Estebanca mandajcunamanmi Jesusmanta huillashca
1Curacunata mandaj curaca, Estebantaca:
—¿Paicuna juchachicushcaca chashnatajchu?— nishpami tapurca.
2Chashna tapujpica, Estebanca cashnami nirca:
—Tucui huauquicuna, yayacuna, ñucata uyahuaichij. Sumaj Diosca, ñucanchij ñaupa yaya Abrahammanca, manaraj Harán pueblopi causagrijpimi, Mesopotamia llajtapi ricurirca. 3Chaipi ricurishpami Diosca: “Cambaj llajtatapish, cambaj familiatapish saquishpa ri. Ñucami can maipi causana llajtata ricuchisha” nirca.
4Chaimantami Abrahamca, Caldea llajtamanta rishpa, Haranpi causagrirca. Paipaj yaya huañushca qʼuipami, Taita Diosca paitaca cunan cancuna causacun cai llajtaman pushamurca. 5Caiman chayachimushpapish, cai llajtapica allpataca, chaqui saruillatapish manaraj curcachu. Shina cashpapish chai punllacunapi Abraham manaraj huahuayuj cajpimi, Diosca: Canmanpish, cambaj huahua huahuacunamanpishmi cai allpataca cusha nirca. 6Taita Diosca, cashnapishmi nirca: “Cambaj huahua huahuacunaca, quiquin llajtamanta rishpami, caru llajtapi causanga. Chai llajta runacunami, paicunataca chuscu patsaj huatacama, huatashcata shina servichishpa, llaquita charingacuna. 7Paicunata llaquichishpa charicuj runacunata, ñuca quiquin jatunta llaquichishpami, cambaj huahuacunataca llujshichimusha. Chaimantaca cai llajtapi churajpimi, caipi ñucata servingacuna” nishcami Diosca. 8Abrahamtaca, paihuan ari ninacushcata ricuchij cachunmi, pai charishca aicha punta carata pʼitichun mandashca. Chaimantami Abrahamca, paipaj churi Isaactapish huacharishca pusaj punllapica, pai charishca aicha punta carata pʼitirca. Isaacpish, paipaj churi Jacobota, Jacobopish, paipaj chunga ishqui churicunataca chashnallatajmi rurarca. Paicunami, ñucanchij ñaupa yayacuna carca.
9Chai ñaupa yayacunaca, paicunapaj huauqui Josetaca pʼiñashcamantami, Egiptomanca huatashca shina causagrichun, cʼatushpa cacharcacuna. Shina rurajpipish, Taita Diosca Josetaca manataj saquircachu. 10Paimi Josetaca, ima llaquimantapish llujshichirca. Shinallataj Faraón cʼuyachunmi, Josetaca alli yachajta rurarca. Chaimantami Josetaca, paipaj quiquin huasipipish, tucui llajtapipish, tucuita ricuj cachun churarca.
11Chai punllacunallatajmi Egiptopipish, Canaanpipish jatun yaricai jatarishpa, jatunta llaquichirca. Ñucanchij ñaupa yayacunapish, maipi ima micunata mana japircacunachu. 12Yaya Jacoboca, Egiptollapi micuna tiyajta yachashpami, ñucanchij ñaupa yayacunataca punta cutin chaiman cacharca. 13Cati cuti rijpimi Joseca, paicunapaj huauqui cashcata paicunaman huillarca. Chaipimi Faraonca, Josetaca pipuramanta cashcata yacharca. 14Chai qʼuipami Joseca, paipaj yaya Jacobotaca, tucui huasi ucupuracunandijta pushaj cacharca. Paicunaca, tucuimantaca 75llami carca. 15Chaicunallahuanmi Jacoboca Egiptopi causagrirca. Chaipimi paipish, ñucanchij ñaupa yayacunapish huañurcacuna. 16Paicunapaj tullucunataca, Siquem llajtamanmi apamurcacuna. Chai Siquem llajtapimi Abrahamca, Hamorpaj churicunamanca pambana jutcundij mirga allpata achca cullquihuan randishca carca. Chaipimi chai tullucunataca pambarcacuna.
