En Levende Bok

Romerne 9:1-33

Guds løfte til Israels folk

1Det jeg nå vil si, understreker jeg sannheten av. Jeg lyver ikke, etter som jeg har fellesskap med Kristus. Nei, både min egen samvittighet og Guds Hellige Ånd forsikrer at sannheten er denne: 2Mitt hjerte er fylt av sorg og vedvarende angst. 3Jeg føler slik når jeg tenker på mitt eget folk, mine jødiske brødre og søstrer. Ja, jeg skulle heller ønske at jeg selv gikk evig fortapt og ble skilt fra Kristus, om det bare kunne frelse de andre. 4Folket mitt er israelitter9:4 Israelitter er et annet navn på jødene. Israelitt betyr etterkommere til Israel. Han hadde en sønn som het Juda, og som har gitt navn til jødene., og Gud så seg ut at de skulle være barna hans og få del i herligheten. Han inngikk en pakt med jødene og ga dem Moseloven.9:4 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok. Videre lærte han dem å tilbe på den rette måten og ga løftene om frelse. 5De er etterkommere av forfedrene våre, Abraham, Isak og Jakob9:5 Jakob ble kalt også Israel. Se Første Mosebok 32:27-28.. Kristus selv tilhørte som menneske dette folket. Kristus er Gud over alle ting og verd å bli hyllet for evig. Ja, dette er sant!9:5 I grunnteksten: Amen!

6Har da Gud mislyktes med å innfri løftet sitt til israelittene? Nei, slett ikke. Løftet om å bli Guds eget folk gjelder nemlig dem som er sanne israelitter, ikke dem som i fysisk betydning er Israels9:6 Jakob ble kalt også Israel. Se Første Mosebok 32:27-28. etterkommere. 7På samme måten er ikke alle som i fysisk betydning er Abrahams etterkommere, blitt de barna som Gud lovet Abraham. Gud sier i Skriften9:7 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.: ”Det er etterkommerne av Isak som skal bli regnet for det folket jeg lovet deg,”9:7 Se Første Mosebok 21:12. 8Dette til tross for at Abraham hadde flere barn. Det er med andre ord ikke de barna som blir født etter naturens fysiske lover, som får være Guds eget folk, men bare de som er født som et resultat av Guds løfte. 9Isak ble jo til som et resultat av løftet som Gud ga: ”Neste år på samme tid kommer jeg tilbake igjen, og da skal Sara ha en sønn.”9:9 Se Første Mosebok 18:10,14.

10Det samme skjedde også med vår stamfar Isak sine to tvillinggutter, som hans kone Rebekka fikk. 11-13Før de ble født, ja, før de hadde gjort godt eller ondt, sa Gud til Rebekka: ”Den eldste gutten skal tjene den yngste.”9:11-13 Se Første Mosebok 25:23. Gud sier også i Skriften: ”Jeg elsket Jakob,9:11-13 Jakob ble kalt også Israel. Se Første Mosebok 32:27-28. men forkastet Esau.”9:11-13 Se Malaki 1:2-3. Dette viser at Gud har sin egen plan for å velge ut mennesker. Han velger ikke ut på grunn av deres gode gjerninger, men gjennom å innby for å tilhøre ham.

14Hva betyr dette? Er Gud urettferdig? Nei, naturligvis ikke! 15Gud sa til Moses:

”Jeg viser nåde mot den jeg vil,

og jeg viser medfølelse mot den jeg vil.”9:15 Se Andre Mosebok 33:19.

16Dersom Gud altså er god mot noen, er det ikke fordi den personen ville det eller gjorde noe helt spesielt. Nei, Gud bestemte seg bare for å vise denne personen medfølelse. Derfor kan vi heller ikke anklage Gud for å ha behandlet oss urettferdig.

17Det står for eksempel i Skriften at Gud sa til farao: ”Jeg har latt deg bli konge for at jeg skal kunne vise min makt gjennom det jeg gjør med deg, og for at alle folk skal høre om meg.”9:17 Se Andre Mosebok 9:16. 18Gud er altså god mot hvem han vil, og han gjør hjertet hardt hos den han måtte ønske.9:18 I følge Andre Mosebok var det Gud som gjorde faraos hjerte hardt, slik at han kunne sende plagene over Egypt.

