En Levende Bok

Romerne 8

Guds Ånd gir frihet

1De menneskene som lever i fellesskap med Jesus Kristus, blir ikke dømt av Gud til å dø. Kraften i Guds Ånd, som gir oss liv i fellesskap med Jesus Kristus, har gjort oss[a] fri fra syndens lov som fører meg i døden. Loven Gud ga oss gjennom Moses[b], kunne ikke frelse oss fra synden på grunn av vår menneskelige natur. Gud måtte selv gripe inn. Han sendte sin egen Sønn og lot ham bli som et syndig menneske. Det gjorde Gud for at han skulle ofre livet sitt og ta straffen for syndene våre på seg. Gjennom dette mistet synden makten over vår menneskelige natur. Nå kan vi, på samme måten som Guds lov krever, være skyldfri innfor Gud. Det skjer dersom vi i stedet for å bli styrt av vår menneskelige natur, lar Guds Ånd styre oss.

De som blir styrt av sin menneskelige natur, tenker på det som tilfredsstiller den menneskelige naturen. De derimot som blir styrt av Guds Ånd, tenker på det som tilfredsstiller Gud. Dersom den menneskelige naturen får styre våre tanker, leder det til døden. Dersom Guds Ånd får styre våre tanker, leder det til liv og fred. Vår menneskelige natur får oss til å bli fiender av Gud, for det er umulig for den menneskelige naturen å underordne seg Guds lov. Derfor kan de som fortsatt blir styrt av sin menneskelige natur, aldri tilfredsstille Gud.

Dersom Guds Ånd bor i dere, da blir dere ikke styrt av den menneskelige naturen, men av Ånden. Den som ikke har Ånden som Kristus har gitt oss, tilhører ikke Kristus. 10 Dersom Kristus bor i dere ved sin Ånd, da kommer Ånden til å gi dere evig liv. Det skjer etter som dere har blitt skyldfri innfor Gud, selv om kroppen fortsatt må dø på grunn av synden.[c] 11 Ja, dersom Guds Ånd, han som vakte opp Jesus Kristus fra de døde, bor i dere, da vil Gud en dag også gjøre deres dødelige kropper levende igjen, etter som hans Ånd bor i dere.

12 Vi har, kjære søsken, ingen som helst forpliktelse mot vår menneskelige natur, i den forstand at vi må leve på den måten naturen krever. 13 Nei, den som lever på det viset, kommer til å dø. Dersom dere i Guds Ånds kraft kveler de syndige impulsene i kroppen, da får dere leve. 14 Alle som blir styrt av Guds Ånd, er Guds barn. 15 Guds Ånd lar ikke livet bli et slaveri under Gud, på den måten at dere på nytt skal være livredde for ham. Nei, Ånden gjør dere til Guds egne barn. Barn som kan rope til Gud: ”Far, min Far.”[d] 16 Guds Ånd hvisker mildt og trygt helt inn i hjerteroten at vi er barna hans. 17 Dersom vi er Guds barn, skal vi også arve alt det gode som finnes hos ham. Alt han har gitt sin sønn, Jesus Kristus, er nå også vårt. Dersom vi en dag skal dele herligheten med Kristus, må vi også dele lidelsene hans.

Herligheten som venter Guds barn

18 Jeg sier at de lidelsene vi må gå gjennom her på jorden, ikke betyr noe som helst sammenlignet med den herligheten som Gud en dag vil gi oss. 19 Ja, hele skaperverket venter med spenning på å se hvilken herlighet Guds barn skal få. 20-21 Alt det skapte har havnet på siden av Guds plan, ikke fordi skaperverket selv ville det, men fordi Gud dømte det skapte til å dø. Han ga oss likevel et håp om at det skapte en dag vil bli satt fri fra kretsløpet av konstant forgjengelighet. Ja, en dag vil alt det skapte få del i friheten som Guds barn får nyte godt av.

22 Vi vet at alt det skapte stønner som en kvinne når hun skal føde barnet sitt. 23 Til og med vi, som har fått Guds Ånd, som er en forsmak på herligheten, stønner i vårt indre. Vi venter på at Gud for alltid vil gjøre oss til barna sine og sette kroppene våre i fullkommen frihet.

24 Vi er frelst allerede nå, men har samtidig et håp om den fullkomne friheten. Dersom vi allerede var fullkomne fri, trengte vi ikke speide framover mot det som kommer. Det er vel ikke noen som håper på det som allerede har skjedd? 25 Ved å vente på at dette håpet en dag skal bli oppfylt, lærer vi oss å holde ut.

