Romerne 7 – LB & NIRV

En Levende Bok

Romerne 7:1-25

Fri fra Moseloven

1Dere vet sikkert, kjære søsken, at lovene i et samfunn bare bestemmer over et menneske så lenge det lever. Dere kjenner selv til våre jordiske lover.

2La meg bruke et bilde: Når en kvinne gifter seg, er hun på grunn av loven bundet til mannen så lenge han lever. Dersom mannen dør, er hun ikke lenger bundet til ham, men er fri fra loven som regulerer ekteskapet. 3Dersom hun går til en annen mens mannen hennes ennå lever, da er hun utro i ekteskapet. Dersom mannen hennes dør, er hun fri fra loven og kan leve med en annen, uten å være utro mot sin første mann.

4På samme måten er det med dere, kjære søsken. Dere er ikke lenger bundet til Moseloven7:4 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.. Lovens makt døde dere bort fra da dere døde sammen med Kristus. Nå tilhører dere en annen, han som Gud vakte opp fra de døde. Resultatet blir at dere lever for Gud og gjør det som er godt. 5Så lenge vi levde på vanlig menneskelig vis, ble vi fristet til å bryte loven, etter som vi var fylt av syndig begjær. Resultatet var at vi ble lokket til å gjøre det som er ondt og som fører til døden. 6Nå er vi frie fra loven, etter som Gud løste oss fra synden da vi døde med Kristus. Vi er ikke lenger bundet av lovens makt, men kan tjene Gud på en ny måte. Det skjer ikke ved at vi i egen kraft forsøker å være lydig mot alt som står i loven, men ved at Guds Ånd hjelper oss.

Moseloven avslører synden

7Hva betyr dette? Er Moseloven$17:7 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok. ond? Nei, naturligvis ikke! Loven oppfordrer ingen til å synde. Det var loven som viste oss hva synd er. Jeg ville ikke ha visst hva det betyr å begjære, dersom ikke loven hadde befalt: ”Du skal ikke begjære.”7:7 Se Andre Mosebok 20:17. 8Synden utnyttet loven til å friste oss til å gjøre det som var forbudt. Dersom loven ikke hadde eksistert, ville ikke synden våknet i meg.

9Det var en periode i livet mitt da jeg ikke visste hva som sto i Moseloven. Da jeg fikk høre rekken av bud i loven, våknet straks synden til live i meg. 10Synden fikk meg til å gjøre det som resulterer i at jeg blir dømt til å dø. Guds bud som skulle lede til liv for alle, viste seg altså i stedet å føre meg til død. 11Synden utnyttet budene i Moseloven til å friste meg. Den satte meg i en situasjon der jeg fortjente døden. 12Selve loven kommer fra Gud, og budene er Hellige, rettferdige og gode.

13Var det disse gode budene som førte til at jeg måtte dø? Nei, naturligvis ikke! Det var synden som utnyttet det gode til å sette meg i den situasjonen at jeg måtte dø. Gjennom dette forstår vi hvor fryktelig synden egentlig er, etter som den til og med kan utnytte Guds bud i sine onde hensikter.

Kampen mot synden

14Vi vet altså at Moseloven7:14 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok. kommer fra Gud. Derfor er det ikke loven som er selve problemet, men jeg selv, etter som jeg som menneske er slave under synden.

15Min egen måte å handle på er en stor gåte for meg: Jeg vil gjøre det som er rett, men gjør det likevel ikke. Jeg avskyr å gjøre det som er galt, men gjør det likevel om igjen og om igjen. 16Jeg erkjenner at loven er god og egentlig vil følge den, men likevel gjør jeg galt. 17Derfor er det med andre ord ikke min vilje som styrer meg, men synden som bor i meg!

18Jeg vet at i meg selv, det vil si i min syndige natur, finnes ikke noe godt. Jeg vil gjøre det som er rett, men klarer det ikke. 19Alt det gode jeg hadde bestemt meg for å gjøre, det blir fortsatt ugjort. Alt det onde jeg for enhver pris vil unngå, det gjør jeg likevel. 20Dersom jeg stadig handler galt, da er det altså ikke min egen vilje som styrer meg, men synden som bor i meg.