Gud er fri til å velge sitt folk

19Nå vil kanskje noen si: Hvorfor anklager Gud oss når vi gjør galt? Det er jo hans vilje som styrer oss mennesker.

20Si meg, hvem tror du at du er? Forsøker du å kritisere Gud? Det som er skapt, kan vel ikke si til han som har skapt det: ”Hvorfor gjorde du meg slik som jeg er?” 21Når en pottemaker finner fram sin leire, har han ikke da rett til å forme en vakker krukke som er til pynt, og en annen gjenstand som dere kan bruke til å kaste søppel i av den samme leirklumpen? 22På samme måten har Gud rett til å gjøre det han vil med oss mennesker. Han vil vise sitt sinne og sin makt på onde mennesker ved til å la dem gå evig fortapt. Han har også rett til å ha tålmodighet med dem til tiden er ute. 23Samtidig har han rett til å gi av sin herlige rikdom til dem han i forveien hadde bestemt skulle få del i alt godt, og motta medfølelsen fra han. 24De som får nyte godt av hans rikdom, er vi som har takket ja til innbydelsen om å tilhøre ham, både blant jøder og andre folk.

25Gud uttaler seg om de folkene som ikke er jøder, når han sier ved profeten Hosea:

”De som ikke var mitt folk, skal jeg nå kalle for mitt folk,

og de som jeg før ikke elsket, de skal jeg nå elske.”9:25 Se Hosea 2:23.

26Og:

”På det stedet der jeg sa til dem:

’Dere er ikke mitt folk’,

der skal de nå bli kalt ’barna til den Gud som lever’.”9:26 Se Hosea 1:10.

27Gjennom profeten Jesaja roper Gud ut til Israels folk:

”Selv om israelittene teller like mange som sandkornene på havets strand,

så skal bare en brøkdel av dem bli frelst.

28Herren skal dømme alle mennesker,

raskt og en gang for alle.”9:28 Se Jesaja 10:22-23.

29Jesaja sier også på et annet sted:

”Dersom Herren Gud,

han som har all makt,

ikke hadde reddet noen fra vårt folk,

da hadde vi blitt tilintetgjort akkurat som Sodoma og Gomorra.”9:29 Se Jesaja 1:9.

Israels folk nekter å tro

30Hva skal vi da si til dette? Jo, at mennesker fra andre folk som ikke en gang forsøkte å bli skyldfri innfor Gud, nå har blitt skyldfri innfor ham ved å tro på Jesus Kristus. 31Men Israels folk, som forsøkte å bli skyldfri innfor Gud ved å være lydige mot hele Moseloven, de ble mislykket i sine anstrengelser. 32Hvorfor? Jo, fordi de forsøkte å bli skyldfrie gjennom sine gode gjerninger, og ikke ved å stole på Gud. De har snublet mot den anstøtssteinen, 33som Gud omtaler i Skriften9:33 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. når han sier:

”Lytt! Jeg legger i Jerusalem9:33 I grunnteksten: i Sion. Jerusalem er bygget på fjellet Sion. en stein som de snubler mot,

en stein som de faller over.

Men den som tror på ham skal ikke bli skuffet.”9:33 Se Jesaja 8:14 og 28:16.

Nova Versão Internacional

Romanos 9:1-33

A Soberania de Deus

1Digo a verdade em Cristo, não minto; minha consciência o confirma no Espírito Santo: 2tenho grande tristeza e constante angústia em meu coração. 3Pois eu até desejaria ser amaldiçoado e separado de Cristo por amor de meus irmãos, os de minha raça, 4o povo de Israel. Deles é a adoção de filhos; deles são a glória divina, as alianças, a concessão da Lei, a adoração no templo e as promessas. 5Deles são os patriarcas, e a partir deles se traça a linhagem humana de Cristo, que é Deus acima de todos, bendito para sempre!9.5 Ou Cristo, que é sobre tudo. Seja Deus louvado para sempre! Amém.

