1Shina nijpimi Agripaca, Pablotaca:
—Canta juchachicushcata mitsarilla— nirca.
Shina nijpi Pabloca, maquita alzashpami cashna rimai callarirca:
2«Jatun mandaj Agripa, judiocuna ñucata imallata juchachicushcata quiquinpaj ñaupajpi huillachun cayashcamantaca, achcatami cushicuni. 3Ashtahuancarin ñucanchij judiocunapura imallata ruraj cashcatapish, imamanta rimanacui tiyaj cashcatapish ña canllataj alli yachanguimi. Chaimanta, ama pʼiñarishpalla, ñuca huillashcata uyahuai.
4Ñuca llajtapipish, Jerusalenpipish uchillamantapacha ñuca ima shina causashcataca, tucui judiocunallataj allimari rijsincuna. 5Ñuca llajtapica, fariseocuna yachachishcata catij canaca yallitaj sinchimi. Chashna cajpipish, ñucataca cai tucui huatacunatami, chaita alli pajtachishpa causaj cashcata rijsircacuna. Chaitaca, paicunallataj parlai tucunmi. 6Cunanca Taita Dios ñucanchij ñaupa yayacunaman imallata cusha nishcata crishpa shuyacushcallamantami, ñucataca cashna juchachingapaj pushamuncuna. 7Ñucanchijca, Dios cusha nishcata pajtachijpi, chasquishun ninchijmi. Chaita shuyacushpami, tucui chunga ishqui aillu israelcunallataj, tutapish punllapish Pai Diosta servishpa causacunchij. Jatun mandaj Agripalla, ñucapish chai yuyai causacujllapimi, judiocunaca juchachihuancuna. 8¿Ima nishpataj cancunaca, huañushcacunata Dios causachi tucunataca mana cringuichij?
9Ñucaca, ñaupa mana yachashpami, ‘Ñucamanmi Nazaretmanta Jesuspaj shutitaca, ima shinapish chingachichuntaj mingahuashca’ yuyarcani. 10Jerusalenpica chaitatajmi rurasha yuyarcani. Chaimantami pushaj curacunaman quillcata mañashpa, Diospajlla causajcunataca taucacunata carcelpi churarcani. ‘Paicunata huañuchijpipish, allitami rurancuna’ nircanimi. 11Mai tandanacuna huasicunapipish huasinta yaicushpami mashcarcani. Crijcunata japishpaca, Jesusta cʼamishpa, paimanta anchurichunmi, cutin cutin llaquichij carcani. Shujtaj llajta pueblocunamanpish catishpami, paicunataca mana ricusha nishpa, yallitaj llaquichishpa purircani.
12Crijcunata chashna llaquichingapajllatajmi, pushaj curacuna quillcata cushpa cachajpi, Damascomanpish ricurcani. 13Ña chaupi punlla shinata ñanta ricurcanchijllami. Chashna ricujpica jatun mandajlla, jahua pachamantaca intita yalli lamyacuj ñapish ricurircallami. Ñucatapish ñucahuan ricujcunatapishmi muyundijta achij nirca. 14Chaimantami, tucuicuna pambaman urmarcanchij. Pambapi siricushpami: “Saulo, Saulo, ¿ima nishpataj ñucataca pʼiñashpa llaquichihuangui? Garrocha puntapi huagra tigraman jaitashpa chugririj shinami canllataj chugriricungui” nishpa, hebreo rimaipi rimajta uyarcani. 15Chashna nijpica: “Apu, ¿pitaj canguiari?” nircanimi. Shina nijpimi Apu Jesusca cashna nirca: “Ñucaca can llaquichicushca Jesusmi cani. 16Cunanca jatarishpa shayari, ñucata uyai. Cantaca, ñuca mandashcata rurachun, cunan imalla ricushcatapish, qʼuipata ñuca imata ricuchijpipish chaita huillagrichun mingangapajmi canmanca ricurini. 17Cantaca israelcunamanpish, mana israelcunamanpish huillachunmi cachani. Paicuna imata rurasha nijpipish, cantaca ñucami huaquichisha. 18Can huillashpa paicunapaj ñahuita pascajpimi, amsamanta achijman llujshingacuna. Satanaspaj maquimanta cacharirishpa, Diospaj maquipimi yaicungacuna. Ñucata crishpami, juchacunata perdonashca cangacuna. Diospajlla cajcuna japina cashcatapish chasquingacunami” nircami.
