Mana israelcunahuan tandanacushcatami crijcunaca Pedrota rimashca
1Mana israelcunaman Diospaj Shimita huillajpica, paicunapish crircacunami. Chaitaca huillagrichun mingashcacunapish, Judeapi causaj tucui crijcunapish uyarcacunami. 2Chaimantami Jerusalenman Pedro tigrajpica, cʼari charishca aicha punta carata pʼitichishca crijcunaca rimarcacuna. 3Paicunaca:
—¿Ima nishpataj canca, chai cʼari charishca aicha punta carata mana pʼitichishcacunapaj huasiman rishpa, paicunahuan micurcangui?— nircacunami.
4Chaimantami Pedroca, tucui imalla tucushcataca callarishpa cashna parlarca:
5—Ñucaca Jopepi Diosta mañacushpami, muscucuj shina cashnata ricurcani: Chuscu puntapi huatashca jatun linsomi jahua pachamanta ñucapajman uriyamurca. 6Chai linso shinapi tiyajta alli ricushpaca, chuscu chaquiyujcunata, sacha animalcunata, llucashpa purijcunata, pajarocunatapishmi ricurcani. 7Chaita ricucushpaca: “Pedro, jatari, huañuchishpa micui” nijtami uyarcani. 8Shina nijpi ñucaca: “Mana, Apu Jesús, ñucaca imapish mana micuna mapacunataca, manataj micushcanichu” nircanimi. 9Ñuca chashna nijpipish, jahua pachamanta Rimajca cutinllatajmi: “Taita Dios chuyayachishcataca, ama ‘Mapami’ nichu” nirca. 10Quimsa cutin ricuchishpaca, cutin jahua pachaman aparcallami.
11Chai qʼuipaca, ñuca poźacun huasimanca quimsa runacuna ñapish chayarcallami. Paicunataca, Cesareamantami ñucata pushanaman cachashca carca. 12Paicuna chayajpica, Diospaj Espiritumi ñucataca: “Paicunahuan rilla. Rina, mana rinata ama yuyacuichu” nirca. Shina nijpica cai sujta huauquicunandijmi, Corneliopaj huasiman rircani. 13Chaipimi paica, paipaj huasipi ángel ricurishpa cashna nishcata parlarca: “ ‘Pedro nishca Simonta, Jopemanta pushanaman cachai. 14Paimi, canpish, cambaj huasi ucupuracunapish ima shina quishpirina cashcataca huillanga’ nircami” nishpamari parlarca.
15Ña ñuca paicunaman huillai callarijpica, sarun ñucanchijpajman uriyaj shinallatajmi, jucha illaj Espíritu paicunapajmanpish uriyarca. 16Chashna tucujpimi, Apunchij Jesús cashna nishcata yuyarircani: “Juanca yacullahuanmi bautiźarca. Ashtahuanpish cancunaca, asha punllacuna qʼuipaca, jucha illaj Espirituhuanmi bautiźashca canguichij” nircamari. 17Pai nishca shinallatajmari Taita Diosca, paicunamanpish, Apunchij Jesusta crijllapi Paipaj Espirituta cuna tucushca. Pai chashna rurasha nishcataca ñucaca, ¿ima cashpataj jarcashari?— nircami.
18Chashna nijpica, ña mana ashtahuan pʼiñarishpami:
—¡Taita Diosca, mana israelcunatapish paipajman cutirishpa, huiñai causaita chari tucunata cushcami!— nishpami, Diostaca alabarcacuna.
Antioquiapimi crijcuna mirarishca
19Estebanta huañuchishpaca, caishuj crijcunatapish llaquichircacunami. Chaimantami paicunaca, Feniciaman, Chipreman, Antioquiaman urata, janajta rircacuna. Paicunaca, chai llajtacunaman rishpapish, alli huillaitaca judiocunallamanmi huillarcacuna. 20Chashna cajpipish, Chipremanta, Cirenemanta, Antioquiaman shamuj maijan crijcunaca, griegota rimaj judiocunamanpish, Apunchij Jesusmanta alli huillaita huillarcacunami. 21Apunchij Jesús paicunahuan cajpimi, achcacuna Paita crishpa cutirircacuna.
22Jerusalenpi causacuj tandanacushca crijcuna chaita yachashpaca, Bernabetami Antioquiaman cacharcacuna. 23Pai chaiman chayashpaca, mana cʼuyaipajcuna cajpipish chaipi causajcunata Taita Dios cʼuyashcata ricushpaca cushicurcami. Chaimantami, paica tucuicunata: “Apunchij Jesusta crishpa caticushcamantaca, pajta saquiringuichijman” nishpa cunarca.
24Bernabeca, jucha illaj Espirituhuan junda, alli runa, alli crijmi carca. Alli huillaita pai huillajpica, achcacunami Apunchij Jesusta crircacuna.
25Chaipi achca crijcuna mirarijpimi, Bernabeca Saulota mashcashpa Tarsoman rirca. 26Saulohuan chaipi tupashpaca, Antioquiaman pushashpami, tandanacushca crijcunahuan huata jundata causarcacuna. Chai tucui huatapimi achcacunata yachachirca. Antioquiapimi crijcunataca: “Cristota catijcuna” nishpa, punta shutichircacuna.