21Det synes som om det finnes en slags ufravikelig regel som sier at jeg støtt og stadig må handle galt. Det skjer til tross for at jeg vil gjøre det som er rett. 22Av hele mitt hjerte samtykker jeg i alt som står i Guds lov. 23Det er likevel en annen lov som styrer kroppen og handlingene mine. Denne syndens lov som finnes i meg, fører krig mot min egen fornuft og tar meg til fange. 24Jeg stakkars menneske! Hvem kan frelse meg så grundig at kroppen og handlingene mine ikke fører meg i døden7:24 På gresk: Hvem kan frelse meg fra denne dødens kropp?? 25Jeg takker Gud for at det finnes et svar: Det er Jesus Kristus, vår Herre. Han kan frelse meg. Ellers ville jeg fortsatt med å streve i egen fornuft for å holde fast på Guds lov, mens jeg i min menneskelige natur var slave under syndens lov.

New International Reader’s Version

Romans 7:1-25

An Example From Marriage

1Brothers and sisters, I am speaking to you who know the law. Don’t you know that the law has authority over someone only as long as they live? 2For example, by law a married woman remains married as long as her husband lives. But suppose her husband dies. Then the law that joins her to him no longer applies. 3But suppose that married woman sleeps with another man while her husband is still alive. Then she is called a woman who commits adultery. But suppose her husband dies. Then she is free from that law. She is not guilty of adultery if she marries another man.

4My brothers and sisters, when Christ died you also died as far as the law is concerned. Then it became possible for you to belong to him. He was raised from the dead. Now our lives can be useful to God. 5The power of sin used to control us. The law stirred up sinful desires in us. So the things we did resulted in death. 6But now we have died to what used to control us. We have been set free from the law. Now we serve in the new way of the Holy Spirit. We no longer serve in the old way of the written law.

The Law and Sin

7What should we say then? That the law is sinful? Not at all! Yet I wouldn’t have known what sin was unless the law had told me. The law says, “Do not want what belongs to other people.” (Exodus 20:17; Deuteronomy 5:21) If the law hadn’t said that, I would not have known what it was like to want what belongs to others. 8But the commandment gave sin an opportunity. Sin caused me to want all kinds of things that belong to others. A person can’t sin by breaking a law if that law doesn’t exist. 9Before I knew about the law, I was alive. But then the commandment came. Sin came to life, and I died. 10I found that the commandment that was supposed to bring life actually brought death. 11When the commandment gave sin the opportunity, sin tricked me. It used the commandment to put me to death. 12So the law is holy. The commandment also is holy and right and good.

13Did what is good cause me to die? Not at all! Sin had to be recognized for what it really is. So it used what is good to bring about my death. Because of the commandment, sin became totally sinful.

14We know that the law is holy. But I am not. I have been sold to be a slave of sin. 15I don’t understand what I do. I don’t do what I want to do. Instead, I do what I hate to do. 16I do what I don’t want to do. So I agree that the law is good. 17As it is, I am no longer the one who does these things. It is sin living in me that does them. 18I know there is nothing good in my desires controlled by sin. I want to do what is good, but I can’t. 19I don’t do the good things I want to do. I keep on doing the evil things I don’t want to do. 20I do what I don’t want to do. But I am not really the one who is doing it. It is sin living in me that does it.

21Here is the law I find working in me. When I want to do good, evil is right there with me. 22Deep inside me I find joy in God’s law. 23But I see another law working in me. It fights against the law of my mind. It makes me a prisoner of the law of sin. That law controls me. 24What a terrible failure I am! Who will save me from this sin that brings death to my body? 25I give thanks to God who saves me. He saves me through Jesus Christ our Lord.

So in my mind I am a slave to God’s law. But sin controls my desires. So I am a slave to the law of sin.