19Jahua pachamanta ricurishpa chashna nijpimi, jatun mandaj Agripalla, chai mandashcata caźurcani. 20Paita caźushpami, Damascomanta callarishpa, Jerusalenpipish, tucui Judea llajtapipish, mana israelcunamanpish, Taita Diospajman cutirichun huillarcani. Diosman cutirishcataj ricurichunca, allita rurashpa causachunmi yachachircani. 21Chaillamantami judiocunaca. Diospaj huasipi japishpa, ñucataca huañuchishun nircacuna. 22Chashna cajpipish, Taita Dios huaquichijpimi, cunancama sinchita shayacuniraj. Dios ima nishcata huillajcuna huillashcatapish, Moisés huillashcatapish, jatunman uchujman, cunancama huillacunirajmi. 23“Quishpichij Cristoca, llaquita apashpa huañunatajmi cashca. Huañushcacunapaj chaupimanta punta pai causarishpami, israelcunamanpish, mana israelcunamanpish, achij luzta huillana cashca” nishpami huillarcani» nircami.
24Pablo mitsarishpa chaicama huillajpica, Festoca:
—¡Pablo, canca yallitaj yachacushpallamari yuyaita chingachishca yuyachingui!— nishpami caparirca.
25Shina nijpi Pabloca, cashnami nirca:
—Tucuicuna alli nishca Festolla, ñucaca mana yuyaita chingachishcanichu. Ashtahuanpish ñucaca, ima shina cashcatataj, alli yuyaihuanmi huillacuni. 26Mai pacallapi mana chashna tucushcachu. Quiquin jatun mandaj Agripapish, chai tucui imalla tucushcataca, allimari yachapangui. Chaimantami ñucaca, quiquinpaj ñaupajpi, imata mana manchashpa huillani. 27Jatun mandaj Agripa, ¿quiquinca Dios ima nishcata huillajcuna huillashcataca cringuichu? Ari, quiquinpish crishcata ricunitajmari— nircami.
28Pablo chashna nijpimi, Agripaca:
—Ashallamantamari ñucataca, mana Cristota crijta rurangui— nirca.
29Chashna nijpi Pabloca:
—Ashallamanta cashpa, achcamanta cashpapish, Taita Diosca quiquintapish, tucui caipi ñucata uyajcunatapish, ñucata shina crijta rurashca canman. Ñuca shina, cadenahuan huatashca cachunllami mana munani— nircami.
30Pablo chashna nijpica, jatun mandaj Agripapish, mandaj Festopish, Berenicepish shayarijpimi, tucui chaipi cajcunapish shayarircacuna. 31Ña canllaman llujshishpaca, paicunapurallami:
—Cai runaca, huañuchishca canapaj shina mana allitaca mana rurashcachu. Preźullapish mana tiyacuna canchu— nishpa parlanacurcacuna.
32Agripacarin Festotaca:
—Paillataj, ‘Cesarpajman cachahuailla’ nishcallamantami, mana cachari tucunchij. Mana chashna nishca cajpica, cacharinallami canman carca— nircami.
Forsvarstalen til Paulus hos kong Agrippa
1Kong Agrippa sa til Paulus: ”Hva har du å si til ditt forsvar? Vær så god, ordet er ditt.”
Da løftet Paulus hånden til en hilsen og begynte på sin forsvarstale. Han sa:
2”Kong Agrippa, jeg er svært glad for at jeg får svare deg på de anklagene jødene har mot meg. 3Jeg vet at du er ekspert på jødiske skikker og stridsspørsmål. Derfor ber jeg deg om å høre på meg med tålmodighet!
4Som alle jøder godt vet, fikk jeg en grundig jødisk oppdragelse helt fra min tidligste barndom, først i Tarsus, og seinere i Jerusalem. 5Jødene kjenner meg fra lang tid tilbake. Dersom de bare vil erkjenne det, vet de veldig godt om at jeg har levd som en ekte fariseer26:5 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. De var svært nøye med å følge hele Moseloven og hadde for øvrig lagt til egne regler og forskrifter. og fulgt den strengeste retningen i vår religion. 6Jeg står nå anklaget fordi jeg tror at Gud skal innfri det løfte han ga til forfedrene våre. 7Dette løfte håpet Israels tolv stammer å få se oppfylt ved at de dag og natt tjente ham! Det er altså, kong Agrippa, helt inkonsekvent av jødene å påstå at det er en forbrytelse å tro på dette løftet. 8Hvorfor skal det være så vanskelig å tro at Gud kan vekke opp døde?