17Abrahamman cai llajtata Taita Dios ‘Cushami’ nishca ña pajtamujpica, israelcunaca Egiptopica achcatami mirarcacuna. 18Chai punllacunallapitajmi Egiptopica, Joseta mana rijsij shuj jatun mandaj mandai callarirca. 19Chai mandajca, yachaj tucushca cashpami, tucui ñucanchijpurata tucuchinata yuyarirca. Chashna yuyashpami ama ashtahuan mirachun nishpa, ñucanchij ñaupa yayacunataca, cʼari llullu huahuacunata shitachirca.
20Chai punllacunallapitajmi, Moisesca huacharirca. Paica, Taita Dios munashca, sumaj huahuami carca. Quimsa quillatami paipaj yaya mamaca, huasipi pacashpa charirca. 21Ña mana ashtahuan pacalla chari tucushpa shitashcatami, Faraonpaj ushushica japishpa, quiquin huahuata shina huiñachirca. 22Moisesca, chaipi huiñashpami, Egiptopi tiyaj tucui yachaicunata yacharca. Chaimantami, imata rimangapajpish, imata rurangapajpish alli yachaj carca.
23Ña chuscu chunga huatayuj cashpami, Moisesca paipaj huauqui Israelcunata ricugrirca. 24Chai punllataj shuj Egipto runa Israel runata macacujta japishpami Moisesca, israel runata mitsashpa chai Egipto runata huañuchirca. 25Paipaj huauquicunaca, ‘Egiptomanta llujshichichun, Taita Dios paita churashcata yuyangami’ nishpami, chashna huañuchirca. Ashtahuanpish paicunaca, mana chashna yuyarcachu. 26Cayandij punllapish ricunaman rishpaca, ishqui israelcuna macanacucujtami japirca. Paicunataca, alli tucunacuchun nishpami: “Jalachij, cancunaca huauquindijllatajmari canguichij. ¿Ima nishpataj cashna macanacunguichij?” nirca.
27Ashtahuanpish chai macacuj runaca, Moisestaca cashnami cʼariyarca: “¿Pitaj cantaca ñucanchijta mandachun, ñucanchij juez cachun churarcari? 28¿Ñucatapishchu caina chai Egipto runata shina huañuchisha ningui?” nircami. 29Chashna nijpica Moisesca, mancharishpa, Madián llajtamanmi miticushpa rirca. Chai llajtapi causacushpami ishqui churiyuj tucurca.
30Ñami chuscu chunga yalli huatacunata chaipi causacurca. Chaipimi, Sinaí urcu cʼuchu shitashca pambapica, rupacuj zarza yura chaupipi, shuj ángel ricurirca.
31Chaita ricushpa achcata mancharishpa, Moisés ashtahuan alli ricungapaj cʼuchuyacushpami, Mandaj Dios cashna nijta uyarca: 32“Ñucaca, cambaj ñaupa yaya Abrahampaj, Isaacpaj, Jacobopaj Taita Diosmi cani” nircami. Chashna nijpica, Moisesca manchaihuan chujchushpa, mana ashtahuan cʼuchuyarcachu.
33Mandaj Diosca, cashnapishmi nirca: “Canca ñucapajlla chʼicanchishca pambapimari shayacungui, cambaj pargateta chaquimanta surcui.
34Ñuca agllashcacunata, Egiptopi jatunta llaquichicujtaca ricunimi. Chai llaquihuan ñacashpa ‘¡Ai!’ nicujtapish uyanimi. Chaimantami, paicunata llujshichingapaj uriyamurcani. Shamui, cunan canta Egiptoman cachasha” nircami.
35Riquichij, chai Moisestamari: “¿Pitaj cantaca ñucanchijta mandaj cachun, juez cachunca churarcari?” nishpa pʼiñashcacuna carca. Paillatatajmari, zarza yurapi ricurij angelhuan Taita Diosca, paicunata mandaj cachun, quishpichij cachunpish churarca. 36Chai Moisesmi, ñucanchij ñaupa yayacunataca, jatun mancharinacunatapish señalcunatapish rurashpa, Egiptomanta llujshichirca. Puca Cuchapipish, shitashca pambapipish, chuscu chunga huatatami, chashnallataj rurashpa pushamurca.