27Chai punllacunami, Dios ima nishcata shuj huillajcuna Jerusalenmanta Antioquiaman uriyamurcacuna. 28Chaipimi Diospaj Espirituca, paicunapuramanta Agabo shuti runamanca huillana yuyaita curca. Chaimantami pai shayarishpaca, tucui cai pachapi jatun yaricai tiyagrishcata huillarca. Chaica Claudio mandacui punllacunapimi pajtarca. 29Chaimantami Antioquiapi causacuj crijcunaca, paicuna imallata cui tucushcataca, Judea llajta crijcunaman cungapaj cachanata yuyarircacuna. 30Paicuna cushpa tandachishcataca, Judea llajta crijcunata cunaj yuyajcunaman cuchunmi, Bernabeman Sauloman mingashpa cacharcacuna.
Peter rapporterer til menigheten i Jerusalem
1Snart fikk utsendingene og de andre troende i Judea høre at også andre folk hadde tatt imot budskapet om Jesus. 2Da Peter kom tilbake til Jerusalem, begynte de troende jødene å anklage ham og si: 3”Hvorfor har du besøkt slike som ikke er jøder? Du har til og med spist sammen med dem.”
4Da fortalte Peter det som hadde skjedd. Han sa: 5”En dag, da jeg var i byen Joppe, kom Guds Ånd over meg mens jeg ba og jeg fikk se et syn. Jeg så noe som lignet en stor duk bli senket ned fra himmelen. Duken var festet i sine fire hjørner og kom helt ned til meg. 6Da jeg undersøkte den nærmere, fikk jeg se at den inneholdt alle slags ville og tamme dyr, både slike som flyr og slike som lever på land. 7Jeg hørte en stemme si: ’Peter, reis deg opp, slakt og spis.’
8Jeg svarte: ’Nei, aldri, Herre. Jeg har aldri spist noe som Gud har forbudt i Moseloven.’11:8 På gresk: Noe eller noen som er uverdige eller uverdige. I følge Moseloven, eller den jødiske loven, blir den som spiser noe som er forbudt, uverdig for Gud og må gå gjennom forskjellige seremonier for å bli renset.
9Men stemmen fra himmelen hørte jeg på nytt, som sa: ’Dersom Gud har gjort noe tillatt, skal ikke du behandle det som forbudt.’
10Dette skjedde tre ganger, og så ble alt sammen dratt opp til himmelen igjen. 11I samme øyeblikk kom tre menn til huset der vi var. De hadde blitt sendt fra Cæsarea for å hente meg. 12Guds Ånd sa til meg at jeg skulle følge med uten å bekymre meg for at de ikke var jøder. Disse seks mennene fra menigheten i Joppe fulgte også med meg, og vi kom hjem til den mannen som hadde sendt delegasjonen til Joppe.
13Mannen fortalte at en engel hadde vist seg for ham hjemme i huset og sagt til ham: ’Send bud til Joppe og hent Simon Peter. 14Han har noe å fortelle som kan frelse både deg og de andre i huset ditt.’
15Jeg rakk ikke mer enn å begynne å tale, før Guds Hellige Ånd kom og fylte alle, akkurat som den fylte oss den første tiden. 16Da husket jeg at Herren Jesus hadde sagt: ’Johannes døpte dere med vann, men dere skal bli døpt med Guds Hellige Ånd.’ 17Etter som Gud ga alle disse fremmede den samme gaven som han ga til oss jøder som tror på Herren Jesus Kristus, hva kunne da jeg gjøre med det?”
18Da de andre hørte dette, var det slutt på innvendingene deres. De begynte å hylle Gud og sa: ”Tenk at Gud også har gitt andre folk sjansen til å vende seg bort fra synden og få evig liv.”
Menigheten i Antiokia
19De troende fra Jerusalem, som hadde blitt spredd under den forfølgelsen som startet etter Stefanus sin død, hadde nå kommet helt til Fønikia, Kypros og Antiokia. De hadde underveis spredd budskapet om Jesus bare til jødene. 20Noen av de troende, som var fra Kypros og Kyréne, reiste til Antiokia. De fortalte de glade nyhetene om Herren Jesus Kristus også til noen som ikke var jøder. 21Gud ga dem kraft, slik at et stort antall mennesker kom til tro og begynte å følge Herren.
22Ryktet om dette nådde etter en tid menigheten i Jerusalem som straks sendte Barnabas dit. 23Da han kom fram til Antiokia og fikk se det Gud i sin godhet hadde gjort i byen, ble han glad og oppfordret de troende til å holde seg til Herren Jesus av hele sitt hjerte. 24Barnabas var en god mann, fylt av Guds Hellige Ånd og sterk i troen. Derfor fikk han være med å vinne enda flere for Herren.
25Etter dette reiste Barnabas videre til Tarsus for å lete opp Saulus. 26Da han hadde funnet ham, tok han Saulus med tilbake til Antiokia. Der stanset de i menigheten et helt år og underviste et stort antall mennesker. Det var i Antiokia at disiplene for første gangen fikk navnet kristne11:26 ”Kristen” betyr ”tilhører Kristus”..
27På denne tiden kom noen personer dit fra Jerusalem. Gud hadde gitt dem evner til å holde fram budskapet fra ham. 28En som het Agabus, ble drevet av Guds Ånd til å reise seg opp i et møte og forutsi at en alvorlig sultekatastrofe ville ramme hele Romerriket. Den inntrådte i regjeringstiden til keiser Claudius. 29Disiplene i Antiokia besluttet derfor å sende hjelp til de troende i Judea. Hver og en skulle gi så mye han hadde råd til. 30De samlet sammen gavene og overlot alt til Barnabas og Saulus, som fikk i oppdrag å overlevere gavene til lederne i menighetene i Jerusalem.