26 For øvrig hjelper Guds Ånd oss i vår svakhet. Vi vet ikke en gang hva vi skal be om, men hans Ånd roper en ordløs bønn til Gud fra vårt indre. 27 Gud, han som kjenner hjertene til alle sine, vet hva Ånden mener. Når Guds Ånd ber for alle som tilhører Gud, da ber han alltid slik Gud vil bønnen skal være. 28 Vi vet at Gud kan bruke alt som skjer, til noe godt for dem som elsker ham, de som i trå med hans plan får tilhøre ham. 29 Det gode Gud vil, er at vi skal bli lik Jesus, hans Sønn. Gud bestemte allerede fra begynnelsen at de som takket ja til å tilhøre ham, skulle bli lik Jesus. Gjennom det skulle Sønnen bli den førstefødte i en lang rekke med søsken. 30 De som han i forveien hadde bestemt til det, skulle bli lik Sønnen. Gud innbød alle disse til å tilhøre ham og bli skyldfri innfor ham. De som har blitt skyldfri innfor Gud, skal også få dele herligheten hans.

Gud viste sin kjærlighet gjennom Jesus Kristus

31 Hvilken slutning skal vi trekke av dette? Jo, at dersom Gud står på vår side, da spiller det ingen rolle hvem som er imot oss! 32 Gud sparte til og med ikke sin egen Sønn, men utleverte ham for å hjelpe oss alle. Skulle han ikke da være beredt til å skjenke oss alt det andre sammen med ham?

33 Om noen anklager oss som har takket ja til Guds innbydelse for å tilhører ham, hva spiller vel det for rolle? Gud selv har erklært oss skyldfri innfor ham.

34 Om noen dømmer oss, hva spiller vel det for rolle? Kristus selv er vår forsvarsadvokat, han som døde og sto opp og nå sitter på Guds høyre side og regjerer sammen med ham.

35 Skulle noe kunne hindre oss fra å ta imot Kristi kjærlighet? Nei, ikke noe! Det spiller vel ingen rolle om vi opplever nød eller angst, om vi blir forfulgt, må sulte, mangler klær eller blir rammet av farer og dødstrussel. 36 At dette vil skje vet vi jo allerede. Det står i Skriften:

”Det er på grunn av at vi tjener deg, de hele tiden forsøker å drepe oss.
    Vi er som sauer som venter på å bli slaktet.”[e]

37 Gjennom alt dette vinner vi en uomtvistelig seier ved det Kristus i sin kjærlighet gjorde for oss. 38-39 Det spiller vel ingen rolle om vi lever eller dør. Jeg er helt overbevist om at ikke noe kan skille oss fra den kjærligheten Gud viste oss gjennom Jesus Kristus, vår Herre. Ingen engler eller demoner, ikke noe som finnes nå eller i framtiden, ingen krefter i himmelen eller i dypet eller noe annet i tilværelsen, kan hindre kjærligheten hans fra å favne oss.

Notas al pie

  1. 8:2 En del håndskrifter har: ”meg” eller ”deg”, som er en annet måte å uttrykke samme sak.
  2. 8:3 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.
  3. 8:10 Alternativ tolkning: Om Kristus bor i dere, har kroppen deres blitt død med ham, for syndens skyld, men deres Ånd er levende, etter som han har gjort dere skyldfri innfor Gud.
  4. 8:15 I grunnteksten: Abba, Far. ”Abba” betyr ”far” på morsmålet til Jesus, arameisk.
  5. 8:36 Se Salmenes bok 44:23.

Amplified Bible

Romans 8

Escape from Bondage

1Therefore there is now no condemnation [no guilty verdict, no punishment] for those who are in Christ Jesus [who believe in Him as personal Lord and Savior]. For the law of the Spirit of life [which is] in Christ Jesus [the law of our new being] has set you free from the law of sin and of death. For what the Law could not do [that is, overcome sin and remove its penalty, its power] being weakened by the flesh [man’s nature without the Holy Spirit], God did: He sent His own Son in the likeness of sinful man as an offering for sin. And He condemned sin in the flesh [subdued it and overcame it in the person of His own Son], so that the [righteous and just] requirement of the Law might be fulfilled in us who do not live our lives in the ways of the flesh [guided by worldliness and our sinful nature], but [live our lives] in the ways of the Spirit [guided by His power]. For those who are living according to the flesh set their minds on the things of the flesh [which gratify the body], but those who are living according to the Spirit, [set their minds on] the things of the Spirit [His will and purpose]. Now the mind of the flesh is death [both now and forever—because it pursues sin]; but the mind of the Spirit is life and peace [the spiritual well-being that comes from walking with God—both now and forever]; the mind of the flesh [with its sinful pursuits] is actively hostile to God. It does not submit itself to God’s law, since it cannot, and those who are in the flesh [living a life that caters to sinful appetites and impulses] cannot please God.