37Chai Moisesllatajmi, israelcunataca: “Diosca, ñucata cachashca shinallatajmi, cancunapuramantaca, Pai ima nishcata huillaj shuj runata cachanga” nishca. 38Chai Moisesllatajmi, shitashca pambapi ñucanchij ñaupa yayacuna tandanacushcapica, Sinaí urcupi paihuan rimaj angelhuan carca. Paimi, Causaita cuj Shimicunata Diosmanta chasquishpa, ñucanchijman huillarca.
39Chashna cajpipish, ñucanchij ñaupa yayacunaca, Moisesta caźunapaj randica, pʼiñarcacunami. Paicunapaj shungupica Egiptoman tigrana yuyaillami carca. 40Chaimantami Aarontaca: “Ñucanchijta Egiptomanta llujshichimuj Moisesca, imapishchari tucun, mana uyarinchu. Ñucanchijpaj dioscunata rurailla, chai dioscuna ñucanchijta pushashpa tigrachun” nircacunami.
41Chaimantaca, biźi diosta rurashpami, chaiman animalcunata cushpa huañuchircacuna. Chashnami quiquin maquihuan rurashca dios-huanca, jatunta cushicurcacuna. 42Shina rurajpimi, Taita Diosca paicunamanta anchurishpa, luźerocunata adorachun saquirca. Dios ima nishcata huillajcunapaj Libropi cashna quillcashcami pajtarca:
“Israelcuna, cancunaca shitashca pambapi, chuscu chunga huatacunata puricushpaca,
¿ñucamanchari animalcunata cushpa huañuchircanguichigari?
43Ashtahuanpish Moloctami, paipaj carpa huasindij aparishpa purircanguichij.
Renfán shuti diospaj luźerotapishmi aparishca purircanguichij.
Shujtaj dioscunatapish rurashpami, adorarcanguichij.
Chaimantami llujshichishpa, Babilonia llajta chaininijcama cachasha” nishcami.
44Ñucanchij ñaupa yayacunaca, shitashca pambapica, paicunaman Dios ricurina carpa huasillatami charircacuna. Chai huasica, ima shinallata rurachun, Moisesman Dios ricuchishca shinatataj rurashcami carca. 45Chaita chasquishpaca cancunapaj yayacunataca, Josué pushamujpimi, cai llajtaman yaicuchimurca. Diosca paicunata caipi churangapajmi, cai llajtapi causacujcunataca llujshichishpa cachashca. Chai carpa huasitaca, David mandaj tucungacamami charicurcacuna. 46Davidmi, Taita Dios jatunta cʼuyashca tucurca. Chaimantami Jacobopaj Diostaca: “Cambaj shuj huasita rurachun saquihuai” nishpa mañarca. 47Ashtahuanpish paipaj churi Salomonmi, chai huasitaca shayachirca.
48Shina cajpipish jahua pacha Diosca, runacuna maquihuan rurashca huasicunapica, mana causanchu. Chaimantami, Dios ima nishcata huillajllataj cashna nishca:
49“ ‘Jahua pachaca, ñuca mandashpa tiyanami.
Cai pachaca, ñuca chaqui sarunami.
¿Ima shinataj ñucapajca, huasita ruragringuichigari?’
ninmi Mandaj Diosca.
‘Ñuca samarinatapish, ¿maipitaj ruranguichigari?
50Ñucallatajmari cai tucuitaca rurarcani’ ninmi” nishcami.
51¡Upacuna, chʼahuan shungucuna, rinrin mana uyajcuna! Cancunapaj ñaupa yayacuna shinallatajmi canguichij. Jucha illaj Espiritutaca, manataj caźushun ninguichijchu. 52Cancunapaj yayacunaca, Dios ima nishcata huillajcunataca, ¿maijantataj mana llaquichircacunari? ‘Cashcata Ruraj Runa shamungami’ nishpa, ñaupaman huillajcunatami huañuchircacuna. Cunan Pai quiquin shamujpipish, huashalla yuyarinacushpami, Paitapish huañuchichircanguichij. 53Cancunaca, Mandashcatapish angelcunapaj shimimantatajmi chasquircanguichij. Shina cajpipish manataj caźunguichijchu— nircami.
