashtahuanmi mana manchashpa huillashpa catirca. Damascopi causacuj judiocunata upallachingacamami: “Jesusmari Quishpichij Cristoca” nishpa, alli huillarca.
23Ña achca punllacunata huillacujllapimi, judiocunaca Saulota huañuchinata yuyarircacuna. 24Judiocunaca paita huañuchingapajmi, Damascomanta llujshina pungucunapica tutapish, punllapish chapacurcacuna. Sauloca chaitaca yacharcallatajmi. 25Chaimantami crijcunaca, Saulotaca pata jahuata tuta shuj jatun canastapi uricuchishpa cacharcacuna.
26Jerusalenman chayashpaca, Sauloca crijcunahuanmi tandanacusha nirca. Ashtahuanpish crijcunaca, ‘Manaraj crijchu canga’ yuyashpami, mancharcacuna. 27Paicuna manchacujpipish Bernabemi Saulotaca, huillagrichun Jesús mingashcacunapajman pushamurca. Chaipimi Sauloca Apunchij Jesusta ñanpi ima shina ricushcatapish, Damascopi mana manchashpa, Apunchij Jesusmanta huillashcatapish, callarishpa parlarca. 28Chaimantami Sauloca Jerusalenpica, paicunahuan tandanacui tucurca. 29Sauloca, Jerusalenpipish mana manchashpami, Apunchij Jesustaca huillarca. Griego rimaita rimaj israelcunahuanmi, chʼimbapura rimanacurca. Chashna huillajpica, ashtahuanpish Saulotaca huañuchinatami yuyarcacuna. 30Chaita yachashpami crijcunaca, Saulotaca, Cesarea pueblocama pushashpa, Tarsoman cacharcacuna.
31Chai punllacunapica Judeapi, Galileapi, Samariapi causacuj crij tandanacushcacunaca, pi mana llaquichijpimi sumajta causarcacuna. Mandaj Diosta caźushpa causanatapish ashtahuanmi yacharcacuna. Ashtahuan crijcuna mirarishpami, jucha illaj Espíritu pushajpi, ashtahuan sinchiyashpa catircacuna.
Eneastaca alliyachishca, Dorcastaca causachishcami
32Pedroca tucui crijcunata ricushpa puricushpaca, Lida pueblopi causacuj crijcunatapish ricugrircami. 33Chaipica, Eneas shuti runatami, pusaj huatata mana cuyuri tucushpa, ungushca siricujta ricurca. 34Paitaca Pedroca, cashnami nirca: «Eneas, cantaca Jesucristomi alliyachin. Jatari, cambaj cʼatatapish, mantatapish tandai» nijpica, Eneasca jatarircallami. 35Paita alliyachijta ricushpaca, Lidapi, Saronpi causajcunapish, tucuicunami Jesusta crishpa catircacuna.
36Chai punllacunapica, Tabita shuti crij huarmimi Jope pueblopi causacurca. (“Tabita” shutica griego rimaipica, Dorcas nisha ninmi). Chai huarmica, huajchacunata llaquishpa, imatapish cushpa, allita rurashpami causarca. 37Chai huarmimi, chai punllacunataj ungushpa huañurca. Pai huañujpica armachishpami, alli pilluchishpa jahua ucupi churarcacuna. 38Pedro puricun Lida puebloca, Jopemanta cʼuchullapimi carca. Chaimantami crijcunaca, Lidapi Pedro cajta yachashpaca, «Jopeman utca shamupai» nichun, ishqui runacunata cacharcacuna.
39Chai runacunahuan Pedro rishpa ña chaiman chayajpica, huañushca siricun ucumanmi pusharcacuna. Chai ucupica viuda huarmicunami, Dorcas causacushparaj rurashca churanacunata Pedroman ricuchishpa huacarcacuna.
