Hilsen
1Hilsen fra Paulus, som er Guds tjener og utsending1:1 Kalles også apostel. for Jesus Kristus1:1 ”Kristus” betyr ”den salvede” på gresk. Blant Israels folk ble konger, prester og profeter salvet med olje før de begynte oppgaven sin. Gud hadde ved profetene lovet å sende en salvet konge som skulle herske over alle folk. Det hebraisk ordet ”Messias” betyr også ”den salvede”.. Mitt oppdrag er å innby alle for å tilhøre Gud, føre alle til tro på Jesus og undervise alle om det sanne budskapet, slik at de kan følge Guds vilje. 2Gud, som aldri lyver, lovet for lenge siden å gi oss evig liv. Vi har fått dette håpet gjennom budskapet om Jesus. 3Et budskap som kan frelse oss, og som Gud gjorde kjent da det rette tidspunktet var kommet. Dette budskapet har jeg fått i oppgave å spre videre til alle mennesker.
4Til Titus, som har blitt min ekte sønn gjennom vår felles tro på Jesus. Jeg ber at Gud, vår Far i himmelen og Jesus Kristus, vår Frelser, vil vise deg godhet og fylle deg med fred.
Oppdrag på Kreta
5Jeg reiste fra deg alene på Kreta for at du skulle avslutte det som ennå ikke var ferdig i de forskjellige menighetene. Oppgaven din er å velge ut ledere i hver by etter de retningslinjene jeg ga. 6Du skal velge ut menn som det ikke finnes noe å sette fingren på. De skal være trofaste i ekteskapet, og barna deres skal tro på Jesus og ikke leve et vilt og ulydig liv mot foreldrene sine.
7Den som er forstander, har ansvaret for Guds menighet. Det skal derfor ikke finnes noe å sette fingren på hos ham. Han må ikke virke overlegen, ikke ha heftig temperament, ikke misbruke alkohol, ikke være voldsom eller ha begjær etter penger. 8Han skal være gjestfri, elske å gjøre godt mot andre, kunne beherske seg selv, være rettferdig, leve fullt og helt for Gud og være disiplinert. 9Han må holde seg til det troverdige budskapet og den læren han har fått undervisning i. Gjennom den sunne undervisningen kan han oppmuntre andre og vise til rette motstanderne.
10Det finnes nemlig mange, spesielt blant de troende jødene, som ikke vil at noen skal bestemme over dem. De kommer med tomt prat og forsøker å bedra andre mennesker. 11Dette må bli stoppet. De har ødelagt troen på Jesus hos hele familier ved å spre falsk lære. Det eneste de er ute etter, er å tjene penger. 12En mann av deres eget folk, en profet fra Kreta som bar fram ulike budskap, har sagt: ”Folket på Kreta lyver støtt og stadig. De oppfører seg som udyr og elsker å stappe i seg mat mens de dovner seg.”1:12 Sitatet er tatt fra en kjent poet på Kreta som levde på 600 tallet f.Kr. Det ble påstått at han hadde forutsagt ting som ville skje, og som gikk i oppfyllelse, og ble derfor kalt profet. 13Dette utsagnet er helt sant. Derfor må du gå sterkt imot all falsk undervisning, slik at alle i menigheten holder fast ved en sunn tro. 14De må slutte å høre på jødiske myter og følge kravene fra dem som har vendt seg bort fra det sanne budskapet om Jesus.
15Gud stiller ingen ekstra krav til oss som tror. Alt er renset og tillatt for den som i troen har begynt å leve et rent liv fullt og helt for Gud.1:15 Den jødiske loven har blant annet mange regler om hva de får og ikke får spise. Men Jesus forklarte all mat for tillatt. Se Markus sin fortelling om Jesus 7:19. Den derimot som nekter å tro, er ikke verdig til å komme innfor Gud. Han blir alt smittet av ondskapen. Disse menneskene som sprer falsk lære og forsøker å legge en masse ekstra krav på dere, går med onde tanker og uverdige motiv. 16De påstår at de kjenner Gud, men handlingene viser at det ikke er sant. De er motbydelige, ulydige og noe godt vil aldri ikke komme fra dem.
1Esta carta é escrita por Paulo, servo de Deus e apóstolo de Jesus Cristo, para trazer à fé aqueles que Deus escolheu, e para lhes dar a conhecer a verdade que os conduz a uma vida de piedade, 2e que faz nascer a esperança da vida eterna, a qual Deus, que não mente, prometeu desde os tempos de origem de tudo. 3E agora, no tempo próprio, essas boas novas foram dadas a conhecer através da pregação que me foi confiada por ordem de Deus nosso Salvador.
4A Tito, que é para mim um verdadeiro filho espiritual, pois que lhe comuniquei a fé que nos é comum, desejo que lhe seja concedida graça, misericórdia e paz da parte de Deus Pai e da do Senhor Jesus Cristo, nosso Salvador.
A tarefa de Tito em Creta
5Quando te deixei em Creta foi para que pusesses em ordem as questões que ficaram em suspenso e que em cada localidade estabelecesses anciãos, segundo as instruções que te tinha dado. 6Devem ser escolhidos homens irrepreensíveis, casados com uma só mulher; que os seus filhos sejam crentes e não tenham fama de dissolutos, nem de desobedientes. 7Convém, com efeito, que o líder seja irrepreensível, visto que é um responsável da casa de Deus. Não deve ser altivo, nem irritar-se facilmente; não deve ser dado a bebidas alcoólicas, nem meter-se em disputas violentas ou entregar-se à ganância e a especulações desonestas. 8Deve antes ser dado à hospitalidade, zeloso por tudo o que é bom. Deve ser equilibrado e justo, sabendo dominar os seus sentidos. 9Deve ter uma forte convicção na palavra digna de crédito que lhe foi ensinada, para que se torne capaz de encorajar os outros pelo ensino da reta doutrina, e ao mesmo tempo convencer os que se lhe opõem.
10Porque há muitas pessoas rebeldes contra a verdadeira doutrina, gente que fala muito e consegue enganar as pessoas. Desse número fazem parte, em especial, os da circuncisão. 11É preciso fazer calar essas pessoas, pois já perturbaram famílias inteiras, ensinando o erro, levadas por um desonesto interesse por dinheiro. 12Um deles, seu próprio profeta, disse: “Os cretenses foram sempre mentirosos; são como animais indolentes, vivendo só para encher a barriga.” 13E isto é bem verdade! Portanto, avisa severamente os crentes para que se mantenham sãos nas questões da fé. 14E que não deem ouvidos às tradições fantasiosas judaicas, nem a exigências de homens que se desviam da verdade. 15Uma pessoa cujo coração é puro tem todas as coisas por puras; mas para os corruptos e incrédulos, tudo é impuro, devido à impureza que têm nas mentes e na consciência 16Dizem conhecer a Deus, mas renegam-no pelas obras que praticam. São criaturas detestáveis e desobedientes, incapazes de fazer seja o que for de bom.