Estebantaca rumicunahuan shitashpami huañuchishcacuna
54Esteban chashna nijta uyashpaca, paihuanca canirishpami, yallitaj pʼiñarircacuna. 55Ashtahuanpish Estebanca, jucha illaj Espirituhuan junda cashpami, jahua pachata huichilla ricurca. Chaipica achij nicuj Taita Dios tiyacujtapish, Diospaj alli ladopi Jesús shayacujtapishmi ricurca. 56Chaita ricushpami, Estebanca:
—Riquichigari, jahua pachacuna pascarishcatamari ricuni. Runa Aichayujpish, Taita Diospaj alli ladopimari shayacun— nircami.
57Chaita mana uyashun nishpaca, achcata caparinacushpami, rinrinta taparircacuna. Chaimantaca huaicashpami, Estebanta japigrircacuna. 58Paita japishpaca, tʼangashpa pueblomanta llujshichishpami, rumicunahuan shitarcacuna. Juchachicujcunaca, Saulo shuti mosomanmi, paicunapaj churanacunata mingarcacuna. 59Rumihuan shitacujllapitajmi, Estebanca:
—Apunchij Jesús, ñuca espirituta chasquipai— nishpa mañarca.
60Chashna nishcahuan cungurishpami:
—Apunchij Jesús, paicuna cashna millaita ruracushcataca, ama yuyaripangui— nishpa, sinchita caparirca. Chashna nishcahuan huañurcallami.
Stefanus sin forsvarstale
1Øverstepresten spurte Stefanus: ”Er disse anklagene sanne?”
2Stefanus svarte: ”Kjære brødre og ledere i folket vårt! Hør etter det jeg vil si! Vår mektige og vidunderlige Gud viste seg for vår stamfar Abraham, da han bodde i Mesopotamia før han hadde flyttet til Karan.7:2 Mesopotamia tilsvarte omtrent Irak i vår tid. Karan var en by som lå i nåværende Syria. 3Gud sa til ham: ’Gå ut fra ditt land og dine slektninger og gå til det landet som jeg skal lede deg til.’7:3 Se Første Mosebok 12:1. 4Derfor flyttet Abraham fra landet til kaldeerne og bosatte seg i Karan. Der bodde han til faren hans var død. Siden førte Gud ham videre til det landet der dere nå bor. 5Gud ga ham ingen jord, ikke et eneste lite område, men han lovet at hele landet til slutt skulle tilhøre Abraham og etterkommerne hans. Dette til tross for at Abraham på den tiden ikke hadde noen barn.
6Gud sa også til ham at etterkommerne hans skulle bo i et fremmed land og bli slaver og være undertrykket i 400 år. 7’Men jeg skal straffe det folket som gjør dem til slaver’, sa Gud, ’og etter dette skal de forlate det fremmede landet og tilbe meg på dette stedet.’7:7 Se Første Mosebok 12:7 og 15:13-14 og Andre Mosebok 3:12.
8Gud ga Abraham instruksjoner om at alle gutter i hver familie skulle bli omskåret. Det var et tegn på at de aksepterte den pakten Gud hadde inngått med Abraham. Da Abraham sin sønn som het Isak, var født, ble han omskåret på den åttende dagen. Isak ble seinere far til Jakob7:8 Jakob ble kalt også Israel. Se Første Mosebok 32:27-28., og Jakob ble far til de tolv sønnene som bli regnet som våre stamfedre. 9Disse stamfedrene, altså sønnene til Jakob, var misunnelige på broren sin som het Josef. De solgte Josef som slave til Egypt, men Gud var med ham. 10Først reddet han Josef ut av alle vanskelighetene og lot ham bli en høyt aktet og mektig medarbeider hos farao som var konge i Egypt. Deretter ga Gud Josef en slik visdom at farao utnevnte ham til å styre hele Egypt og ta hånd om den kongelige forvaltningen.
11Etter et tid ble det sultekatastrofer og store lidelser i Egypt og Kanaan, der forfedrene våre bodde. Folket vårt manglet mat. 12Da fikk Jakob høre at det fortsatt var såkorn i Egypt. Derfor sendte han sine sønner dit for å kjøpe såkorn, først en gang og så en gang til. 13På den andre reisen til Egypt avslørte Josef for dem hvem han var, og brødrene ble presentert for farao. 14Noe seinere sendte Josef bud etter faren sin Jakob og hele slekten hans for at de skulle komme til Egypt. Til sammen var de 75 personer. 15Så kom Jakob til Egypt og ble der til han døde, både han og sønnene hans. 16Kroppene deres ble ført til Sikem og ble begravd i den graven som Abraham kjøpte av Hemors sønner.