40Pedroca, tucuicunata chai ucumanta llujshichishpami, cungurishpa Diosta mañarca. Mañashca huasha, chai huañushca huarmita ricushpami: «Tabita, jatari» nijpica, chai huarmica ñahuita pascashpa, Pedrota ricushcahuan tiyarircalla. 41Pedroca, maquimanta japishpa jatarichishpami, crijcunatapish viudacunatapish cayarca. Paicunamanca, chai huarmitaca causajtami ricuchirca. 42Tucui Jope pueblopimi, chaitaca yachaj chayarcacuna. Chaimantami, achcacuna Apunchij Jesusta crirca. 43Pedroca Jopepica, carata cʼacushpa ñutujllata ruraj Simonpaj huasipimi, tauca punllacunata poźacurca.
Saulus blir omvendt
1Saulus var fortsatt fylt av hat og mordlyst mot alle som var disiplene til Herren Jesus. En dag gikk han til øverstepresten i Jerusalem. 2Der ba han om å få med seg dokumenter adressert til synagogene9:2 Synagogen er jødenes bygg for gudstjenester eller den menighet som møtes der. i Damaskus, for at han kunne få fullmakt til å arrestere alle i Damaskus som fulgte Jesusveien9:2 Troen på Jesus ble ofte kalt ”veien”, eller ”den sanne veien”., både menn og kvinner. Han ville føre dem som fanger til Jerusalem.
3Da han reiste av sted og nærmet seg Damaskus, ble han plutselig omsluttet av en sterk stråleglans fra himmelen. 4Han falt til jorden og hørte en stemme som sa: ”Saulus! Saulus! Hvorfor forfølger du meg?”
5Han spurte: ”Hvem er du, herre?”
Stemmen svarte: ”Jeg er Jesus, han som du forfølger! 6Reis deg opp og gå inn i byen og vent der, så vil du får vite hva du skal gjøre.”
7Mennene som var sammen med Saulus, sto helt tause av overraskelse. De hørte lyden av stemmen, men så ingen. 8Da Saulus litt etter litt reiste seg fra jorden, merket han at han ikke kunne se. De var nødt til å leie ham inn i Damaskus. 9I tre dager var han helt blind, og verken spiste eller drakk i denne perioden.
10I Damaskus bodde en disippel som het Ananias. Nå snakket Herren til ham i et syn og sa: ”Ananias!”
”Ja, Herre!” svarte han.
11Da sa Herren: ”Gå bort til den gaten som har navnet: Den rette gaten. Finn huset til Judas og spør etter en mann som heter Saulus fra Tarsus. Han er i bønn til meg nettopp nå. 12I et syn har jeg vist ham at en mann som heter Ananias, skal komme inn og legge hendene på ham, for at han kan få synet sitt igjen!”
13”Men Herre!” utbrøt Ananias. ”Jeg har hørt om alt det onde denne mannen har gjort mot de troende i Jerusalem. 14Vi vet at han har dokumenter med seg fra øversteprestene, som gir ham fullmakt til å arrestere alle her i Damaskus som tilber deg!”
15Herren Jesus sa: ”Gå, og gjør som jeg sier, for jeg har valgt ut Saulus til å være mitt redskap. Han skal gjøre meg kjent for mange forskjellige folk og makthavere, og også for Israels folk. 16Og jeg vil vise ham hvor mye han må lide for meg.”
17Da gikk Ananias dit og fant Saulus. Han la hendene på ham og sa: ”Saulus, min bror, Herren selv, Jesus, han som viste seg for deg på veien, har sendt meg for at du skal få ditt syn tilbake og bli fylt av Guds Hellige Ånd.”
18I samme øyeblikk var det som om tykke skjell falt fra øynene til Saulus, og han kunne se igjen! Straks reiste han seg opp og lot seg døpe. 19Da han hadde spist, fikk han kreftene tilbake.
Saulus i Damaskus og Jerusalem
Saulus stanset igjen noen dager hos utsendingene i Damaskus. 20Straks begynte han å gå rundt i synagogene9:20 Synagogen er jødenes bygg for gudstjenester eller den menighet som møtes der. og undervise om at Jesus virkelig er Guds sønn.