9Tidligere trodde jeg selv at det var min plikt å gå så hardt som mulig fram mot dem som tror på Jesus fra Nasaret. 10Jeg arresterte mange av de troende i Jerusalem ved hjelp av den fullmakten jeg hadde fått av øversteprestene. Jeg stemte for at de skulle bli dømt til døden. 11Mange ganger brukte jeg tortur i synagogene26:11 Synagogen er jødenes bygg for gudstjenester eller den menighet som møtes der. for å få troende til å forbanne Jesus. Jeg var en så bitter motstander at jeg til og med forfulgte troende langt borte i fremmede land.
12En dag var jeg på vei til Damaskus i et slikt ærende, utrustet med fullmakt og utsendt av øversteprestene. 13Da fikk jeg ved middagstiden se et lys fra himmelen. Det var sterkere enn solen, og både jeg og mine ledsagere ble hyllet inn i lysglansen. 14Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en stemme som snakket til meg på arameisk26:14 Eller: Hebraisk, det vil si hebreerne eller jødenes språk. Men hverdagens språk for Israels folk var arameisk. og sa: ’Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg? Du skader bare deg selv ved å trasse min vilje.26:14 På gresk: ”ved å kjempe mot okselansen”.’
15’Hvem er du, herre?’ spurte jeg. Herren svarte: ’Jeg er Jesus, han som du forfølger. 16Reis deg opp! Jeg har vist meg for deg, for at du skal bli tjeneren min og fortelle alle om det du har sett i dag og alt jeg vil vise deg i framtiden. 17Jeg skal redde deg både fra jødene og andre folk. Ja, jeg skal sende deg til folk som ikke er jøder. 18Du skal åpne øynene deres, slik at de vender om fra mørket til lyset, fra Satans makt til Gud. Ved å tro på meg skal de få tilgivelse for syndene sine og bli regnet med blant dem som tilhører Gud.’
19Derfor, kong Agrippa, måtte jeg være lydig mot dette synet fra himmelen. 20Først forkynte jeg for dem som bodde i Damaskus og Jerusalem, så fortsatte jeg i hele Judea og gikk videre til andre folk. Over alt oppfordret jeg alle til å forlate syndens vei, vende om til Gud og vise sin forvandling gjennom gode gjerninger. 21Det var derfor jødene arresterte meg i templet og forsøkte å drepe meg. 22Men Gud beskyttet meg, slik at jeg fortsatt lever og kan fortelle om Jesus både for fine mennesker og vanlige folk. Likevel er det ikke noe nytt jeg kommer med. Det jeg snakker om, hadde Gud forutsagt ved profetene og Moses26:22 Moseloven og profetenes bok er to av delene i den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. Den tredje delen er salmene. for lenge siden. 23Gud forutsa at Messias, den lovede kongen, måtte lide og bli den første som sto opp fra de døde. Han skulle føre lyset fram både til jøder og andre folk.”
24Da Paulus hadde kommet så langt i sin forsvarstale, ble han plutselig avbrutt av landshøvdingen Festus som ropte: ”Paulus, du er helt fra sans og samling! All lærdommen din har gjort deg fullstendig sinnssyk!” 25Paulus svarte: ”Nei, høyt ærede Festus, jeg er ikke sinnssyk. Jeg forteller sannheten, rolig og fornuftig. 26Kong Agrippa kjenner godt til alle disse spørsmålene. Jeg snakker åpent ut, for jeg er sikker på at disse begivenhetene er kjente for ham. De foregikk jo ikke i noen avkrok av verden! 27Kong Agrippa, tror du på det Gud har forutsagt ved profetene? Ja, jeg vet at du gjør det.”
28Da sa Agrippa til ham. ”Holder du på lenger nå, så kommer du til å gjøre også meg til en kristen26:28 ”Kristen” betyr ”tilhører Kristus”..”
29Paulus svarte: ”Enten det går fort eller tar tid, så ønsker jeg til Gud at ikke bare du, men alle som hører meg her i dag, vil bli som jeg, bare uten disse lenkene.”
30Kongen, landshøvdingen Berenike og alle de andre reiste seg. 31Da de gikk ut, sa de til hverandre: ”Denne mannen har ikke gjort noe som fortjener dødsstraff eller fengsel.”
32Kong Agrippa sa til Festus: ”Han kunne blitt satt fri, dersom han ikke hadde bedt om å bli dømt ved den keiserlige domstolen i Roma.”