17Nå nærmet det seg den tiden da Gud skulle innfri løftet sitt til Abraham. Folket vårt hadde vokst kraftig og blitt et stort folk i Egypt. 18Men på denne tiden fikk Egypt en ny konge, en som ikke kjente til Josef.7:18 Se Andre Mosebok 1:8. 19Denne kongen var grusom mot folket vårt og forsøkte ved list å kvitte seg med alle gjennom å tvinge forfedrene våre til å sette ut sine nyfødte barn, slik at de skulle dø.
20I denne tiden ble Moses født. Han var et uvanlig vakkert barn. Foreldrene hans skjulte ham hjemme i tre måneder. 21Til slutt ble han for stor til å gjemme bort. De ble tvunget til å sette ham ut. Da ble han funnet av datteren til farao. Hun adopterte gutten som sin egen sønn. 22Moses fikk den beste utdannelsen noen kunne få i Egypt. Han var handlekraftig og snakket med stor myndighet.
23Da Moses var 40 år, begynte han å gruble over sine røtter og ville lete opp sitt eget folk, israelittene7:23 Israelitter er et annet navn på jødene. Israelitt betyr etterkommere til Israel. Han hadde en sønn som het Juda, og som har gitt navn til jødene., for å hjelpe dem. 24Ved et besøk han gjorde blant sine, fikk han se en egypter som mishandlet en israelitt. Han skyndte seg og kom israelitten til hjelp og hevnet seg ved å drepe egypteren. 25Moses trodde at folket skulle forstå at Gud hadde sendt ham for å sette alle fri, men det gjorde de ikke.
26Neste dag fikk han øye på to israelitter som hadde røket opp i slagsmål. Han forsøkte å mekle mellom dem og sa: ’Dere er jo brødre! Hvorfor vil dere skade hverandre?’ 27Men de som hadde startet slagsmålet, dyttet Moses unna og spurte: ’Hvem har satt deg til leder og dommer over oss? 28Tenker du å drepe meg som du drepte egypteren i går?’7:28 Se Andre Mosebok 2:14. 29Da Moses hørte at det han hadde gjort, var kjent, flyktet han fra Egypt og levde som fremmed i landet Midjan. Der ble han far til to sønner.
30Da han 40 år seinere oppholdt seg i ørkenen, nær fjellet Sinai, viste en engel seg for ham i en brennende tornebusk. 31Moses ble svært forbauset over det han så, og da han gikk nærmere for å undersøke hva det var, ropte Herren til ham: 32’Jeg er dine forfedres Gud, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud.’ Da skalv Moses av frykt og våget ikke å se opp. 33Herren sa til ham: ’Ta av deg sandalene, for du står på hellig jord. 34Jeg har sett lidelsene som mitt folk treller under i Egypt og hørt ropene deres. Nå har jeg kommet for å sette dem fri, og jeg sender deg tilbake til Egypt.’7:34 Se Andre Mosebok 3:5-10.
35Gud sendte altså tilbake den samme mannen, som folket før hadde avvist med ordene: ’Hvem har satt deg til leder og dommer over oss?’. Gjennom engelen som viste seg i tornebusken, ble han valgt ut til leder og redningsmann. 36Moses fikk ved hjelp av mirakler og tegn lede folket ut av Egypt, gjennom Rødehavet og ørkenen i 40 år.
37Det var Moses som bar fram Guds budskap til israelittene og sa: ’Gud skal la en profet lik meg stå opp for dere av deres eget folk.’7:37 Se Femte Mosebok 18:15. 38Det var også Moses som fikk snakke med en engel på fjellet Sinai og formidle engelen sitt budskap til folket da de var i ørkenen. Han fikk ta imot Guds lov, budskapet som gir liv,7:38 Han fikk ta imot Moseloven, eller den jødiske loven, som finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok. og overgi det til oss.