21Alle som hørte ham ble forskrekket og spurte: ”Var det ikke han som i Jerusalem forsøkte å drepe alle som tilber Jesus? Ryktet sa at han var på vei hit for å arrestere de troende og føre dem som fanger til øversteprestene?”
22Saulus talte med stadig større kraft, og jødene i Damaskus hadde ingen argumenter å sette imot når han beviste at Jesus er Messias, den lovede kongen.
23Etter en tid hadde de religiøse lederne fått nok og forsøkte å gjøre slutt på Saulus. 24Saulus fikk greie på planene deres. De holdt vakt ved byens porter både dag og natt for å kunne drepe ham. 25En natt tok noen av de troende og firte ham ned i en korg fra en åpning i bymuren.
26Saulus vendte nå tilbake til Jerusalem, men da han forsøkte å slutte seg til disiplene der, var de reserverte mot ham. Ingen våget helt å stole på at han virkelig hadde blitt en disippel. 27Barnabas tok ham med til utsendingene og fortalte for dem hvordan Saulus på veien hadde sett Herren Jesus og hvordan han hadde snakket til ham. Etterpå hadde Saulus med stort mot undervist om Jesus i Damaskus. 28Etter dette aksepterte de Saulus, og han gikk ut og inn hos dem i Jerusalem. Han spredde budskapet om Herren Jesus uten den minste frykt. 29Han talte også til de gresktalende jødene og diskuterte med dem. Det drøyde ikke lenge før de gjorde seg opp planer om å drepe ham. 30Da de troende fikk greie på dette, tok de med seg Saulus til Cæsarea og sendte ham videre til hans hjemby som var Tarsus.
Peter i Lod og Joppe
31Menighetene fikk nå være i fred i hele Judea, Galilea og Samaria. Medlemmene ble stadig sterkere, og alle levde i lydighet og respekt for Herren. Gjennom Guds Hellige Ånds styrke og hjelp kom også mange nye mennesker til tro.
32Peter reiste nå fra sted til sted for å besøke menighetene. På en av reisene sine kom han også til de troende i byen Lod. 33Der møtte han en mann som het Æneas, som var lam og hadde vært nødt til å ligge på en liggematte i åtte år.
34Peter sa til ham: ”Æneas! Jesus Kristus helbreder deg. Reis deg opp og rull liggematten din sammen!” I samme øyeblikk reiste Æneas seg opp. 35Alle som bodde i Lod og på Saronsletten, så ham seinere gå frisk og sunn omkring, og de begynte å tro på Herren Jesus!
36I byen Joppe bodde det blant disiplene en kvinne som het Tabita, på gresk blir navnet Dorkas9:36 Tabita er arameisk, Dorkas gresk. Begge navnene betyr ”hind”.. Hun hadde gjort mye godt mot andre mennesker og spesielt mot de fattige. 37På denne tiden ble hun syk og døde. Vennene hennes stelte henne for begravelsen og la henne i et rom som var en trapp opp. 38Da disiplene hørte at Peter var i Lod, som lå like i nærheten, sendte de av sted to menn for å be ham komme til Joppe så fort som mulig. 39Peter fulgte straks med, og da han kom dit, tok de han med opp trappen der Tabita lå. Rommet var fylt av gråtende enker. De viste Peter de skjortene og kappene Tabita hadde sydd mens hun ennå levde. 40Peter ba alle å forlate rommet. Så falt han på kne og ba, og etter en stund vendte han seg mot den døde og sa: ”Tabita, reis deg opp!” Da slo hun opp øynene sine, og da hun fikk se Peter, satte hun seg opp. 41Peter rakte henne hånden og hjalp henne opp på føttene. Så ropte han på de troende og enkene og lot dem komme innfor å se henne stå der lys levende.
42Nyheten om det som hadde skjedd, spredde seg i hele byen, og mange begynte å tro på Herren Jesus. 43Peter stanset derfor et tid i Joppe og bodde hos Simon, en mann som arbeidet med å garve skinn.9:43 Simon arbeidet med døde dyr og var derfor konstant uren i følge den jødiske loven. At Peter skulle bo hos han var derfor et dristig skritt å ta.