However, you are not [living] in the flesh [controlled by the sinful nature] but in the Spirit, if in fact the Spirit of God lives in you [directing and guiding you]. But if anyone does not have the Spirit of Christ, he does not belong to Him [and is not a child of God]. 10 If Christ lives in you, though your [natural] body is dead because of sin, your spirit is alive because of righteousness [which He provides]. 11 And if the Spirit of Him who raised Jesus from the dead lives in you, He who raised Christ Jesus from the dead will also give life to your mortal bodies through His Spirit, who lives in you.

12 So then, [a]brothers and sisters, we have an obligation, but not to our flesh [our human nature, our worldliness, our sinful capacity], to live according to the [impulses of the] flesh [our nature without the Holy Spirit]— 13 for if you are living according to the [impulses of the] flesh, you are going to die. But if [you are living] by the [power of the Holy] Spirit you are habitually putting to death the sinful deeds of the body, you will [really] live forever. 14 For all who are allowing themselves to be led by the Spirit of God are sons of God. 15 For you have not received a spirit of slavery leading again to fear [of God’s judgment], but you have received the Spirit of adoption as sons [the Spirit producing sonship] by which we [joyfully] cry, “[b]Abba! Father!” 16 The Spirit Himself testifies and confirms together with our spirit [assuring us] that we [believers] are children of God. 17 And if [we are His] children, [then we are His] heirs also: heirs of God and fellow heirs with Christ [sharing His spiritual blessing and inheritance], if indeed we share in His suffering so that we may also share in His glory.

18 For I consider [from the standpoint of faith] that the sufferings of the present life are not worthy to be compared with the glory that is about to be revealed to us and in us! 19 For [even the whole] creation [all nature] waits eagerly for the children of God to be revealed. 20 For the creation was subjected to frustration and futility, not willingly [because of some intentional fault on its part], but by the will of Him who subjected it, in hope 21 that the creation itself will also be freed from its bondage to decay [and gain entrance] into the glorious freedom of the children of God. 22 For we know that the whole creation has been moaning together as in the pains of childbirth until now. 23 And not only this, but we too, who have the first fruits of the Spirit [a joyful indication of the blessings to come], even we groan inwardly, as we wait eagerly for [the sign of] our adoption as sons—the redemption and transformation of our body [at the resurrection]. 24 For in this hope we were saved [by faith]. But hope [the object of] which is seen is not hope. For who hopes for what he already sees? 25 But if we hope for what we do not see, we wait eagerly for it with patience and composure.

Our Victory in Christ

26 In the same way the Spirit [comes to us and] helps us in our weakness. We do not know what prayer to offer or how to offer it as we should, but the Spirit Himself [knows our need and at the right time] intercedes on our behalf with sighs and groanings too deep for words. 27 And He who searches the hearts knows what the mind of the Spirit is, because the Spirit intercedes [before God] on behalf of [c]God’s people in accordance with God’s will.

28 And we know [with great confidence] that God [who is deeply concerned about us] causes all things to work together [as a plan] for good for those who love God, to those who are called according to His plan and purpose. 29 For those whom He foreknew [and loved and chose beforehand], He also predestined to be conformed to the image of His Son [and ultimately share in His complete sanctification], so that He would be the firstborn [the most beloved and honored] among many believers. 30 And those whom He predestined, He also called; and those whom He called, He also justified [declared free of the guilt of sin]; and those whom He justified, He also glorified [raising them to a heavenly dignity].

31 What then shall we say to all these things? If God is for us, who can be [successful] against us? 32 He who did not spare [even] His own Son, but gave Him up for us all, how will He not also, along with Him, graciously give us all things? 33 Who will bring any charge against God’s elect (His chosen ones)? It is God who justifies us [declaring us blameless and putting us in a right relationship with Himself]. 34 Who is the one who condemns us? Christ Jesus is the One who died [to pay our penalty], and more than that, who was raised [from the dead], and who is at the right hand of God interceding [with the Father] for us. 35 Who shall ever separate us from the love of [d]Christ? Will tribulation, or distress, or persecution, or famine, or nakedness, or danger, or sword? 36 Just as it is written and forever remains written,

For Your sake we are put to death all day long;
We are regarded as sheep for the slaughter.”

37 Yet in all these things we are more than conquerors and gain an overwhelming victory through Him who loved us [so much that He died for us]. 38 For I am convinced [and continue to be convinced—beyond any doubt] that neither death, nor life, nor angels, nor principalities, nor things present and threatening, nor things to come, nor powers, 39 nor height, nor depth, nor any other created thing, will be able to separate us from the [unlimited] love of God, which is in Christ Jesus our Lord.

Notas al pie

  1. Romans 8:12 Lit brethren.
  2. Romans 8:15 An Aramaic word used by young children when addressing their fathers, but not used by Jews in prayer because it implies a sense of familiarity. Jesus’ use of the word emphasized his Father-Son relationship with God.
  3. Romans 8:27 Lit the saints.
  4. Romans 8:35 Two early mss read God.