39Men forfedrene våre satte seg opp mot Moses og ville vende tilbake til Egypt. 40De sa til Aron, som var bror til Moses: ’Lag guder til oss som kan lede oss, for denne Moses som førte oss ut av Egypt, ser ut til å ha forsvunnet.’7:40 Se Andre Mosebok 32:1. 41Så laget de en avgud i form av en kalv og ofret til den, glade over det de selv hadde skapt i menneskelig klokskap. 42Da ga Gud opp folket og lot dem tjene solen, månen og stjernene som sine guder! I profetene sin bok7:42 Profetenes bok er en av delene i den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. De to andre delene dere Moseloven og salmene. sier Gud:
’Var det meg dere ofret til i de 40 årene i ørkenen, dere Israels folk?
43Nei, dere drasset omkring på avgudene deres,
teltet til Molok og stjernen til Romfa,
bilder som dere selv gjorde for å kunne tilbe.
Derfor skal jeg fordrive dere til et land bortenfor Babylon.’7:43 Se Amos 5:25-27. Stefanus siterer den greske oversettelsen av Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. Men den har byttet ut Damaskus mot Babylon.
44På reisen gjennom ørkenen hadde forfedrene våre med seg vitnesbyrdets telt7:44 Før Israels folk hadde bygget et virkelig tempel, anvendte de et telt. I det innerste rommet, som ble kalt ”Det aller helligste”, ble det oppbevart en gullkiste, som ble kalt arken. I kisten lå paktstegnet, det vil si steintavlene med de ti budene.. Teltet var laget nøyaktig etter det forbilde som Gud hadde vist Moses. 45Det gikk siden i arv til forfedrene våre. Da Josva erobret landet fra folkene som Gud drev bort, tok de med seg teltet inn i det nye landet. Det ble siden brukt helt til kong Davids tid.
46Gud hadde i sin godhet valgt ut David til å tjene ham, og David ba om å få bygge et tempel for Israels Gud, 47Det ble sønnen hans Salomo som fikk gjøre det. 48Likevel bor ikke den Høyeste i bygninger som menneskene har laget. Gud sier jo i profeten Jesaja:
49’Himmelen er min trone,
og jorden er min foteskammel.
Kan du bygge et tempel til meg som er bedre enn dette?
sier Herren.
Kan du gi meg et sted der jeg kan bo?
50Jeg har jo skapt både himmelen og jorden.’7:50 Se Jesaja 66:1-2.
51Dere gjenstridige skapninger, som nekter å høre på det Gud sier. Dere er som de verste gudsfornektere! Alltid gjør dere motstand mot Guds Hellige Ånd, akkurat som forfedre deres gjorde. 52Si meg navnet på en eneste profet som bar fram Guds budskap og ikke ble forfulgt av forfedrene deres. De drepte til og med dem som forutsa at den Rettferdige7:52 Stefanus taler om Jesus. skulle komme, han som dere nå har forrådt og myrdet. 53Dere var med vilje og vitende ulydige mot Moseloven7:53 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok., til tross for at dere fikk den overrakt fra englenes hender.”
Stefanus bli steinet
54Da de religiøse lederne hørte dette, ble de så rasende på Stefanus at de freste av sinne7:54 På gresk: skar tenner mot ham.. 55Stefanus, som var fylt av Guds Hellige Ånd, så opp mot himmelen og fikk se Guds herlighet og Jesus som sto ved Guds høyre hånd.7:55 Den som står på Guds høyre side, deler hans makt og regjerer sammen med ham. 56Stefanus sa: ”Jeg ser himmelen åpen og Jesus, Menneskesønnen7:56 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., stå ved Guds høyre hånd!”
57Da skrek de høyt og holdt seg for ørene. Så kastet de seg over Stefanus. 58De slepte ham ut av byen for å steine ham. De som anklaget ham, vrengte av seg kappene sine og la dem foran føttene på en ung mann som het Saulus7:58 Saulus ble senere kjent under sitt latinske navn Paulus..
59Mens steinene haglet over Stefanus, ba han: ”Herre Jesus, ta imot min Ånd.” 60Så falt han på kne og ropte: ”Herre, du må ikke anklage dem for denne synden!” Med disse ordene hengende i luften drepe de ham.