6Não pensemos que a palavra de Deus falhou. Pois nem todos os descendentes de Israel são Israel. 7Nem por serem descendentes de Abraão passaram todos a ser filhos de Abraão. Ao contrário: “Por meio de Isaque a sua descendência será considerada”9.7 Gn 21.12. 8Noutras palavras, não são os filhos naturais9.8 Grego: da carne. que são filhos de Deus, mas os filhos da promessa é que são considerados descendência de Abraão. 9Pois foi assim que a promessa foi feita: “No tempo devido virei novamente, e Sara terá um filho”9.9 Gn 18.10,14.

10E esse não foi o único caso; também os filhos de Rebeca tiveram um mesmo pai, nosso pai Isaque. 11Todavia, antes que os gêmeos nascessem ou fizessem qualquer coisa boa ou má—a fim de que o propósito de Deus conforme a eleição permanecesse, 12não por obras, mas por aquele que chama—, foi dito a ela: “O mais velho servirá ao mais novo”9.12 Gn 25.23. 13Como está escrito: “Amei Jacó, mas rejeitei Esaú”9.13 Ml 1.2,3.

14E então, que diremos? Acaso Deus é injusto? De maneira nenhuma! 15Pois ele diz a Moisés:

“Terei misericórdia de quem eu quiser ter misericórdia

e terei compaixão de quem eu quiser ter compaixão”9.15 Êx 33.19.

16Portanto, isso não depende do desejo ou do esforço humano, mas da misericórdia de Deus. 17Pois a Escritura diz ao faraó: “Eu o levantei exatamente com este propósito: mostrar em você o meu poder e para que o meu nome seja proclamado em toda a terra”9.17 Êx 9.16. 18Portanto, Deus tem misericórdia de quem ele quer e endurece a quem ele quer.

19Mas algum de vocês me dirá: “Então, por que Deus ainda nos culpa? Pois quem resiste à sua vontade?” 20Mas quem é você, ó homem, para questionar a Deus? “Acaso aquilo que é formado pode dizer ao que o formou: ‘Por que me fizeste assim?’9.20 Is 29.16; 45.921O oleiro não tem direito de fazer do mesmo barro um vaso para fins nobres e outro para uso desonroso?

22E se Deus, querendo mostrar a sua ira e tornar conhecido o seu poder, suportou com grande paciência os vasos de sua ira, preparados9.22 Ou prontos para a destruição? 23Que dizer, se ele fez isso para tornar conhecidas as riquezas de sua glória aos vasos de sua misericórdia, que preparou de antemão para glória, 24ou seja, a nós, a quem também chamou, não apenas dentre os judeus, mas também dentre os gentios? 25Como ele diz em Oseias:

“Chamarei ‘meu povo’ a quem não é meu povo;

e chamarei ‘minha amada’ a quem não é minha amada”9.25 Os 2.23,

26e:

“Acontecerá que, no mesmo lugar em que se lhes declarou:

‘Vocês não são meu povo’,

eles serão chamados ‘filhos do Deus vivo’ ”9.26 Os 1.10.

27Isaías exclama com relação a Israel:

“Embora o número dos israelitas seja como a areia do mar,

apenas o remanescente será salvo.

28Pois o Senhor executará na terra a sua sentença,

rápida e definitivamente”9.27,28 Is 10.22,23.

29Como anteriormente disse Isaías:

“Se o Senhor dos Exércitos

não nos tivesse deixado descendentes,

já estaríamos como Sodoma,

e semelhantes a Gomorra”9.29 Is 1.9.

A Incredulidade de Israel

30Que diremos, então? Os gentios, que não buscavam justiça, a obtiveram, uma justiça que vem da fé; 31mas Israel, que buscava uma lei que trouxesse justiça, não a alcançou. 32Por que não? Porque não a buscava pela fé, mas como se fosse por obras. Eles tropeçaram na “pedra de tropeço”. 33Como está escrito:

“Eis que ponho em Sião uma pedra de tropeço

e uma rocha que faz cair;

e aquele que nela confia jamais será envergonhado”9.33 Is 8.14; 28.16.